Å campe på stranda var et av de mange høydepunktene våre i løpet av Australia-ferien. Det var absolutt ikke feil å våkne på denne idylliske utsikten.

Selv om også Esperance Bay Holiday Park lå relativt idyllisk til, rett ut mot sjøen, var det egentlig bare resepsjonen, lekeplassen og første rad med campingvogner som hadde denne utsikten.

Vi som ikke var så heldige å få campingplass på første rad, måtte pent klumpe oss sammen langt inne på campingområdet, tett i tett med de andre turistene, slik som vanlig er på overfylte campingplasser. Riktignok hadde vi utsyn til noen kule campinginstallasjoner, som dette teltet på bildet, som for enkelhets skyld var plassert på taket av bilen..

..Og Jobetrotter rett fremfor seg.

Og australierne har kontroll på toalettbehovene sine. Bare hundre meter fra vårt campingsted på stranda lå det store og tilgjengelige offentlige toaletter som ble vasket hver morgen.

Også i Esperance er de opptatt av hvaler, og her har de pyntet opp med en hvalhalefigur på strandpromenaden.

Hele kysten av Esperance-området består av masse fine strender. Bystranda var ikke akkurat dårlig den heller, med en slak rampe ned til den kritthvite stranda, og det turkise vannet uten bølger.

Jobetrotter og Grybetrotter tar selfie fra stranda. Selv om det var sol denne morgenen, var det dessverre ikke badevær. Selv om temperaturen lå på rundt 22 grader, blåste det såpass friskt at selv Jobetrotters bittesmå hårtuster sto til værs. Vi følte ikke behov for å avkjøles ytterligere i vannet. Til Grybetrotters store irritasjon, for det er sjelden hun ser så fine, bølgefrie strender.

På den heldige stranda kan du kjøre firehjulstrekkeren din på den hvite sanda og helt ned til vannet. Eksotisk mener de fleste, skal vi dømme av anmeldelsene vi leste på nettet. Harry, unødvendig og ødeleggende, mente vi.

Både Jobetrotter og Grybetrotter likte seg veldig godt på stranda med den nydelige utsikten. Til tross for at været som vanlig ikke viste seg fra sin beste side når vi var på strandtur.

Dagens høydepunkt var selvfølgelig å klappe de søte små kenguruene som bodde på stranda, og var særdeles tamme og vant til å bli klappet.

Både Grybetrotter og Jobetrotter likte å klappe kenguruer.

På vei tilbake til bilen møtte vi også på et par kenguruer ved parkeringsplassen. Og fikk en ny klapperunde.

Rett opp fra Lucky Bay ligger også Lucky Bay campingplass. Den er det ikke mulig å forhåndsreservere plass på, og er veldig populær. Det var allerede fullt der da vi ankom Lucky Bay i 12-tiden. Uten at det plagde oss veldig. Vi hadde ikke tenkt å bo der uansett, og var mer enn fornøyd med å bo i litt mer livlige Esperance.

Fjellet med hull i.

Mens Jobetrotter gikk ut av bilen for å sjekke om det var mulig å gå opp til Frenchman Peak (noe det var, men ikke veldig enkelt med rullestol), så Grybetrotter ut på denne utsikten, med de eksotiske gule blomstene ved navn Nuytsia.

Etter en natt med regn var det kun høy skogbrannfare i nasjonalparken.

På denne doen i nasjonalparken var det kun et hull ned til septiktanken. Ingen muligheter for å trekke ned, og heller ingen mulighet til å fiske opp en mobiltelefon eller en Grybetrotter hvis vi skulle være så uheldig å miste en av disse nedi. Heldigvis gjorde vi ikke det, og doen var fullt brukbar også for rullestolbrukere.

Resten av tiden i Esperance gikk med til å slappe av på stranda. For ikke å snakke om å sovne på kinoen. Med vår døgnrytme var det jo umulig å se en hel film som startet kl 20. Da klokka var 21, sov Grybetrotter søtt i kinosalen. Filmen var «The Post«, og noe av årsaken til at hun sovna kan ha vært manglende teksting  av filmen (altså engelsk teksting). Med dårlig hørsel ble det ganske slitsomt å høre Meryl Streep og Tom Hanks mumle seg gjennom en ganske så monoton film, og med det kunne Grybetrotter konstatere at på ett sted er Norge kommet lenger enn Australia på tilrettelegging. Nemlig på teksting av filmer for hørelshemmede på kino.

Esperance Motor Hotel var det eneste stedet i byen som hadde gratis usikret trådløst wifi. Vi ble godt kjent med bygningen. Ikke bare fordi vi spiste to middager der, men også fordi vi sto mye utenfor hotellet for å oppdatere oss på verden utenfor da vårt eget trådløse nett var brukt opp, og vi ikke ville få nytt påfyll før to dager senere.