- Fra Sydney til Perth på 43 dager. Reisen til sommeren
- Fra Sydney til Perth på 43 dager. Første dag i Sydney
- Fra Sydney til Perth, dag 3. Manly Beach, Darling Harbour og jakten på den perfekte takterrasse
- Fra Sydney til Perth, dag 4. Blue Mountains
- Fra Sydney til Perth, dag 5 og 6. Canberra og omegn
- Fra Sydney til Perth, dag 7 og 8. Julefeiring i Mildura
- Fra Sydney til Perth, dag 9. Julefeiringen fortsetter i Adelaide
- Fra Sydney til Perth, dag 10. Høydepunkter fra Adelaide
- Fra Sydney til Perth, dag 11. Vinbuffè i Adelaide og strandgløtt i Glenelg
- Fra Sydney til Perth, dag 12 og 13. Juleoverdose og villmarksforberedelser i Port Augusta
- Fra Sydney til Perth, dag 14. Gruveeventyret i Coober Pedy
- Fra Sydney til Perth, dag 15. Nyttårsfeiring i Kulgera
- Fra Sydney til Perth, dag 16 og 17. Uluru og Kata Tjuta
- Fra Sydney til Perth, slutten av dag 17 og dag 18. Royal Flying Doctor Service og «happy new year»
- Fra Sydney til Perth, dag 19. The Old Ghan
- Fra Sydney til Perth, dag 20 og 21. Mer stein og natur, og en meget effektiv bakerovn
- Fra Sydney til Perth, dag 22 og 23. On the road again. And again…..
- Fra Sydney til Perth, dag 24. I ingenmannsland, med verdens fineste avstikker.
- Fra Sydney til Perth, dag 25. Norseman og den rosa (?) innsjøen
- Fra Sydney til Perth. Australias hviteste strender og søteste kenguruer
- Fra Sydney til Perth. Svømmeparadis og sykehushistorie i Lake Grace
- Fra Sydney til Perth. Havbølgesteinen og jakten på den bortgjemte stranda.
- Fra Sydney til Perth. Om rettssak og mediesak på camping i Ledge Point
- Late dager i Perth
- Høydepunkter fra en dag i Perth
- Hvordan feire 17. mai på australsk
Blue Mountains, onsdag 20. desember 2017
Blue Mountains er et fjellområde ca halvannen times kjøretur fra Sydney. Her duver skyene gjerne over fjellene på en slik måte at de ser blå ut, derav kommer også navnet. De blå fjellene skulle avlegges et besøk onsdag 20. desember.
Det er flere måter å komme til Blue Mountains på, og flere steder man kan besøke. Grybetrotter og Jobetrotter var der for syv år siden også, og gjorde som sist. Vi kjørte dit. Med vårt nye hjem de neste fire ukene, bobilen vi nettopp hadde hentet fra utleiestedet Apollo motorhome rentals utenfor Sydney.
Grybetrotter ble vel innstallert i bobilen, og for henne er det som å sitte i en behagelig buss på de lange kjøreturene som venter. Bildet til høyre viser utsikten til Steinartrotters rygg, men vinduene i bilen er såpass mange og store at det også er mulig å se ut.
Det tar tid å hente en bobil, og ikke minst sette seg inn i alle bobilens finesser. Dessuten hadde gradestokken i Sydney gått fra 26 behagelige grader til 35 overopphetede grader over natta, noe Grybetrotter vanligvis liker. Imidlertid oppdaget vi fort at air-conditionen i bilen ikke er like glad i 35 grader. Bilen ble så varm at vi nesten kreperte inni der, før vi (alt for sent) skrudde av dritten og åpnet vinduene i stedet. Så det var langt på dag før vi fikk lirket det digre kjøretøyet opp de krappe svingene til fjellet, og svett kunne parkere utenfor Blue Mountains scenic world rett før stengetid.
Utsikt til Blue Mountains og deres «tre søstre»
Ingen av oss hadde tenkt å gå en lang fjelltur denne dagen, og i utsiktsparken som er godt tilrettelagt for rullestolbrukere, kan du se fjellene på tre ulike måter. Vi så dem på alle tre måtene:
Kjør taubanen ned til regnskogen
Taubanen var godt tilrettelagt for rullestoler, rett inn i vogna med egne rullestolplasser i front som ga god utsikt.
Vel nede etter turen med taubanen, gikk vi en liten tur gjennom regnskogen på gangbroen noen meter over bakkenivå., før vi tok taubanen opp igjen.
Se utsikten fra kabelbanen med gjennomsiktig glassbunn
Neste transportmiddel så ut som en gul trikk, og her kunne vi nyte utsikten både gjennom de vanlige vinduene og ved å se ned gjennom gulvet. Det var langt ned til skogen, og her gjaldt det å ikke ha høydeskrekk.
På den andre siden av kabelbanen kunne vi avfotograferes med «Three sisters» i bakgrunnen. De tre søstrene er de mest kjente av de blå fjellene.
Kjør det røde toget nesten loddrett nedover og opp igjen
Det største adrenalinkicket fikk vi til slutt. På aller siste tur denne dagen, satte Grybetrotter og Jobetrotter seg inn i det røde toget, som er spesielt fordi det går nesten loddrett opp og ned.
Setene i toget var designet slik at man skulle tåle og stupe rett nedover med toget. Her var setene satt slik at man lå bakover når toget sto i rett posisjon.
Toget tok oss ned til samme skog vi hadde kjørt til med taubanen. Og så opp igjen. Hadde det ikke vært for at Grybetrotter også hadde tatt toget for syv år siden, er det ikke sikkert hun hadde turt det nå. Men det hele var minst like festlig som hun husket det.
Både Grybetrotter og Jobetrotter var godt fornøyd med å ha sett de blå fjellene for andre gang i sitt liv, og denne gangen var utsikten og inntrykkene enda bedre enn for syv år siden. Det har nok sammenheng med at det i år var helt klar utsikt til fjellene, mens det for syv år siden stort sett var regn og tåke da vi var der.
Slik så det ut i Blue Mountains i januar 2011. Hakket mer tåket og kaldere enn i år. Vi var happy for å endelig ha fått sett det beste av de blå fjellene denne gangen.