En annerledes sydentur

/ grybetrotter / Leave a comment

Gran Canaria, en kanariøy, 27. november til 8. desember 2022

Jada, Grybetrotter og Jobetrotter har begynt å reise igjen etter pandemien. Men foreløpig har vi ikke våget oss ut av Europa. Ikke fordi vi er så redde for viruset som fortsatt eksisterer, men mest på grunn av frykten for å møte plutselige og strenge tiltak i andre deler av verden. Og dermed falt valget på Gran Canaria for årets høsttur.

Grybetrotter har vært på Gran Canaria flere ganger før, og synes i utgangspunktet ikke det er så superspennende. Men hun klarte likevel å skape litt spenning på årets tur. Og momentene som gjorde at dette ble en annerledes sydentur var følgende:

  • Jobetrotter reiste til en Kanariøy for første gang

Du vet du er i Syden når du det kryr av nordmenn og VG på hvert gatehjørne. Noe også Jobetrotter fikk erfare på sin første sydentur i 2022.

  • Grybetrotter reiste for første gang med Permobil (elektriske rullestol) på flyet.

Grybetrotter på Gardermoen 27. november 2022 kl 04.30.

Grybetrotter kjenner flere som reiser med elektrisk rullestol på fly, og har siklet etter å ha den med selv i flere år. Til tross for dette, har det ekstra lille bryet med å få den med på flyet virket uoverkommelig nok til å ikke orke å prøve.

Likevel; etter sommerens Europaturné (som vi er smertelig klar over at vi kun har blogget to etapper av, og som vi fortsatt har ambisjoner om å gjøre ferdig en gang), og med frihetsfølelsen det var å kunne komme seg rundt på egen hånd med Permobil, bestemte Grybetrotter seg for at den skulle med på neste flytur. Og både flyselskap og destinasjon var valgt med tanke på dette.

Slik reiser du enkelt med Permobil F5 på Norwegian:

Vi skriver her om permobil fordi det er den rullestolen Grybetrotter har. 

Før reisen:

  • Når du har bestilt billetter og samtidig har bestilt assistanse, må du ringe Norwegian på telefonnummer 21 49 00 15 for å opplyse om at du har med elektrisk rullestol. Merk at du kun får snakke med engelsk operatør.  Akkurat det med å ringe synes ikke Grybetrotter noe om, og skulle ønske det var en enkel måte å registrere dette på nettet.
  • For mer informasjon om kravene til elektriske rullestoler, les her.
  • Du blir i telefonsamtalen spurt flere ganger om hva slags batteri du har. Alternativene i skjemaet til kundebehandleren, passer ikke med dagens batteriteknologi, og er antagelig fra 70-tallet.  Permobil har et blybatteri, av samme type som i alle bensin eller dieselbiler. På 70-tallet var dette batterier der man av og til måtte etterfylle destillert vann, og som kunne søle hvis du holdt det opp ned. Moderne blybatterier trenger ikke etterfylling og søler ikke. Blybatteri står ikke i skjemaet deres, og heller ikke betegnelsen gelebatteri som er vanlig om den nyere typen blybatterier som ikke søler. Jeg antar også at hvis du svarer at du har et «liquid» batteri får du heller ikke reise, for flyselskapet vil neppe ha batterisøl over hele lasterommet. Det er heller ikke et «dry» battery. Insister på at du har «non-spillable liquid» batteri til kundebehandleren i andre enden gir seg.
  • Når du har meldt fra om permobilen, vil du få nye billetter tilsendt på e-post, der det står at du har WCBW, som altså betyr at de har registrert elektrisk rullestol.
  • Skriv deretter ut dokumentasjon på batteritype og mål og vekt på permobilen. Dokumentasjonen finner du enkelt på Permobil sine sider.
  • Når du reiser med Norwegian trenger du ikke å sende inn noen dokumentasjon på forhånd, men den er veldig grei å vise frem på flyplassen når du blir spurt. Det kan være ulike regler avhengig av  flyselskap.

Fra Gardermoen til Gran Canaria:

 

  • Flyet vårt gikk kl 7 om morgenen, og etter som Grybetrotter var sånn passe nervøs for hvordan dette skulle gå, fant vi ut at vi skulle kjøre vår egen bil og ankomme ikke to, men tre timer før avgang. Da kunne vi hvis ting skar seg på flyplassen ha tid til å parkere permobilen inn i bilen igjen.
  • Vi hadde da selvfølgelig med den manuelle rullestolen som reservestol.
  • På Gardermoen var skrankene åpne kl 4 om natta, og Norwegian-personalet var svært behjelpelige med innsjekkingen. Igjen ble vi riktignok spurt det samme idiotspørsmålet som vi ble på telefonen hva gjaldt batteriet. Heldigvis hadde vi med dokumentasjonen og kunne vise frem nøyaktig hva slags batteri det var.
  • Du skal ikke måtte ta ut batteriet under flyturen, noe Norwegian heller ikke krevde. Men du må kunne skru av hovedbryteren og sette rullestolen i fri slik at den kan dyttes av bakkemannskapet.
  • Da vi hadde sjekket inn, sendte vi den manuelle rullestolen på spesialbagasjen og oss selv og Permobilen gjennom sikkerhetskontrollen.
  • Laderen til Permobilen hadde vi lagt bak i sekken på Permobilen til Grybetrotter, sammen med puta til den manuelle rullestolen. Dette var helt greit, men husk å ta ut dette av sekken i sikkerhetskontrollen for å ikke få problemer der. Noe Grybetrotter først ikke husket, og dermed nesten kom i krangel med sikkerhetsvaktene.

Vel gjennom sikkerhetskontrollen hadde vi god tid til å bli nektet alkoholservering før ombordstigning i flyet.

  •  Permobilen fikk være med helt til gaten, der vi fikk gå ombord først som vi pleier.
  • På gaten slo Jobetrotter av strømmen på Permobilen og satte den i fri, slik at den hyggelige mannen fra assistanse kunne komme og trille den inn i bagasjerommet.
  • Joysticken teipet vi fast til armlenet, sammen med en avis for at den ikke skulle bli ødelagt under transporten. Tips: IKKE dander noen plastikkpose over avisa og joysticken, da dette medfører kondens og gjør at joysticken er søkk våt når du får den tilbake. Noe vi bomma på på første turen. Det gikk heldigvis likevel fint med både motoren og joysticken, og polstring mot støt er nok fremdeles lurt.
  • Og vips var vi på vei til syden, med Grybetrotter som fortsatt var litt nervøs for om vi ville få den helskinnet tilbake på flyplassen.

På flyplassen på Gran Canaria:

  • Etter vel 30 minutter, kunne Grybetrotter endelig entre det hun kaller  «hestetransporten» ut av flyet. «Hestetransporten» er den digre spesialtransporten som det spanske flyplassassistentselskapet Sin Barreras  forlanger at alle med rullestol skal trykke seg inn i. Som regel blir Grybetrotter sur av å vente på den, når vi egentlig enkelt burde kunne gå inn i den vanlige slusa på gaten. Men denne gangen hadde  flyet parkert langt unna noen sluse, og Grybetrotter var mindre aggressiv og irritert enn vanlig etter som vi nå også hadde en Permobil på slep.
  • Sin Barreras hadde tydeligvis opplæring på å parkere hestetransporten inntil flyet denne dagen, for det krevde intet mindre enn fire forsøk før de traff riktig høyde inntil flyet. Til tross for dette, ble Grybetrotter straks strålende fornøyd da vi kom inn. Der møtte vi både Permobilen og den manuelle rullestolen.
  •  Og da vi slapp ut av hestetransporten plukket vi bare opp kofferten på bagasjerommet. Den sto der i ensom majestet og hadde selvfølgelig ankommet for lengst.

Grybetrotter var mer fornøyd enn hun ser ut som her, da hun fikk igjen rullestolene sine, nesten helt uten skrammer. Årsaken til det forskrekkede uttrykket var at Jobetrotter bare skulle dokumentere en liten feil på Permobilen etter flytransporten, og hun ikke var i oppstillingsmodus….

Når permobilen har fått en liten skade

  • Dessverre så vi raskt at permobilen hadde fått en liten skade, i form av at den var blitt kræsjet med og det ene lyset var vridd. Ingen krise og lyset lyste som det skulle, men vi meldte fra til Norwegians skranke på flyplassen likevel. Bare sånn i tilfellet det skulle bli noe mer ut av det.
  • Dagen etter ringte en hyggelig dame fra Norwegian og lurte på om vi trengte hjelp. Vi avtalte da at det ikke er nødvendig å reparere noe umiddelbart, og at vi ser an hva vi gjør når vi er hjemme igjen. Grybetrotter var uansett imponert over den raske tilbakemeldingen fra Norwegian.

Utenfor flyplassen – hva nå?

Det kan være lurt å bestille drosje med rullestolrampe fra flyplassen til hotellet, fikk vi høre før vi reiste. Det rådet ignorerte vi delvis. Det vil si, vi prøvde å bestille en rullestoldrosje fra et britisk firma på nettet da Grybetrotter fikk småpanikk et par dager før avreise, men firma kansellerte like godt reservasjonen vår (og ga oss heldigvis pengene de hadde trukket tilbake) fordi «vi var for sent ute».  Dermed vurderte vi heller at dette kan bli en ekspedisjon som vi ikke aner utfallet av, og at vi helt sikkert kommer oss fra flyplassen på en eller annen måte. Grybetrotter mente dessuten å huske at det er rullestolramper på drosjene over alt på Kanariøyene. Eller var det bare på Lanzarote og Tenerife, mon tro?

Og joda, vi kom oss vekk fra flyplassen, selv om det ved første øyekast ikke så veldig enkelt ut. Vi trasket rett ut til drosjeholdeplassen, der det kun var små drosjer uten rullestolramper så langt øyet rakk. Det var heller ikke superlett å komme i kontakt med noen som kunne forklare oss hvor vi burde gå.

Vel, da durte vi inn i flyplassen igjen, og Jobetrotter gikk avgårde til bussholdeplassen mens Grybetrotter pratet med Norwegian angående skaden på Permobilen. På bussholdeplassen ville Jobetrotter sjekke ut hvor tilgjengelig bussene var, men da han ble møtt med flere trappetrinn inn i bussen, erklærte han også dette prosjektet som lite lovende.

Til slutt fant vi en annen utgang, der de store drosjene sto parkert. Og disse hadde ramper. I hvert fall ramper som Jobetrotter kunne kjøre permobilen opp og ned på.

Rampene var såpass bratte og uhåndterlige at Grybetrotter ikke ville kjøre på dem selv, men etter som Jobetrotter var med, løste det hele seg. Både sjåføren og drosjesjåfør i annen drosje var dessuten veldig behjelpelige med å ordne til rampene. Og drosjeturen kostet ikke noe mer enn en vanlig drosjetur.

Dersom du ikke har en Jobetrotter med deg på tur, kan det likevel være lurt å sjekke opp rullestoldrosjer med ordentlig rullestolrampe litt lengre tid i forveien.

Grybetrotter var lettet over å ha funnet en drosje som kunne frakte permobilen til hotellet i Las Palmas.

Etter 20 minutters drosjetur, kunne vi endelig sjekke inn på hotellet vårt litt utenfor Las Palmas, nemlig AC Hotel Iberia.

Her levde vi bylivets glade dager de neste fire dagene.

Så happy var Grybetrotter for å kunne farte rundt med Permobilen på ferie at hun (nesten) ikke brydde seg om at været på Gran Canaria skiftet fra tropevarme til kald norsk sommer omtrent i det vi hoppet ut av hestetranpsorten til Sin Barreras.

Fra Las Palmas til Maspalomas torsdag 1. desember

Etter fire dager i Las Palmas skulle vi flytte oss lengre sør på øya. Neste destinasjon var  Maspalomas, og denne gangen hadde vi bestilt rullestoldrosje gjennom hotellet på forhånd. Vi hadde riktignok sjekket ut bussterminalen, og fått forsikringer fra en bussjåfør om at bussene ville være tilgjengelig med permobil, men etter å ha sett inn i bussen selv, var ikke Grybetrotter overbevist. Dermed ble det drosje denne gangen også.

Og nå kom det en rullestoldrosje med en litt mer håndterlig rampe. Likevel fortsatt ikke helt grei å håndtere alene, da bagasjerommet var såpaass lite at Grybetrotter ikke ville kunne sittet i permobilen på drosjeturen. Vi endte derfor opp med samme løsning som fra flyplassen, det vil si at Jobetrotter bar Grybetrotter inn og ut av drosjen, for deretter å  manøvrere Permobilen inn og ut av bagasjerommet.

Fra busy byliv til ro og luksus på voksenhotell

Hotellet vi hadde bodd på i Las Palmas var helt greit og ordinært, uten noen stor luksus. Noe som også delvis var valgt for å holde prisnivået på ferien litt nede.

I Maspalomas ventet derimot fem-stjerners hotellet El Faro – a lopesan collection, kun for voksne. Og med det entret vi en helt annen verden, og et hotell som virkelig ga det lille ekstra hva gjelder servicenivå.

Jobetrotter gryntet riktignok litt på nesa til å begynne med fordi «julepynten var litt for fancy»….

…og det var kanskje ikke den beste åpningen å bli stående i en kjedelig korridor (riktignok med champagneglass i hånda) å vente på å få se hvilket av rommene vi syntes passet best med rullestolen vår.

Men inntrykket endret seg ganske så kjapt. Her var det full oppvartning og gratis champagne i form av veuve clicquot (med påfyll) på hotellets veranda mens vi ventet på at rommet vi erklærte som finest ble klart. Bedre utsikt var det umulig å få.

Den manuelle rullestolen så vi ikke noe mer til på oppholdet, for hotellet tilbød den plass i det felles bagasjerommet «så vi slapp å bruke opp plass på rommet til den».

Og slik forløp de neste syv dagene for vår del:

  • Latskap og trening i skjønn forening
  • Gåtur til Playa del Inglés 2. desember 

Grybetrotter måtte jo vise Jobetrotter hvor det virkelige charterlivet befant seg, og på mer eller mindre fremkommelige veier trasket vi en times tid frem og tilbake mellom Maspalomas og Playa del Ingles en fredag ettermiddag. En tur som egentlig IKKE anbefales med elektrisk rullestol.

 

For øvrig kan du lese mer om forrige gang Grybetrotter gikk fra Meloneras til Playa del Inglés i 2015. 

  • Vennemiddager

Et par dager inn i oppholdet vårt på Maspalomas, kom vennene våre Ingunn- og Andrétrotter flyvende. Og med det fikk vi flere trivelige middager med dem. Her er bilder fra noen av måtidene vi hadde:

Veien hjem. Fra Maspalomas til Gardermoen, torsdag 8. desember:

Heller ikke flyturen hjem til Gardermoen var lagt til et bekvemt tidspunkt. Kl 8 gikk flyet, og vi hadde bestilt drosje fra hotellet kl 5. Hotellet hadde sin egen drosjeservice, og denne gangen kom det en drosje med en rampe som var mer lik den Grybetrotter er vant med fra drosjene i Norge.

Jobetrotter venter på drosje i hotellresepsjonen kl 4.45 natt til torsdag 8. desember.

Og på flyplassen gjentok vi faktisk bare prosedyren fra Gardermoen 11 dager tidligere. Og om mulig gikk det faktisk enda lettere enn i Oslo. Det er tydelig at spanjolene er vant til rullestoler på flyet, for her behøvde vi ikke å forklare noen ting (skjønt, Grybetrotter gjorde det selvsagt likevel). Og Sin Barreras var adskillig mindre irriterende og pågående enn hun husker dem fra tidligere. Både vi og Permobilen kom oss helskinnet hjem.

Vel, akkurat det med rushtrafikken undervurderte vi betraktelig. Nå var vi kommet hjem til kulda og trafikkaos, og selv om vi somlet og spiste og handlet på vei hjem, var det fortsatt godt med kø fra Ryen til Mortensrud kl 18.30 torsdag 8. desember.

Og hvordan gikk det med det ødelagte lyset på permobilen? Jo, det kom Oslo kommune og rettet på mandag 12. desember. Samtidig som de skruddet til noen løse skruer på den manuelle rullestolen. Dermed var den saken ute av verden, og vi kunne melde fra om det til Norwegian.

Og med det kan vi sitte igjen med bare gode minner fra vår annerledes sydentur med permobil til Gran Canaria.

 

Andre etappe: Fine, varme og kontrastfulle Nürnberg

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 2 av totalt 2 i føljetongen Europaturne 2022

Grybetrotter og Jobetrotters Europaturne 2022

Nürnberg, Tyskland, 7.-9. august 2022

– Grybetrotter, jeg er så glad for at du er deg og jeg er meg jeg. Det vil si at du planlegger og bestiller feriene, og jeg trenger ikke å vite om alle planene. Hehehe. Ordene kom lattermildt fra en fornøyd Jobetrotter da vi hadde plassert oss på kveldens andre pub, som vist på bildene over. Vi var nærmere bestemt midt i gamlebyen St. Sebald i den tyske byen Nürnberg, etter å ha kjørt i 8 timer fra Kiel søndag 7. august.

Det meste av kjøringa mellom KIel og Nürnberg tok Grybetrotter seg av søndag 7. august, før vi byttet sjåfør på rasteplassen.

I og med at det fortsatt var ferietid i Europa, hadde Grybetrotter nemlig planlagt og bestilt hoteller for to av de første tre ukene av turneen vår. Jobetrotter er selvfølgelig involvert i og har godkjent planene, til tross for at han ga et annet inntrykk med kommentaren sin. Han har bare ikke alt i hodet sånn som kona si.

Andre stopp etter Kielferga, var altså Nürnberg, en by vi visste veldig lite om, og som vi kun forbant med Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig. Hadde byen mer å by på tro?

Det fine med å være på ferie i byer er å kunne plassere oss midt i smørøyet. Usentralt bor jeg hjemme, syns Grybetrotter. Når vi er på ferie er det derfor svært viktig å bo så sentralt som mulig, og hun saumfarer alltid google maps for å se hvor hotellet ligger i forhold til restauranter og barer. I Nürnberg bodde vi på Novotel, kun et steinkast fra gamlebyen. Med meget behagelig gåavstand til det meste denne gangen også.

 Grybetrotters tre høydepunkter fra Nürnberg, i mer kronologisk enn prioritert rekkefølge egentlig:

  1. Fra restaurant til pubrunder i gamlebyene St. Lorenz og St. Sebald

Med sine i overkant av 500 000 innbyggere, er det naturlig å anse Nürnberg som litt mindre enn Oslo. Likevel har den to gamlebyer. Riktignok går de to gamlebyene rett over i hverandre, men likevel. På google maps står de oppført som to gamlebyer. Den som var nærmest hotellet vårt var St. Lorenz.

Etter å ha sjekket inn på Novotel på søndag kveld, strenet vi rett avgårde til den første av Nürnbergs to gamlebyer – nemlig St. Lorenz, for å få oss litt middag.

Vi lette etter ekte tyske pølser og sauerkraut, men endte opp på den asiatiske restauranten Kokono. Tyskerne er som nordmenn som helst vil ha burger og pizza og dermed serverer mest av det. Men det ville ikke Grybetrotter ha. Derfor ble det asiatisk isteden, og vi delte denne ananas-biff-gryta som var mye bedre enn både burger og pølser.

En meget fornøyd Grybetrotter har fått seg en drink på Kokono restaurant etter dagens lange kjøreetappe.

Det ble en liten pub-til-pub-runde på ettermiddagen i Gamlebyen St. Sebald dagen etter også, etter at vi hadde gjennomgått det vi følte vi måtte se av turistattraksjoner. Her lå pubene og restaurantene tett i tett, og det kunne ikke vært finere vær å ha ferie i akkurat da.

2. Dokumentasjonssenteret for nazistenes massemøter før og under andre verdenskrig

Et must for oss når vi nå hadde kjørt oss ned til Nürnberg var å besøke museet i byen som omhandlet Nürnbergprosessene, altså rettssaken mot ledende nazister etter andre verdenskrig. Trodde vi. Men det fantes ikke. Isteden har byen et dokumentasjonssenter med oversikt over de historiske eiendommene der nazistpartiet hadde sine store massemøter og samlinger på 30-tallet og frem til 1945.

Det tok 30 minutter å gå fra hotellet vårt til Dokumentasjonssenteret, noe som var en helt overkommelig avstand for oss begge. Vi begynte derfor mandag 8. august med dette. På veien stoppet vi på en fortauskafe og spiste litt frokost

Nürnbergprosessen, som vi altså trodde hadde mer oppmerksomhet i Nürnberg, ble bare så vidt nevnt på dokumentasjonssenteret. Her var fokuset på de ulike stedene nazistene hadde holdt sine massemøter, hvorfor Nürnberg ble valgt som en slags hovedstad for nazistene, og vi kunne beskue Hitlers talestol.

Selve dokumentasjonssenteret, altså museet der historien om hvorfor Nürnberg ble den store nazistbyen, imponerte oss ikke i særlig grad, og ga oss ikke så mye mer kunnskap enn det vi kunne lese oss til på nettet. Samtidig var det stilfullt og diskret, noe som nok er nødvendig for å kunne vise byens mørke historie uten at det blir et tilbedelsessted for nynazister og andre sympatisører.

Det som gjorde inntrykk var å se kongresshallen der nazistpartiene holdt møter, og talerstolen til Hitler der han talte til de store folkemassene.

Vi gikk forbi plassen Zeppelinfeld, der Hitler holdt sine mange taler til massene på 30-tallet. Dette som vi kun har sett på TV tidligere, og som vi flaut nok har trodd foregikk i Berlin. Zeppelinfeld var naturlig nok ikke særlig vedlikeholdt, og bar preg av forfall.

Det som for oss ble klarere var sammenhengen mellom nazistenes massemøter og hovedkontor og hvorfor Nürnbergrettssakene ble holdt i akkurat Nürnberg. Det var selvfølgelig naturlig at de nazistiske krigsforbryterne fikk straffen sin der de hadde hatt hovedsete.

Den trivelige parken vi gikk gjennom før vi kom til selve dokumentasjonssenteret var også en del av museet, og her var det satt opp mange informasjonsplaketter. Som blant annet her, om Zeppelinfelds historie.

Nok en kontrast: Rundt kongresshallen lå verdens koseligste park, nå åsted for vannaktiviteter, turgåere og et par restauranter. For øvrig med turveier som også funker godt for elektriske rullestoler.

3. Kaiserburg Nürnberg

Etter besøket på Dokmentasjonssenteret, var neste post på programmet å avlegge den historiske Kaiserborgen et besøk. Hvor tilgjengelig den var for rullestoler hadde vi ingen anelse om, men vi gikk den timen google maps sa at det var å gå fra dokumentasjonssenteret og til øverste del av gamlebyen St. Sebald der borgen var plassert. Årsaken til at vi velger å gå fremfor å ta kollektiv i byer, er for å få sett så mye som mulig av byen.

Det var mange fine steder å besue også på vei til borgen. Her nærmer vi oss St. Sebald gamleby.

På veien gikk vi også over den nydelige museumsbrygga.

Til slutt kom vi opp øverst bak borgen, i håp om å finne en rullestolvennlig vei rundt. Det fant vi ikke.

Vi gikk derfor etter hvert på den vanlige hovedveien som førte opp til hovedinngangen til borgen. Her var det mulig å komme inn gitt. Skjønt, først måtte Grybetrotter humpe over det som føltes ut som millioner av brostein av verste sort.

Men inn i borgen kom vi, og her var humpefaktoren adskillig mindre. Her var det faktisk anlagt mindre humpete brostein ved siden av ristebrosteinen, så det var mulig å overvære eiendommen, den praktfulle utsikten og de fine parkene som var anlagt der uten å riste seg i hjel.

Til slutt kom vi ut på andre siden, der også nedstigningen til gamlebyen var dekorert med ristebrostein. Det ble dermed nok en i overkant humpete tur nedover til gamlebyen igjen, men desto mer fortjent med pub-til-pub-runden som nevnt over resten av ettermiddagen. Og for å ha sagt det – humpingen var verdt det, når vi fikk den fine turen rundt i borggården.

For de som lurer: Resten av gamlebyen var ikke i nærheten av samme humpefaktor som opp og ned til borgen. I hele Nürnberg gikk det finfint å kjøre med permobil (elektrisk rullestol).

Grybetrotter likte spesielt i Nürnberg: 

  • De gjenbrukbare sugerørene hun fikk servert i sine fargerike drinker, som til forskjell fra sugerørene som nå er poppis på grunn av miljøhensyn, ikke smaker papir og ikke smuldrer opp før du er ferdig med drinken.

Grybetrotter likte ikke:

  • All vepsen som kom surrende i det vi bestilte drikke. Særlig plagsomt ble det på denne ellers superkoselige oasen i sentrum. Antakeligvis fordi hele bakhagen var dekket med høy, grønn hekk. Så ille var det faktisk at kelneren ga oss drikkebrikker som vanligvis skal beskytte bordene til å legge oppå glassene isteden, så vepsene ikke skulle lukte godsakene. Og det hjalp.

Jobetrotter likte spesielt: 

At tier-appen til de elektriske sparkesyklene han har lastet ned i Oslo, også fungerer i Tyskland. Dermed ble det en liten strekning sparkesykling også.

Sett og stusset over i Nürnberg:

  • Fortsatt demonstrasjoner mot covid-tiltak

    På søndag ettermiddag ble deler av veien i gamlebyen plutselig sperret, politibiler kom med blinkende lys, og vips åpenbarte det seg et vaskeekte protesttog mot covid-restriksjoner. Noe vi ikke egentlig har sett så mye av i virkeligheten i Oslo. Er ikke dette veldig last year, nå som alle tiltak egentlig er fjernet, undret Grybetrotter. Vi skjønte at det mente nok politiet også, der de humret og lo mens demonstrantene demonstrerte mot de forferdelige inngripnene det er å beskytte risikogrupper mot det som tidligere kunne være en potensielt farlig sykdom. I og med at konspirasjonsteoretikerne er i mindretall i Norge, og det nok er flere av dem i Tyskland, var dette for oss et litt eksotisk og kulturelt innslag. Demonstrasjonen foregiikk i rolige former og var kjapt overstått.

To netter og en hel dag i Nürnberg gikk fort, men ble utnyttet til det fulle. Og akkurat det er en oppskrift vi har funnet ut av for lenge siden. Vi må ha minst to netter overnatting når vi er på kjøretur. Grybetrotter og Jobetrotter foretrekker faktisk heller lengre kjøreetapper og flere netter i ro fremfor å kjøre hele tiden.

Tirsdag 9. august var vi klare for motorveien igjen. Neste mål var Ljubljana, en by vi visste ingenting om. Men som snart skulle bli en av våre favorittbyer.

9. august: Vi brunsjer med ekte wienerschnitzel på veikro til nydelig tysk landskap på vei tli Ljubljana.

 

Grybetrotter og Jobetrotter reiser igjen – Europaturneen 2022

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 1 av totalt 2 i føljetongen Europaturne 2022

Første etappe: Kielferga

Lørdag 6. august 2022

Sånn, nå begynner ferien, erklærte Jobetrotter mens han åpnet den lille prosecco-flaska vi hadde kjøpt på deling mens båten tutet seg ut fra kai. 

Og feriefølelsen ble ønsket veldig velkommen. Vi satt lenge på dekk mens vi nøt utsikten og utseilingen fra Oslo.

Her passerte vi Oscarsborg:

Foran oss lå tre uker med Europaeventyr, et eventyr som også er det første store etter pandemien. Vi tilbrakte riktignok tre uker på Mallorca i fjor høst, men da var ferien sterkt preget av koronatiltak og stengte severdigheter. Selv om vi koste oss som best vi kunne da også, er det ikke helt det samme som når alt er åpent. I tillegg har vi jo selv hatt covid på forsommeren, og overlevde med glans, til og med uten Sjaman Dureks magiske svindelmedaljong.

For å komme kjappest mulig nedover i Europa begynte vi med transportetappen Kielferga.

Grybetrotter var stofornøyd med at hun hadde fått lirket bilen inn på trange Kielferga. Når man opplyser at man har rullestolbil får man heldigvis komme først ombord på båten, slik at det ikke blir så uutholdelig å kjøre gjennom de trange passasjene der. Vi ble vinket inn på en finfin rullestolplass, med god klaring for å få ut Permobilen (den elektriske rullestolen) i bakdøra. Dette er for øvrig også vår siste reise med nåværende bil, og en medvirkende årsak til at vi reiser på bilferie og ikke flyferie denne gangen. I Oslo venter en splitter ny Mercedes Vito som for tiden er under ombygging.

Det beste med å reise med Kielferga er at vi har reist med den før. Noe som betyr at vi egentlig ikke behøvde å føle at vi måtte oppleve så mye. Med unntak av en forhåndsbestilt tre-retters middag i Oceanic restaurant og en tur i tax-freen, tilbrakte vi mesteparten av tiden på den godt tilrettelagte handicaplugaren vår, der vi leste, drakk av tax-free-varene og ladet opp til neste dag.

De tre rettene vi spiste på restaurant Oceanic a la carte, fikk noe blandet mottakelse av oss:

Handicaplugarene på Kielferga er godt tilrettelagt for funksjonshemmede

Grybetrotter og Jobetrotter brukte det meste av turen inne på lugaren der vi leste og konsumerte noen av tax-free-varene våre. Og ikke minst foretok litt people-watching fra lugarvinduet vårt, som det heter på godt norsk. 

Det vi ikke brukte mye tid på var dette casinoet her. Vi gikk vår vanlige runde, og brukte våre vanlig 0 kroner på å spille som de veldig lite spilleinteresserte vi er.

Vi rakk til og med en kjapp frokost på båten i det vi la til kai i Kiel.

Søndag 7. august ventet nemlig en åtte-timers lang etappe på den tyske Autobahnen….

 

 

Jubel i juli – sommerglimt fra Norsjø

/ grybetrotter / Leave a comment

Mortensrud, torsdag 30. juni 2022, kl 21.30

-«Neimen, Jobetrotter, det er meldt 29 grader på Norsjø i hele morgen. Vi kan ikke kaste bort den varmeste delen av dagen i bilen da. Vi reiser når varmen på verandaen blir litt mindre intens a?». Utbrøt Grybetrotter mens hun lå i sofaen på verandaen og stekte i nettopp denne varmen. Jobetrotter er heldigvis ikke vanskelig å be, og ved midnatt var vi klare for avreise. 

Jobetrotter og Grybetrotters sommerresidens, Norsjø Ferieland, Norge, juli 2022

Fra dør til dør tar det i følge google maps to timer og tre minutter å kjøre mellom hjemmet og sommerresidensen, og Grybetrotter tenkte at kjøringen på natta også ville være en bonus på grunn av lite trafikk. Likevel, i det hun kjempet mot trøttheten kl 2, var hun ikke like sikker på om vurderingen var så god. Alle tunnelene hun hadde planlagt å suse gjennom var stengt for veiarbeid, og det var ekstra mye omkjøringer akkurat denne natta. Turen tok nesten en halv time lenger enn det som er vanlig. 

Irritasjonen over dette ga seg imidlertid i det hun entret den deilige senga i villavognen, og neste dag fikk hun det hun kom for – en hel dag tilgjengelig på solstolen mens Jobetrotter jobbet fra campingkontoret sitt inne på stua.

For aller første gang skulle vi tilbringe hele juli på campingen. Grunnet lite reisevirksomhet de siste årene og vår nye post-pandemi arbeidshverdag med mulighet for campingkontor, kom også muligheten for å sommerbosette seg i sommerparadiset vårt. Og med unntak av et par fester i Tønsberg og på Konnerud, har vi fått gjennomført denne planen. Og for en allsidig juli det ble.

Varme juli

Det har vært en «typisk norsk sommer» med svært varierende vær, og ekstremt mye vind. Heldigvis har yr meldt litt kjipere vær enn det faktisk har blitt, og hver uke har bydd på minst tre dager i strekk med temperaturer på over 23 grader. Og de som kjenner Grybetrotter vet at hun er blidest når temperaturen bikker sommerkjolevær og bikini i hagen hele dagen.

Sommervær betyr også rekebrunsjer….
….og grillmiddager i skyggen.
Jobetrotter slapper av i varmen en ettermiddag etter jobb.

Det ble etter hvert fantastisk digg å bade i Norsjø. Her hopper Jobetrotter i sjøen 27. juli, og Grybetrotter fikk endelig prøvd seg i vannet den 28. juli.

Våte juli

Jacuzzi-sommeren begynte ikke helt heldig 1. juli, i det Grybetrotter glemte å skru av vannet og forårsaket full oversvømmelse. Kanskje var dette et hint om hva som ventet oss i ukene fremover. Alt ble nemlig ikke bare fryd og gammen på campingen. Og da tenker vi ikke først og fremst værmessig.

«Når man stadig har fuktig gulv som aldri tørker og har tettet de stedene man tror man har lekkasje. Ja, da ryker deler av det nydelige teppegulvet da», skrev Grybetrotter sarkastisk på snapchat 13. juli. Akkurat det å ødelegge deler av det 80-tallssjokkrosa teppegulvet i stua var ikke blant de største utfordringene livet bød på.

Det skulle nemlig vise seg at det stadig rant vann ut på teppegulvet vårt i stua, uten at vi skjønte hvor det kom fra. På gulvet var det da ingen vannrør. Vannet på teppegulvet ga seg særlig til syne rett etter at vi hadde dusjet, og vi tenkte det måtte være noe i dusjen som hadde skylden. Jobetrotter satte i gang med å både rense sluket og tette takluka til dusjen som vi også oppdaget var litt lekk.

Tottistrotteren på taket 10. juli, for å tette takluka til dusjen, i et forsøk på å finne ut hvor vannet kom fra.

Uten at det hjalp i det hele tatt. Etter mye om og men fant vi til slutt lekkasjen i et rør i veggen bak et skap på badet. Heldigvis var det ikke vanskelig å tette selve lekkasjen. Men noe av veggen inn på stua hadde fått litt vannskader og trengte en uke på å tørke, og deler av stua trengte nytt gulv. Men etter å ha brukt et par uker på å fikse dette i god sommertempo, altså uten å stresse, er nå både vegg, gulvstue og rør tipp topp tørre og fine igjen.

Ja, også var det været da – noe regn kom det da innimellom….som her fra en kjapp, men voldsom regnskur onsdag13. juli.

Innimellom ga været også rom for innekos – som her her fra mandag 25. juli.

Lavvo i juli

Sommer betyr også telting, og i bakhagen vår satte vi opp lavvoen med luftmadrassen vår. Den ble brukt til stor glede både for gjester og oss selv på varme sommernetter.

Sosiale juli

Ferieparadiset Norsjø er blitt en yndet favoritt også blant flere av vennene våre, og minst en gang i uka har vi fått besøk over kortere eller lengre tid.

Hillevitrotter og Alextrotter med barn tilbrakte helga i sommerresidensen vår helga 8.-10. juli. Og jammen ble det plass til fire voksne i jacuzzien og gitt..

Jobetrotter og gjestene våre kveldsbader onsdag 20. juli.

Bursdagsfeiring i juli

Tirsdag 19. juli hadde Jobetrotter bursdag. Og selv om Jobetrotter selv mildt sagt ikke er så glad i å feire bursdagen sin, er konetrotteren hans det, så noe feiring får han likevel.

Grybetrotter begynte med en liten privat feiring i jacuzzien.

Da Jobetrotter var ferdig med arbeidsdagen på campingkontoret, kom tante- og onkel Tottistrotter på besøk. Siste gang vi var på tur med dem var til Italia i 2018.

Det meste av ettermiddagen tilbrakte vi på Lindheim ølkompani. Ølkompaniet fortjener minst ett besøk om sommeren, og her satt vi som vanlig under et idyllisk morelltre, med italiensk varme.

– Dette er jo minst like idyllisk som i Italia, utbrøt tantetrotter, og vi stemte i. Vi var i høyeste grad enige, og stemingen var på topp.

Tante Tottistrotter under morelltreet på Lindheim Ølkompani

Sammen med hjemmebrygget øl i flere varianter fikk vi også servert en lekker ostetallerken som Grybetrotter beskrev som «tapas».

Hverdagsliv i juli

Kveldstur i juli

Varme sommerdager ga også mulighet for kveldsturer på varme sommerkvelder, i fantastisk kveldsstemning.

Og med dette våknet både reisegleden og bloggergleden til liv igjen. Kanskje Grybetrotter og Jobetrotter nå endelig igjen kan blogge om at de er på tur….

 

Da Grybetrotter foretok nødvendige innenlandsreiser i nedstengte pandemi-Norge

/ grybetrotter / Leave a comment

Del 1 – Lillehammer, Norge, 29-31. januar og 5-7. februar 2020

Grybetrotter med snapchatmelding før avreise, fredag 29. januar.

– Tenk at jeg skulle glede meg over en reise til SNØ i Norge, i 20 minusgrader midt på vinteren, kvitret Grybetrotter ivrig i bilen, på vei til Lillehammer fredag 29. januar. Og se, det ER jo faktisk ganske idyllisk ute….. 

Norge viste seg igjen fra sin idylliske side, til tross for tosifret antall minusgrader og snø da vi kjørte til Lillehammer fredag 29. januar. Du vet at verden ikke er helt på stell når Grybetrotter faktisk blir euforisk over å komme seg ut i Norge midt på vinteren.

Helga før hadde det vært krisestemning på Østlandet. Et mutert virus forårsaket panikk hos helsemyndighetene, og selv helseminister Bent Høie hadde reist hjem fra hytta for å fortelle folket at vi må være inne og ikke se andre. Skjønt, nå hadde Norge vært ganske så nedstengt for sosial kontakt i hele januar, og Grybetrotter hadde også av andre grunner enn koronaviruset sett minimalt med folk helt siden slutten av november. – Ikke reis på hytta, og unngå unødvendige innenlandsreiser, sa Erna. 

Rådet om å ikke dra på hytta ble opphevet allerede torsdag 28. januar, men fortsatt skal man unngå unødvendige innenlandsreiser som ikke er til «egen fritidsbolig» (bortsett fra i vinterferien da, for da defineres det visst som nødvendig…. eller hvordan var det igjen?).

Og da kommer vi til kjernen av Grybetrotters etiske dilemma denne helga. Som for henne egentlig ikke var noe etisk dilemma. Vi er ikke bare midt inni en pandemi, Grybetrotter er også midt inni en av de tyngste vintrene hun har hatt på lenge. Med minimalt med både sol, varme og ikke minst trening, kjente Grybetrotter at kroppen begynte å svikte for alvor. Det hun trengte var bassengtrening, og bassengene i Oslo har vært stengt siden begynnelsen av november. Basseng finnes det imidlertid på flere hoteller bare et par timer unna Oslo, og Grybetrotter visste at hvis hun ikke kom seg oppi et av dem ville ribbeina ryke ganske så fort. Dermed var det ikke så vanskelig å definere et par hotellopphold med basseng som svært nødvendige fritidsreiser for henne da.

Valget falt på hjemmekoselige Lillehammer hotell, som tidligere i vinter hadde veldig hyggelige priser.

En storfornøyd Grybetrotter har ankommet Lillehammer hotell fredag 29. januar.

For Grybetrotter gir hotellet også gode minner om flere julefeiringer med storfamilien på sent 90-tall/tidlig 2000-tallet.

Og årets hotellopphold? De ble akkurat like bra som vi håpet på.

Oppskriften på en vellykket nødvendig treningshelg på hotell i et nedstengt Norge midt i en pandemi er som følger:

  • Start helga med fredagslunsj på McDrive på Gjøvik, gjerne med fjordutsikt
  • Ett stykke hotellbasseng helt for deg selv.

Slik så hotellbassenget på Lillehammer hotell ut tidlig på morgenen et par helger i januar/februar.

  • For å være sikker på å ha bassenget for deg selv, start treningen ved åpningstider, det vil si kl 7 om morgenen.  Var det for tidlig sa du? Vel, SÅ desperat var Grybetrotter. Og husk at vi er midt i en pandemi og ikke skal gjøre så mye ellers. Dermed har du egentlig hele resten dagen til å sove videre hvis du skulle trenge det.

For øvrig måtte Grybetrotter snike seg gjennom herregarderoben med Jobetrotter for å komme inn i svømmehallen. Det var ingen andre innganger inn til bassenget enn gjennom garderobene, og dørene i damegarderoben var alt for trange og tunge å åpne selv,.  Vi skifta og dusja selvfølgelig på rommet, men denne snikinga inn i feil garderobe var jo også et argument for å svømme på tidspunkter hvor det var folketomt der.

  • Når du er på hotell i Norge nå, må du velge hvilket tidspunkt du skal spise frokost for å forhindre trengsel i frokostsalen. Velg derfor en tid som passer ETTER at du har foretatt dagens treningsøkt. For vår del ble frokosten lagt til siste gruppe, det vil si kl 9.30-10.30.  Fordelen med å svømme før frokost, er at du faktisk orker å stappe i deg masse god mat etterpå.
  • Det ER godt å komme seg ut etter to måneder innenfor leilighetens mange vegger. Ta deg en gåtur i Lillehammer etter frokost. Når gradestokken tipper et tosifret antall minusgrader er det så kaldt at det ikke er glatt, selv i de bratte bakkene.

30. januar: Det ble gåtur til sentrum, etter at vi først måtte forkaste ideen om å kjøre ned, da det viste seg at bilen hadde tatt kvelden i kulden. Grybetrotters bil tåler rett og slett ikke å stå utendørs når det er kaldere enn minus 10 grader.

  • Et stk. kjøretur til Sjusjøen for lade bilbatteriet og å se på hytteområdene, etter å ha fått liv i bilen igjen med hjelp av en meget servideinnstilt hotellbetjening, De er vant til biler som strander i vinterkulden på Lillehammer.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

  • Hvis du har en bil som ikke tåler kulde, sett den på lading på en av hotellets ladestasjoner. Lillehammer hotell tilbød gratis lading i vinterkulda. Vi forsto som nevnt tidligere hvorfor de gjorde det, etterat vi ikke fikk starta uten hjelp lørdag 30. januar. Ladingen hjalp slik at vi fikk starta bilen igjen søndag 31. januar. Men helga etter måtte vi ha startkabelhjelp av hotellet likevel, til tross for at bilen hadde stått på lading hele helga.

  • Nyt noen lekre gourmetmåltider med alkohol i glasset i hotellets restaurant opptil flere kvelder på rad.

Det føltes nesten som å komme til utlandet, da vi var på et hotell som serverte alkohol til maten. I Oslo har det vært totalt skjenkestopp på restauranter siden begynnelsen av november.

  • Tilbring deler av helga i fortsatt isolasjon med seriemaraton på hotellrommet

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

  • Legg søndagsturen til Maihaugen (selvsagt etter trening og frokost)

Få minutters gangavstand unna hotellet ligger Maihaugen. Norges største friluftsmuseum var et  ypperlig utgangspunkt for søndagstur søndag 31. januar. Rullestolruta som er markert med rødt på kartet vi fikk utlevert i billettluka tar cirka en time, og var akkurat nok til at Grybetrotter faktisk fortsatte sitt gode humør på hele turen i vinterkulda.

 

  • Til slutt: Gjenta hele eller deler av turen helga etter, for bedre virkning av treningen.

Fredag 5. februar var vi tilbake igjen. Til nok en nødvendig helg i bassenget på Lillehammer hotell.

Grybetrotters julekalender: En (ti)årskavalkade. Luke 24

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 25 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 24: God jul – for ti år siden

I dag, på selveste julaften, har vi tatt farvel med årskavalkaden og ønsker god jul med minnene fra samme måned og samme dag for nøyaktig ti år siden: Den gang verden lå foran oss, og vi farta rundt på bryllupsreise i Australia. Men dette var før bloggen «Grybetrotter på tur» så dagens lys, så her kommer også hittil upubliserte bilder.

Grybetrotter og Jobetrotter foretok for ti år siden en syv ukers bryllupsreise rundt i Australia. Her er vi foran et gedigent juletre i Sydney 5. desember 2010.

Her poserer Grybetrotter foran det samme gedigne juletreet i Sydney 5. desember 2010.

Første julaften i bikini

På julaften og 1. juledag hadde vi tilholdssted i byen Bundaberg i Queensland. En by alle australiere vi møtte skrøt uhemmet av, men som vi ikke selv klarte å se sjarmen med. Ikke bare hadde vi booket oss inn på en campingplass i et området som var til forveksling lik bilbyen Økern (før Økern ble kult). Det kan også være fordi det regna til det flomma over mens vi var der, noe det for øvrig fortsatte med samme hvor vi reiste i det som skulle være verdens tørreste kontinent de kommende fire ukene som lå foran oss. Bryllupsreisens mest hørte setning fra australierne var: «Her har det ikke regna på 100 år, men NÅ regner det ja».

Det var for øvrig den uventede syndefloden som gjorde at vi var nødt til å foreta en ny reise til Australia for tre år siden.

Grybetrotter i det hun syns var den kjipe byen Bundaberg. Men nisselua var på.

Regnet til tross, vi har gode minner fra julaften 2010, og ønsker med dette alle våre følgere en riktig god jul ti år etter.

 

Grybetrotter og Jobetrotter ønsker god jul med minnene fra julaften 2010. Her er vi ti år yngre og sprekere, da vi feiret julaften slik Grybetrotter aller helst vil – i bikini og badeshorts. Etter den tid har det blitt flere julefeiringer i sommerkjole og badetøy, både i Cape Town i 2013 og i Mildura i 2017. Får vi oppleve flere lettkledde julefeiringer tro?

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 23

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 24 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 23: En novemberhelg på Kvitfjell

Det er ganske sykt å tenke på at på denne tiden i fjor maila jeg Singapore rundt for å finne et egnet sted å feire nyttårsaften, mens i år sitter vi og vurderer om det er greit å reise på en hytte tre timer unna Oslo, filososferte Grybetrotter en helg i november. 2020 har med andre ord vært et år med store kontraster. 

Før Erna igjen frarådet unødvendige innenlandsreiser og Raymond Johansen lukket Oslo for alt som er gøy, hadde vi leid hytte på Kvitfjell en helg i november. Behovet for å komme seg bort er stort i disse tider, og om vi isolerer oss på en hytte i gokk eller hjemme gjør ikke stor forskjell, så lenge vi er friske ellers. Dermed ble det hyttetur i en av de mange fancy hyttene man kan leie på fjellet en helg i november.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 22

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 23 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 22: Årets andre bonussommer på Norsjø, 7.-16. august 2020

– Å Jobetrotter, jeg klarer ikke å bli lei av Norsjø jeg altså, sukket Grybetrotter etter at vår to ukers planlagte juli-ferie var over. Og det var etter at vi totalt hadde tilbrakt mer tid på Norsjø enn noen gang, både med bonusferieuka i juni og masse helger i tillegg til de to planlagte ukene i juli. – Vi MÅ jo utnytte sommerstedet vårt litt lenger før vi stenger oss inne i leiligheten vår i høst, uten utsikt til reisebedring, fortsatte hun. 

– Ja, men da tar vi en uke til, istemte Jobetrotter. Det passer bra for meg andre uka i august. 

I august kunne Jobetrotter nyte nok en sydenuke på Norsjø Ferieland, i vår egen digre hage på campingen.

Heldigvis passet det også bra for værgudene den andre uka i august. For mens juni var varm, var den planlagte juli-ferien vår med unntak av noen få dager, mye kaldere enn vi noen gang kan huske det. Andre uka i august kom tropevarmen igjen, og Grybetrotter gikk tilbake til samme euforiske humør som hun pleier å ha i tropevarmen, men som var erstattet med bare vanlig godt humør i juli.

Mens Grybetrotter har en solid og dyr solstol som har holdt siden tidlig 2000-tallet, har Jobetrotter tatt til takke med en billigvariant i rød plastikk som kunne ryke når som helst. Og etter å ha blitt godt brukt i en lang sommer på Norsjø røyk den som ventet til slutt. Hva gjør man da? Jobetrotter bygger seg en ny:

Sommerens salgsobjekt: 

Her fulgte rubbel og bit av både alter, kors, møbler og benker med på kjøpet. Hva prisen var fant vi aldri ut da. Og om kirka nå faktisk er solgt, aner vi heller ikke.

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 21

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 22 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 21: Ølsmaking på Lindheim ølkompani

Få kilometer unna Norsjø ferieland ligger Lindheim ølkompani.

Vi oppdaget stedet første gang i fjor, og la straks vår elsk på det. Ikke bare serverer de utsøkt hjemmebrygget øl og sider, de har også verdens hyggeligste hage vi kan sitte i. Her går den kalde drikken ned mens du virkelig suger til deg nasjonalromantikken.

I år besøkte vi stedet sammen med Steinstopher-trotter onsdag 15. juli. Selv om det var midt i fellesferien og veiene var fulle av nordmenn som hadde fulgt oppfordringen om Norgesferie, fikk vi plass ved et idyllisk bord under et tre i hagen. Det var nok av plass å boltre seg på, og bordene står uansett langt fra hverandre også til vanlig. Vi var likevel ute i grevens tid, for rett etter at vi kom, ble også de andre bordene okkupert.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 20

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 21 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 20: Sydensommer i juni på Norsjø

Mens debatten gikk for fullt her hjemme om hvor vidt noen stakkars nordmenn skulle få reise til syden i sommer, kom sommervarmen. Når temperaturene bikker over 22 grader, er det få steder Grybetrotter heller vil være enn i Norge. Hun hadde derfor minimalt med sympati for sutrerne.

Imidlertid følte vi begge veldig for å komme oss ut av leiligheten etter en lang vår med mye hjemmetid, og var happy for at vi har vårt eget sommerparadis vi kan rømme til. I tillegg har vi begge såpass fleksible jobber at vi på sparket kunne ta oss en bonusferieuke da værmeldingen meldte at det ville bli for varmt å sitte på hjemmekontoret. Fra 16-21. juni pakket vi derfor sammen og satte av gårde til en bonuslanghelg/miniuke på campingen vår på Norsjø, der livet kun er til for å nytes.

Luke 20 av julekalenderen tar oss et halvt år tillbake  til de glade sommerdagene i Telemark.