Ljubljana – Europas mest undervurderte turistdestinasjon

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 3 av totalt 3 i føljetongen Europaturne 2022

Ljubljana, Slovenia, tirsdag 9. til lørdag 13. august 2022

Tredje etappe av Europaturneen 2022

Hvorfor går det ingen direktefly fra Oslo til Ljubljana? Grybetrotter undret seg over dette flere ganger i løpet av de fire dagene vi tilbrakte i en av Europas vakreste hovedsteder. Byen overrasket oss stort i positiv forstand. Antakeligvis fordi vi ikke visste noe om den. Det er rett og slett veldig få folk vi kjenner eller har hørt om, som reiser dit.

Det var Jobetrotter som opprinnelig ville dit da vi planla Europaturneen vår Vi hadde booket hotell på forhånd. Han hadde sett på bilder at det var fint. Bildene løy ikke. Det var heller ingen ulempe at været var strålende og temperaturen vaket mellom 26 og 30 grader døgnet rundt. Akkurat innenfor Grybetrotters favorittemperaturer med andre ord.  

Vi kom kjørende med den gamle bilen vår direkte fra Nürnberg på denne ferien. Etter to dager i den sørtyske byen, entret vi et nytt land tirsdag 9. august. Fra Nürnberg til Ljbuljana tar det rundt 7 timer å kjøre.

Det er snart to år siden nå, og dermed på høy tid å ta opp igjen tråden fra Europaturneen vår i 2022. Den vi liksom aldri egentlig kom ordentlig i gang med å blogge fra. Etter som det har gått så lang tid, er det dessverre mange detaljer og anektoder som har gått i glemmeboka. Heldigvis har vi fortsatt bildene, og kan vise noen av grunnene til at Ljubljana absolutt er verdt et besøk:

De idylliske restaurantene langs kanalen

Det var mer liv på restaurantene enn det så ut som her, men her har Grybetrotter klart å knipse et bilde før rushet satte inn 11. august 2022.

Vi hadde som vanlig plassert oss på et hotell sentralt i byen. Det var i underkant av fem minutter å gå til Prešernov trg, der alle herlighetene begynte.

Jobetrotter har ankommet Ljubljana 9. august 2022

Prešernov trg på kvelden 10. august 2022

Jobetrotter begynte dagen med en is på det nevnte torget onsdag 10. august 2022

Det var fantastiske omgivelser å gå rundt i langs elvebredden i Ljbuljana på jakt etter restaurant 9. august 2022

Av ukjente årsaker for oss har ikke Restaurant Romeo Plus fått allverdens av gode anmeldelser på Trip Advisor, men for to år siden var det i hvert fall bra der. Og veldig populært. Etter som vi var der flere ganger, lærte vi oss fort når vi måtte komme oss dit før favorittplassen vår med utsikt over elva ble tatt.

Selv om det var brostein også i Ljubljana, var det likevel ikke den verste brosteinen å kjøre på. I hvert fall ikke med Permobil (elektrisk rullestol). Og langs elva med alle restaurantene var det også tilrettelagt fint med ramper og utsiktspunkt så vi i rullestol også kunne ta elva i nærmere ettersyn.

Jobetrotter på spasertur langs elva på kvelden 9. august 2022.

Grybetrotter var med noen unntak ganske så godt fornøyd med tilgjengeligheten i Ljubljana generelt. Som her, hvor det tilsynelatende er trapper, var det også innfelt ramper i trappene så man kunne komme opp med rullestol. Man burde riktignok ikke være svaksynt samtidig da, for i likhet med på Operaen i Oslo, så var det vanskelig å se hvor kantene sluttet. Men likevel – vi kom opp uten å måtte gå runder rundt.

I Ljubljana er det meste sentrert rundt elva Ljubljanica. Den 41 km lange elva ga i tillegg til idylliske omgivelser for alle restaurantene, også muligheter for både elvecruise og spaserturer. Vi gjorde selvfølgelig begge deler.

Elvecruise på Ljubljanica

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Med tropetemperaturer og strålende vær var det selvsagt at vi skulle ta et elvecruise på den kjente kanalen torsdag 11. august 2022. Dette til tross for at nedgangen til selve båten mildt sagt ikke var veldig rullestolvennlig.

Men vi koste oss likevel den ene timen cruiset varte. Grybetrotter fikk heldigvis sett en del fra siden.

Gåtur langs Ljubljanica

Jobetrotter hadde ikke fått nok av Ljubljanica etter båtturen, og nå skulle vi like gjerne gå langs elva syntes han. Det gikk også finfint for Permobilen.

Også sett på gåtur i Ljubljana:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Taubanen opp til Ljubljana Castle (borgen)

Et absolutt høydepunkt som du bare må få med deg når du er i Ljubljana er den topp moderne taubanen opp til den storslåtte borgen. Derfra er det spektakulær utsikt over byen. Og få gjerne med deg en utendørskonsert med en lokal veldig kjent artist i sola når du likevel er der….

10 .august 2022: Vi går over Cobbler’s bridge på vei til taubanen og borgen der oppe i det fjerne..

Ljubljana er en liten by med små avstander, og det var verken langt å gå eller vanskelig å finne taubanen opp til borgen. På veien var heller ikke omgivelsene noe å klage over:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi var tidlig ute for å unngå kø, og selv om vi måtte vente i noen få minutter, var det adskillig kortere enn om vi hadde kommet senere på dagen.

Taubanen var topp moderne, og hadde ingen trinn inn.

Gryberotter og Jobetrotter er plassert inni taubanen klar for å heises opp. Folk var hensynsfulle og lot være å tryne over Grybetrotter.

Vel oppe på borgen var det bare å kjøre videre. Ut av heisen som skimtes i bildet her.

Utsikt fra borgen fra Grybetrotter-perspektiv

Utsikt fra borgen fra Jobetrotter-perspektiv

Visst var det fin utsikt fra borgen på de stedene Grybetrotter kunne rulle rundt. Men dersom du kunne gå i de ekstremt utilgjengelige virveltrappene opp til tårnet i borgen, fikk du enda bedre utsikt:

Wine and dine with a view på borgen i Ljubljana

Men man lot da ikke dagen ødelegges av det. I hvert fall ikke når vi fant en superkoselig restaurant, også med utsikt, i tillegg til både slovenske pølser og lokal vin.

Og som om ikke det skulle være nok. Da Grybetrotter begynte å bli fornøyd med turen, dumpet vi over en utendørskonsert. Med noen vi aldri hadde hørt om før.  Folk klappet  og jublet likevel entusiastisk, og det var ingen tvil om at dette var kjent i Slovenia. Musikken var bra den, så vi satte oss ned bak det vi antok var studenter og nøt konserten og ettermiddagen i et par timer ekstra.

Bakhodet til Jobetrotter nyter den utendørs konserten på Ljubljana castle en helt vanlig onsdag i august 2022.

Vi mener å huske at det er mulig å gå gjennom en park og ned igjen til sentrum fra borgen. Men Grybetrotter syntes den hypermoderne taubanen var så festlig, at vi selv valgte å ta den ned igjen også.

Tivoli-parken

Tivoliparken i Ljubljana er også noe som står oppført i turistguiden hvis man søker etter steder å se, og vi oppsøkte parken en kort liten tur på på vei på torsdag 11. august. Det var på langt nær et tivoli, men en koselig park med noen kafeer som ikke så så veldig åpne ut. Vi la oss selvfølgelig ned på gresset og hvilte i noen minutter før vi fartet videre.

Hvor bør du bo?

Akkurat det skal ikke vi legge oss bort i, og de fleste hotell er antakelig sentrale nok i den bittelille hovedstaden med bare 280 000 innbyggere. Vi var uansett superfornøyde med det sentrale Eurostars Uhotel som vi valgte. Der fikk vi et gigastort rom, med en tilhørende diger terrasse og formidabel utsikt.

Rommene var store og rene og ga masse plass for rullestol. Men brekker du deg av ikke hypermoderne interiør i 70-tallsstil, så bør du kanskje booke et mer fancy hotell.

Og skulle noen være i tvil: Det var selvfølgelig et fantastisk spa der også, som var mer moderne innredet enn hotellrommene. Grybetrotter fikk sin daglige treningsøkt i bassenget.

Hotellet hadde også verdens trangeste garasje. Som Grybetrotter IKKE likte. Jobetrotter derimot, koste seg med å lirke seg inn og ut derfra. Og det gikk helt ripefritt det, da vi lørdag 13. august satte kursen videre mot neste mål for ferien. Og nok et nytt land vi ikke hadde vært i før. Nemlig Split i Kroatia.

Sett på dass i Tyskland på vei til Ljubljana 9. august 2022

Veikroene langs autobahn i Tyskland ser ganske mye trafikk av biler, og dermed også folk som må gjøre et viktig ærend. Dette krever hyppig vask av toalett, eller automatiserte løsninger for renhold. Noen av dassene hadde roterende selv-vaskende doring. Det var et fascinerende skue, mest fordi en doring jo ikke er rund, og det å se den rotere for å bli vasket hele runden, så veldig rart ut. Desverre fikk vi ikke filmet det.

Men av og til kan det bli for mye høyteknologi, og disse pissoarene kunne nok kanskje klart seg best med mekaniske løsninger, og uten et eget operativsystem (kanskje det het Urinux?)

 

Takterrassekos i Tallinn

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 3 av totalt 3 i føljetongen Tallinn 2024

Tre høydepunkter fra tre dager i Tallinn

Tallinn, Estland, 17. mai og pinsehelga 2024

Første høydepunkt: 17. mai-skåling i gamlebyen

Grybetrotter og Jobetrotter på torget i Vanalinn i Tallinn. Dette bildet er riktignok fra 19. og ikke 17. mai. Men vi var der begge dager.

Andre høydepunkt: Den daglige sjokoladetimen på Hotel Mövenpick

Tredje høydepunkt: En sommerkveld på en fantastisk takterrasse

– Nei, skal vi ta en drink til da dere? Vi kan jo selvsagt gå ned i gamlebyen igjen også, men det er ikke samme utsikten som her. Det er jo veldig fint her! Nei, vi blir sittende vi….

Vi hadde vanskelig for å bestemme oss der vi satt på toppen av byen i solgleden lørdag 18. mai. Vi endte opp med å bli værende. Helt til sola gikk ned over byen. Utsiktsstedet vårt var fra uteterrassen til skybaren Issei. 

Issei ligger på toppen av Radisson Sky Blue hotel i Tallinn, i et område bestående av nye og moderne bygninger. Hotellet ligger bare 5 minutters gangavstand fra vårt hotell Mövenpick, og da også i behagelig gåavstand til gamlebyen Vanalinn.

I motsetning til takterrassen på hotellet vårt Mövenpick, var utgangen til takterrassen på Issei trinnfri og dermed helt rullestoltilgjengelig. Da vi kom var det bare ett bord ledig igjen ute på takterrassen. Selvfølgelig et høyt og upraktisk ett. Sånn som er så in på restauranter, og som Grybetrotter absolutt ikke er noen fan av. Det var likevel alt for fint vær og utsikt til å snu i døra, så vi kapret bordet og Grybetrotter dinglet i vei på den høye, men heldigvis solide barstolen.

Grybetrotter dingler med beina fra det høye restaurantbordet. Da er det greit å ha en drink i hånda. De som har fulgt med på bloggen vår vet at vi elsker takterrasser. Dette var første takterrassekos siden takterrassebonanzaen vår i Panama tidligere i år. 

Inntil vi etter hvert kunne flytte oss ned til et mer praktisk bord med hjørneutsikt.

Steintrotter og Jobetrotter har satt seg godt til rette i stolene på de lave og mer praktiske bordene.

Der satt vi plantet mens vi bestilte drinker, og etter hvert også noen fancy småretter. Vi nøt sommeren, stemningen og til slutt solnedgangen.

Stemningen var upåklagelig, og Grybetrotter hadde det gøy med å ta metabilde av Stophertrotter som tok bilde av Steintrotter. I solnedgang. Bedre kunne det ikke bli.

Tallinn badet i solnedgang lørdag 18. mai. Foto tatt av Stophertrotter. Dette var siste kveld med Steinstopher-trotter, da de reiste videre med båt til Helsinki morgenen etter. Grybetrotter og Jobetrotter valgte heller å bli en dag lenger i Tallinn.

Andre høydepunkter fra Tallinn

Restaurant Peppersack

Grybetrotter hadde av en kollega fått anbefalt kjøttrestauranten Peppersack i gamlebyen.  Den prøvde vi på vår vei til brunsj søndag 19. mai. Og fikk servert et kjøtt som var så mørt og smakfullt at vi bestemte oss for å gå på samme restaurant og spise samme rett senere på kvelden.

– Så bra kjøtt har jeg ikke spist siden vi var på den argentinske restauranten i Mexico, erklærte Jobetrotter. Og finner man noe bra, er det like greit å holde seg til det. For når det er sagt – med unntak av Peppersack og gourmetrettene på takterrassen på Issei, bød ikke Tallinn på de helt store matopplevelsene. I hvert fall ikke sammenliknet med absolutt alt vi spiste i Panama. 

Anton Hansen Tammsaare i Tammsaare-parken

I Tammsaare-parken, som ligger nærmest gamlebyen, ruver et digert monument av den estiske forfatteren med det dansk-norskklingende mellomnavnet Anton Hansen Tammsaare. En forfatter vi aldri hadde hørt om før,  men som vi nå fikk sjansen til å lese oss litt opp om, da vi vandret rundt i parken med navnet hans søndag 19. mai. Han var visstnok en superviktig forfatter i Estland i mellomkrigstiden, men tydeligvis ikke viktig nok til at vi fant noen av bøkene hans på vår norske lydbok-app.

Artige veinavn og andre uttrykk

Og som et takk for denne gang fant vi denne reklamen for cookies på estlandsk på flyplassen 20. mai. - Se det gliset på de to der da, snappet Grybetrotter til utvalgte venner med samme humor, som den fjortisen hun er. 

og kjeks.

 

 

Tid for Tallinn, del 2: Litt spa og mye sjokolade

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 2 av totalt 3 i føljetongen Tallinn 2024

Tre høydepunkter fra tre dager i Tallinn

Tallinn, Estland, 17. mai og pinsehelga 2024

Første høydepunkt: 17. mai-skåling i gamlebyen

Hvordan det var i gamlebyen i Tallinn på 17. mai, kan du lese om i forrige blogginnlegg. Her gliser Grybetrotter med det gamle rådhuset i bakgrunnen.

Andre høydepunkt: Den daglige sjokoladetimen på Hotel Mövenpick

– Ja, og hver dag mellom kl 16 og 17 spanderer vi gratis sjokoladebuffet i restauranten. Grybetrotter våknet plutselig til liv bak Steinstophertrotter mens vi ventet på at de sjekket inn. Hun hadde til nå bare hørt deler av informasjonen resepsjonisten ga om hotellet, men da «gratis sjokoladebuffet» ble nevnt kom hørselen mirakuløst tilbake. Hva var dette? Det måtte vi sjekke ut. 

Denne gangen hadde Steinstophertrotter valgt ut hotellet vi skulle bo på, og gjett om Grybetrotter var fornøyd med det valget. Med dagens kronekurs koster hotellet 1 500 kroner pr. natt. Noe som er mer enn vi er vant til i utlandet, men likevel halvparten av prisen av hva du får for samme standard i Norge nå.

Hotellet lå litt utenfor gamlebyen, men i perfekt gåavstand gjennom koselige og sommerlige Lembitu park.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hotell Mövenpick hadde ikke bare:

  • Gullkraner på badet
  • Elektriske gardiner på de digre vinduene

Her skulle det vært en video som viste de elektriske gardinene i sving. Men det ble et bilde isteden. Rommet var i hvert fall også stort nok.

  • En akkurat passe stor spa-avdeling 

– Dette spaet er sånn jeg liker det, konstaterte Jobetrotter fornøyd. Det er passe stort og har akkurat det man trenger, og ingenting annet jåleri man ikke trenger som det ofte er på større spa. Her var det både et basseng på 30 grader som Grybetrotter kunne svømme i, en varmtvannskulp på 40 grader, en kaldtvannskulp på 10 grader og to ulike badstuer. Vi prøvde selvsagt alt.

Det var riktignok ikke like få folk i spaet som dette bildet ga inntrykk av. Bildet ble tatt i løpet av de ti sekundene det ikke var folk der lørdag 18. mai.  Grybetrotter tok nemlig sjansen på å sove litt lenger enn vi pleier for å få bade i fred når vi er på ferie. Og selv om det var ganske folksomt, gikk det finfint å svømme en time likevel.

– Uff, det er masse barn her og da blir det mye kaos, sutret Grybetrotter da vi kom inn kl 10. – Ja, men det er ikke norske barn, presiserte Jobetrotter.

Det er stor forskjell på å bade sammen med norske barn og barn fra andre land. Der norske barn hopper og stuper og spruter over alt som om de eier hele bassenget selv, blir utenlandske barn passet på og opplært til å vise hensyn av foreldrene sine. Her holder man seg i en del av bassenget, så det er plass til alle i de ulike delene. Dette erfarte vi for øvrig også da vi var i USA i oktober i fjor. Noe som er svært viktig for Grybetrotter som ellers er redd for å få noen hoppende på seg og brekke alt hun har.

Tid for Tallinn

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 1 av totalt 3 i føljetongen Tallinn 2024

Tre høydepunkter fra tre dager i Tallinn

Tallinn, Estland, 17. mai og pinsehelga 2024

Når det er langhelg, er det reisehelg. I år falt både 17. mai og pinsefri i hver sin ende av samme helg. Det betyr at Grybetrotter og Jobetrotter gjorde som i fjor – ønsket alle en god 17. mai og forlot landet med første fly. 

Men vi forlot ikke landet lydløst akkurat. Det var nok ikke alle naboene som satte pris på hilsningen fra oss, der vi kløna med alarmen i det vi gikk ut av døra. Den satte i gang å ule, og noen ble nok vekket litt ekstra tidlig den dagen. Det beklager vi, selv om vi heldigvis ikke har fått noen klager.

Første høydepunkt: 17. mai-skåling i gamlebyen

To av de tre dagene vi var i Tallinn, var vi sammen med Steinstopher-trotterne, som vi også feiret 17. mai med i Praha i fjor. Stemningen var dermed festlig da vi ankom gamlebyen, dumpa ned på restaurant «Old Hansa», og kunne ta dagens andre 17. mai-skål. Den første i Tallinn.

Den første gruppeselfien og den første 17.mai-skålen i Tallinn.

Den første 17.mai-skålen tok vi på Gardermoen kl 8, før flyet lettet avgårde kl 9.05 Her er en av skålerne representert ved Steinartrotter.

Dagens andre skål tok vi på en restaurant midt på torget i gamlebyen, med det gamle rådhuset i bakgrunnen.

Tallinn er med sine over 400 000 innbyggere (nøyaktig 426 538 en gang i 2017) en adskillig mindre by enn Oslo. Det var ikke lange avstander å gå. Heller ikke i og rundt den utrolig sjarmerende gamlebyen, Vanalinn. Her er noen av de fineste bildene derfra:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Utenfor den russiske ambassaden i Tallinn var det naturlig nok satt opp plakater og meldinger som tydelig markerte avsky mot krigen i Ukraina.

Selv om gamlebyen var veldig fin å se på, er det ikke bare utseendet som teller. Vanalinn besto også av ekstremt humpete, ubehagelige brostein som mildt sagt ikke var veldig trillevennlige. Noen steder var det heldigvis lagt humpefrie heller ved siden av, men på langt nær overalt.

Eksempler på brostein i Tallinn

På vår vei ned fra toppen av Vanalinn, dumpet vi innom denne koselige nyåpnede utendørsbaren Varblane Terrace – faktisk var den så nyåpnet den åpnet dagen før. Baren ga god stemning, og fokuserte tydeligvis på Aperol Spiritz, der de hadde både Aperol Spritz-parasoller, markiser, saccosekker, sofaputer, bord, glass – og drinker så klart.

17. mai-middagen ble også inntatt i gamlebyen.

VI trodde vi gikk inn på kafe Rukulill…..

Men da vi hadde satt oss viste det seg at vi tydeligvis gikk feil. Menyen og interiøret viste at vi var på den portugisiske restauranten Tasca Portuguesa. Som serverte helt ok mat. Og en fyr med forhåndsprogrammert keyboard han brukte til å kompe/radbrekke kjente bossanova låter med en vokal som sjelden traff tonen, og med et volum som kunne gjort Grybetrotter enda døvere enn hun faktisk er…

Andre høydepunkt: Den daglige sjokoladetimen på Hotel Mövenpick

….Den og andre anektoder fra Tallinn kan du lese om i neste blogginnlegg….

 

Punktum fra Panama – de siste høydepunktene

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 5 av totalt 5 i føljetongen Panama 2024

Norge, mai 2024

 

I forrige blogginnlegg lovte vi å skrive om Panamas mest rullestoltilgjengelige bydel Amador. Og så ble det stille. Bloggingen vår har en tendens til å stoppe opp når vi ikke lenger er på reise, og hverdagen tar oss. I mellomtiden har sommeren endelig kommet til Norge, og bildet over viser søndagens stemningsrapport fra vår elskede sommerresidens på Norsjø i Telemark, Den vi sesongåpnet i helga. 

Kveldsstemning fra Norsjø 9. mai 2024.

Panama virker veldig langt unna, men siden vi var så superfornøyde som vi var fortjener ferien en verdig bloggavslutning. Så lang tid etterpå vurderer vi det som best å legge ut dette som en forhåpentligvis kort oversikt over de siste høydepunktene fra Panama City.

* Amador og de godt gjemte dovendyrene

Panama City, 10. februar 2024

– Så det er her ferieturistene holder til, tenkte Grybetrotter etter at vi var kommet tilbake fra cruiset på Panama-kanalen. Rundt oss var det kafeer og barer på rad og rekke, og i alle retninger var det slake fortau uten høye fortauskanter eller humper. Med noen digre hotellkomplekser i enden. Dette måtte vi utforske nærmere.  Og begynte med lunsj på en colombiansk restaurant med utsikt mot promenaden:

På vår vei videre i Amador kom vi over dette naturreservatet:

Det kostet 5 dollar pr. person å komme inn, og her var det opptil flere akvarier, læringssentre og mye dyreliv å se på. Og ikke minst gratis wi-fi og aircondition inni småbygningene, for de som trengte det.

Det mest spennende var imidlertid å finne ut hvor dovendyrene holdt til og om vi faktisk kunne få øye på dem. Det var skiltet flere steder, og vi så opp der vi ble bedt om det. Men så intet.

Til slutt fikk vi hjelp av de profesjonelle. De som jobbet der. Se der, sa hun og pekte. Og oppi der, godt gjemt mellom bladene, så vi et dovendyr som lå og sov oppi et tre. – Selv om de ofte holder til her i naturparken vår, står de fritt til å komme og gå som de vil ut av parken, fortalte hun videre.

Vi gjorde som vi pleier når vi ikke har planlagt ting, nemlig ankom reservatet rett før stengetid. Så da vi endelig hadde fått sett dette dovendyret, strenet vi ut igjen, mens det hele stengte bak oss. Veien videre gikk langs promenaden og bort til de store hotellkompleksene.

Langs promenaden var det flere utsiktspunkter, som også var rullestolvennlige. Her kunne vi få oss en god avkjøling med naturlig aircondition.

Selv om det var et stykke å gå rundt på Amador, var det såpass enkelt å trille at det ikke var noe problem å gå tilbake til havna der vi var blitt satt av tidligere på morgenen. Her var det wifi-spot, og vi bestilte oss en uber tilbake til hotellet.

Men Elvis kansellerte turen han gitt, så da kom en annen isteden…. :). Likevel null problem å få tak i Uber for transport rundt i Panama City.

* Panamá Viejo

Panama City, 16. februar 2024

Har du tid til overs, noe vi egentlig hadde rikelig av i Panama, så er det også verdt å besøke i middelalderruinene Panamá Viejo. Her ligger ruinene av det som opprinnelig var Panama City, og her kan du lære om hvordan byen var oppbygd og hvilken funksjon de ulike bygningene har.

Det første som møtte oss der Uber satte oss av utenfor museumsinngangen var en shuttlebuss. Med plass til rullestolen på lasteplanet.

Grybetrotter foran ruinene av det gamle rådhuset i Panama City – ganske stilig med de moderne skyskraperne i bakgrunnen.

-Se her, Jobetrotter – det er akkurat som ruinene i Zelda dette, pekte Grybetrotter strålende. Mens vi innså at vi nok var litt skadet av litt for mye Zelda-spilling det siste halve året.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Alt har en ende…

For de som fortsatt er i tvil. Panama er et utrolig spennende, hyggelig og ikke minst trygt land å reise i. Vi lengter tilbake…… her fra den japanske restauranten der vi hadde feriens siste middag 18. februar 2024. Unødvendig å si at den i likhet med 90 % av de andre måltidene vi hadde i Panama var fantastisk.

Vi skåler i sake mens vi griller ved bordet på Restaurant Hikaru mandag 18. februar 2024.

 

 

 

P for Panamakanalen

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 4 av totalt 5 i føljetongen Panama 2024

Panama City, Agua Clara og Panamakanalen,

tirsdag 6. torsdag 8. og lørdag 10. februar 2024

A man a plan a canal panama

Leigh Mercer (1893–1977),

kjent som opphavsmannen til et av verdens mest kjente palindrom

Panamakanalen har de fleste hørt om, men hva vet vi egentlig om den? Veldig lite skjønte vi, da vi ankom Panama. Men nå som vi har vært her en stund har vi lært at Panama ikke hadde vært noe land uten den viktige kanalen. Og du kan ikke være i landet lenge uten å unngå å lære om kanalens betydning, sett i sammenheng med Panamas historie.

Læringskurven vår begynte da vi besøkte Kanalmuseet i Casco Viejo tirsdag 6. februar.   

Kanalmuseet tirsdag 6. februar 2024

Det var rampe opp til første del av inngangen til kanalmuseet i gamlebyen – før du selvfølgelig måtte forsere et digert trinn inn til hovedinngangen. Resten av museet var meget godt tilgjenelig da.

Dette lærte vi på kanalmuseet:

  • Panama var en del av Colombia før det ble selvstendig 3. november 1903.
  • 3. november er da naturlig nok Panamas nasjonaldag.
  • Det var USA som forenklet sagt hjalp Panama å løsrive seg fra Colombia. Til gjengjeld skulle de bygge og finansiere Panamakanalen og ha råderett over områdene rundt kanalen.
  • Det var først i 1999 at Panama fikk full råderett over eget land, da USA endelig trakk seg ut av Panamakanalen. Dette skjedde ikke uten forutgående konflikter, og først etter en sakte tilbaketrekning på 20 år. Det var daværende President Jimmy Carter som i 1979 fremforhandlet tilbaketrekningsavtalen.
    • Avtalen om å gi Panama full råderett over eget land kontroversiell i USA, og oppgis som en av hovedgrunnene til at Jimmy Carter ikke ble gjenvalgt i 1981.
  • Men det tok likevel mange år etter dette før USA trakk seg helt ut. General Manuel Noriega styrte landet som et brutalt militærdiktatur, opprinnelig med USAs velsignelse frem til…,
  • USA gikk lei av ham grunnet bl.a samarbeid med narkotikasmuglere. I desember 1989 invaderte USA landet igjen, under «Operation Just Cause» initiert av daværende president Bush (den eldre). Noriega endte opp 40 år i fengsel, og minst 500 panamanere døde. Etter dette har det ikke vært noen vesentlige innblanding fra USA i panamansk politikk.

  • Panamakanalen går gjennom flere sluser
    • Den opprinnelige kanalen består av tre sluser og var ferdig i 1914
    • Det er også bygget tre nye sluser som sto ferdig på 2000-tallet en gang (husker ikke når)
    • Alle slusene benyttes i dag av alle typer skip

Kart med oversikt over alle verdenshav som møtes i Panamakanalen. Som viser hvilken viktig hovedfartsåre kanalen er for verdens skipshandel.

  • Planene om å bygge en Panamakanal gikk imidlertid helt tilbake til 1500-tallet, og det var opprinnelig Frankrike som ville bygge kanal der, etter at de hadde hatt stor suksess med Suez-kanalen.
  • Men Frankrike hadde litt for høye tanker om egne evner til å designe Panamakanalen, og ville først lage en lang kanal uten sluser.
  • Dette ble for kostbart, og medførte at franske selskaper gikk konkurs to ganger før amerikanerne overtok.
  • USA tok ikke bare med seg finansiering og byggekunnskaper inn i Panama. De tok også med seg sin rasediskriminerende politikk og holdninger, og i kanalområdene der de hadde kontroll var det klare skiller mellom svarte og hvite, både arbeidere og innbyggere.
    • Vi spurte en av Uber-sjåførene vi kjørte med en dag om det er mye rasisme i Panama. -Nei, det opplever vi sjelden, svarte han. Det eneste vi egentlig har opplevd av rasisme er det amerikanerne innførte i kanalsonene.

Jobetrotter leser om hvordan amerikanerne styrte og kontrollerte «kanalsonen», det vil si områdene rundt kanalen på amerikansk vis. Med klasseskiller og raseskiller mellom arbeiderne og familiene deres, både når det gjaldt arbeidsforhold, lønn, boforhold og utdanning for familiene deres. Hvite priviligerte arbeidere ble kalt «Gold workers», mens ikke fullt så hvite og priviligerte ble kalt «Silver workers» og ble behandlet deretter.

  • Kanalen er en ekstremt viktig del av alt som foregår i Panama. Næringslivet er i stor grad sentrert rundt behovet for å utnytte kanalen best mulig økonomisk, og utdanningssystemets oppgave er å skaffe fagpersoner til kanaldrift. Statens inntekter stammer hovedsaklig fra kanalen. Hvis Norge er en oljenasjon, er Panama uten tvil en kanalnasjon!

Et av de eldste fyrtårnene, bygget i 1893, som det står på plakaten foran.

  • Det er veldig kaldt grunnet iskald aircondition inni kanalmuseet, og Grybetrotter holdt på å fryse i hjel etter 2,5 timer der.
  • Veldig mange bruker 4 timer i museet, fortalte museumsvakten. Skal du bruke  så lang tid bør du ha med deg bukse, genser og jakke.

Jobetrotter og Grybetrotter besøker kanalmuseet 6. februar. Dette var før Grybetrotter begynte å fryse for alvor. 2,5 timer i et iskaldt kjøleskap ble nettopp det – iskaldt etter hvert. – Jammen bra jeg ikke tok på meg shorts om jeg også vurderte, tenkte Grybetrotter.

Agua Clara sluse torsdag 8. februar 2024

Torsdag 8. februar hadde vi bestilt en pakketur med transport og to severdigheter. Vi ante ikke helt hva vi gikk til utover at det sto at den skulle være rullestolvennlig. Vi ble særdeles gledelig overrasket da transporten viste seg å være en stor suv bestående av den hyggelige sjåføren Mario (som også fungerte som guide) og oss. Altså en helt privat drosje uten ørten andre turister vi også måtte forholde oss til.

Severdighetene lå i nærheten av havnebyen Còlon, helt nord i Panama. På bare en drøy times kjøretur fra Panama City kan du altså komme deg Panama på tvers også på land – og ikke bare gjennom kanalen.

Slusen Agua Clara er en av de største slusene i panamakanalen, og også en severdighet. Her skulle vi få se en diger tankbåt forsere slusene, sammen med en pilotbåt som styrer den med rett kurs.

I det vi ankom stedet, satte derimot et voldsomt regn i gang, der vi måtte søke ly under et tak. Desverre regnet det stort sett bortover, men heldigvis var taket også stort, så vi kunne gå 20 meter vekk fra vinden, og deretter forholde oss ganske tørre.

Så mens tankbåten vi var kommet for å se sakte sluset seg oppover, søkte vi ly under et tak til det verste regnet ga seg. – Det regner her nå, forklarte guiden på besøkssenteret. Men hovedproblemet til Panama for tiden er at det regner for lite. Egentlig skal det regne hele tiden i kanalområdene, men det gjør det ikke lenger, grunnet klimaendringene. Og slusene bruker så mye vann, at denne trafikken vi har nå ikke kan opprettholdes på lengre sikt.

Og ganske riktig – det sluttet å regne etter fem minutter. Vi fikk se slutten av turen til tankbåten. Før vi ble fulgt inn i et rom for å se en film om Panamakanalens historie. Grybetrotter skulle nok ønske vi kunne fått sett en båt til, etter som turen vi var kommet for å se ble kraftig avkortet. Men Mario hadde ikke tid til det i programmet sitt.

Båttur på Panamakanalen lørdag 10. februar

– Oppmøte kl 6? Really, undret Grybetrotter da vi fikk beskjed om oppmøtested og oppmøtetid for båtturen på Panamakanalen. En båttur som man absolutt bør få med seg når man er her. – Med en halvtimes kjøretur fra hotellet, må vi jo stå opp før kl 5 da, resonnerte hun. 

Men må man, så må man i det harde ferieliv. Presis kl 6 møtte vi opp på havna i bydelen Amador som vi hadde fått beskjed om.

Det var fortsatt mørkt da vi ankom havna der båten vår skulle gå fra kl 6 en lørdags morgen i Panama City.

Der sto både båten og mannskapet klare til å ta oss i mot.

For de som ikke kan bæres opp trappene til utedekket, var det også mulig å sitte inne nede. Dog inni et aircondition-kjøleskap igjen, så ta i så fall med klær.

Jobetrotter fikk utdelt to billetter med navnet sitt på. Billettene skulle også fungere som mat- og drikkekuponger på båten. Uvisst hvorfor syntes vi, etter som de jo selv burde ha kontroll på hvem som var på båten og faktisk hadde bestilt billett med mat inkludert.

Jobetrotter fikk hentet oss et par sandwicher til frokost. Det var frokost, lunsj og ubegrenset med alkoholfri drikke inkludert i båtturprisen.

Det fine med å stå opp alt for tidlig er at man i hvert fall får en utseiling i nydelig soloppgang. Her fra utseilingen fra Panama City:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Alle båter, også turistbåter må ha med seg en los. Losen er sjefen, frem til båten forlater kanalområdet, da tar kapteinen igjen kommandoen.

Båten som har satt av losen i vår båt returnerer til havna.

Båtturen tok drøye fire timer, og vi skulle på turen kjøre gjennom de tre eldste slusene – de fra 1914.

To av dem var på slusene ved navn Miraflor:

Årsaken til den tidlige båtavgangen var selvfølgelig at vi måtte tilpasse oss den kommersielle skipstrafikken. Vi skulle ligge bak et digert lasteskip sammen med en annen turistbåt gjennom alle slusene. Det gjelder å utnytte vannkapasiteten maksimalt, og med to turistbåter bak lastebåten Ditlev, ble det ikke mye plass til overs inne i slusene.

Vår båt legger seg godt bak lasteskipet Ditlev og en annen turistbåt på vår vei gjennom slusene.

– Dette er jo akkurat som sluseturene vi har hatt i Telemarkskanalen jo. Bare at i Telemark er det finere natur, kvitret Grybetrotter, mens hun storkoste seg i vinden. Vel kan lite slå Telemarksnaturen, men det er jo stas å være i en av verdens mest kjente kanaler også.

Da vi var kommet opp den første slusa i Miraflores, dro to lokomotiver digre Ditlev videre til neste sluse. Lokomotivene kjører på tannhjulsskinner på hver side av kanalen, og har ingen problemer med stigningen til neste «trappetrinn» i slusene. Men i den nye kanalen som benyttes for enda større skip benyttes tauebåter.

Klar for sluse 2

Mellom sluse 2 og 3 fikk vi lunsj. Bestående av lunsjbuffet med ris, kyllingnuggets og grønnsaker.

Akkompagnert av underholdende kommentarer fra amerikanere rundt oss som høylydt satte ord på akkurat det vi selv tenkte, men ikke turte å si høyt: «Lurer på hvor renslig det er her. Tenker salmonellaen florerer jeg. Jeg tror kanskje det var tryggere det vi spiste på gata i Den Dominikanske Republikk». Alt med et glimt i øyet selvsagt, og vi gaflet alle i oss maten. Som til tross for at den rakk å bli lunken før noen fikk spist noe, faktisk var god – og ingen ble syke etterpå (i hvert fall ikke Jobetrotter og Grybetrotter).

Så var vi klare for tredje sluse – Pedro Miguel-slusa

Før vi seilte videre mot Puente Centenario….

….Og videre innover mot regnskogen

Innover i nasjonalparken mot Gamboa regnskog var naturen fantastisk – på en annen måte enn Telemarkskanalen.

Dessverre var ikke dette en rundtur slik Grybetrotter skulle ønske. I Gamboa ble vi satt av for å busses tilbake.

Det kom mange turister og mange busser før vi skjønte hvilken vi skulle på. Dette var ikke bussen vi skulle på.

Etter antydning til litt kaotiske tilstander ble vi etter hvert dirigert til vår buss og busses trygt tilbake til Amador. Her måtte rullestolen bæres ombord og settes foran på passasjersiden til sjåføren.

I Amador oppdaget vi bydelen i Panama City som etter vår mening er best tilrettelagt for rullestoler. Hvordan det var kan du lese om i neste blogginnlegg.

 

 

 

 

Hvorfor du ikke lenger bør bruke booking.com

/ grybetrotter / Leave a comment

Grybetrotter (og Jobetrotter) har lenge vært fan av nettsiden booking.com. Desverre må vi i dag si at vi ikke lenger anser booking.com for å være et sted der det er trygt å bestille hotelloppholdene sine.

Vår erfaring er at booking.com ser ut til å ha store sikkerhetsproblemer. Vi ser desverre heller ikke noen tegn til at dette bare er et kortvarig problem. Svarene vi har fått fra kundesupport tyder på at booking.com enten ikke forstår alvoret i sikkerhetsproblemene de har, eller at de ikke bryr seg. Booking.com har nå blitt et nettsted der det ser ut til å være mer sannsynlig at du blir utsatt for svindel, enn om du bare tar direkte kontakt med et tilfeldig hotell du finner på google.

Det har vært mange grunner til at booking.com har vært flittig brukt av Grybetrotter og Jobetrotter. Booking.com har historie helt tilbake til 1996 og er i dag et av verdens aller største online reisebyråer. Gjennom booking.com har det vært enkelt å søke opp hoteller  over hele verden. Det har vært lett å sammenligne ulike alternativer, og søke opp f.eks rullestoltilgjengelige hotell med basseng. Dette gjør det ofte enklere å søke etter gode tilbud, noe vi ofte har benyttet oss av. Booking.com formidlet også betaling, slik at man slipper å oppgi kredittkortinformasjon til et ukjent hotell på den andre siden av kloden, gjennom mer eller mindre sikre betalingsløsninger. Og de har hatt en meldingsfunksjon der man kommunisere direkte med hotellet, hvor vi ofte har fått svar på ting vi lurer på før vi reiser. Og aller sist har de hatt gode bonusordninger for oss som reiser mye.

De to siste gangene vi har benyttet booking.com har vi nå blitt utsatt for svindel. Dvs, den siste gangen vet vi ikke om er svindel, men om det skulle vise seg at det ikke er svindel, er det nesten enda mer alvorlig fordi det i så fall viser at booking.com oppfordrer kunder til usikker betaling utenom deres eget betalingssystem.

Hvordan vi ble svindlet gjennom booking.com

Ca 1 uke før vi skulle ut å reise til Panama dukket følgende melding opp i den sikre meldingstjenesten booking.com tilbyr for kommunikasjon mellom kunder og hotellene:

Dear [Grybetrotter], unfortunately your booking might be cancelled due to an error during verification of your payment method.

Usually in this case Booking asks to verify your payment method and confirm your identity as a holder.

You can verify your payment method through a personal link:

https://booking.apartment-reserve663014.net/p/6751481XYZ

Please enter your payment details and wait for verification!

Booking will charge your payment method with your reservation amount, and in a minute will credit it back – this is your payment method verification!

(Payment method verification is not a payment or deposit. You pay directly when you arrive at the hotel).

If you want to save your reservation, you must do it within 24 hours, otherwise the reservation will be automatically canceled.

Kindest regards,
Decapolis Hotel Panama City

 

Klikker man på linken for å verifisere betalingsmåten kommer man til en side som på alle måter ser helt ut som booking.coms egen:

Legger du inn betalingsinformasjon her, blir du svindlet.  Vi ble svindlet, og ut forsvant 11 000 kroner som tilsvarte det meste av beløpet vi skulle betale for oppholdet.

Vi liker å tro at vi er ganske oppegående på hva man skal og ikke skal gjøre på Internett. Så aller først vil jeg forklare hva som gjorde at vi faktisk trodde på dette:

At den sikre chat/meldingsfunksjonen i booking.com’s app skulle benyttes av svindlere er noe vi egentlig aldri hadde forestilt oss. På epost og når vi surfer på Internett er vi vant med både uventet arv fra Nigeria og andre tilbud som er for gode til å være sanne. Men når beskjeden kommer gjennom det vi trodde var en sikker meldingstjeneste, så stolte vi på at avsender var den vi trodde det var.

Videre inneholdt jo siden vi kom til når man trykket på linken all relevant informasjon om bookingen vi hadde på hotellet. Våre navn, hotellets navn, dato for ankomst og avreise, og riktig beløp. De eneste som bør ha tilgang til denne informasjonen er oss selv, hotellet, og booking.com. Og siden ser akkurat ut som der man legger inn betalingsinformasjon hos booking.com.

For å gjennomføre denne svindelen, må altså enten hotellet eller booking.com ha  store sikkerhetsproblemer. Det kan være at innloggingsinformasjon har kommet på avveie, slik at svindlere har tilgang til bookinginformasjon og meldingstjenesten med hotellet,  eller kanskje en ansatt hos hotellet eller booking.com som selv er med på svindelen. Dersom man søker på google ser man også at denne svindelen er forholdsvis vanlig, på flere hoteller enn det vi valgte, og at vi langt fra er de første som opplever det. Her er altså et problem booking.com burde ta på aller høyeste alvor. Vi har tatt kontakt med booking.com’s kundeservice om saken, men nå mer enn to uker senere har de fremdeles ikke svart oss.

For de som leser dette, og selv ønsker å unngå å bli svindlet, kan vi også peke på to ting som gjorde at vi kanskje kunne ha skjønt at dette var svindel. På Internet er domenenavn lagt opp slik at det er den siste delen før .com (eller .no eller lignende) som er den viktigste. Linken i meldingen vi fikk gikk ikke til booking.com, men til apartment-reserve663014.net. Dette burde vi sett.

Det er også relativt uvanlig å plutselig bli bedt om å betale noe innen 24 timer, med advarsel om at bookingen ellers vil kanselleres. Troverdige selskaper (og hoteller) gjør normalt ikke dette, da de ønsker både å ha kunder, og å ha fornøyde kunder. Hadde vi ikke sett meldingen innen 24 timer ville hotellet (hvis meldingen var ekte) mistet kunden sin, og vi ville blitt frustrerte og sinte. Grunnen til at svindlerne ba oss betale innen 24 timer var selvsagt fordi de ønsket at vi ikke skulle tenke oss om to ganger. Noe de desverre lyktes med.

Uansett mener vi at dette var en forholdsvis godt gjennomført svindel, og vi skammer oss ikke så alt for mye for å bli lurt (bare litt).

Vi kan også nevne at vi fikk pengene igjen etterhvert. Først og fremst ved å ta kontakt med selskapet svindleren benyttet som betalingsformidler: WorldRemit. WorldRemit viste seg å ha en fantastisk kundeservice for folk som var utsatt for svindel. De løste saken i løpet av minutter.

Vi tok også kontakt med banken som hadde utstedt kredittkoret: Bank Norwegian. Bank Norwegian virker desverre ikke å ta svindel eller kredittkortsikkerhet på alvor,  men slik vi forstår det, så er alle norske banker omtrent like dårlige, så det er ingen grunn til å henge dem ut spesielt.

For de som tror at det å ta kontakt med banken angående nettsvindel skulle være grei skuring, kan det være nyttig å vite hvordan det faktisk foregår. Banken informerte oss først om at de ikke kunne stoppe en reservert transaksjon før den var gjennomført. Banken ba oss derfor ta kontakt med betalingsutsteder. Når vi igjen presiserte at dette var en svindelsak, og at det neppe ville hjelpe å ta kontakt med svindleren, var svaret bare «nei, det er jo vanskelig å ta kontakt hvis det er svindel». Utover det hadde ikke banken noe godt svar. Vi kunne heller ikke bestride transaksjonen hos banken før den var fullført. Banken ba oss derfor ta kontakt igjen når transaksjonen var gjennomført. Etter at WorldRemit hadde stoppet transaksjonen hos seg, og slettet svindlerens konto hos dem, tok det 3 virkedager før banken informerte oss om at alt var ok.

Blir du svindlet på Internett, eller utsatt for identitetstyveri, er det fortsatt slik at mesteparten av jobben må du gjøre selv.

Hvordan en kollega av Jobetrotter ble svindlet på booking.com

Dette blir bare en kort parentes. Men Jobetrotter nevnte svindelen vi hadde blitt utsatt for på jobb. En kollega fortalte da at han selv hadde blitt svindlet gjennom booking.com. Hvordan svindelen ble gjennomført i detalj har vi ikke helt oversikt over. Men det var altså en booking han gjorde, der alt plutselig ble overført fra booking.com til lastminute.com, uten at han hadde bedt om eller gitt sin godkjennelse til dette. Etter dette gjaldt visst plutselig ikke de vanlige avbestillingsvilkårene, etc… Min kollega endte opp med å ta deler av tapet selv.

Vi har ikke selv erfaring med lastminute.com. Men om du googler ordet «scam» og «lastminute.com» ser det ikke særlig bra ut.  Søker du på anmeldelser, ser det ut som de har i hvert fall noen fornøyde kunder, men også veldig mange veldig misfornøyde. Det er ikke sikkert hele selskapet er svindel, men vi ville i hvert fall holdt oss unna.

Hvordan booking.com enten står i ledtog med svindlerne, eller er totalt inkompetente

Etter både vår egen, og  Jobetrotters kollegas opplevelser var vi naturlig nok ganske skeptiske til booking.com’s sikre meldingstjeneste, og uvanlige betalingsmåter gjennom booking.com’s app. Men det viste seg altså at det neste hotellet vi forsøkte å booke, så var det lignende, om enn ikke helt identiske problemer.

Følgende melding dukket opp i bookings «sikre» meldingstjeneste med hotellet:

Det var litt pussig at denne meldingen fra «hotellet» kom på spansk, siden vi allerede hadde skrevet til hotellet på engelsk og informert dem om rullestol.

For de som ikke er så stive i spansk, meldingen sier at de ønsker oss velkommen, og opplyser om hvordan hotellet skal betales.

Betalingsmåte de foreslår er direkte bankoverføring. Om du blir usikker her, kan vi opplyse om at det ikke er vanlig å betale hotellopphold på forhånd, og i hvert fall ikke et år i forveien. Det normale er å betale ved utsjekk, eller eventuelt ved ankomst. I noen tilfeller vil man bli bedt om å forhåndsbetale et depositum gjennom bookings app. Men det er i hvert fall ikke vanlig å forhåndsbetale hotellopphold ved direkte bankoverføring. Reiser bør betales med kredittkort. Betaler du til en svindler gjennom direkte bankoverføring vil i de fleste tilfeller hverken banken eller kortutsteder hjelpe deg.

Gitt tidligere erfaring, og advarselen booking satte inn nederst i meldingen, antok vi derfor at sansynligheten for at dette var svindel var omtrent 100%. Faktisk mente vi begge at dette var såpass opplagt svindel at booking.com burde ha stoppet meldingen automatisk. En melding som inneholder betalingsinformasjon for internasjonal betalingsoverføring burde umiddelbart ha blitt flagget som svindel av booking.com, lenge før den ble vist oss.

Etter hvert svarte hotellet også på forespørselen vår om rullestol, denne gang på engelsk. Vi informerte derfor hotellet gjennom samme meldingstjeneste om denne meldingen, og at vi antok det var et svindelforsøk de burde være klar over. Om det var hotellet, eller en svindler som svarte, får vi antagelig aldri vite. Men den vi snakket med gjennom bookings «sikre» meldingstjeneste sa i hvert fall fra at de krevde forhåndsbetaling, og at de ikke var hacket.

Enda større ble overraskelsen når vi fikk følgende beskjed fra booking.com’s kundeservice:

 

Det er nesten vanskelige å tro: booking.com’s egen kundeservice (som nettopp har varslet oss om mulige svindleri deres «sikre» meldingstjeneste) ber oss altså igjen om å forhåndsbetale  direkte til «hotellet» uten å benytte booking.com’s eget sikre betalingssystem.

Booking.com har heller ikke svart oss på forespørselen nederst i skjermbildet over. Det har nå gått over en uke. Mangel på svar kan skyldes at vi valgte å avbestille hotellet, men at de lar være å svare, viser også at de ikke bryr seg det minste om sikkerhet på egen platform.

For oss som reisende, viser dette at det ikke lenger er noe å tjene på å benytte booking.com. Du kan benytte tjenesten til å sammenligne priser, og til å finne et egnet hotell i området, men deretter bør du gjøre selve bookingen et annet sted, f.eks via hotels.com eller direkte med hotellet.

Konklusjonen vår er: booking.com flommer over av svindel, de ser ikke ut til å bry seg, og de oppfordrer i tillegg kunder til usikre betalingsmåter.

Strengt tatt spiller det ikke lenger noen rolle for oss om dette er svindel eller ikke.  Kanskje det ikke er det. Men poenget med å benytte en sikker mellommann er uansett borte.

Selv om kundeservicen til booking.com ikke har svart oss på noen av svindelmeldingene vi har informert dem om, har de sendt oss en forespørsel om hvordan vi syntes siste kontakt med dem var. Vi kommer til å sende dem denne linken.

Gøy i Gamboa – den tilrettelagte regnskogen

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 3 av totalt 5 i føljetongen Panama 2024

Gamboa regnskog, Panama, onsdag 7. februar 2024

– Vil dere jeg skal vente på dere til dere er ferdig? Uber-sjåføren som kjørte oss til regnskogen spurte på turen fra Panama City. Vi nølte. Var det nødvendig da? Og hvordan visste vi når vi ville bli ferdig….

Etter hvert som verden ble mer og mer øde rundt oss, bestemte vi oss likevel for å ta i mot tilbudet, og avtalte en helt rimelig pris pr. time for at sjåføren skulle vente. Vi skjønte etter hvert at avgjørelsen var helt riktig, for på hotellet i regnskogen fortalte de at det kunne bli vanskelig å skaffe Uber tilbake. Vel, det trengte ikke vi å bekymre oss for, erklærte vi. For vi hadde avalt med sjåføren allerede. 

Utsikt i resepsjonen på Gamboa rainforest resort

I Panama er det mye regnskog, som for Grybetrotter og andre rullestolbrukeres del er ganske så utilgjengelig å komme til. Men bare tre kvarter unna Panama City kan du likevel oppleve en liten del av regnskogen, tilrettelagt for turister som søker det trygge. Dermed passer det også ganske så godt for oss i rullestol.

 

Grybetrotter har ankommet Gamboa rainforest resort tidlig på morgenen 7. februar. Hotellet er utgangspunktet for resten av aktivitetene i Gamboa regnskog.

Ting du kan se og gjøre i Gamboa rainforest:

  • Gå på dovendyrsafari
  • Være med på båttur
  • Besøke sommerfuglfarm

Hva vi valgte å gjøre:

  • Ta en gondolliknende vogn som i følge Jobetrotter også kan sammenliknes med en skiheis, opp i regnskogen for å se på et tårn med utsikt over det meste. Vi valgte kun en aktivitet for å ikke overanstrenge oss, og fordi vi ikke visste helt hva vi gikk til.

Slik gjorde vi det:

Vi hadde lest på nettet at det beste var å ta den første turen om morgenen, som startet kl 9.30. Da var det størst sjanse for å få se noe dyreliv.

Spoileralert: Vi så ikke noe dyreliv. Det vil si hvis vi ser bort fra noen litt store maur. Disse var til stor glede for et par tyskere og barna deres, som ivrig pekte og gliste entusiastisk. Vi var mer nøkterne til oppdagelsen.

Det nærmeste vi klarte å skimte av spesielt dyreliv vi ikke har i Norge var disse kjempestore maurtuene som maurene bygde i trærne, som her i treet til høyre i bildet.

  • Jobetrotter kommuniserte med Gamboa rainforest resort om tilgjengelighet for rullestol, bestilte så billetter gjennom Whatsapp, og vi fikk beskjed om å møte opp tre kvarter før, kl 8.45. Det er hotellet som frakter turistene opp til gondolbanen.
  • I og med at det kunne være rushtrafikk om morgenen, og google maps viste at reisetiden var cirka 45 minutter, var vi klare for å ta uber kl 7.45. Først kl 9 var vi framme, men det var null stress. Og hotellet hadde full kontroll på hvem som skulle hvor og når.
  • Det tok ikke lang ventetid i resepsjonen før en hyggelig ansatt spurte hvordan vi ønsket å bli fraktet opp til gondolbanen. Ville vi bruke den vanlige trucken, eller ville vi ha en spesialbil der vi kunne laste rullestolen på lasteplanet? Grybetrotter var litt bekymret for humping på veien, og arrangøren kunne fortelle at det var mindre humping med bilen. Da valgte vi selvsagt den.

Gondolferden

  • Transporten til gondolbanen tok mellom 5 og 10 minutter, og det humpet godt på skogsveiene. Men ikke mer enn at det var helt overkommelig i den store bilen.
  • Vel oppe ved gondolbanen, ble Grybetrotter gledelig overrasket over at det var null trapper videre opp.
  • Her fikk vi beskjed om å vente på neste tilgjengelige vogn. Som viste seg å være meget bra. Kun ett lite trinn opp i den.

Bare ett lite, men overkommelig trinn inn i gondolvogna.

  • På forhånd var vi blitt forespeilet at vi måtte slå sammen rullestolen, men det trengte vi ikke. Grybetrotter kunne sitte i rullestolen sin. Nå skal det sies at Grybetrotter har en ekstremt liten rullestol, siden hun er ekstremt liten selv. Rullestoler av mer  «vanlig» størrelse måtte nok slås sammen. Men det er uansett mulig å komme ombord.

To meget fornøyde trottere klar for gondoltur. Jobetrotter satt på benk bak Grybetrotter. Hun satt i rullestolen sin.

  • Da var det bare å sette seg til rette å nyte gondolferden oppover i regnskogen. Som viste seg til vår store glede å vare i et helt kvarter.
  •  Man bør ikke ha høydeskrekk når man satt og dinglet i vogna. Det var langt ned.

På motsatt side kom gondolvognene som var på vei ned igjen.

På toppen av skogen og opp utsiktstårnet

  • Fra gondolbanen til utsiktstårnet var det cirka fem minutter å gå.

Grybetrotter og Jobetrotter kom seg frem på grusveien inni regnskogen, mellom gondolbanen og tårnet.

  • Hele utsiktstårnet besto av bare ramper – heller ikke har var det noen som helst trapper, og dermed var også tårnet meget rullestolvennlig.

Det var bare ramper, altså ingen trapper, og dermed mulig å komme seg til toppen av tårnet med rullestol. Selv om tårnet bare var 30,48 meter høyt, var det langt og delvis bratt, så også her er det greit å ha med en triller.

På veien kunne vi også observere en rusten gammel tank som vi leste var en tidligere vanntank til en utedo som hadde vært tilgjengelig ved tårnet tidligere. Den har man måttet fjerne fordi den tiltrakk seg alt for mange giftige slanger, noe som ikke er særlig fristende for noen.

Oppe i det 30 meter høye tårnet

Jobetrotter og Grybetrotter har besteget det høye tårn og kan speide utover regnskogen, Panamakanalen og Rio Chagres.

Utsikt til Rio Chagres, Panamas lengste elv.

Utsikt til Panamakanalen.

  • Av informasjonen om tårnet går det også fram at man må være påpasselig med å ikke bruke for lang tid der oppe. Tårnet tåler bare et visst antall mennesker, og det er de nok gode på å styre gjennom billettsalget til gondolbanen. Men vi kjente vår besøkelsestid, knipset våre bilder, så kjapt utover, og tok samme veien ned som vi gikk opp. Og returnerte med både gondolbanen og spesialtransporten vår tilbake til Gamboa rainforest resort. Hele herligheten var beregnet til å ta en times tid, noe det også gjorde.

Gamboa Rainforest Resort

Selve hotellet i Gamboa, var et sted vi vurderte om vi skulle returnere til for å overnatte et par netter på. Hotellet er i utgangspunktet kjempefint, og så spennende ut på bilder. Men etter å ha tatt hotellområdet nærmere i ettersyn, konkluderte vi med at det nok har sett bedre dager. Det var ikke mange gjester der, og hotellet så øde og nedslitt ut. Det gjorde seg rett og slett bedre på bilder.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Men tilgjengeligheten var upåklagelig også her. Og i likhet med i tårnet i regnskogen, hadde de også her ramper istedenfor trapper mellom etasjene.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Likevel – med dobbelt pris pr. natt av det vi betaler for hotellet i Panama City droppet vi å komme tilbake for å bo på det hotellet denne gangen.

Det var upåklagelig utsikt til bassengområdet og regnskogen fra en av verandaene på Gamboa rainforest resort. Men heller ikke denne kunne friste oss til å bo der. Her koster en natt cirka 1 500 kroner pr. rom, mens vi betaler 700 kroner pr. natt på Decapolis hotel Panama City. Så vi er mer enn fornøyd i Panama City.

Tilbake i Panama City

Etter som vi begynte dagen tidlig, var det mye igjen av den da vi var ferdig i regnskogen. Sjåføren vår ventet på oss som avtalt, og kjørte oss til Casco Viejo, der vi koste oss på Casa Catedral Restaurant, som beskrevet i gårsdagens blogginnlegg.

Og jammen snubla vi ikke også over et slags sjokolademuseum, som var særlig stolte av sjokoladen de lager i Panama. De hadde i hvert fall grunn til å være stolte av disse figurene, som alle var i sjokolade. Det var kunstverkene sine det:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Kvelden tilbrakte vi på en fransk restaurant av alle ting. Den ligger ti minutters gangavstand fra hotellet vårt. Verken Grybetrotter eller Jobetrotter har vært særlig fornøyd med maten vi har spist i Frankrike, men her på Petit Paris i Panama fant vi perlen. Som igjen bekrefter inntrykket vårt av at panamerne kan mat, samme hva det skal være.

Og med det var nok en perfekt feriedag komplett.

Panamas perle – Casco Viejo

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 2 av totalt 5 i føljetongen Panama 2024

Panama City, Panama, 4.-7. februar 2024

– Nå Grybetrotter, føler jeg vi er tilbake på skikkelig feriespor. Der vi pleier å være, når alt vi spiser og drikker er supergodt, det er varmt, utsikten er spektakulær og du pludrer i vei om planlegging av fremtidige ferier og hvor fantastisk alt er.

Ordene kom fra en ekstatisk Jobetrotter på en takterrasse i favorittbydelen vår Casco Viejo. Der livet lekte og alt var nettopp dette – perfekt. 

Vi besøkte Gamlebyen første gang søndag 4. febuar. Da tok vi Uber fra hotellet, og ble satt av på Plaza de la Independencia, foran denne kirka. Et greit sted og settes av og bestille drosjer fra. Her er det også gratis offentlig wi-fi, for oss som ikke har med 4G på telefonen vår fra Norge.

Hvorfor Casco Viejo ble favoritten vår:

De åpne plazaene og trillevennlige veiene

Kjært barn har mange navn, og Gamlebyen eller Casco Viejo eller San Felipe eller hva man velger å kalle den er ikke veldig stor. Det er enkelt å manøvrere seg rundt. Grybetrotter hadde ventet brosteiner fra helvete, som de vi støtte på i gamlebyen i Havanna i 2013, men nå ble hun gledelig overrasket. Selvfølgelig, alt var langt fra perfekt, og det var høye fortauskanter og smale fortau over det meste. Men hvor mye glede man har av det man opplever, handler jo som regel like mye om forventninger. Og våre forventninger til gamlebyen var ikke høye. Derfor ble vi glad av å se at det var enkelt å trille på veiene ved siden av fortauet, og selv om biltrafikken til tider kan være ganske intens, tar alle sjåførene hensyn og slipper oss fram der vi måtte ønske å gå.

På og rundt Plaza de la Independencia

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Lunsj på Plaza Simon Bolevar

Vi var på jakt etter uterestauranter, og etter å ha spurt oss om, fikk vi vite at de fant vi på Plaza Simon Bolevar.

Vi satte oss på Restaurant Casablanca, og delte dagens fisk som i likhet med all annen mat i Panama smakte fantastisk

Videre rundt i det historiske distriktet

Etter lunsj vandret vi videre på måfå. Og havnet selvsagt borti en plass med trapp i. Grybetrotter ville gå videre. Jobetrotter derimot, ville det annerledes.

Her midt i gåturen vår, stoppet det opp litt med noen trapper. Grybetrotter ville gå videre. Jobetrotter ville heller humpe opp trappene i varmen, for å se hva som var der. Da gjorde vi det.

Jobetrotter har fått Grybetrotter vel opp de totalt 16 trappetrinnene. Og bak oss var det idyllisk, det skulle ikke stå på det….

Vel oppe møtte vi salgsboder på salgsboder som solgte nips du ikke trenger. Akkurat det var ikke så spennende, men det spennende var omgivelsene og utsikten over til sentrum.

Utsikten til sentrum var fin, og når du først hadde forsert trappene opp til den idylliske plassen med salgsbodene var det faktisk trillevennlig og ikke trapper opp og ned bakkene der.

Plaza de Francia

I enden av gamlebyen fant vi Plaza de Francia – plassen som var dedikert til statuer av menn som hadde hatt en stor innflytelse på Panamas historie.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Tre takterrasser

Hovedgrunnen til at vi elsker gamlebyen er at vi stadig finner nye takterrasser her. Noen mer tilrettelagt enn andre. Her er vår dom over de tre vi har prøvd ut til nå.

4. februar: Sama Skylounge

Sama Skylounge sett nedenfra. Dit vil jeg opp, erklærte Grybetrotter søndag 4. februar. – Ikke sikkert vi får til det, sa Jobetrotter.

Rullstoltilgjengelighet: Terningkast 2

Pluss for at de hadde heis, men det hjelper lite når det er tre trappetrinn inn og så seks trappetrinn (med sving) ned til heisen.

Bare høye bord.

Ikke HC-toalett, men det gikk an å gå på do der med mye bry og en ektemann som vakt (etter som man ikke fikk lukket døra).

Velvillighet til å hjelpe fra panamerne til tross for lite rullestolvennlig: Terningkast 6

De var imøtekommende og hyggelig og gjorde det de kunne for å hjelpe oss inn.

Grybetrotter var fornøyd med å ha kommet seg opp til takterrassen til tross for at det ikke var supert tilrettelagt for å si det mildt.

Atmosfære og stemning: Terningkast: 6

Når Grybetrotter først hadde kommet seg opp på de høye stolene, var det lett å se ut på utsikten, da det var glassveranda som ikke var dekket til av andre unødvendige ting.

Det var så hyggelig der at vi ble sittende i flere timer og attpåtil bestille mer mat. I hvert fall frem til kl 19. Da skrudde de opp musikken på ekstremt volum, så da gikk vi.

Mat: Terningkast: 6

En fantastisk god libanesiske smårett av et eller annet (som var mer enn stor nok for to). Uansett – de kan mat i Panama, samme hva man bestiller.

5. februar: Mazatlàn roof top

Rullestoltilgjengelighet: Terningkast 4

Denne terrassen var mer som en vanlig terrasse og ikke en takterrasse, men siden den ligger på taket av restauranten sin, kan den kvalifisere som en takterrasse. Dermed kunne de fint fått til en rampe istedenfor de to trappetrinnene opp til terrassen som man måtte forsere. Stort trekk for dette. Ellers var det lite å utsette på tilgjengeligheten. Den hadde til og med et toalett man kan bruke som rullestolbruker (med liten rullestol), som du kommer til ved å gå ramper rundt og ned (riktignok etter å ha humpet ned de to trinnene du kom opp da).

To unødvendige trinn ned fra Mazàtlan roof top terrace

Velvillighet for å hjelpe til fra de ansatte: Terningkast 6. 

Som vanlig i Panama ingenting å utsette der.

Atmosfære og utsikt: Terningkast 10 av 6. Helt fantastisk

Ekstra fantastisk var det å komme til denne når vi nettopp hadde oppdaget og gått den rullestolvennlige promenaden fra hotellet som vi skrev om i forrige blogginnlegg.

Livet kunne ikke vært mer perfekt akkurat her akkurat denne kvelden.

Maten: Terningkast 10 av 6 – Det beste hittil

Jobetrotter valgte cheviche med hvit fisk og Grybetrotter tostadas med reker. Det hele var så godt at vi også måtte dele en tredje rett (hva nå det var igjen)? For ikke å snakke om den himmelske espresso martinien til dessert.

Det var også her Jobetrotter ytret de euforiske ordene om at vi nå for alvor var tilbake på feriesporet vårt.

6. februar: Tantalo roof top bar

Rullestoltilgjengelighet: Terningkast 4

«Bare» ett trinn inn til restauranten hvor det var finfin heis opp til takterrassen. Toalett det gikk an å komme inn i med (liten) rullestol. Trekk for bare høye bord og planter foran utsikten, som gjorde det litt vanskeligere å se ut.

Velvillighet fra betjeningen til å hjelpe til med rullestol: Terningkast 6

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Atmosfære og stemning generelt: Terningkast 6

Utsikt med regnbue…

Maten: Terningkast 9 av 6

Blekkspruten med masse godt krydder smakte nesten like godt som dagen før. Og ikke minst denne herlige sjokoladekaka:

7. februar: Museumsrestauranten

7. februar så Grybetrotter inn i en bakgård som så både koselig og innbydende ut.

Bakgården viste seg å være en slags museumsrestaurant. Rettere sagt ved navn Casa Catedral restaurante. Vi kikket så vidt inn i restauranten, der Grybetrotter registrerte at iskald aircondition slo i mot oss, og hit skulle ikke hun inn å fryse. Det eneste ledige bordet utendørs var for høyt, og det orket hun ikke nå.

Her kunne vi se på kokken mens han lagde maten vår. Noe han gjorde særs bra.

Men kelnerne som akkurat hadde rukket å registrere oss, ante råd. De kom bærende ut på et bord, og her kunne vi fint sitte. Dermed fikk vi nok et fantastisk måltid i Gamlebyen. Ikke på en takterrasse riktignok, men på en museumsrestaurant der vi kunne se kokken lage maten utendørs.

Grybetrotters tostadas med tunfisk og mango, samt Jobetrotters cheviche med hvit fisk var opptil terningkast 10 av 6 det også. Nok et herlig måltid i fancy omgivelser.

Innredningen av restauranten gjorde for så vidt ikke skam på de som spiste inne heller. Vi måtte selvfølgelig ta interiøret i nærmere åsyn etter måltidet.

Da kom vi samtidig i prat med et par der den ene mannen kom fra Canada og den andre mannen fra Australia. De kunne fortelle at de til vanlig  bodde i Canada, men at de var like glad i vinteren som Grybetrotter. Derfor tilbrakte de det meste av vinterhalvåret på Costa Rica. Nå var de innom Panama på en liten ferie i ferien. De påsto at de var pensjonister, men Grybetrotter tenkte at det måtte være tidlig pensjon, for de så ikke ut som de var eldre enn i slutten av femtiårene maks.

Det høres ut som livet sitt det, tenkte Grybetrotter, ikke så rent lite misunnelig….

Grybetrotter har falt pladask for gamlebyen, ikke minst på grunn av denne restauranten – Casa Catedral restaurant. De canadisk-australske paret vi pratet med rett etter at dette bildet ble tatt, kom så vidt med i bakgrunnen.

 

 

Planløs i Panama

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 1 av totalt 5 i føljetongen Panama 2024

Panama City, Panama, 2.-5. februar 2024

– Hvor vil du helst reise til Jobetrotter; Bali eller Panama? Jeg vil se et nytt land neste gang nemlig. Spørsmålet stilte Grybetrotter til Jobetrotter i fjor sommer, da det var på tide å bestille årets vinterferie. – Panama, erklærte Jobetrotter. For dit er det ingen andre som reiser til. 

Og fredag 2. februar ankom vi byen. Veldig etterlengtet, etter det som denne sesongen føles som tidenes lengste og hardeste vinter i Norge. Og det selv for Grybetrotter, som egentlig ikke kan klage fordi hun, etter at vi kom hjem fra California i slutten av oktober, i mellomtiden har vært en uke innom både Aruba og Gran Canaria (men ikke blogget om det, fordi det er steder vi også har vært før).

I Panama City er det ikke veldig mange hoteller å velge mellom hvis du både vil komme frem med rullestol og ha basseng. Og samtidig ikke betale deg hjel. Det eneste reelle alternativet var Decapolis hotel Panama City, og det sjekket vi inn på fredag kveld. Hotellet er fire-stjerners standard og ligger over et kjøpesenter. Med unntak av et stort og unødvendig trinn opp og ned til bassengområdet, akkompagnert av en megatung glassdør som må åpnes manuelt mens man manøvrerer rullestolen over trinnet, er det faktisk ganske så greit med rullestol på hotellet.

Panama og hovedstaden med samme navn er steder vi vet minimalt om fra før av, annet enn at det er det mest velfungerende og dermed tryggeste landet i Mellom-Amerika. Og har tropevarme døgnet rundt. Så lenge det er varmt er Grybetrotter fornøyd. Ingenting er som når tropevarmen slår mot oss i det vi går ut av døra, enten det er på flypassen eller på hotellet vårt. Vi driver heller ikke og leser oss opp om alt på forhånd, bortsett fra akkurat det viktigste. Vi vil jo helst oppleve byen selv, og ikke ut fra hvordan andre har opplevd den før oss.

Vi startet hele herligheten med en drink i bassengbaren på Decapolis hotel fredag 2. februar, etter en helt knirkefri reise med KLM via Amsterdam.

Selv om stemningen var på topp i hotellbaren rynket Grybetrotter litt på nesa. – Uff, her var det alt for fullt i bassenget, sutret hun mens vi nippet til drinkene våre ved bassengområdet. Helga var i gang, også for panamerne, og rundt oss krydde det av familier og barn som hoppet og plasket rundt i det ikke alt for store bassenget. – Hvordan i all verden skal jeg få svømt her hver dag, undret hun videre?

* Bassengområdet, Grybetrotters morgensvømming og bassengdrinker

Men både Panama City og bassenget vokser på oss for hver dag som går. Grybetrotter hadde en ide om at det ikke ville være noen folk ved bassenget tidlig på morgenen, og den strategien viste seg å være helt korrekt. Hver dag etter frokost kl 8 ligger bassenget øde og innbydende, og her har Grybetrotter svømt rundt hver morgen unntatt de dagene vi har hatt andre utfluktsplaner. For de som mener det er tidlig på dagen: Vi har også behagelige solstoler vi kan sove på etter trening. Det er ikke et veldig hardt liv. Det hardeste er vel at det bare er en av solstolene som har litt antydning til skygge. Alle andre ligger midt i sola, og parasoller driver de bare med over barområdet. Så vi kan ikke ligge her for lenge de dagene det er sol, og jubler hver gang det kommer skyer foran den sterke UV-strålingen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Og når man har svømt en del er det like greit å ødelegge treningsresultatene med noen drinker i bassengbaren, slik vi gjorde søndag 4. februar:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

* Det absurd øde og kjempestore kjøpesenteret ved den totalt utilgjengelige veien rundt hotellet vårt

– Jaja, da var det slutt på den moroa, erklærte Jobetrotter i det vi gikk forbi nok et forlatt lokale i det kjempestore kjøpesenteret, der rester av julepynt lå henslengt i hjørnet.

Hotellet vårt har fått nesten fullt score på beliggenhet, og noe av grunnen til det er visst kjøpesenteret det ligger over.

Megaoplis Outlets Panama er enkelt å komme seg til, også med rullestol, og det er bare å følge heisene ned til Casino og rulle rundt og inn i flere heiser derfra.

Det hadde nok vært enda bedre hvis det faktisk var noe som helst liv i kjøpesenteret. Men til vår store forbauselse var det ekstremt øde, og 90 % av butikkene og restaurantene der var nedlagt.

Var pandemien kommet tilbake, undret vi der vi gikk alene rundt i digre kjøpesenterlokaler uten verken mennesker eller butikker. Eller var det pandemien som hadde tatt knekken på hele shoppingområdet?

Vi fikk noen dager senere vite av en lokale guide at det HADDE vært liv der en gang, men at kjøpesenteret ble drept av et nytt kjøpesenter som ble bygget litt lenger unna. Og det lille som var igjen av liv etter det tok pandemien knekken på.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Reklamen på plakaten som lovet yrende folkeliv i kjøpesenteret stemte ikke helt med virkeligheten vi hadde rundt oss…

Rett utenfor kjøpesenteret vårt lå en ganske kul matbutikk. Den var åpen og holdt til både innendørs og utendørs. Her fikk grønnsakene og fruktene ligge og vokse seg modne i tropevarmen, og vi gjorde unna litt shopping:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

* Hump og dump til lunsj på Plaza Patilla Inn

– Det er litt stiligere Narvesener her enn i Norge, konkluderte vi da vi gikk forbi denne utendørs kiosken med bambustak. Som var plassert rett ved bussholdeplassen der det var metervis av pendlere som sto i eviglange køer for å komme på altfor små og stappfulle busser på randen av sammenbrudd. Noe som får de stillestående bussene som ikke tåler vinteren i Oslo til å virke som en drøm i forhold.

Etter turen i det døde kjøpesenteret ville vi se oss om rundt i bydelen vi bodde i ved navn Balboa Multicentro. Det virket tilsynelatende enkelt – det eneste problemet var at den eneste overgangen over den livsfarige motorveien viste seg å bare bestå av trapper.

Motorveisystemet rett utenfor hotellet vårt….. Verken superidyllisk eller veldig enkelt…

Den eneste overgangen over motorveien ved hotellet besto bare av trapper

Men over skulle vi – det var jo der det så festlig ut.

Så med livet som innsats, og delvis med hjelp av både andre fotgjengere og politiet på vei tilbake fikk vi da stoppet bilene i tre retninger og kom oss over. For det skal de ha panamerne – der det er tungvint er det likevel hjerterom. De gjør alt de kan for å hjelpe.

På vår vei kom vi også over en slags park som så ut som om den en gang skulle pusses opp, men at myndighetene hadde glemt hele greia. I likhet med på kjøpesenteret var det også her null liv.

Etter mye hump og dump og hit og dit kom vi til Grybetrotters mål for dagen – hotellet Plaza Patilla Inn. Som var det andre hotellet vi hadde vurdert. Og som på bildene så tilgjengelig ut, men som vi hadde fått klar beskjed av hotellet om at ikke var det. Og hotellet hadde rett. Vel var det tilgjengelig i resepsjonen og sikkert på rommene og, men det var bare trapper ned til bassengområdet. Ned til restauranten måtte vi følges gjennom en bakdør for å unngå trappene. Den fine utsikten til stranda var heller ikke så imponerende, all den tid stranda lå totalt øde og ikke var renset for kloakk eller brukbar på annen måte. Slik det ser ut til at alle strendene i Panama City er.

Grybetrotter kunne dermed fornøyd konstatere at hun hadde valgt riktig hotell, og feiret med en bedre lunsj.

Dagens fisk var fantastisk på Plaza Patilla inn.

Sett på vår gåtur: I Panama er det visst bare menn (hombres) som jobber…

* Den fantastiske, tilrettelagte promenaden til Casco Viejo

Det kan hittil i blogginnlegget virke som Panama er mest stress. Og med rullestol er det ikke det beste stedet å reise til hvis du vil ha en tilrettelagt ferie. Når det er sagt så storkoste vi oss, selv med alle humpene den første dagen. Og vi innfant oss med at vi nok måtte bruke drosje og uber frem og tilbake til steder vi ville. Uber er helt lovlig og funker veldig bra i Panama City. Og er halve prisen av drosje. Som for øvrig heller ikke blakker deg helt dersom du skulle være uheldig å bli praia av en, slik vi ble på vei tilbake fra Casco Viejo (gamlebyen) søndag 4. februar.

Til gjengjeld sto jubelen i taket da Jobetrotter i drosja tilbake til hotellet oppdaget en lang promenade hele veien hjem. Den så helt tilgjengelig ut, og etter å ha forsert dødsveien dagen etter kom vi til promenaden.

05.02.24: En storfornøyd Grybetrotter har sammen med Jobetrotter oppdaget den fantastiske tilgjengelige promenaden som er en drøm å trille på.

Det viste seg at folkelivet som manglet rundt i hotellområdet vårt finner sted på denne promenaden. Her er det yrende liv helt til kl 22 om kvelden, når barna blir ropt inn fra lekeplassen av foreldrene sine. Her er det både treningsapparater, padletennisbane og fotballbane, og rundt oss bugnet det av salgsboder der du kan kjøpe pølser og brus.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi hadde ingen planer om hvor vi skulle gå da vi begynte å gå på promenaden. Vi ville bare se hvor den førte oss. Det viste seg at den førte oss helt til Gamlebyen. Turen på promenaden tok rundt en time. Se for øvrig bildefremvisning under.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Vi ble enda gladere da vi etter hvert oppdaget at promenaden hadde rullestolvennlige broer over nevnte motorvei.

Endelig – på promenaden var det flere tilgjengelige broer fra promenaden over på den siden av byen vi har hotell i.

Riktignok litt lenger unna hotellet vårt enn vi skjønte med en gang, men det er uansett bedre å gå over litt tidligere og ta noen andre (om)veier tilbake til hotellet vårt, enn å gå over den livsfarlige motorveien hver dag.

Det er null stress å gå i mørket i Panama City. Her er vi på vei tilbake på den tilgjengelige broa nærmest hotellet vårt.

Broa ligger ved siden av Hilton hotell, og da er det selvfølgelig tilpasset med fotgjengerovergang, slik at amerikanske turister kommer seg tilbake til hotellet sitt.

Hvordan tilgjengeligheten og livet i selve Casco Viejo var, kan du lese om i senere blogginnlegg. Men vi kan allerede nå røpe at den er adskillig bedre enn rundt hotellet vårt. Og at det er mange grunner til at Casco Viejo foreløpig er favorittbydelen vår i Panama City…..