Med permobil til Kristiansand

Kristiansand, Norge, 23. og 24. mars 2019

Jeg tror rullestolen din er for stor for denne heisen jeg, så jeg tror ikke det går, konkluderte den NSB-ansatte som skulle hjelpe Grybetrotter på toget til Kristiansand en lørdag formiddag i mars.


Å ta toget med det som foreløpig står oppført som NSB, men snart skifter navn til klingende, dog noe uforklarlige Vy ser ikke alltid like enkelt ut. En vogn er likevel utstyrt med både rullestolheis og rampe, og det er fullt mulig å ta toget med elektrisk rullestol. Riktignok virket det ikke som om alle NSB-ansatte har fått opplæring i bruk av heisen da vi møtte opp lørdag formiddag.

Snøen har endelig smeltet, og det er mulig for Grybetrotter å bevege seg ute igjen. Dermed er også kollektivtransportsesongen i gang.

Grybetrotter, Jobetrotter og Steinartrotter var invitert i 40-årsdag i Kristiansand, og i den forbindelse følte vi for å toge oss ned til Sørlandet fra Oslo S (etter å ha tatt t-banen hjemmefra, med Grybetrotters hjemmesnekrede rampe fordi glippen mellom perrongen og t-banevognen er akkurat for stor), fremfor å ta fly eller kjøre bil.

Grybetrotter har tatt toget til Kristiansand en gang før, for to år siden, og visste at det ville gå bra. Dette svarte hun også til den NSB-ansatte som skulle hjelpe oss på toget, da hun først sa at heisen var for liten. Etter litt om og men, og med Jobetrotters hjelp til å forklare hvordan heisen faktisk fungerte, ble Grybetrotter heiset opp i toget, der vi kunne innta våre plasser i barne-vogna, sammen med nettopp – alle barnevognene.

Grybetrotter og Steinartrotter rømte fra alle barnevognene, og tilbrakte det meste av togturen i restaurantvogna, der vi kunne lade opp til festen med vin og øl. Med panoramautsikt (eller er det panoramavyer?) til den fine norske naturen, som bare ble mer og mer sommerlig jo lenger sør vi kom. Grybetrotter klarte til og med å knipse bilde av Norsjø Ferieland, der hun og Jobetrotter har sommerresidensen vår, i det toget suste forbi.

Etter fire og en halv time var toget trygt fremme i Kristiansand, og vi skulle geleides ut av vogna. Heller ikke det gikk helt knirkefritt. Mannen fra NSB som møtte oss på stasjonen konkluderte etter å ha trykket litt på diverse knapper på heisen, at det ikke var strøm til den. Toget hadde nemlig skrudd av strømmen for å snu, på sin vei tilbake og videre til Stavanger.


Men konduktøren visste råd, og hentet frem en tung og lang rullestolrampe. Dermed kunne Grybetrotter rygge ut av toget.

Faktisk foretrekker Grybetrotter rampa fremfor den litt sjanglete og akkurat passe store heisen, så på veien tilbake ba hun om å få rampe uansett.

Til tross for et par små humper i veien, og et tog som vingla som om det var full storm, gikk det supert å reise med Permobil på toget.

Grybetrotter liker spesielt:

  • At det er både heis og rampe på toget.
  • Servicen fra de NSB-ansatte, der de står klare og passer på at du kommer av på riktig stasjon.
  • At det er god plass til å sette parkere rullestolen inne på toget.

Grybetrotter liker ikke:

  • At man må ringe NSB på forhånd og oppgi spesifikke mål og vekt på Permobilen for å være sikret å komme med toget med elektrisk rullestol. Grybetrotter er generelt negativ til å ringe steder, og mener at dette burde vært løst med at man kan registrere dette på internett ved bestilling av togbilletter på vanlig måte. Vi kjenner folk som ikke ringer på forhånd og likevel får være med toget, men så sjelden som Grybetrotter tar toget og så kontrollfreak som hun er, så ville hun være sikker på at vi faktisk kom med når vi skulle reise såpass langt.
  • At ikke alle NSB-ansatte, til tross for god serviceinnstilling, har fått god nok opplæring i bruk av heisen. Hadde ikke Grybetrotter og Jobetrotter insistert på at heisen fungerer for Permobilen hennes, kunne vi jo risikert å ikke få komme med toget allerede i Oslo.
Grybetrotter skåler til en utsøkt middag på restauranten Herlig Land før vi benyttet oss av Kristiansands tilgjengelige kollektivsystem for å komme oss til festen. Festen ble avholdt i den like tilgjengelige Offisermessen på Gimlemoen. Et festlokale Grybetrotter kan anbefale på det varmeste dersom du har rullestol eller kjenner noen gjester i rullestol, og skal arrangere fest i Kristiansandområdet. Uten et eneste trinn inn, med store rom og digert handicaptoalett var det ingenting å sette fingeren på hva gjelder tilgjengelighet. Grybetrotter roste kveldens vert flere ganger for valget av festlokalet. – Altså, å finne lokale du kunne komme inn med Permobil i var jo førsteprioritet, forsikret jubilanten.

Permobilen med Grybetrotter oppi nådde målet sitt denne lørdagen, og kvelden ble avrundet med en super 40-årsfeiring. Her er en meget fornøyd Grybetrotter sammen med kveldens bursdagsvoksen, nemlig Alextrotter. – Altså, det ser jo ut som du er gift med MEG på det bildet der, spøkte Alextrotter, mens fotograf Jobetrotter mumlet noe om at vi kanskje ikke skulle legge ut akkurat DET bildet eller? Alextrotter har for øvrig vært på fest hos Grybetrotter og Jobetrotter flere ganger, blant annet da Grybetrotter på tur fylte 5 år i 2017.

Og når vi ikke gadd å forholde oss til busstidene vandret vi de 40 minuttene det tok tilbake til sentrum igjen på flate, snøfrie veier midt på natta.

Grybetrotter på tur i 2018 – en årskavalkade


Altså Grybetrotter, det er egentlig bra du får maten før meg, for jeg har jo spist opp min innen du er ferdig med å snappe din. Den lattermilde påpekingen kom fra Katitrotter en dag i Singapore i desember. Og Katitrotter hadde jo rett. Når Grybetrotter er på reise går snapchat varm. Reisen til Singapore var årets siste reise for Grybetrotter.

Grybetrotter nyter et glass iskald hvitvin i varmen i Singapore lørdag 15. desember.

Nok en gang er det nyttårsaften, og igjen har det vært et innholdsrikt reiseår både for Grybetrotter og Jobetrotter. Dette fortjener selvfølelig sin egen årskavalkalde, og her er en (kort?) oppsummering av reiseåret 2018:

Januar: På kryss og tvers i Australia

Året startet på en campingplass langt uti ingenmannsland i Australia, nærmere bestemt Kulgera i Nordterritoriet. Der var det verken nyttårsraketter ved midnatt eller særlig mange folk, men til gjengjeld var de som var der både sosiale og gjestfrie, og både Grybetrotter, Jobetrotter og Steinartrotter fikk en fin nyttårsfeiring.

Jobetrotter og Grybetrotter ønsket 2018 velkommen på en pub i Kulgera.

Resten av januar besto av det ene høydepunktet etter det andre, fra spektakulære Uluru og ørkenhete i Alice Springs til strandliv og kenguruer i Esperance.

Grybetrotter og Jobetrotter klapper kenguruer i Lucky Bay

Australia på kryss og tvers ble rundet av med feiring av nasjonaldagen 26. januar i Perth.

Selv om nyttårsrakettene i bushen i Australia ikke var mye å skryte av, skuffet i hvert fall ikke rakettene på den australske nasjonaldagen. De satte et verdig punktum for Grybetrotter og Jobetrotters Australiaturne.

Mars: Påske i Toscana

I påsken gikk turen til Toscana med familien til Jobetrotter, i anledning onkeltrotters 70-års jubileum. Til tross for en sen og kald vår i Italia, var det ikke fritt for høydepunkter på denne turen heller, med alt fra vinsmaking på vingård til en lang fredagstur til Firenze. Vi klarte til og med å være skikkelige turister, og late som vi forhindret det skjeve tårnet i Pisa i å bikke helt over.

Det var god stemning blant de eldste i reisefølget til Tottistrotterne på vinsmaking i Toscana i påsken.

Mai, juni og juli: Sydenliv i Norge og bryllup i Bodø

Sommeren 2018 ble rekordsommer i Norge. Aldri før har Grybetrotter opplevd å kunne gå i sommerkjoler fra morgen til kveld i nesten tre måneder på rad. Og aldri før har Grybetrotter vært i så sammenhengende godt humør grunnet den norske tropevarmen.

Til og med i Saltstraumen utenfor Bodø opplevde vi tropevarmen – og ikke minst tropenatt, i forbindelse med bryllup til en av Grybetrotters venninner 28. juli. Denne reisen er det ikke skrevet et eget blogginnlegg om, men bildene lever evig…
Mens Grybetrotter var forlover (og helt tilfeldigvis hadde matchet fargen på kjolen sin med den andre forloveren), var Jobetrotter fotograf i bryllupet til Lenatrotter og Vigdistrotter i Saltstraumen 28. juli.
En litt overopphetet Grybetrotter og Jobetrotter etter bryllupfeiring i Saltstraumen 28. juli. Det var alt for varmt med både smoking og gallakjole denne dagen.

Juli: Kina

I midten av juli gikk turen vår for første gang til Kina, nærmere bestemt Beijing. Heller ikke det var noen nedtur, og høydepunktene sto som vanlig i kø, denne gangen blant annet med besøk til den kinesiske mur, Den forbudte by, og ikke minst kinesiske matgilder.

Grybetrotter og Jobetrotter vet å kose seg på ferie, og i juli stortrivdes vi i Beijing.

Oktober: Ny bursdagsfeiring i Alicante

I oktober gjentok Grybetrotter suksessen fra i fjor, og la nok en gang bursdagsfeiringen sin til Alicante. Det skjedde i langhelgen 17.-21. oktober, og denne gangen var Jobetrotter med. Steinartotter ankom også seint torsdag kveld. Etter som Grybetrotter hadde vært i Alicante bare ett år tidligere, følte hun ikke for å skrive noe blogginnlegg denne gangen. Nå er tiden kommet for å likevel dele noen bilder fra årets tur:

Denne gangen bodde vi, slik Grybetrotter hadde lovet i blogginnlegget i fjor, på Melia hotel. Hotellet hadde en fantastisk beliggenhet rett ved havet, men vi kunne ikke annet enn å synes det var i overkant overpriset, tatt i betraktning at utendørsbassenget og flere av balkongene lå i skyggen det meste av dagen. Hotellet hadde en fin solterasse full av nordmenn. Grybetrotter oppdaget nemlig til sin store fortvilelse at det var her alle nordmennene holdt til. I fjor hadde vi jo kun hørt norsk en gang i løpet av hele langhelgen.

Også i år besøkte vi Castillo de Santa Bárbara, men med Jobetrotters bærehjelp fikk også Grybetrotter sett utsikten fra toppen denne gangen.

November: På topp i Tenerife

I november var det duket for årets sydentur for Grybetrotter og foreldretrotterne hennes, og denne gangen var hotellet så fint og vannet så varmt at Grybetrotter bare ble værende på takterrassen hele ferien:

Desember: Alle gode ting er tre – Singapore er nettopp det

Årets siste reise ble foretatt sammen med Grybetrotters venninne Katitrotter. Og for tredje gang på tre år gikk reisen til en av hennes favorittdestinasjoner Singapore.Også her har Grybetrotter vært julesløv og ikke skrevet noe eget blogginnlegg i etterkant. Men Singapore hadde ikke forandret seg stort, og Grybetrotter kunne gledestrålende konstatere at hun fortsatt blir like glad hver gang hun ser utsikten på bildet over.

Hun var ikke like imponert over at heller ikke den lite innbydende heisen til kjøpesenteret ved hotellet hadde endret seg stort. Noe som selvfølgelig måtte snappes til Steinartrotter.

Andre høydepunkter fra årets tur til Singapore:

Skydeck: Grybetrotter og Katitrotter fikk en pangstart på ferien søndag 9. desember, da vi begynte med en Singapore Sling oppe i Skydeck på toppen av Marina Bay Sands hotel

Gardens by the bay i mørket

For tredje gang returnerte Grybetrotter til Gardens by the bay bak Marina Bay Sands hotel. Men det var første gang hun avla hagen et besøk i mørket. Det var minst like spektakulært som på dagen, med alle lysene som lyste opp.

Middager på samme restaurant på Marina Bay

Tre middager inntok vi med den spektakulære utsikten på Marina Bay.

Forsinket bursdagsfeiring på Raffles hotel

Grybetrotter hadde i forsinket bursdagsgave ønsket seg en svindyr Singapore Sling på Raffles hotel. Og dit dro vi tirsdag 11. desember. Her gjenfortalt fra Snapchat.

Sentosa Island

Julepyntet Singapore

De er opptatt av jul i Singapore også, og i følge en singaporsk dame vi pratet med i en taxikø, bytter myndighetene i Singapore ut julepynten hvert år. I år er de offisielle julefargene blå, turkis og sølv. Riktignok så vi ikke dette over alt, men det var i motsetning til mange andre steder i verden faktisk ganske smakfullt i Singapore.

Og med dette ønsker vi alle våre (tre eller fire) lesere et riktig godt nyttår, og ser frem til et nytt begivenhetsrikt reiseår.

På topp i Los Christianos

Los Christianos, Tenerife, 25. november til 2. desember 2018

I utkanten av Los Christianos, eller der Los Christianos begynner om du vil, ligger Arona Gran hotel. Dette hotellet hadde vi valgt å ta inn på under årets sydenferie, først og fremst fordi hotellet har 18-årsgrense.

Etter som Grybetrotter nå reiste med foreldretrotterne sine, hadde vi bedt om å få oppgradering til et større rom med to bad. I oppgraderingen lå det tilfeldigvis også en VIP-pakke, kalt «Up!», som medførte tilgang til et eget basseng med fantastisk sjøutsikt på taket, tapas og servering gjennom hele dagen og gratis drinker. Og slik gikk det til at Grybetrotter tilbrakte det meste av årets sydenopphold på toppen av  Arona Gran hotel. 

Continue reading

Da Jobetrotter feiret bursdag i Beijing

Dette er innlegg 6 av totalt 7 i føljetongen Beijing 2018

Beijing, Kina, torsdag 19. juli 2018

Grybetrotter til Jobetrotter i Longtan park bak hotellet: Jeg håper ikke du er skuffet over at vi ikke gjør noe ekstra spennende når vi er i Kina på bursdagen din. Håper ikke du syns det er kjedelig eller noe sånt. 

Jobetrotter (som ikke er spesielt glad i å ha bursdag): Ja, men det er helt greit at vi gjør kjedelige ting på bursdagen min. Bursdagen min ER jo kjedelig.

Continue reading

Tre parker og et utsiktspunkt i Beijing

Dette er innlegg 5 av totalt 7 i føljetongen Beijing 2018

Beijing, Kina, onsdag 18. juli 2018

Samtale mellom Grybetrotter og En trotter i Jingshan-parken: 

– Grybetrotter: Skal vi gå ned på kafeen og kjøpe dere en øl? 

– En trotter: Nei, det er så dyrt her. 

– Grybetrotter: Hva koster en øl da? 

– En trotter: 12 kroner…. 

Begge begynner å le…..

Det er lett å miste perspektivet på prisnivået når man har vært på ferie en stund.

Continue reading

Da den forbudte by ble forbudt

Dette er innlegg 4 av totalt 7 i føljetongen Beijing 2018

Beijing, Kina, onsdag 18. og fredag 20. juli 2018

– Du vet du er i Kina, når du faktisk går i kø i flere kvartaler på vei inn i Den forbudte by, erklærte Grybetrotter mens vi sneglet oss frem mellom tusenvis av kinesere onsdag formiddag i Beijing.

– Ja, det er flere kinesere som kommer for å se Den forbudte by enn det er nordmenn som reiser for å se Eidsvollsbygningen, istemte Jobetrotter.  Svetten rant i den høye luftfuktigheten, der vi forsøkte å tilpasse oss den kinesiske køkulturen, det vil si presse oss med en viss høflighet frem i kaoset, mens vi prøvde å unngå å bli truffet av vilkårlige spytteklyser som kunne komme seilende ut av lufta når som helst. Vi var jo tross alt på vei inn til verdens største torg, nemlig Den himmelske freds plass, eller Tiananmen-plassen som den også heter.  

– Jeg føler jeg blir solbrent under skyene jeg altså, stønnet Christrotter.

Grybetrotter ser inn i blant annet nakken til Steinartrotter i køgåingen.

Continue reading

Syv dager i Beijing: Himmelens tempel, et halvt egg og kinesisk risvin

Dette er innlegg 2 av totalt 7 i føljetongen Beijing 2018

Beijing, Kina, mandag 16. juli 2018

–  Beklager, det er vanskelig å få drosje nå. Det har regnet i Beijing i morges, og da er det nesten umulig å få tak i drosje, unnskyldte resepsjonisten på hotellet på relativt god engelsk. Vi så opp på himmelen. Der var det grått, men ingen regndråper dryppet ned på oss nå, og asfalten var tørr.  Likevel hastet fotgjengere forbi med paraplyene fullt oppslått. De som var mindre modige og ikke ville bevege seg ute i overskya vær, satt tørre og trygge i biler og taxier. 

– Det er jammen interessant å se hvordan overklassen sliter med å komme seg frem når det er  fare for noen få regndråper, konstaterte Jobetrotter.

En halvtime ble vi stående utenfor hotellinngangen og undre oss over kinesernes redsel for å bli truffet av et par regndråper, før en taxi endelig ble ledig og kunne bestilles til oss.  

Continue reading

Du vet du er i Kina når…..

Dette er innlegg 1 av totalt 7 i føljetongen Beijing 2018

SAS’ rute SK 996 i København, søndag 22. juli 2018

– Hei, var ikke dere på dette flyet til Beijing forrige helg også? Den svenske SAS-piloten henvendte seg til Grybetrotter mens de sammen ventet på at Grybetrotters rullestol skulle komme opp fra bagasjerommet ved mellomlandingen i København.

– Ja, det var nok oss, bekreftet Grybetrotter.

– Reiser dere frem og tilbake hver uke? Jeg syns jeg har sett dere før, fortsatte piloten. – Nei, ikke til Beijing, svarte Grybetrotter lattermildt. – Men vi reiser ofte over alt altså, la hun til, mens hun inni seg stolt tenkte at du vet du reiser ofte når flyverne kjenner deg igjen. 

Flymat på vei fra København til Beijing lørdag 14. juli 2018

Continue reading