Fra Sydney til Perth, dag 20 og 21. Mer stein og natur, og en meget effektiv bakerovn

Dette er innlegg 16 av totalt 26 i føljetongen Australia 2017-2018

Alice Springs, Australia, 5. og 6. januar 2017

Det er ikke bare Uluru og Kata-Tjuta nasjonalpark som kan skilte med spektakulære monolitter og steinrøyser i ørkenen. Litt nærmere Alice Springs går det en såkalt scenic route, på godt norsk en utsiktsvei/turistvei, med spennende natur og fine utkikkspunkter.  Turistveien ligger i området som heter The West MacDonnell ranges, og var noe av det første respesjonisten på campingplassen vår anbefalte oss da vi ankom byen tre dager tidligere. Vi var nysgjerrige på om veien var like fantastisk som ryktet skulle ha det til. 

Vi startet imidlertid 5. januar med å ta farvel med Steinartrotter for denne gang. Han var nesten ferdig med Australia-ferien sin og skulle fly til Perth. Etter halvannet døgn der ventet flyet tilbake til vinterland og jobbforpliktelsene. Vi misunnet han ikke.

Etter å ha forlatt Steinartrotter på flyplassen, fant vi ut at vi jo kunne prøve turistveien langs West MacDonnell Range nå som vi likevel var ute og kjørte. Grybetrotter var imidlertid ikke så keen på å bruke for mye tid i bilen på en dag som i utgangspunktet skulle være en transportfri etappe, så vi googlet oss frem til et sted som lå en halvtime unna, avtalte å kjøre dit, for så å se de andre attraksjonene nærmere Alice Springs på tilbaketuren.

Stedet vi valgte som vårt mål var Simpsons Gap.

Vi nærmer oss The West MacDonnells nasjonalpark, og det var spektakulær utsikt langs veien.

Første stopp var imidlertid et informasjonssenter med kart over området. Og en lite tilgjengelig turvei. Det ble derfor med bildet herfra, før vi satte kursen mot Simpsons gap.

Simpsons Gap

Ja, det lurte vi også på, og svaret fikk vi for så vidt på denne plansjen.

Sola skinte fra skyfri himmel, temperaturen var på vei mot 40 grader,og vi fikk parkert et sted i skyggen da vi ankom spektakulære Simpsons gap, ca 17 km utenfor Alice Springs.

Steinglippa til Simpson skuffet ikke, og både Grybetrotter og Jobetrotter var storfornøyd med å nyte den fine naturen på avstand.

Også dyrelivet i området var ganske så eksotisk.

Oj, her må det da ha vært skogbrann, undret Jobetrotter da vi kjørte forbi de svarte trærne med askerester under. Skogbrannfaren i Australia er stort sett veldig høy, så det ville ikke vært noen overraskelse. Det var heldigvis ingen brann da vi var der.

Standley Chasm

Det ble imidlertid ikke bare med turen til Simpsons gap. På Simpsons gap leste nemlig Jobetrotter at det fineste stedet å besøke var Standley Chasm. Den lå ytterligere en halvtime unna, men inspirert av det fine naturlandskapet, lot Grybetrotter seg overtale til å kjøre litt lenger. Noe hun ikke angret på.

Dette var et skikkelig tursted, og inneholdt både campingplass, rullestolvennlige naturstier og en trivelig uterestaurant. Vi startet med en fantastisk pai til lunsj på uterestauranten.

 

 

Før turen gikk videre langs rullestolvennlige (i hvert fall med dyttehjelp) stier….

Rett ved siden av turstien gikk det en underjordisk elv tett opp til bakkenivå som plantene klarte å suge vann fra om de hadde lange nok røtter. Det gjorde at vegetasjonen i området var langt mer frodig enn ellers i ørkenen, med planter og dyreliv man ikke fant andre steder. Området ble forvaltet som om det var et naturreservat av de lokale aboriginerne som styrte der, Det kostet noen få kroner i inngangspenger, som vi lett kunne se resultatet av på f.eks turstien vi gikk på, skilter som forklarte om naturen, og annen turstioppmerking for sprekere turister som ville gå lengre turer i mer ulendt terreng.

Etter 1,2 kilometer ankom vi paradis – eller Standley Chasm. Noen fjellglipper som var enda mer spektakulært enn Simpsons gap.

Etter å ha beskuet dagens høydepunkt, satte vi bobilen med nesa mot Alice Springs igjen. På vei tilbake besøkte vi:

Graven til John Flynn

John Flynn er som nevnt i tidligere blogginnlegg en stor helt i Australia, og har fått mye av æren for at folk som bor i «the outback» har tilgang på helsevesen.

Heltestatusen har blant annet gitt han en stor gravplass utenfor Alice Springs, med en diger (hva annet enn) rød stein i midten.

I bakerovnen i Alice Springs

Resten av oppholdet vårt i Alice Springs, inkludert hele lørdag 6. januar tilbrakte vi på campingen i byen.

Det var varmt i Alice Springs, og selv i skyggen følte vi at vi ble solbrent. Men den nesten uutholdelige varmen til tross, dette er jo ikke akkurat noe vi opplever ofte, så vi passet på å nyte til det fulle.

Som vanlig var det tomt i bassenget på campingen tidlig på dagen. Vi passet på å bade mest da. På lørdag kom det imidlertid opptil flere gjester til campingen, og plutselig ble det fullt ved bassenget. Ikke at det var noen superkrise. Bassenget var stort nok for alle, og i 40 grader var både barn og voksne så døsige at det ikke akkurat var vill lek der.

Interessante mennesker møtt ved bassengkanten i Alice Springs:

  1. Den australske pensjonisten som fortalte at hun og mannen reiste rundt i Australia på ubestemt tid. Nå hadde de imidlertid strandet i Alice Springs, og blitt værende på campingplassen i seks måneder etter at bilen deres brøt sammen. Hvor lenge de hadde tenkt å bli værende var uvisst. Dama virka ikke veldig bekymret.
  2. Den danske familien på fem, hvor av to tenåringsgutter og en jente på 10 år, reiste rundt i Australia i tre måneder. Pappa Danmark hadde nemlig bodd her for 20 år siden, og ville vise barna sine hvor fint det er her. Vi kunne ikke anerkjent familiereisen mer.

Ingen camping uten grillings for Grybetrotter og Jobetrotter. Her er en av våre fantastisk gode grillmiddager, bestående av akkurat passe tynn biffskive, marinert i noe godsaker, med en slags søtpotetsalat, sukkererter, maiskolber og en god dæsj med hvitløkssmør. Enkelt og greit, og det desidert beste grillmåltidet vi slafset i oss i løpet av campingturen.

 

 

 

 

 

Series Navigation<< Fra Sydney til Perth, dag 19. The Old GhanFra Sydney til Perth, dag 22 og 23. On the road again. And again….. >>

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.