Lynwood utenfor Perth, 20. til 27. januar 2018

Australia på kryss og tvers, fra Sydney til Perth, uke 6

– Grybetrotter, jeg er tom for øl! Vi må ut i butikken, erklærte Jobetrotter på ettermiddagen, søndag 21. januar. – Det er viktig med nok øl!

Etter en hel dag ved vårt private basseng i den skjermede hagen, uten å ha gjort stort annet enn å svømme, drikke sprudlevin og øl, grille og lese, ble turen til butikken den største anstrengelsen vi gjorde den dagen. 

Etter å ha vært land og strand rundt i Australia i fem uker, parkerte vi lørdag 20. januar bobilen for godt hos sin rettmessige eier Apollo Motorhome rentals i Perth. Etter som vi hadde leid bobilen i over fire uker, kunne vi returnere den til et annet utleiested enn der vi hadde startet uten ekstra kostnader.

Vi var imidlertid ikke klare for å returnere til Vinterriket Norge. Grybetrotter hadde nemlig planlagt å lande ferien i rolig tempo i en leid villa med egen hage og privat basseng. På booking.com hadde vi leid Comfort Getaway Guest house av et gammelt ektepar, som i likhet med mange andre velstående australiere opp i årene, opprinnelig var fra Storbritannia.

Å komme inn i villaen var omtrent som å reise til 1975.  Med unntak av flatskjerm-TVen i stua og mikrobølgeovnen på kjøkkenet, så det ut som om 70- og 80-tallet hadde kræsjlanda midt i huset, og spredd om seg med et salig kaos av møbler, tepper og gardiner i spyfarger. Men vi hadde ikke tenkt å tilbringe tiden innendørs, og brydde oss egentlig fint lite om hvordan det så ut der.

Og stilhelvetet gjorde ingenting så lenge huset fungerte fint etter våre behov. Det var riktignok to trinn inn fra hovedinngangen i garasjen inn til huset, men når vi hadde forsert de to trinnene var stue, kjøkken, bad og hovedsoverommet på samme plan, helt uten terskler og vegg-til-vegg-tepper.

 

Og resten av hagen var årsaken til at vi hadde leid dette huset:

Det eneste som manglet var en solseng eller to. Vi klarte ikke å la være å konkludere med at australierne må like å sitte vondt. De gamle trestolene i skyggen i hagen var omtrent like behagelig å sitte i, som Jobetrotters campingstoler fra bobilen. Heller ikke de hvite plastikkstolene oste av avslapning. Og barkrakkene som var dandert rundt bassenget, var vel noe eierne antakeligvis bare hadde satt der fordi de ikke ville kaste dem.

Den siste uka av ferien følte vi oss ferdig med å kjøre bil, og hadde ikke leid noen ny bil for perioden i Perth. Med god erfaring fra kollektivtransport i andre storbyer i Australia, regna vi med at det ikke ville bli noe problem å komme seg til sentrum med buss fra Lynwood heller. Den antakelsen var i overkant optimistisk. Det var mulig, men med stor forvirring rundt hvilke bussholdeplasser vi skulle gå til, mangel på direkteruter inn til byen og en reisetid som var over dobbelt så lang som hvis vi kjørte bil, endte vi opp med å bli godt kjent med Uber for første gang isteden. Australia er et av få land der Uber fremdeles er lovlig, og der det alternative drosjetilbudet er godt regulert. Anbefalingen om å bruke Uber kom faktisk fra Apollo Motorhome rentals, da vi returnerte bobilen der. Og vi stortrivdes i store drosjer med hyggelige sjåfører til rimelige priser, de gangene vi benyttet oss av dem.

Av de syv og en halv dagene vi var i Perth, tilbrakte vi fem og en halv av dem i bassengvillaen. Den over 30 grader varmen var kommet tilbake til vestkysten etter å ha vært fraværende i et par uker. Varmen holdt seg konstant hele uka vi var i Perth. Perfekt timing for oss, som kom inn i en ganske så bedagelig rutine. Dagene besto  hovedsakelig bestå av:

 

Men hvordan var det egentlig i Perth, og fikk vi sett noe av selve byen? Hvordan vi tilbrakte de to dagene vi ikke lå i eller oppi bassenget, kan du lese i neste blogginnlegg.

 

Series Navigation

<< Fra Sydney til Perth. Om rettssak og mediesak på camping i Ledge PointHøydepunkter fra en dag i Perth >>