Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 15

Dette er innlegg 16 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

 

 

Luke 15: By og strand, hand i hand

Den 30. januar var vi på dagstur til Oranjestad, hovedstaden på Aruba. Skjønt, det tar vel egentlig ikke en hel dag å gå gjennom den bittelille byen med 28 000 innbyggere. Men hovedstaden har alt det i hvert fall Grybetrotter ønsker seg.

Etter å ha inntatt lunsj i paradisiske omgivelser på stranda, som beskrevet i luke 13, vandret vi videre langs den rullestolvennlige promenaden. Plutselig var vi inne på området til Renaissance Resort hotel.

Hotellkjeden var inndelt i to hoteller, ett på stranda og ett mer «byhotell» rett over veien. Her lå også de store casinoene i byen, et yndet mål for amerikanske turister. Uforståelig for oss var våre amerikanske nabogjester der vi bodde ekstremt opptatt av å detaljert legge ut om alle småpengene de vant (og deretter tapte i neste runde) på casinoet hver gang vi pratet med dem. Selv stiftet vi ikke noe nærmere bekjentskap med casinoene, etter som vi begge er totalt uinteressert i å satse penger på gambling.

Grybetrotter falt derimot umiddelbart for hotellet på stranda.

 

Hotellområdet hadde alt, inkludert rullestoltilgjengelighet. Hadde vi ønsket oss en mer luksusferie til overpris, ville vi garantert valgt dette hotellet, også fremfor de på Palm Beach (se luke 10 og 11). Lydnivået i Oranjestad var nemlig adskillig mer behagelig enn på partystranda et kvarters kjøretur unna.

På casino-hotellet rett over veien kunne hotellgjestene båtes over til hotellet og Arubas eneste private strand, det vil si Flamingo-stranda. Her var havna bygget rett inn i hotellet, og gjestene kunne hentes i hotellobbyen.  Hotellets gjester får frakt til flamingo-stranda inkludert i det svindyre hotelloppholdet. Vi som ikke bodde på hotellet kunne også kjøpe billetter dit. Grybetrotter og Jobetrotter sjekket dette etter tips fra bekjente den 10. februar. Imidlertid var dagspasset til øya på over 1200 kroner pr. person såpass høyt at vi ikke syntes det var verdt prisen denne gangen.

Fra stranda var det ikke lang vei opp til havna, også her på trillevennlig grunn.

 

Klokka er alltid fem et eller annet sted i verden, bedyret denne puben, og Grybetrotter lot seg begeistre av både navnet og drinkene på slutten av dagen. Om klokka var 17 på Aruba akkurat da vet vi ikke, men den var jo 17 et sted i verden….

 

 

 

 

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 14

Dette er innlegg 15 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 14: Streetcar i Oranjestad

Midt i Arubas hovedstad Oranjestad finner du denne trikken. Den eneste trikkelinja på øya er 1,9 km lang og har vært i drift siden begynnelsen av 2013. Den er likevel utformet i eldgammel stil, selvfølgelig til ære for turistene, og tar deg gratis fra et av havneområdene og rundt i området med det velkjente navnet Barcelona, deretter til shoppingdistriktet og tilbake igjen. Trikken heter Streetcar på turistspråk.

På vår ferd gjennom bydelen Barcelona fikk vi et glimt at denne ærverdige bygningen fra 1929. Som i dag huser det arkeologiske museet på Aruba.

Underveis kan du velge å hoppe av på en av de ni holdeplassene på ruta. Skulle du miste en holdeplass, fortvil ikke. Det er bare 200 meter mellom hver av dem. Når trikken har kommet til shoppingdistriktet tar den en ti minutters pause, før den trikker seg tilbake samme vei. Og sånn fortsetter den med ti minutters mellomrom gjennom dagen. I hvert fall på den delen av dagen da cruiseskipene ligger til kai på øya.

30.01.20: Som de gode turister vi er, måtte vi selvsagt prøve trikken. Her sitter Grybetrotter klar, lettere nervøs for at Jobetrotter ikke skulle komme seg på trikken i tide. Men hun hadde ikke trengt å være nervøs. Trikken gikk i sneglefart og stoppet for hver 200 meter.

Til tross for at trikken var laget i nyere tid, var den dessverre utformet som om den var fra de veldig gamle dager. Tydeligvis og uforståelig for oss er det noen som ønsker seg tilbake dit. Dermed hadde den også et par rullestolfiendtlige trinn opp til passasjerbenkene. Om noen hadde kommet med en rampe til oss hvis vi hadde spurt vet vi ikke, men det var ingen som ilte til da vi kom i hvert fall.

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 12

Dette er innlegg 13 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 12: Middag i tropene med føttene i sanda

30. januar besøkte vi favorittrestauranten vår på Aruba for første gang. Maten var strålende, men det som gjorde at den ble en favoritt var at den levde opp til navnet sitt  «Barefoot». 

På Barefoot restaurant på Aruba kunne vi nyte et bedre måltid med føttene godt plantet i sanda. Helt i tråd med Grybetrotters ønsker for tilværelsen.

Barefoot restaurant ligger på stranda, i perfekte omgivelser, rett ved hovedstaden Oranjestad. Men akkurat det å komme seg til restauranten i sanda med rullestol var kanskje ikke det enkleste. Her måtte man dessverre forsere noen meter med dyp sand, og var avhengig av trillehjelp samme hvor sterk man er.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 10

Dette er innlegg 11 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 10: Strandpromenadetur på Palm Beach

Fra Eagle Beach til Hadicurari Beach på Aruba er det 5 km med strandlinje, og mellom denne strekker strandpromenaden til Palm Beach seg. Strandpromenaden er lett å trille på stort sett hele veien, med unntak av et parti midt i, hvor man må forsere noen meter i sanda før man kommer bort på hardt underlag igjen. Den 3. februar ville vi ha strand og sand, og bestemte oss for å gå sånn cirka det meste av fem kilometerne og litt tilbake igjen, etter som vi hadde parkert midt mellom.

Langs strandpromenaden på Palm Beach rager øyas største luksushoteller. På dem var det fritt fram for å gå inn å inspisere, noe vi selvsagt gjorde. Her ser vi ut over det gedigne, majestetiske bassenget til Riu Palace hotel, som Grybetrotter syns var desidert finest. Riktignok var vi ikke veldig misunnelige der det krydde av folk med musikken dunkende i bakgrunnen. Vi var godt fornøyd med å vindusshoppe også her, for så å kunne trekke oss tilbake til vår rolige oase på vårt langt mer beskjedne Sea Breeze Ocean apartment. Men hadde vi ønsket oss en luksusferie med full universell utforming, ville dette vært et absolutt egnet sted.

Grybetrotter på karibiatur, har lagt luksushotellene bak seg.

På vår vei langs strandpromenaden i Palm Beach

 

Selv om hotellene var private, er strendene offentlige, og det er fritt fram for å legge seg på stranda med håndkleet sitt hvis man ønsker det. Det er dette som skiller strendene på Aruba fra mange andre karibiske øyer, blant annet naboøya Curaçao, som har langt flere private strender der offentligheten ikke får innsyn. Og akkurat, her ved Divi Aruba Phoneix hotel tok vi oss et bad i det varme vannet to dager senere.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Drømmeutsikt for Grybetrotter på vei tilbake til Pos Chikito….

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 9

Dette er innlegg 10 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 9: Alkoholiserte sommerfugler på Aruba

Bare noen få hundre meter fra Palm Beach ligger en av Arubas koseligste turistattraksjoner. Nemlig sommerfuglfarmen. Som var anlagt som en stor utendørs park, med et kjempenetting over hele plassen, slik at sommerfuglene kunne fly fritt rundt. Vi avla farmen et besøk 5. febuar, og etter å først ha avslått en guidet tur, sluttet vi oss likevel til et reisefølge som var kommet noen minutter før oss. Vi kunne nemlig ikke unngå å bli interessert i det den ivrige guiden fortalte. Her fikk vi alt fra faktaene rundt hvordan sommerfuglene klekkes ut, til hvor fulle de blir av å drikke varm appelsinsaft som er gjæret i varmen. For ikke å snakke om hvordan datingritualene til sommerfugler ligner menneskets, der fylla ofte har skylda for hvordan neste generasjon blir til.

Puppekasser med sommerfugler klar til utklekking

 

Appelsinene som legges ut til sommerfuglene gjærer i varmen og blir til alkohol. Kanskje derfor den er så populær hos sommerfuglene. De elsker visst en god fest de og.

 

– Pass på å ikke tråkke på en drita sommerfugl som ligger på bakken når dere går rundt, advarte guiden. Det lå nemlig strødd med sommerfugler som hadde fått for mye å drikke rundt om på bakken.

 

Grybetrotter var også godt fornøyd med besøket i sommerfuglfarmen. Som med unntak av en ganske så bratt rampe (men det var en rampe) var relativt tilgjengelig til rullestoltrilling.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 8

Dette er innlegg 9 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 8: Den behagelige strandbaren De Palm Pier, med verdens fineste sjøutsikt

Fra 25. januar til 12. februar levde vi drømmelivet i Karibia, nærmere bestemt på Aruba. Den ene av de tre kjente «ABC-øyene» som ligger langs kysten rett nord for Venezuela, men utenfor orkanbeltet, slik at det så godt som aldri er dårlig vær der.

Hvordan våre lateste dager foregikk kan du lese om i ett av de to blogginnleggene vi faktisk rakk å få ut i vinter, nemlig Glade dager på den glade øya. 

Det var imidlertid flere fantastisk fine steder på Aruba og ikke minste milevis med offentlige, langstrakte strender med drømmeaktig hvit sand, akkompagnert av turkisblått hav. Som her, på vår vei langs strandpromenaden på Palm Beach, med et pit stop på strandbaren De Palm Pier.

De Palm Pier. Den behagelige strandbaren med verdens fineste sjøutsikt

Jobetrotter har tatt en pause på De Palm Pier mens han speider utover…

…med utsikt til underholdning i form av badering som dras av en motorbåt avgårde i det turkisblå drømmehavet.

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 7

Dette er innlegg 8 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 7: Drømmen om det perfekte bassenget

Det perfekte bassenget ligger i Singapore. Bassenget er stort nok til at alle kan trene effektivt i det. Men det som faktisk gjør det perfekt er den direkte utgangen fra plattingen på hotellrommet. Ingen lange ganger eller heiser du må bruke tid i før du kommer til bassengområdet. Isteden kan du bare rulle ut av senga og rett ned i bassenget.

Mens det blir stadig mørkere her i vårt kalde land, benytter vi luke 7 til å drømme oss tilbake til dette. Det perfekte bassenget finner du på Park Regis Singapore.

Grybetrotter booket allerede i februar samme rom på hotellet i januar/februar 2021 med mulighet for avbestilling inntil tre dager før. Det er nok dessverre mest sannsynlig at neste års reservasjon må avbestilles…..

For ordens skyld: Det er bassenget som er perfekt for oss i rullestol. Selv om hotellet var godt tilrettelagt med heis og ramper og det som skal være, kommer du ikke inn på badet med rullestol. Badet er delt i to, med en liten bås for toalettet og en bitteliten bås for dusjen, mens vasken var plassert midt i rommet. Det fungerte for oss, etter som Grybetrotter bare går med gåstol innendørs. Men baderomsløsningen ble rimelig trang, og fungerer ikke hvis du trenger rullestol inne på badet. Dette har Grybetrotter forstått er ganske vanlig på fire stjerners hotell i Singapore. Skal du være sikker på å få handicapvennlige baderom i Singapore, bør du gå for 5 stjerners hotell.

Da SPAnia ble til SPAvanger: Wine and dine i Stavanger

Dette er innlegg 3 av totalt 4 i føljetongen Stavanger 2020

Stavanger, Norge, Grybetrotters siste dager i 30-årene, oktober 2020

Se Grybetrotter, vi har utsikt til Home of the whopper, utbrøt Jobetrotter da vi så ut av vinduet på gourmetrestauranten «Tango» i Stavanger. – Dersom rettene er så små at vi ikke blir mett, kan vi gå dit etterpå, spøkte han.

Men du behøver ikke å gå på kjedelige burgerkjeder eller pizzasjapper i Norge mer. Også her til lands har det ploppet opp mange spennende restauranter de siste årene, og i oljebyen var det selvfølgelig flust av dem. Her er våre topp tre-restauranter de fire dagene vi tilbrakte i Stavanger i midten av oktober.

1. Tango restaurant 

Et par av de mange fristende restaurantene Stavanger har å by på har både en og to Michelin-stjerner. Grybetrotter ønsket seg en ekstra god snobbemiddag i løpet av våre fire dager her, men etter å ha sett på prisnivået på blant annet michelin-restauranten RE-NAA forkastet vi denne. Vi gikk isteden for gourmetrestauranten Tango. Riktignok var ikke prisnivået på Tango beskjedent det heller, til tross for at det var omtrent halv pris av Re-Naa. Men bord hadde vi bestilt for lenge siden, og vi gledet oss til besøket der tirsdag 13. oktober, noe som tilfeldigvis ga en en perfekt avslutning på den fine dagen vi hadde hatt i Lysefjorden.

Maten på «Tango» var heldigvis milevis bedre enn mye av kunsten de hadde valgt å dekorere lokalet med.

Og her fikk vi overklassebehandling. I rolige omgivelser, nedsunket i behagelige skinnstoler med mer enn to meter til nærmeste bord, ble vi oppvartet i alle bauger og kanter. Vi fikk  presentert en ferdig bestemt fem-retters, med mulighet for å velge en ekstra rett. Noe vi også gjorde, da vi ikke klarte å motstå fristelsen hjemmelaget tagliatelle med hvit trøffelsaus. Og selvfølgelig med en passende vinpakke til. Vinpakken fikk vi heldigvis fikk lov til å dele, mengdene tatt i betraktning.

På fire timer fikk vi i oss følgende åtte retter, hvor av fem var forhåndsbestemt, en selvvalgt og to var pauseretter, slik seg hør og bør på en ekte gourmetrestaurant:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Det var ikke behov for noen tur over til Burger King etter et av de mest dekadente, utsøkte og desidert dyreste måltidene vi har spist i Norge noen gang. Her et fornøyd trotterpar med sin tredje og selvvalgte rett for kvelden – tagliatelle med hvit trøffel.

2. Restaurant Gådjå

Hvis du vil spise ute uten å ha oljelønn, er det også fullt mulig. Onsdag 14. oktober strenet vi tilfeldigvis forbi den etiopiske restauranten Gådjå på vår vei gjennom gamlebyen. Vi er ikke spesielt bevandret i det etiopiske kjøkken, og fikk lyst til å prøve. Etter en noe støyende entrè der Grybetrotter satte fast Permobilen i det som var en større dørterskel enn det så ut som, og Jobetrotter fikk engasjert kelneren til å både hjelpe og varte opp, fikk vi satt oss til bords og presentert for en lang meny bestående av diverse retter vi aldri har hørt om.

Grybetrotter likte også krydderdekorasjonen inni bordene på Gådjå.

Vi gikk for en forrett sambosa med kjøtt og hovedretten Shimbra Asa på deling. Vi var jo tross alt fortsatt ikke supersultne etter gårsdagens spisegilde.

Shimbra Asa er bakte kikerter i løk og berbersaus . Med masse godt til….

For en brøkdel av det vi betalte for gårsdagens gourmetmåltid fikk vi oss en liten matfest i Stavanger på restaurant Gådjå 14. oktober også. Vi var igjen godt fornøyd.

Etiopiske restauranter i Norge med respekt for seg selv har selvsagt en diger plakat med bilde av Kong Olav V og den tidligere etiopiske keiseren Haile Selassie hengende på veggen. Her fra Kong Olavs besøk i Etiopia i 1966.

3. Fisketorget

På tredjeplass på vår høyst eksklusive liste over restauranter i Stavanger kommer Fisketorget. Som ligger der Skagenkaien begynner. Med håndskrevet dagens meny skulle vi bare innom for en liten «forrett»  på ettermiddagen mandag 12. oktober. Vi hadde nemlig tenkt oss videre på flere av kaias mange restauranter.

Det viste seg imidlertid at «forrettene» var større enn forventet, Grybetrotter valgte en liten tallerken fiskesuppe, som var såpass mektig at den mettet resten av kvelden. Jobetrotter valgte et utvalg sild i forskjellige varianter. Begge med anbefalt vin av kelneren. Grybetrotters vin matchet fiskesuppa upåklagelig. Til Jobetrotters salte og sure sild i all slags lake, var det nok ingen vin som ville passet, selv om kelnerens forslag kanskje ikke var det verste.

 

 

Da SPAnia ble til SPAvanger: Høydepunkter fra Stavanger

Dette er innlegg 2 av totalt 4 i føljetongen Stavanger 2020

Stavanger, Norge, Grybetrotters siste dager i 30-årene, oktober 2020

– Altså, du vet du lever i en merkelig tid når du møter på flyvertinner og flyvere i resepsjonen og på den ene siden kjenner litt sympati fordi de kanskje mister jobbene sine, men samtidig stiller deg ekstra langt unna når du hører de snakke engelsk og tenker at «de skal nok egentlig være i karantene». Tenkte Grybetrotter da hun gjorde nettopp det på Scandic Royal Stavanger en kveld i oktober. 

Å feriere utenom sesongen i Norge kan være både utfordrende og spennende. Utfordrende fordi mye er stengt. Spennende fordi det åpnet for at andre tilbud kunne utfolde seg. Her er noen av høydepunktene vi opplevde i Stavanger, i tilfeldig valgt  rekkefølge.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

1. Norsk oljemuseum

Grybetrotter syntes at vi som turister ikke kan være i Stavanger uten å besøke norsk oljemuseum.  Dette gjorde vi som noe av det første på programmet mandag 12. oktober. Her fikk vi en god og nøye gjennomgang av ulike hendelsene i oljenasjonen Norges historie.

Jobetrotter måtte selvsagt sette seg på et borehode som var stilt opp utenfor museet.

På oljemuseet har man utstilt en av de første dråpene med olje som ble tatt opp i 1969. Før man visste omfanget av det svarte gullet.

Man kan også få en innføring i de ulike typene med olje…

Grybetrotter fikk prøve spakene i kontrollrommet på en oljerigg.

Oljemuseet har naturlig nok også viet en egen seksjon til Aleksander Kielland-ulykken i 1980.

2. Vandring rundt Breiavatnet og i gamlebyen

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Stavanger er kjent for sine gamle hvite trehus. Også gamlebyen lå rett ved hotellet vårt. Og selv om brosteinen var ekstra humpete her, og restaurantene og butikkene var umulig å komme inn i var det fint å gå et par turer rundt og se seg om i det deilige høstværet.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

3. Da ruteferga til Lysebotn ble omgjort til turistbåt på Lysefjorden bare for Grybetrotter og Jobetrotter

Om sommeren går det fjordcruise rundt i Lysefjorden slik at turistene kan nyte den spektakulære vestlandsnaturen og se opp på Preikestolen nedenfra. Etter som Grybetrotter ikke har noen planer om å sprenge grenser med en hasardiøs tur opp på den berømte Stolen, ønsket vi å se den fra den kanten som var mulig. Nemlig fra vannet.

Dessverre hadde fjordcruisene sluttet å gå for sommeren. De går nå bare i helgene kunne damen på turistkontoret fortelle da vi spurte.

Men samme dame forklarte at vi kunne kjøre til Lauvvik, 40 minutter unna Stavanger og ta fergen over dit til Lysebotn. Og deretter ta fergen tilbake igjen, slik at vi fikk en rundtur. Og sånn gikk tirsdag 13. oktober.

Tirsdag 13. oktober kjørte vi til Lauvvik for å ta ferge tur/retur Lysebotn. Og forhåpentligvis få med oss litt natur i Lysefjorden samtidig. – Se der kommer ferga, sa Jobetrotter på vei ned til fergekaia.

Oj, se, vi skal ta Prekestolen for å se Prekestolen, ivret Jobtrotter mens han knipset i vei med kamera. Før vi begge hastet ombord i ferga som straks skulle gå. Jobetrotter dro opp billettene vi hadde bestilt på mobilen for å vise til mannskapet. – Er det så viktig å gjøre nå, protesterte Grybetrotter. Vi kan jo bare gjøre det når ferga har begynt å gå. Men det viste seg at det var viktig. Det var nemlig ikke DENNE ferga vi skulle ta…..

 

Rett etter at misforståelsen var oppklart og vi hadde kommet oss av Prekestolen like kjapt som vi hadde gått på den, kom en den riktige ferga i et litt mer beskjedent format enn Prekestolen. Men like rullestolvennlig og null stress å gå ombord. Og ombord gikk vi og en annen passasjer. Denne gangen hadde vi kommet riktig.

Grybetrotter har innstallert seg godt til rette i ferga, klar for en rundtur i rolige omgivelser på Lysefjorden.

I god koronaavstand til den andre passasjeren satte vi oss til rette. Grybetrotter og Jobetrotter i den ene enden av båten med bord foran seg, den andre passasjeren i den andre enden. Dette varte imidlertid ikke lenge. I det mannskapet oppdaget at vi var turister endret hele båtturen seg. Den andre passasjeren forvandlet seg til lokal turistguide i ikke fullt så god koronaavstand, og mannskapet forvandlet båten til en turistbåt. Her ble noen av de vanlige fergestoppene fjernet, til fordel for omveier i kriker og kroker av Lysefjorden slik at vi kunne få se de mest spektakulære fjellene og bli gjort oppmerksom på at «NÅ må vi se opp, for der er Preikestolen».

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Etter å ha tilbrakt tre og en halv time på båten var vi fra oss av begeistring. Aldri har vi opplevd denne typen service i Norge før, og antakeligvis vil vi nok aldri få oppleve et høstvær som viste seg så til de grader fra sin beste side. Vi var svært takknemlige ovenfor mannskapet som omrokkerte turen helt uoppfordret for vår skyld. – Dette hadde vi nok ikke hatt tid til i sommer, fortalte kapteinen.

Igjen – det lønner seg ofte å feriere utenfor turistsesongen når man har mulighet til det.

4. Grybetrotters daglige trening i sitt eget hotellbasseng

Det opprinnelige formålet med turen var at Grybetrotter skulle få trene, selv om vi ikke kom til Spania. 

Personer i risikogruppen anbefales å holde seg unna offentlige basseng under koronapandemien. Men etter som pandemien ser ut til å dra ut i tid, mener Grybetrotter at det er vel så viktig å holde kroppen i gang. Uten bassengtrening visner i hvert fall Grybetrotter.

Og koronatiltakene på hotellet var upåklagelige. Bassenget var kun åpent for hotellets gjester, det var maks lov med 20 personer i spa-avdelingen samtidig (som inkluderte treningsrom, badstu og boblebad), og vi måtte melde fra til resepsjonen når vi ønsket å bade. I praksis var vi mesteparten av tiden helt alene i velværeavdelingen. Slike tiltak har Grybetrotter ingenting i mot blir videreført etter pandemien også.

Og nå var dette uansett ikke noe stort problem, da vi de meste av tiden hadde bassenget helt for oss selv. Der Grybetrotter plasket rundt i ensom majestet i en times tid hver dag, mens Jobetrotter brukte treningsapparatene i treningsrommet ved siden av.

Inngangen inn til bassenget var ikke helt tipp topp. Selv om bassenget var superfint og oppvarmet til minst 30 grader, er det ikke akkurat veldig enkelt å kjøre en elektrisk rullestol opp to sånne lealause ramper. Noe Grybetrotter heller ikke gjorde. Hun parkerte rullestolen ved siden av trappa og fikk hjelp av Jobetrotter til resten. Heldigvis var ikke bassengområdet stort, og bassenget var rett innenfor døra. Men å kalle dette universelt utfomet er vel kanskje å overdrive. Grybetrotter har selvfølgelig gitt tilbakemelding til hotellresepsjonen om «forbedringspotensialer».

5. Wine and Dine i Stavanger

Noe av det Grybetrotter liker best på ferie (og ellers også egentlig) er å spise på restauranter. Og i Stavanger var det mange bra av dem. Hvor noen av de lå kan du lese om i neste blogginnlegg.

 

 

Arubas tre severdigheter

Dette er innlegg 2 av totalt 2 i føljetongen Aruba 2020

Aruba, Karibia, tirsdag 28. januar 2020

Etter tre dager i ro i vår lille landsby Pos Chikito meldte behovet seg for å se mer av øya. Men hva skulle vi egentlig se? For å vurdere dette, googlet vi oss rundt og havnet på Corys rullestolvennlige Arubatur, en bra blogg som beskrev en dag på Aruba for cruiseturister i rullestol. Og med det bestemte vi oss for å kjøre (nesten) samme løype som Cory og cruiseturistene hadde gjort. Riktignok med vår egen leiebil. 

På roadtrip

Aruba er med sine 108 000 innbyggere og 179 kvadratkilometer en svært liten øy. En kjøretur rundt hele øya tar ikke mer enn et par timer. Like fullt, vi var på roadtrip.

Første mål på turen var å komme til fyrhuset på nordenden av øya. Det var flere veier dit, men vi syns det var mest spennende å kjøre gjennom hovedstaden Oranjestad. Hvor vi havnet i trafikkork, og fikk god tid til å nyte utsikten mot cruiseterminalen.

Ikke minst fikk vi gjensyn med Norwegian Epic. Cruiseskipet vi tilbrakte en uke på da vi for åtte år siden første gang stiftet bekjentskap med noen av øyene lenger nord i Karibia. Da var skipet splitter nytt, og Grybetrotter hadde ikke begynt å blogge om turene sine enda. Vi har derfor ingen innlegg å linke til derfra.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Første severdighet: California fyrtårn og Faro Blanco restaurant

På den nordvestlige spissen av på øya ligger California fyrtårn. Grybetrotter verken kunne eller hadde spesielt lyst til å klatre opp alle trappene for å se utsikten fra toppen av fyrtårnet, men til gjengjeld var utsikten på bakken også formidabel. Der glitret sjøen både foran oss og på hver side av oss, i flere nyanser av turkis.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det var populært å leie ATV på øya og humpe seg gjennom ørkenlandskapet. Her ser vi sandskyen etter en ATV som hadde kjørt forbi.

Ved siden av fyrtårnet lå den italienske restauranten Faro Blanco Restaurant. Den hadde ikke Cory spist på, men Grybetrotter ville inn å se.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Og Grybetrotter nektet å moststå fristelsen til å spise her. Et nydelig italiensk måltid i romantiske omgivelser, utsikt til det turkise havet og  med sin kjære Jobetrotter. Det kunne ikke blitt særlig mye bedre.

På vei ned fra fyrtårnet svingte vi innom Arashi Beach, som ligger rett på undersiden. Nok en liten perle av en strand.

Andre severdighet: Alto Vista kapell

Andre punkt på dagens turistløype var kirken Alto Vista. En kirke som opprinnelig ble bygget i 1750, men som ikke har blitt stående. I 1951 ble det bygget en ny kirke der den gamle kirka sto, og dette er altså blitt en av Arubas største severdigheter.  Mens Cory syntes det var interessant å lære om den religiøse historien på Aruba, funderte Grybetrotter og Jobetrotter mest på hvorfor i all verden dette spartanske lille murbygget fra 50-tallet var noe alle cruiseturistene måtte innom.

Grybetrotter foran bittelille Alto Vista kirke, bygget i 1951. Turistene bak er ukjente og ikke ment å skulle bli fanget opp på bildet.

Det må være stas å sitte ute i heten å svette seg gjennom gudstjenesten, tenkte vi tørt… mens vi håpet på at de kanskje legger den til kveldstid.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På vår vei videre etter kirkebesøket, møtte vi på denne geita som for anledningen hadde plassert seg oppå et gjerde.

Tredje severdighet: Naturbroa

Dagens siste planlagte severdighet var også den som var mest verdt å se. The Natural bridge var et naturfenomen der korallkalkstein dannet en bro. Den store broa kollapset i 2005, men fortsatt står det igjen en liten naturbro som er verdt å se.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Bonusseverdighet: Bushiribana gullgruveruiner med den mobile dassen

På vei tilbake tilbake fra naturbroa oppdaget vi at det på google maps-kartet vår var merket av nok en turistattraksjon i nærheten. Nemlig Bushiribana Gold Mills Ruins. Den måtte vi sjekke ut nærmere når vi var i nærheten, og svingte innom de 500 meterne ekstra det tok. Ruinene står der til minne om den gang eventyrere lette rundt på øya etter gull og rikdom, og sånn ut:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Ut over dette var det ikke særlig mye annet rundt oss. Stedet så akkurat like forlatt ut som det var beskrevet. Med unntak av den mobile kafeen som hadde med seg både klappstoler og bord, sammenleggbare markiser og ikke minst mobile toaletter.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi likte det vi så selv om vi ikke ble værende for å prøve doen. Det hadde vært en lang dag og sola skulle snart gå ned. Vi reiste tilbake for å nyte solnedgangen på vår faste plass.

Grybetrotter var svært fornøyd etter en dag på veien, og over å ha sett Arubas tre severdigheter. Men var dette alt? Hadde vi nå sett det som var å se på Aruba? Kanskje ikke helt. Det var fortsatt lenge igjen av ferien, og den som følger med får se….