Las Vegas, Nevada, USA, tirsdag 24. til torsdag 26. oktober 2023

Grybetrotter til Jobetrotter i Morro Bay 22. oktober: – Du Jobetrotter…. Se her. På værvarselet ser det ut som temperaturen skal synke til under 20 grader i California denne uka. Men i Las Vegas er det over 25 grader de neste dagene. Og hotellprisene er lavere. Vi skal ikke bare stikke dit da?  – Ja, vi gjør det, svarte Jobetrotter.

– Ja, men det er jo 6,5 timer å kjøre herfra. Og da bryter vi opplegget vårt med å bare være i California denne ferien, innvendte Grybetrotter. – Ja, men vi gjør det likevel, sa Jobetrotter. Og da gjorde vi det.

Hva du fikk for pengene i 2009 kontra 2023

Kronekursen har blitt halvert siden vi var i USA for første gang i 2009. I 2009 kostet en dollar 5,50 kroner. I 2023 koster den over 11 kroner.

I 2009: 

For 14 år siden fikk du dette for 1 200 kroner pr. natt:

Store suiter i ærverdige Cæsars Palace midt på Stripa – 31.10.09-02.11.09

I 2023 får du dette:

Shabby Oyo hotel & Casino, tidligere kjent som Hooters hotel & Casino. 

Et mildt sagt mye mindre elegant hotell med halvskitne rom, med sikkert 30 år gamle innrøkte vegg-til-vegg-tepper på gulvet. Og der dassen på badet ikke engang har dasslokk.

Hotellet het Oyo Hotell, og du vet det ikke er klasse over det når det tidligere het Hooters hotell. Hooters var nærmeste restaurant. Den prøvde vi ikke.

Vi prøvde riktignok den andre restauranten på hotellet nemlig «Steak’n Shake». Her fra brunsj tirsdag 24. oktober. Det var intet høydepunkt. Der klarte de å sukre ihjel milkshaken, og du følte deg direkte syk etter å ha stappet i deg både den og hamburgeren. – Men her hadde de i hvert fall et par løkbiter og syltagurk på burgeren da, konstaterte Jobetrotter tørt. Det var ikke en selvfølge på alle hamburgere i USA.

Dessverre måtte vi også spise innendørs på Steak’n Shakes. Riktignok hadde restauranten en stor terrasse som bare ropte på uteservering, men ingen møbler eller tegn til noe uteservering der. – Dette kan jo bare skje i USA, konstaterte vi. At man ikke har uteservering når det er strålende sol og 25 grader ute.

Men hotellet hadde også sine positive sider. Bassengområdet var fint, selv om det var hakket enklere stil enn på Cæsars Palace. Og heldigvis var det få folk her.  Riktignok med iskaldt vann her også, så svømmeturene ble korte.

Rommene var fortsatt store, og hotellet lå på begynnelsen av Stripa. Ikke like midt i smørøyet som sist, men som Jobetrotter sa: – Det fine med et shabby hotell som ligger på begynnelsen av stripa er jo at vi har fått sett hele stripa. I motsetning til forrige gang da vi bare vasa rundt i Cæsars Palace.

Hva gjør du i verdens gamblinghovedstad uten å gamble?

Verken Grybetrotter eller Jobetrotter har noe til overs for casinoer og gambling, og skjønner virkelig ikke apellen med å sitte inne i mørket i iskald aircondition og trykke på noen intetsigende knapper på en spillemaskin. Mens pengene dine renner ut og rett inn i Casinoeiernes griske hender. Heldigvis er Las Vegas også lekeland for voksne, og det er nok å finne på her uten å gamble.

Se Stripa

Langs hovedgata Stripa, eller «The Strip» ligger det ekstremt mange hoteller og casinoer, som alle i seg selv er store lekeland. Her var det lett å bli distrahert, noe vi også ble. Tiden og dagene gikk unna i alt for høy fart.

Luksushoteller på rekke og rad

Nærmest oss lå lukushotellene MGM, Excalibur og New York New York.

Hver dag så vi rett bort på stilige New York, New York – som var nettopp det. Et lite duplikat av New York City.

 

Hotellene som hadde samme eier, hadde også gangbroer mellom seg og over motorveien. Veldig praktisk, bortsett fra for oss rullestolbrukere etter kl 23 på kvelden. Mellom kl 23 og midnatt stengte de fleste heisene, og i de gjenværende som enda ikke var låst lå det uteliggere og sov. Som nok var grunnen til at heisene stengte om natta. Men ikke en løsning vi syntes noe om. Dette medførte med andre ord enkelte store omveier for oss sent på kvelden. Virkelig store, for trafikken ellers var ikke akkurat fotgjengervennlig, og man kunne fort ende opp med en tre-fire kvartalers omvei om man ikke kom over der man skulle.

Ta tilgjengelig monorail dit du vil langs stripa

Hvis du ikke orker å gå hele stripa, er det bare å sette seg på den høyst tilgjengelige monorailen som går til sentrale steder blant stripa. Det vil si, hvis du finner stasjonen da. Det var ikke bare lett, mellom utallige heiser og opp og ned i ulike kasinolabyrinter.

– Det er jo veldig typisk at når amerikanerne først skal lage et kollektivsystem, så kan de ikke bare lage en t-bane eller trikk som de vet funker. Nei, da må de lage en monorail type sånn som i James Bond og sånn, humret Jobetrotter, da vi satt i en av vognene. Monorailen gikk bare i maks 15-20 km/t, men det ristet og humpet som om vi kjørte på en skogsvei. Det er nok en grunn til at to skinner er det vanlige.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi prøvde ut monorailen med et 24-timers kort 24. oktober. Vognene var tilgjengelig og trinnet inn mye mindre enn på mange t-banestasjoner i Oslo. Monorailen var populær, og det var ganske så fullt på den på ettermiddagen.

Trikken mellom Excalibur og Mandalay Bay hotel

Las Vegas har til og med en trikk. Som går mellom de to luksushotellene The Excalibur (disneyland-hotellet) og Mandalay Bay. Siden disse har samme eier, er turen over gratis.

Trikken, som Grybetrotter egentlig syntes likna mer på en t-bane, prøvde vi på vår vei for å sjekke ut Mandalay hotell torsdag morgen 26. oktober.

Trikken var vi storfornøyd med.

Mandalay var et kjedelig konferansehotell som vi egentlig bare forbinder med skytingen i Las Vegas i 2017.

Likevel tviholder amerikanerne på retten sin til å skyte hverandre, og ikke minst sine smakløse reklamer for det:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Den nye arenaen Sfæren

The Sphere, eller Sfæren som det heter på norsk, er den flunkende nye konsert- og underholdsningsarenaen i Las Vegas som ble åpnet bare en måned før vi ankom byen. Det vil si 23. september i år. Prisene for å få en sfærisk underholdning inne i den enorme kula var så astronomiske med sine 2000 kroner pr. person (før skatt) at vi sto over det. Men det trengte vi jo strengt tatt ikke heller. Mens vi sto og så på kula, satte den i gang med et fantastisk lysshow du altså kan få med deg helt gratis fra utsiden.

Grybetrotter og Jobetrotter foran Sfæren i ulike fargeformasjoner 24. oktober 2023

Denne bildekrusellen krever javaskript.

The Strat og USAs høyeste tårn

I andre enden av stripa fra der vi bodde, ligger luksushotellet The Strat. Hotellet er som navnet tilsier, oppkalt etter statosfæren. Hovedattraksjonen der var tårnet med det samme navnet. Strat Tower kunne skryte av å være USAs høyeste frittstående tårn, med sine 350 meter. Dette tårnet tok vi oss råd til å besøke, og det var det helt klart verdt.

– Det er ganske absurd å tenke på at hver dag må minst ti personer selge hus og hjem på grunn av spillegjeld fra Las Vegas, når vi sitter og ser ned på alt glamouren her, sa Jobetrotter mens vi nippet til proseccoen vi hadde bestilt i tårnbaren. Og faktisk er det også sånn at det er veldig vanskelig å finne konkrete og korrekte tall på all elendigheten som er forårsaket av dette. Jeg leste forresten at når folk dør av naturlige årsaker på et av luksushotellrommene her, så pleier hotellet å kjøre dem ut til andre steder og late som de døde der. Hvis ikke får de ikke lov å leie ut rommene på to uker fordi det er en lovfestet kranatenetid på dette ved dødsfall på hotellrom, fortsatte han.

– Må innrømme at jeg får en ganske stor bismak av å reise hit, selv om det er veldig gøy her. Når vi tenker på all dritten som ligger bak, istemte Grybetrotter.

Før vi slurpet i oss enda en slurk av proseccoen som var servert i plastikkrus, mens vi stirret storøyd ned på byen som lyste om kapp med seg selv under oss…

The Flamingo resort

Flamingo-hotellet er som navnet tilsier kjent for flamingoene sine. Og er visstnok bygget i en art deco-stil med inspirasjon fra Miami. De har selvfølgeig også en stor og hyggelig flamingo-hage, der vi strenet rundt 25. oktober.

I Flamingo-hagen var det en koselig uterestaurant med happy hour.

Gjensyn med Cæsars Palace og the Forum

Vi måtte innom det gamle hotellet vårt denne gangen også. Og det tilhørende kjøpesenteret The Forum. Alt bygget opp i ekte romersk stil.

Og vi ble om mulig enda mer imponert enn sist. Mon tro om det var fordi vi faktisk ikke hadde råd til å bo der denne gangen?  Mest sannsynlig var det nok fordi det nå var pusset opp og var skinnende rent og fancy. Grybetrotter husket det nemlig som mer slitent sist vi var her.

I palasset til Cæsar klarte vi i likhet med på Rodeo Drive å nok en gang snuble inn i en gratis kunstutstilling. Dette var av det mer høytidelige slaget, og her var det ikke lov å ta bilder inni galleriet. Det var også færre bilder som falt i smak hos oss, men de av kunstnerne Liudmila Kondakova og Robert Deyber likte vi.

Gjensyn med The Venetian

Rett ved Cæsars Palace ligger det like kjente The Venetian resort. Giganthotellet skal forestille akkurat det navnet sier, det vil si en liten versjon av Venezia. Vi var innom det på jakt etter et bryllupkapell i 2009. Det kommer vi tilbake til senere.

14 år etterpå så The Venetian og vi slik ut:

I The Venetian hadde U2 sin egen lille utstilling:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Luxor-pyramiden

Luxor-hotellet som er formet som en av de egyptiske pyramidene hastet vi gjennom torsdag 26. oktober. Også det et eventyrland i seg selv.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Show i Las Vegas

Las Vegas er i tillegg til casinoer også kjent for utallige show av god kvalitet. I 2009 så vi «The Phantom of the Opera» her. I år valgte vi følgende show:

Cirque du Soleil – Beatles-versjonen «The Love»

Grybetrotter elsker Cirque du Soleil, og Las Vegas tilbyr opptil flere av dem. Denne gangen passet Beatles-versjonen best for oss, og 25. oktober fikk vi billetter på sparket til showet. Selvfølgelig mens at vi rota rundt i luksushotellet The Mirage og oppdaget at det var show der senere samme kveld.

Billettene fikk vil til sterkt rabattert pris, både fordi vi skaffet oss spillekort på The Mirage (som vi selvfølgelig ikke brukte), og fordi vi fikk bedre billetter billigere fordi Grybetrotter ikke kunne se ordentlig på rullestolplassen til den billigste prisen.

Penn and Tellers magishow på Rio hotell

Jobetrotter elsker magi, og har i motsetning til Grybetrotter kjennskap til masse sære rariteter. En av disse raritene var Penn and Teller-show, som vi kjøpte billetter til torsdag 26. oktober.

Showet lå på hotellet ved navn Rio, i utkanten av Stripa. Det skulle være en time å gå fra hotellet vårt. Og som de nordmenn vi er, tenkte vi at det ville gå greit. Vi hadde god tid, og over fire timer på oss. De timene trengte vi. Etter to timer var vi omsider framme.

Denne gangen var det ikke alle eventyrene i luksushotellene som distraherte oss. Isteden forvillet vi oss bort fra stripa og inn i personalinngangen til Cæsars Palace. Der ble Jobetrotter «sir» ropt etter i flere minutter. Her hadde vi ikke lov til å gå nemlig. Men vi ble  geleidet ut igjen av en blid og hyggelig vakt som skjønte at vi hadde gått oss bort. Nå skulle vi bare gjennom Cæsars Palace for å gå over broa som skulle lede videre mot gangveien til Rio. Men der var heisen selvfølgelig stengt, og vi måtte gå en lite hyggelig bakvei, som også innebar en diger omvei.

Las Vegas er virkelig ikke tilrettelagt for fotgjengere, i hvert fall ikke utenfor stripa. Da vi nærmet oss Hotell Rio måtte vi over denne store motorveien og et puslespill av lyskryss. Vi møtte faktisk flere andre turister på veien som også rådville forsøkte å komme seg hit og dit.

Vi kom da fram til slutt – til et hotell som så ut som det var på nedleggelsens rand. Her var det verken lys i skiltet utenfor, eller andre steder på hotellfasaden, slik vi var vant til fra stripa.

Både bassengområdet og de fleste restauranter på hotellet var «stengt for sesongen», og etter noen google-søk skjønte vi at det var fordi hotellet 1. oktober skiftet eier og skal pusses opp. Hotellet holder likevel åpent, til dobbel pris av det vi betalte på Oyo. Vi ville vært ganske sure hvis vi hadde valgt det hotellet og alt var stengt der.

 

 

Noe som ikke var stengt var derimot Kiss-arenaen og Kiss-utstillingen. Rio var tydeligvis rockebandet Kiss sitt andre hjem.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi var sultne før showet, og prøvde febrilsk å finne en restaurant som var åpen. Til Grybetrotters fortvilelse var det bare burgersjappa som så noenlunde åpen og akseptabel ut. Grybetrotter er ikke superfan av hamburgere.

Men på «Smash burger» fikk vi faktisk en av de mer smashing hamburgerne vi har spist i løpet av turen. – Dette var jo nesten terningkast 4, erklærte Jobetrotter. Forrige gang spiste vi jo på terningkast 1.

Og så var vi klare for show:

Og showet var artig det. For Grybetrotters del var det litt mer prating enn hun hadde håpet på, og dermed ikke mulig å få med seg alt (på grunn av sin dårlige hørsel). Men magien var til å ta og føle på, og med artig samspill mellom publikum og Penn og Teller, så ga Jobetrotter showet terningkast 5.

Turen tilbake til hotellet vårt foregikk denne gangen med drosje. Vi var lei av uframkommelige veier og stengte heiser seint på kvelden. Drosjeturen kostet vesentlig mindre enn det den smashing burgeren vi kjøpte kostet. Så vi skjønner godt at folk sliter hvis de har mindre enn en hamburger i timeslønn.

Jakten på bryllupskapellet

I 2009 ville Grybetrotter og Jobetrotter finne et bryllupskapell, helst med en Elvis-imitator. Hva hadde vel vært artigere enn et-på-sparket-bryllup som bare var gyldig i USA?

Vi hadde til og med tatt med oss penklær, og staset oss opp 1. november 2009 for å finne et kapell.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Men noe walk-in bryllupskapell fant vi dessverre ikke, og måtte isteden gifte oss i Oslo i oktober året etter.

14 år etter, i 2023 krydde det derimot av kapeller på vår vei. Særlig når vi gikk litt ut av stripa.

Det «ekte» Las Vegas

Etter besøket i The Strat tirsdag 24. oktober, gikk vi litt lenger utenfor stripa og fikk se mer av den ekte byen Las Vegas. Det var dessverre et trist syn. Her så du virkelig Las Vegas sin bakside, der flere uten hjem hadde slått seg til for kvelden. Vi gikk ikke lange biten, for det ble fort mørkt og trist der. Men likevel en interessant del av medaljens bakside.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det var kort vei geografisk, men likevel milevist mellom Las Vegas glamour og festligheter og de mer normale og fattigere strøkene. Til tross for inntrykket man får av casino, gambling, glitter og glamour, så er Nevada en fattig deltstat, og Las Vegas en fattig by. Antallet hjemløse har mer enn doblet seg de siste ti årene.

Favorittfrokosten

I motsetning til i California er det langt mellom de sunne og gode uterestaurantene i Las Vegas. Men vi fant en – hyggelige Cabo Wabo ganske så sentralt på stripa. Der inntok vi to av våre tre frokoster i byen, med god utsikt til det underholdende gatelivet foran oss.

Og med det føler vi at vi har gjort Las Vegas opp og ned og i mente. Både på godt og vondt…

 

 

 

 

 

 

 

 

Series Navigation

<< En unik kunstopplevelse og solnedgang i eksklusive omgivelserFra glitter og glamour i L.A. til mer jordnære naturopplevelser i Yosemite >>