– Se, det er mulig å flasse uten å være solbrent, oppdaget Jobetrotter storøyd mens han stirret ned på armen sin og klasket på med faktor 50.
Armen var riktignok gylden og fin, men absolutt ikke solbrent. Likevel flasset den…. Kanskje ikke like lett å se på bildet her, men for oss var det et klart bevis for hvor sterk sola i Australia faktisk er.
Endelig var dagen kommet da vi kunne ta byen vi hadde valgt å avslutte ferien vår i nærmere i øyesyn. Til tross for at Perth er Australias fjerde største by med 2 millioner innbyggere, kommer den som regel i skyggen av de mer kjente og større byene Sydney, Melbourne og Brisbane. Dette kan også ha sammenheng med at den ligger på helt motsatt side av landet. Det var i hvert fall lite vi visste om Perth. Men vi googlet oss frem til at restaurantdistriktet Elisabeth Quay ved Swan Lake var stas, og bestilte en Uber dit, fra villaen vår i forstaden.
Her er høydepunktene fra en dag i Perth, i kronologisk rekkefølge:
Klokketårnet Swan Bells
Uberbilen stoppet noen meter før Elisabeth Quay, og rett foran oss åpenbarte et ikke veldig høyt, men likevel karakteristisk tårn seg. Tårnet het like godt klokketårnet, og besto av 18 klokker som hadde fått navn etter Swan Lake.
Det var ikke det høyeste tårnet vi hadde sett i vår reisekarriere, men etter som det var et tårn måtte vi inn. Tårnet var nytt og moderne, og med heis til både klokkene og utsikt utover byen.
Grybetrotter i klokkeetasjen, der vi kunne skimte alle de 18 klokkene gjennom et vindu. Det var også tilrettelagt for at turister kunne ringe i klokkene selv i en etasje under. Vi sto over den moroa, og kunne isteden se ned på de som hadde det gøy med å ringe i klokkene fra etasjen vi var i.
I utsiktsetasjen møtte vi en veldig pratsom vakt, som også tilbød seg å ta bilde av Jobetrotter og Grybetrotter sammen med noen klokker…
Utsikt fra klokketårnet mot Swan Lake
Det var mulig å gå rundt hele tårnet utendørs. Riktignok var det alt annet enn rullestolunderlag på denne delen av tårnet. Her gjaldt det å ikke få hjulene i rillene…
Det var en varm dag i Perth, og Grybetrotter ville ha båttur på Swan Lake. Sightseeingturene kunne vi bestille fra billettlukene i Elisabeth Quay, og etter besøket i klokketårnet, kjøpte vi billetter. Det var imidlertid halvannen time til båten skulle gå, og tiden benyttet vi til å strene rundt i byen.
Høyesterettsparken
Perth består av flere grønne parker, og Høyesterettsparken var et naturlig sted å legge turen innom på vei fra Elisabeth Quay og innover til byen
Grybetrotter likte seg godt i parken.
Høyesterettsparken har naturlig nok fått navnet sitt som følge av at Høyesterettsbygningen ligger der.
Det er nok ikke min rettssak hun reporteren der rapporterer fra, kommenterte Grybetrotter tørt, da vi så journalisten i parken.
Australias beste italienske is?
Mens vi ventet på at båten skulle gå var det tid for italiensk is, som absolutt ikke sto tilbake for isen vi får i Italia.
Utsikten var det heller ikke noe å si på.
Båttur på Swan Lake
Og så fikk Grybetrotter båtturen sin. I to timer satt vi på denne båten, som fartet rundt på Swan Lake, fra Perth til Fremantle og tilbake igjen.
Med panoramautsikt til Perth sentrum.
Båten passerte også idylliske strender..
…feriesteder for både rikmannsfolk og vanlige folk…
…og denne hulen i fjellet.
Det hele var ganske så variert, og Grybetrotter koste seg på båttur.
Ved kaia i Fremantle var det ikke like idyllisk,
men vi hadde i hvert fall forfriskninger på båten.
Og kunne nyte synet av dette bygget, mens vi undret oss over om det var ment å være en slags kopi av operaen i Sydney.
Dagens stiligste offentlige toalett
Australierne er gode på å sette opp både mange og tilgjengelige offentlige toaletter. Det kuleste av dem alle fant vi på vår vei etter båtturen. Her gikk ikke bare døra opp automatisk. Her pratet også toalettet til deg, og fortalte blant annet at du hadde ti minutter på deg før døra ville åpnes igjen. High tech på sitt beste..
Kings park og botanisk hage
En halvimes gåtur unna Elisabeth Quay ligger en av de to største parkene i Perth, nemlig Kings Park. Vi satte kursen dit etter båtturen og oppdagelsen av sci-fi dassen.
Turen gikk gjennom boligområder, og oppover bakker, og etter hvert som vi nærmet oss møtte vi på flere og flere joggere. Noe som var ganske forståelig etter som bakkene ble brattere og brattere.
Utsikt over Perth fra bakketoppen på vei mot Kings Park.
Der det var som brattest skilte vi lag med joggerne. Den raskeste veien videre var nemlig ned disse bratte trappene… Vi valgte veien uten trapper.
Grybetrotter på kanten av stupet, det vil si den bratte trappa vi ikke fulgte nedover.
Etter langt og lenger enn langt nådde vi parken, og her var utsikten spektakulær. Her er vi avbildet av et engelsk ektepar vi møtte på flere ganger på denne veien.
Grybetrotter er fornøyd i Kings Park
Over alt i parken så vi australiere nyte ettermiddagen med piknik eller grilling på australsk vis.
Kings Park inneholder også botanisk hage. Jobetrotter insisterte på å følge en av stiene her. Han ville nemlig til en bølgete bro ved navn Lotterywest Federation Walkway, som vi hadde sett fra båtturen vår.
Broa han ville gå på så sånn ut fra båten.
Men det ble med ønsket. Klokka var over 17, og Jobetrotter måtte slukøret innse at i Australia har de åpningstider for alt, inkludert broer, og at det meste her stenger tidlig. Vi var fem minutter for sent ute, og det ble ingen tur på broa.
Og med det avsluttet vi turen vår i Kings Park, og gikk samme vei ned de bratte bakkene, tilbake til sentrum og Elisabeth Quay igjen.
Middag på The Lucky Shag
Kvelden ble avsluttet her, på restauranten The Lucky Shag på Elisabeth Quay. Foruten betydningen vi alle kjenner, er en shag en type sjøfugl som er vanlig i området. Man skulle jo tro at australierne ville spøke litt med dobbeltbetydningen, men vi så ingen ting som tydet på at innehaverne var i stand til å tenke koffert i det hele tatt. Her var det bilder av sjøfugl som gjaldt, og overhodet ingen seksuelle antydninger.
Den heldige fuglen hadde en stor terrasse ut mot innsjøen, der vi fikk bord, og kunne nyte et relativt turistifisert måltid mens vi på norsk vis ignorerte den ensomme turisten som reiste alene og satte seg ved siden av oss. Grybetrotter var sliten av alle inntrykkene de siste ukene, og hadde gått inn i et asosialt modus. Da var det flaut, men likevel litt godt å kunne krype inn i ekte nordmenns ikke alltid like varme væremåte…
I morgen kan du lese om hvordan vi med brask og bram avsluttet vår 43 dagers rundreise i Australia.