Oakhurst og Yosemite, California, 12. og 13. oktober 2023

– Og der var sommeren over? Spørsmålet kom kjapt fra flere bekjente i det Grybetrotter snappet et bilde av seg selv i boblejakke. Egentlig er det mer en dunjakke for høst og vår enn en vinterjakke, men den var tydeligvis voldsom å gå med i sommerstaten California. Men selv i California kan det bli kaldt, og temperaturen var sunket til 6 grader. Til tross for at sola strålte om kapp med oss der vi vandret rundt i naturen. 

Lunsj i Bakersfield

Torsdag 12. oktober var Los Angeles-eventyret vårt over for denne gang, og et av kontorene til Netflix viste seg for oss i det vi suste ut av byen med leiebilen vår. Men selv om Los Angeles var over, var ikke ferien vår det. Neste mål var en av Californias mange nasjonalparker.  Vi visste vi måtte prioritere, og hadde dermed allerede sett oss ut en av dem. Valget falt på Yosemite, med navnet vi ikke klarte å uttale ordentlig før vi var hjemme fra ferien og vel så det (riktig uttale: «Jåsemmitti»). Vi valgte Yosemite både på grunn av tilgjengelighet for rullestolbrukere og fordi det lå på veien nordover mot San Fransisco. Og selvsagt på grunn av navnet.

De store motorveiene åpenbarte seg foran oss, og selv fra bilvinduet kunne vi iaktta den speaktakulære naturen rundt oss.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Fra Beverly Hills til Yosemite tar det drøye 5 timer å kjøre, og vi visste derfor at dersom vi skulle ha noe utbytte av en tur i nasjonalparken, måtte vi overnatte på veien. Vi tok det derfor svært med ro på bilferden vår, og stoppet noen timer i den lille byen Bakersfield.

Bakersfield var en søvnig liten by, der ingenting var åpent fordi vi med vår døgnrytme hadde stått opp alt for tidlig til å oppleve så mye liv.

Og så – på et gatehjørnet fant vi Dagny’s. En fortauskafe som var åpent før kl 10, der de serverte ferdiglaget frokost som de varmet opp når gjestene bestilte, og flere sorter traktekaffe fra termokanne. Slik amerikanerne gjorde det før både fastfood og Starbucks. Og der alle andre enn oss satt inne.

Oakhurst

Vi kjørte og kjørte, og hadde egentlig ingen plan om hvor vi skulle stoppe, bortsett fra at det skulle være så nærme Yosemite som mulig. Og 30 minutter før selve nasjonalparken begynte fant vi den lille fjellbyen Oakhurst. Byen var bygget opp for turister som oss, som skulle til nasjonalparken, og minnet delvis om Hemsedal, Trysil, Geilo og andre norske turistbyer i fjellet. Byen hadde mengder med moteller, og heldigvis var det ledig rom på det som hadde den mest akseptable prisen og i tillegg lå i gåavstand til sentrum.

– Nå var dere heldig med været, informerte resepsjonisten Jobetrotter ved innsjekk. Forrige uke snødde det her nemlig.

Etter middagen – også den inntatt utendørs mens alle andre satt inne, gikk vi oss en tur opp og ned langs «hovedveien» for å se på den lille landsbyen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Yosemite nasjonalpark fredag 13. oktober 2023

Også Yosemite nasjonalpark er diger, og mange bruker flere dager, kanskje en hel uke der. Det koster 35 dollar å kjøre inn i parken, og da får du et ukespass som gjør at du kan kjøre inn og ut som du vil i 7 dager.

Det var ikke vår plan, for Grybetrotter kan gjerne se, men ikke forville seg inn i naturen over lengre tid. Derfor måtte vi prioritere også her. Og det vi prioriterte å se av nasjonalparken var følgende:

Mariposa Grove

Det beste stedet å se store digre Sequoia-trær vi ikke har i Norge, særlig hvis du har rullestol, er på Mariposa Grove. Her parkerte vi på parkeringsplassen og ble busset i handicapvennlig buss opp til en tilrettelagt sti.

Vel oppe i høyden kunne vi overveldes av synet av digre Sequoia-trær. Sequoia er egentlig en annen tresort enn redwood, selv om mange forveksler dem (inkludert oss).  Men slik vi har forstått det etter noen google-søk finnes redwood-trærne langs kysten mens Sequoiaene finnes på fjellet, der vi var. Redwood blir noe høyere, men Sequoia er likevel større på alle andre måter (omkrets, tyngde, etc…)

Sequoane er trær som er ment for å overleve i tusenvis av år. I ulendt natur kan man forvente en skogbrann hvert femte eller tiende år. Trærne er tilpasset dette, og klarer fint å overleve både små og nokså store skogbranner.

Derfor er skogvokterne og brannvesenet nå opptatt av å gjennomføre kontrollerte små skogbranner for å rydde opp i skogbunnen. Slik unngår man større skogbranner. Tidligere praksis blant skogvokterne og brannvesenet var å unngå skogbrann for enhver pris, men dette resulterte etter noen år i veldig tett skogbunn som, når det først begynte å brenne, førte til katastrofale skogbranner som desverre drepte mange av de nå tusenårige sequoiane.

Er du mer eventyrlysten er det fullt mulig å gjøre dette uten tilrettelegging også. Den tilrettelagte stien var på 2-3 km. Det var uendelige mengder med utilgjengelige stier og turmuligheter i tillegg. 

Yosemite Valley og Glacier Point

Neste mål for parken var Yosemite Valley – der det så ut som hovedsenteret var.

Men så åpenbarte det seg et utkikkspunkt vi ikke kunne la være å stoppe på. Vi er ikke helt sikre på hva det faktisk het der, men antakelig var det Glacier point. Utsikten var uansett formidabel, over hele Yosemite-dalen.

Etter å ha nytt utsikten der i en halvtimes tid, var vi egentlig meget godt fornøyd og mettet med naturopplevelser den dagen.

Som advarslene på bussen tidligere på dagen viste, så er det også mange spektakulære fossefall i Yosemite. Men de nedprioriterte vi, for fosser har vi nok av i Norge.

Dermed kjørte vi ut av Yosemite nasjonalpark og fortsatte videre på  California-eventyret vårt.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

 

 

 

 

Series Navigation

<< Tre dager i Las Vegas – eventyrlandet for voksneEn bortgjemt hytte, fulle hotell og et fengselsbesøk >>