Fra Sydney til Perth. Australias hviteste strender og søteste kenguruer

Dette er innlegg 20 av totalt 26 i føljetongen Australia 2017-2018

Esperance og Lucky Bay, Australia, 11. til 12. januar 2018

Australia på kryss og tvers, dag 26 og 27. 

Esperance er en australsk strandby som ligger sør i delstaten Vest-Australia. Med sine 10 000 innbyggere er det fortsatt en veldig liten by, men likevel den største byen vi hadde vært i siden Alice Springs

I 1979 ble Esperance visstnok satt på verdenskartet (skjønt, Grybetrotter hadde likevel aldri hørt om byen før vi var der) da et digert romskip smalt i bakken (eller var det sjøen?) og spredte om seg med tusenvis av biter rundt om i byen og Nullarbor Plain. Dette medførte at byrådet ila NASA en bot på 400 dollar for forsøpling, noe innbyggerne er veldig stolte av.  

Grybetrotter syntes imidlertid at byen hadde helt andre ting å være stolte av enn å ha fått et romskip i hodet. Her er høydepunktene fra våre to neste dager i og rundt Esperance:

Å våkne til denne utsikten

Å campe på stranda var et av de mange høydepunktene våre i løpet av Australia-ferien. Det var absolutt ikke feil å våkne på denne idylliske utsikten.

Å campe på stranda

Etter å ha campet på stranda den første natta i Esperance, måtte vi ha strøm og vann etter to netter uten campingplass. Natt nummer to tok vi derfor inn på Esperance Bay Holiday Park. 

Selv om også Esperance Bay Holiday Park lå relativt idyllisk til, rett ut mot sjøen, var det egentlig bare resepsjonen, lekeplassen og første rad med campingvogner som hadde denne utsikten.

Vi som ikke var så heldige å få campingplass på første rad, måtte pent klumpe oss sammen langt inne på campingområdet, tett i tett med de andre turistene, slik som vanlig er på overfylte campingplasser. Riktignok hadde vi utsyn til noen kule campinginstallasjoner, som dette teltet på bildet, som for enkelhets skyld var plassert på taket av bilen..

Det var derfor helt klart mye bedre å campe i det fri. Vi søkte derfor tilbake til stranda, etter natta på campingplassen, og plasserte oss på nesten samme sted som første natt. Uansett var utsikten formidabel.

..Og Jobetrotter rett fremfor seg.

Og når det ikke var lov å drikke på offentlig sted, fant vi da på kreative løsninger. I Grybetrotters selvkomponerte Grybertini (cola og melonlikør) var colaen byttet ut med sitronlemonade (slik man egentlig skal gjøre det på australsk), som vi kalte «pærebrus». I sitronlemonadeboksen hadde Jobetrotter gjemt ølen sin. Mer perfekt kunne det egentlig ikke bli.

Og australierne har kontroll på toalettbehovene sine. Bare hundre meter fra vårt campingsted på stranda lå det store og tilgjengelige offentlige toaletter som ble vasket hver morgen.

Morgentur langs bystranda og båthavna

Vi startet 11. januar med en morgentur langs stranda klokka syv om morgenen (vi fulgte som sagt australsk døgnrytme). Det var allerede masse folk ute.

Også i Esperance er de opptatt av hvaler, og her har de pyntet opp med en hvalhalefigur på strandpromenaden.

Hele kysten av Esperance-området består av masse fine strender. Bystranda var ikke akkurat dårlig den heller, med en slak rampe ned til den kritthvite stranda, og det turkise vannet uten bølger.

Jobetrotter og Grybetrotter tar selfie fra stranda. Selv om det var sol denne morgenen, var det dessverre ikke badevær. Selv om temperaturen lå på rundt 22 grader, blåste det såpass friskt at selv Jobetrotters bittesmå hårtuster sto til værs. Vi følte ikke behov for å avkjøles ytterligere i vannet. Til Grybetrotters store irritasjon, for det er sjelden hun ser så fine, bølgefrie strender.

 

Lucky Bay og Cape Le Grand National Park

Langs Esperance-kysten ligger utallige idylliske og kritthvite strender. Den mest kjente av den heter Lucky Bay, og ligger nærmere bestemt i nasjonalparken Cape Le Grand. Nasjonalparken ligger en times kjøretur utenfor Esperance,. I tillegg til de kritthvite strendene kan du også klappe små kenguruer som lever vilt på stranda. Vi besøkte stranda 11. januar.

På den heldige stranda kan du kjøre firehjulstrekkeren din på den hvite sanda og helt ned til vannet. Eksotisk mener de fleste, skal vi dømme av anmeldelsene vi leste på nettet. Harry, unødvendig og ødeleggende, mente vi.

Både Jobetrotter og Grybetrotter likte seg veldig godt på stranda med den nydelige utsikten. Til tross for at været som vanlig ikke viste seg fra sin beste side når vi var på strandtur.

Dagens høydepunkt

Dagens høydepunkt var selvfølgelig å klappe de søte små kenguruene som bodde på stranda, og var særdeles tamme og vant til å bli klappet.

Både Grybetrotter og Jobetrotter likte å klappe kenguruer.

På vei tilbake til bilen møtte vi også på et par kenguruer ved parkeringsplassen. Og fikk en ny klapperunde.

Rett opp fra Lucky Bay ligger også Lucky Bay campingplass. Den er det ikke mulig å forhåndsreservere plass på, og er veldig populær. Det var allerede fullt der da vi ankom Lucky Bay i 12-tiden. Uten at det plagde oss veldig. Vi hadde ikke tenkt å bo der uansett, og var mer enn fornøyd med å bo i litt mer livlige Esperance.

Feriens beste lunsjsted

Hvem hadde trodd at en parkeringsplass ville være et fint sted å spise lunsj? Da vi var ferdig med å klappe kenguruer, gikk vi tilbake til bobilen for å finne et bra sted å slå opp bordet vårt og spise lunsj. Vi trengte altså ikke å gå langt. Etter å ha sett oss om, konkluderte vi med at den ikke akkurat stappfulle parkeringsplassen hadde perfekt utsikt ut mot stranda, og dermed lagde vi rett i koppen-suppa vår og spiste ost og kjeks på campingbordet vårt ved siden av bobilen, mens vi nøt utsikten til det fulle.

Andre høydepunkter fra Cape Le Grand National Park

Etter å ha tilbrakt et par timer i Lucky Bay, kjørte vi kjapt gjennom Nasjonalparken (i den grad det går an å kjøre kjapt gjennom så store områder). Det var nemlig flere ting å se der. Vi nøyde oss med følgende:

Whistling Rock

Fra Whistling Rock var det også skiltet ned til en annen strand ved navn Thistle Cove. Adgangen ned til stranda så imidlertid kronglete og utilgjengelig, så vi nøyde oss med  å ta bilde ovenfra isteden.

Frenchman Peak

Fjellet med hull i.

Mens Jobetrotter gikk ut av bilen for å sjekke om det var mulig å gå opp til Frenchman Peak (noe det var, men ikke veldig enkelt med rullestol), så Grybetrotter ut på denne utsikten, med de eksotiske gule blomstene ved navn Nuytsia.

Etter en natt med regn var det kun høy skogbrannfare i nasjonalparken.

Dagens toalettbesøk

På denne doen i nasjonalparken var det kun et hull ned til septiktanken. Ingen muligheter for å trekke ned, og heller ingen mulighet til å fiske opp en mobiltelefon eller en Grybetrotter hvis vi skulle være så uheldig å miste en av disse nedi. Heldigvis gjorde vi ikke det, og doen var fullt brukbar også for rullestolbrukere.

Tilbake i Esperance

Resten av tiden i Esperance gikk med til å slappe av på stranda. For ikke å snakke om å sovne på kinoen. Med vår døgnrytme var det jo umulig å se en hel film som startet kl 20. Da klokka var 21, sov Grybetrotter søtt i kinosalen. Filmen var «The Post«, og noe av årsaken til at hun sovna kan ha vært manglende teksting  av filmen (altså engelsk teksting). Med dårlig hørsel ble det ganske slitsomt å høre Meryl Streep og Tom Hanks mumle seg gjennom en ganske så monoton film, og med det kunne Grybetrotter konstatere at på ett sted er Norge kommet lenger enn Australia på tilrettelegging. Nemlig på teksting av filmer for hørelshemmede på kino.

Esperance Motor Hotel var det eneste stedet i byen som hadde gratis usikret trådløst wifi. Vi ble godt kjent med bygningen. Ikke bare fordi vi spiste to middager der, men også fordi vi sto mye utenfor hotellet for å oppdatere oss på verden utenfor da vårt eget trådløse nett var brukt opp, og vi ikke ville få nytt påfyll før to dager senere.

 

 

Series Navigation<< Fra Sydney til Perth, dag 25. Norseman og den rosa (?) innsjøenFra Sydney til Perth. Svømmeparadis og sykehushistorie i Lake Grace >>

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *