- Fra Sydney til Perth på 43 dager. Reisen til sommeren
- Fra Sydney til Perth på 43 dager. Første dag i Sydney
- Fra Sydney til Perth, dag 3. Manly Beach, Darling Harbour og jakten på den perfekte takterrasse
- Fra Sydney til Perth, dag 4. Blue Mountains
- Fra Sydney til Perth, dag 5 og 6. Canberra og omegn
- Fra Sydney til Perth, dag 7 og 8. Julefeiring i Mildura
- Fra Sydney til Perth, dag 9. Julefeiringen fortsetter i Adelaide
- Fra Sydney til Perth, dag 10. Høydepunkter fra Adelaide
- Fra Sydney til Perth, dag 11. Vinbuffè i Adelaide og strandgløtt i Glenelg
- Fra Sydney til Perth, dag 12 og 13. Juleoverdose og villmarksforberedelser i Port Augusta
- Fra Sydney til Perth, dag 14. Gruveeventyret i Coober Pedy
- Fra Sydney til Perth, dag 15. Nyttårsfeiring i Kulgera
- Fra Sydney til Perth, dag 16 og 17. Uluru og Kata Tjuta
- Fra Sydney til Perth, slutten av dag 17 og dag 18. Royal Flying Doctor Service og «happy new year»
- Fra Sydney til Perth, dag 19. The Old Ghan
- Fra Sydney til Perth, dag 20 og 21. Mer stein og natur, og en meget effektiv bakerovn
- Fra Sydney til Perth, dag 22 og 23. On the road again. And again…..
- Fra Sydney til Perth, dag 24. I ingenmannsland, med verdens fineste avstikker.
- Fra Sydney til Perth, dag 25. Norseman og den rosa (?) innsjøen
- Fra Sydney til Perth. Australias hviteste strender og søteste kenguruer
- Fra Sydney til Perth. Svømmeparadis og sykehushistorie i Lake Grace
- Fra Sydney til Perth. Havbølgesteinen og jakten på den bortgjemte stranda.
- Fra Sydney til Perth. Om rettssak og mediesak på camping i Ledge Point
- Late dager i Perth
- Høydepunkter fra en dag i Perth
- Hvordan feire 17. mai på australsk
Fra Lake Grace til Woodman Point utenfor Fremantle utenfor Perth, tirsdag 16. januar 2018
Australia på kryss og tvers, dag 31
Dagens lyd: Splæsj, splæsj høyt og tydelig i det gigainsekter ble most mot bilruta på ferden gjennom ørkenen.
Slik så Mercedesmerket på fronten av bilen ut etter å ha svidd av en million insekter på vei gjennom ørkenen, fra Lake Grace til kysten utenfor Perth, tirsdag 16. januar.
Wave Rock
Tirsdag morgen tok vi farvel med den hyggelige bestyreren av campingplassen i Lake Grace. Men før vi reiste fikk vi beskjed om at vi bare måtte ta en omvei i ørkenen for å se Wave Rock. Nok et naturfenomen bestående av stein. Og siden vi hadde hatt god erfaring med steinene vi hadde sett så langt på turen, fulgte vi tipset og kjørte den ekstra timen det tok for å se på steinen som skulle slå mot oss som en havbølge. Heller ikke det viste seg å være en bomtur.
Selv om det kostet 12 dollar å parkere på parkeringsplassen utenfor. – Det var gratis da jeg var her for 20-år siden, men mye har tydeligvis endret seg, konstaterte hippiemannen i 50-årene lettere misfornøyd. Han kom vi så vidt i prat med parkeringsplassen. På den tiden kona hans brukte på å dra kortet i parkeringsautomaten fikk vi vite at han opprinnelig kom fra New Zealand, men hadde bodd i Australia de siste 20 årene. Og neimen hadde han ikke også en voksen sønn som hadde flyttet til Sverige. Jada, selv med bare et par minutters smalltalk kan man få vite mye om australiere (eller new zealendere) man møter på ferie.
Nok et nytt fantastisk naturfenomen slo (nesten bokstavelig talt) mot oss, og Wave Rock var absolutt verdt et besøk. Et par fornøyde Grybetrotter og Jobetrotter fikk i hvert fall foreviget seg selv foran enda et mektig australsk naturlandskap.
-
- Jobetrotter forsøkte å klatre seg oppover bølgesteinen
-
- Mens Grybetrotter nøyde seg med å stå under bølgen.
Å surfe på bølgen var ikke like lett…
Det var også mulig å gå opp på steinen for å se på utsikten. Ikke med rullestol da. Men Jobetrotter gikk en tur opp og så seg om.
Woodman Point
Tre timer og tre kvarter unna Wave Rock lå dagens mål. Nærmere bestemt Woodman Point utenfor Fremantle, som igjen er en havneby utenfor Perth. Her hadde Grybetrotter uka tidligere optimistisk bestilt plass på Woodman Point Discovery Park i håp om å få noen fine dager på stranda. Men som nevnt uteble de fine dagene, og vi hadde kansellert to av de tre nettene vi opprinnelig hadde bestilt her, til fordel for ørkenlivet. Nå som været hadde bestemt seg for å bedre seg litt, tenkte vi å i hvert fall tilbringe en natt her.
Det er ikke bare nordmenn som liker hagenisser. På Woodman Point Discovery Park var det dedikert et helt hjørne til hagenissene.
Det var selvfølgelig et lite kultursjokk å komme ut av ørkenen med nesten ingen mennesker, til en overfylt campingplass i nærheten av en stor by. Vi fikk likevel en fin plass uten alt for mange folk for tett på oss på campingplassen.
Det første vi gjorde etter å ha installert oss var å finne veien til stranda.
Grybetrotter er klar for gåtur til stranda.
Det var lettere sagt enn gjort. Selv om campingplassen skulle ligge i gåavstand til stranda, viste det seg å være umulig å følge skiltene dit.
Vi måtte gjennom Woodman Point Regional Park for å komme til stranda. Men skiltingen var mildt sagt misvisende. Skiltet til Jervoise Bay Beach førte til noe helt annet enn en beach. Etter å ha virret frem og tilbake, skjønte vi til slutt at det var veien til John Graham Reserve vi måtte følge.
Det var relativt enkle, rette veier å trille på, selv om denne første veien vi valgte ikke førte til stranda.
-
- Ved å følge skiltene til stranda kom vi isteden til båthavna, der folk var opptatt med å ta opp og ned båtene sine.
-
- Det var fin natur her også, men altså ingen strand.
Etter å ha snudd og gått lenger enn langt, var Grybetrotter i ferd med å gi opp. Jobetrotter derimot, forbannet seg på at denne stranda skulle han finne.
Og endelig åpenbarte den seg. Stranda. Ved Woodman Point.
-
- Det var mange som badet, til tross for at det var sent på ettermiddagen og temperaturen igjen hadde sunket til en god norsk sommerdag.
Etter å endelig ha funnet den godt gjemte (eller dårlige skiltede) stranda, sa vi oss fornøyd med dagen. Da sola gikk ned gjorde Grybetrotter, Jobetrotter og alle australierne det samme. Neste dag ventet et nytt strandsted..