Alice Springs, Australia, tirsdag 2. og onsdag 3. januar 2018

– Hm, vet dere at Alice Springs er den mest kriminelle byen i Australia? Steinartrotter så bekymret opp fra guideboka si.

– Den mest kriminelle byen i Australia ja, kvitterte Jobetrotter. Se på australierne. Ikke særlig skummelt i resten av Australia. Mye sier meg at hvis Alice Springs er den mest kriminelle byen i Australia kan det ikke være særlig farlig. 

Alle turister som drar innom den berømte fjellformasjonen Uluru, tar utgangspunkt i den nærmeste byen, Alice Springs. TIl tross for at Alice Springs ligger 468 km og nærmere seks timers kjøretur fra den røde steinen, er dette det mest naturlige utgangspunktet. Alice Springs er med sine drøye 23 000 innbyggere nemlig den eneste byen i mils omkrets. Den er også den tredje største byen i Nordterritoriet.

Vi hadde allerede gjort unna Uluru da vi satte kursen mot Alice Springs, og vi ankom byen på ettermiddagen tirsdag 2. januar.

Sett på veien

Det var ikke lett å få verken mobildekning eller internettdekning mellom tettstedene i ørkenen. På denne rasteplassen kunne man imidlertid stille seg og mobilen midt i fokuset til en parabolantenne for å få signal, dersom man ble ekstra desperat.

Ankomst Alice Springs

Grybetrotter og Jobetrotter var på sin side ikke lei av campinglivet, og sjekket inn på Alice Springs Tourist park, 2 km utenfor byen.

Her ble vi møtt av noen meget blide resepsjonister, som dagen etter ble enda blidere da Grybetrotter og Jobetrotter kunne meddele at vi ønsket å forlenge oppholdet vårt med to netter, i tillegg til de tre vi allerede hadde bestilt.

Det var nemlig få turister, meget god plass og fantastisk service, i tillegg til ekstremt høye temperaturer på campingen, noe som gjorde at vi ville nyte dette noen dager lenger.

Resepsjonisten fortalte for øvrig at det dessverre ikke var noe handikaptoalett på campingen, men at de var i ferd med å bygge dette «fordi eieren av campingen hadde fått en funksjonshemmet datter». Grybetrotter klarte ikke å la være å synes det var litt irriterende at folk ikke skjønner viktigheten av tilrettelegging for funksjonshemmede før man selv opplever det på nært hold. Irritasjonen gikk fort over, da vi som kompensasjon fikk utlevert nøkkel og fri tilgang til en av de tilrettelagte handikapleilighetene på campingen dagen etter. Den var direkte luksuriøs, og hadde akkurat det Grybetrotter trengte.

Selv om vi ikke bodde i leiligheten var det behagelig å ha tilgang til den, der vi både kunne avkjøle oss, drite og dusje i fred.

Kvelden ble avsluttet på den eneste åpne restauranten vi fant i sentrum akkurat da.

Royal Flying Doctor Service

Royal Flying Doctor Service (RFDS) er, som navnet sier, flyvende leger. Australia består stort sett av ørken og øde områder, og for mange som er bosatt langt inni ørkenen er det vanskelig å komme til nødvendig helsehjelp. Da har australierne funnet opp et system der helsehjelpen heller flyr til dem. De fleste som bor langt inni ødemarka har bygget seg en liten flyplass i nærheten av eiendommen sin, eller også gjerne midt på Stuart Highway, der fly fra RFDS kan lande, ta meg seg pasienter og fly dem til nærmeste sykehus hvis nødvendig.

Hovedkvarteret til RFDS ligger i Alice Springs, og her ligger også et informasjonssenter og museum. Dette var et selvsagt sted for oss å besøke på vår første dag i byen. Museet er plassert midt i byen, og var ikke spesielt vanskelig å finne.

Vi ble mildt sagt imponert over hvordan museet var lagt opp. Det hele startet med en liten introduksjon fra en guide om hvordan RFDS fungerte i dag, og vi fikk se direkte-bilder på internett over hvor mange fly som var i lufta akkurat nå. Det var ikke få.

– Også dere turister får nyte godt av denne tjenesten. Stadig flere turister får hjelp av RFDS gjennom sin reiseforsikring, fortalte guiden. – Håper vi slipper det da, tenkte Grybetrotter tørt.

Etter dette kom grunnleggeren selv, nemlig John Flynn til syne, gjennom et hologram, der «han» (eller selvfølgelig en skuespiller som var kledd ut som han) gikk rundt på scenen og fortalte om opprinnelsen til og historien bak RFDS, samtidig som han viste gamle filmopptak og brevkorrespondanse.

 

John Flynn er nemlig mannen som har fått æren for at RFDS eksisterer. Den tidligere pastoren som levde fra 1880 til 1951, er ekstremt populær i Australia, og har både sykehus og universiteter oppkalt etter seg rundt om i landet. Han kom på ideen nesten før flyene, eller for den saks skyld radiokommunikasjon – var oppfunnet. Det vil si allerede i 1916.

I 1928 kom de første flyene på vingene, og siden den gang har både flyene og medisinen utviklet seg ganske så mye.

Grybetrotter og Jobetrotter fikk inspisere et av dagens fly som benyttes i den australske outbacken. Vi ble ikke så rent lite imponert over hvor mye leger, sykepleiere får til på så få og trange kvadratmeter. Hvordan de fikk det til i mye mindre fly på 20-tallet er en enda større gåte.

På tur i Alice Springs

Resten av dagen ble brukt til å inspisere Alice Springs sentrum. Som for øvrig tok ganske så kort tid. Selv om byen strekker seg over store områder, slik som er vanlig i Australia, er selve sentrum lite og kompakt.

Her er noe av det vi ikke fikk se:

Botanisk hage

Etter besøket hos RFDS ville vi se Botanisk hage. Steinartrotter fungerer som kjent som vår menneskelige GPS når vi er på ferie, og fungerer feilfritt i 99,9 % av tilfellene. Vi fulgte derfor ukritisk etter Steinartrotter, som jo vanlig er, slik at vi slapp å tenke selv. Denne dagen skulle det imidlertid vise seg at Steinartrotters 0.01 %  feilmargin slo til. En feil i kart-appen han brukte medførte at vi ikke kom til Botanisk hage. Den viste seg å være ligge flere kilometer unna. Isteden fikk vi se en ørkenparken på bildene over midt i byen.

Utsiktspunktet over fjellet

Todd Tavern

Den helaustralske Todd Tavern, som i god australsk stil også besto av både hotell, restaurant, pub og spillebule, ble straks favorittpuben vår i Alice Springs. Her var det billige og bra drinker, og vi kunne enten sitte ute og svette i skyggen eller inne i aircondition. Vi prøvde begge deler.

Kengurumiddag på The Outback Steakhouse

Grybetrotter og Jobetrotter hadde fått kengurumiddag i julegave av Steinartrotter. Den ville vi inkassere i Alice Springs. Etter litt leting, fant vi ut at den eneste restauranten som serverte kengurubiff denne kvelden var The Outback Steakhouse.

Førsteinntrykket av restauranten var imidlertid noe bekymringsfullt, da det første betjeningen gjorde var å spørre om hvor vi kom fra, for så å klæsje et norsk flagg på bordet ved siden av oss. Rundt oss satt det kun to andre personer med et sveitsisk flagg ved siden av seg. – Faen, nå havna vi midt i en turistfelle, konstaterte vi.

Men turistfelle til tross. Både måltidet og vinen som fulgte med var noe av det beste vi hadde smakt i løpet av ferien.

«Happy new year»

Selv om Alice Springs var en sjarmerende liten by, var det også en trist undertone i byen. De sosiale forskjellene er enorme, mye mer enn det som er synlig i andre australske byer. Dette har nok sammenheng med at det her bor en forholdsmessig større andel av folk med aboiriginsk opprinnelse, og etter år med undertrykking sliter de fortsatt sosialt.

Alkoholisme er svært utbredt blant urbefolkningen, og det var strenge regler for salg av alkohol. Vi mistenker at de strenge reglene er laget som følge av de store alkoholproblemene blant urbefolkningen (og da trolig etter ønske fra deres egne interesseorganisasjoner, som føler problemene sterkest). Dette inntrykket ble for øvrig forsterket da Jobetrotter ble spurt av en sliten og alkoholisert mann om han kunne kjøpe alkohol for han. Han ble nemlig nektet å kjøpe alkohol selv, sa han, uten å utdype hvorfor. – Jeg er ikke aboiriginer altså, jeg er egentlig indisk, insisterte mannen. Uten at det hjalp noe særlig på verken saken hans eller vår lyst til å kjøpe alkohol for han. Jobetrotter avslo høflig.

Det var trist å se mennesker vandre i sakte film (bokstavelig talt) rundt i gatene, uten mål og mening, i utslitte utdaterte klær, uten sko og tenner, men likevel alltid med et smil på lur. I hvert fall til oss. Det var ikke måte på hvor mange som ville hilse på, smilte, og ønsket oss «happy new year». Godt nyttår var den frasen vi brukte mest under vårt opphold i Alice Springs.

Det er nok på grunn av de store sosiale forskjellene at byen har blir omtalt som den mest kriminelle byen i Australia. Hvor mye av det som er sant, skal ikke vi sette oss til doms over, men for vår del opplevde vi ingen skumle episoder i Alice Springs. Det eneste vi møtte på var hyggelige folk som dessverre var falt på utsiden av samfunnet, som smilte, vinket og ønsket oss godt nyttår, der de var på vei til enten kirken eller samfunnshuset.

Series Navigation

<< Fra Sydney til Perth, dag 16 og 17. Uluru og Kata TjutaFra Sydney til Perth, dag 19. The Old Ghan >>