Port Augusta, Australia, 28. og 29. desember 2017

Dagen begynte imidlertid med å kjøre rundt i Adelaide, på jakt etter butikken JB HI-FI Home. Jobetrotter har nemlig en lei tendens til å ødelegge mobiltelefonene sine når han er på ferie, som da en kjempebølge tok telefonen hans i Sør-Afrika for fire år siden.  I Adelaide klarte han imidlertid å ødelegge telefonen helt selv, ved å miste den på grusen foran bobilen kvelden før. Skjermen knuste, og reagert heller ikke på berøring. Heldigvis var vi i en by, og ved hjelp av både wi-fi og PC, brukte han resten av kvelden til å google seg frem til hvilken telefon han skulle ha, hvor han kunne kjøpe den, og så faktisk kjøpe den på nettet slik at vi bare kunne hente den i butikken morgenen etter.

Det var imidlertid lettere sagt enn gjort. Adelaide hadde nemlig to gater med samme navn som butikken lå i, og vi valgte selvfølgelig å kjøre til den gata der butikken ikke lå.

Da vi endelig fant butikken, var det enkelt for Jobetrotter å bare plukke opp kjøpet han allerede hadde foretatt på internett, for så å plukke opp Steinartrotter fra hotellet hans. Og så var vi på vei videre. Denne dagen skulle vi bare kjøre tre og en halv time, og hadde heldigvis god tid.

Men så god tid ble det ikke. Nord for Adelaide fikk vi igjen GPS-problemer. GPSen var tydeligvis ikke oppdatert, og ba oss ta av der ingen veier fantes, og svinge venstre der vi skulle rett frem. Resultatet ble en 12km strafferunde, før vi kom tilbake til samme kryss. GPSen ga fremdeles feil beskjed, men nå kjørte vi rett frem likevel, og kom heldigvis etterhver frem dit vi skulle.

Sett på landeveien

Drøye 300 km nord for Adelaide ligger vårt neste stoppested på veien, nemlig Port Augusta. På veien dit fikk vi se følgende:

Relativt monotont ørkenlandskap. Bildene over er tatt med to timers mellomrom.

Byvandring

Steinartrotter hadde forlenget pausen fra campinglivet, og første stopp i byen var på Motel Poinsetta, der han sjekket inn.

Port Augusta var en trivelig liten by, som sikkert hadde vært enda triveligere om det hadde vært sol istedenfor overskyet og kraftig vind.

Byen var delt i to med en bro i midten, og for å komme fra vår campingplass til sentrum var det ca 2 km å gå. Dessverre måtte vi dele vår gåtur på fortauet på broa med den digre bilveien, så sammen med den kraftige vinden suste det også forbi digre vogntog i 100 km i timen. Jobetrotter undret seg over hvorfor ikke den andre gangbrua for fotgjengere som vi kunne se bort til ved siden av ikke var åpen.

Sentrum av Port Augusta besto blant annet av en hyggelig park.

Dagens julepynt 

Hotel Commonwealth hadde ikke helt samme standard på maten som i de andre «hotellene» vi hadde spist på hittil. Det tok de igjen for når det gjaldt julepynt.  Etablissementet var familiedrevet, og her var det ingen tvil om at jula sto høyt i kurs hos familien. Derfor har vi i dette blogginnlegget gjort om «dagens (tacky) juletre» til dagens julepynt.

Alt fra spiserommet både inne og ute, trappeoppgangen til rommene og spillerommet var pyntet fra gulv til tak, i en aldri så liten julepyntoverdose.

Wadlata Outback Center

 

Nord for Port Augusta begynner det som virkelig kan kalles for den australske villmarka – eller The Outback som det heter i Australia.

På byvandring i Port Augusta oppdaget vi et turistkontor (Wadlata Outback Center) som skrøt av å ha en prisbelønnet utstilling «walk of time». Det hele så svært suspekt ut, og egentlig ut som om det ville vært totalt bortkastet tid. Derfor bestemte selvsagt trotterne seg for å sjekke ut utstillingen.

Utstillingen var merkelig nok kjempebra, og overrasket med både høy kvalitet, stor størrelse og evne til å engasjere trottere på tur.  Den ga en god oversikt over utviklingen av den australske villmarka over flere millioner år, samt urbefolkningens historie. Både hva gjaldt aboriginernes tradisjoner og historier, og også de mindre hyggelige historiene fra nyere tid om hvordan europeerne tok seg til rette og ødela både land og kultur for dem.

Senteret viste også hvordan australierne som bor i The Outback har levd og lever i dag. Mange bor i total isolasjon, og som følge av dette ble det på i 1951 opprettet radioskoler, der skoleelever som har alt for lang reisevei til nærmeste skole følger undervisningen over radioen.

På bildet til venstre sykler Jobetrotter seg til å høre på undervisningen på radioskolen.

Bildet til høyre viser Grybetrotter som forsøker å høre på en telefonsamtale.

Series Navigation

<< Fra Sydney til Perth, dag 11. Vinbuffè i Adelaide og strandgløtt i GlenelgFra Sydney til Perth, dag 14. Gruveeventyret i Coober Pedy >>