Fra Sydney til Perth, dag 25. Norseman og den rosa (?) innsjøen

Norseman og Esperance, Australia, 10. januar 2018

Dagens reklame, sett i Norseman:

Med gårsdagens tidlige kveld, var det ikke vanskelig for oss å gli inn i den typisk australske døgnrytmen. Vi har lagt merke til at på den australske landsbygda er det helt dødt og stille etter kl 21, mens klokka seks neste morgen er det full fart med uthvilte og opplagte australiere. Vi tilpasset oss den australske kulturen, og neste morgen tok det oss ikke lange tiden å kjøre de 259 kilometerne som var igjen av Nullarbor Plain.

Laveste temperatur målt på veien i Nullarbor Point (og i løpet av hele ferien):

15 grader.

Dagens aktivitet for å holde sjåføren våken: Lese festlige navn på veiene vi kjørte på. Navn som for eksempel Poverty Lane og Guest Road.

Norseman

Og så endelig, i enden av Nullarbor Plain kom vi til sivilisasjonen igjen. I den grad byen Norseman kan kalles sivilisasjonen. Med sine drøyt 6000 innbyggere er det ikke akkurat en stor by, men stor nok til at wi-fien vår fungerte igjen.

 

Vi begynte vårt dagsopphold i Norseman med å kjøre en anbefalt turistvei opp til høyden av byen, der vi kunne se på både en diger gullgruve så vel som utsikten over byen.

Til tross for 15 målte grader i ørkenen tidligere på morgenen, var temperaturen behagelig i Norseman. Da det nærmet seg 30 grader, fant vi det vi selv mente måtte være et av verdens beste offentlige basseng.

Midt i Norseman lå det offentlige, digre bassenget, nesten helt uten andre folk.Selvfølgelig ville vi ha et bad. – Men hvor betaler vi egentlig, undret Jobetrotter. Det er jo ingen i billettluka.

Etter å ha sett oss forvirret rundt, oppdaget vi at porten inn til bassenget var åpen. Vi gikk inn, og ble møtt av en blid og trivelig badevakt. – Nei, det er gratis å komme inn her, fortalte hun. Det er riktig at det står at det koster 4 dollar utenfor, men du skjønner, hun som satt i billettluka har sluttet og vi har ikke funnet noen andre til å sitte der. Så da bestemte kommunen bare at det skal være gratis her. Og slik har det vært de siste to årene.

Dermed kunne vi nyte en times gratis svømmetur i det digre offentlige bassenget.  Som, til tross for at kommunen ikke tjente noe på det, likevel var i tipp topp stand og bedre vedlikeholdt enn alle offentlige basseng vi har sett i Norge.

Og badevaktene sov ikke akkurat på jobb de heller. Isteden passet de så godt på at da det kom en guttegjeng som ville herje i bassenget, sørget de diskret for at Grybetrotter fikk svømme i fred, ved å få dem til å vise stupetriksene sine i en helt annen kant av bassenget og langt unna Grybetrotter.

The Pink Lake

Fra Norseman kan man kjøre den raskeste veien til Perth på syv og en halv time. Jobetrotter hadde imidlertid sett seg ut en innsjø han ville besøke, som medførte en omvei sørover, og ned langs sørkysten igjen. Innsjøen heter The Pink Lake, og ligger i den idylliske byen Esperance. Etter besøket i Norseman, satte vi kursen videre mot Esperance, og turen dit tok bare 205 kilometer og drøye to timer.

Jobetrotter gledet seg så mye til å se den rosa innsjøen, at vi kjørte rett dit da vi ankom Esperance. Innsjøen ligger bare noen kilometer utenfor byen. Av bilder på internett skal innsjøen se slik ut:

I virkeligheten så innsjøen slik ut:

Men selv om The Pink Lake skuffet oss, viste Esperance at byen egentlig ikke trenger en falsk rosa innsjø for å hevde seg. Esperance viste seg å være en sjarmerende ferieby, og vi falt pladask. Så pladask at vi ble der i tre netter.

Hvordan vi tilbrakte de to neste dagene i Esperance og hvordan det var å få nærkontakt med ville kenguruer, kan du lese om i neste blogginnlegg.

Series Navigation

<< Fra Sydney til Perth, dag 24. I ingenmannsland, med verdens fineste avstikker.Fra Sydney til Perth. Australias hviteste strender og søteste kenguruer >>