- Fra Sydney til Perth på 43 dager. Reisen til sommeren
- Fra Sydney til Perth på 43 dager. Første dag i Sydney
- Fra Sydney til Perth, dag 3. Manly Beach, Darling Harbour og jakten på den perfekte takterrasse
- Fra Sydney til Perth, dag 4. Blue Mountains
- Fra Sydney til Perth, dag 5 og 6. Canberra og omegn
- Fra Sydney til Perth, dag 7 og 8. Julefeiring i Mildura
- Fra Sydney til Perth, dag 9. Julefeiringen fortsetter i Adelaide
- Fra Sydney til Perth, dag 10. Høydepunkter fra Adelaide
- Fra Sydney til Perth, dag 11. Vinbuffè i Adelaide og strandgløtt i Glenelg
- Fra Sydney til Perth, dag 12 og 13. Juleoverdose og villmarksforberedelser i Port Augusta
- Fra Sydney til Perth, dag 14. Gruveeventyret i Coober Pedy
- Fra Sydney til Perth, dag 15. Nyttårsfeiring i Kulgera
- Fra Sydney til Perth, dag 16 og 17. Uluru og Kata Tjuta
- Fra Sydney til Perth, slutten av dag 17 og dag 18. Royal Flying Doctor Service og «happy new year»
- Fra Sydney til Perth, dag 19. The Old Ghan
- Fra Sydney til Perth, dag 20 og 21. Mer stein og natur, og en meget effektiv bakerovn
- Fra Sydney til Perth, dag 22 og 23. On the road again. And again…..
- Fra Sydney til Perth, dag 24. I ingenmannsland, med verdens fineste avstikker.
- Fra Sydney til Perth, dag 25. Norseman og den rosa (?) innsjøen
- Fra Sydney til Perth. Australias hviteste strender og søteste kenguruer
- Fra Sydney til Perth. Svømmeparadis og sykehushistorie i Lake Grace
- Fra Sydney til Perth. Havbølgesteinen og jakten på den bortgjemte stranda.
- Fra Sydney til Perth. Om rettssak og mediesak på camping i Ledge Point
- Late dager i Perth
- Høydepunkter fra en dag i Perth
- Hvordan feire 17. mai på australsk
Alice Springs, Australia, torsdag 4. januar 2018
I 1929 åpnet en toglinje gjennom ørkenen, fra Adelaide i sør til Darwin i nord. Toglinja fikk det utypisk australske navnet «The Ghan», som egentlig er en historie i seg selv. For å bygge toget tvers gjennom den uendelige ørkenen, var utbyggerne avhengig av å bruke kameler og kamelførere. Kamelførerne ble av uviss grunn ofte kalt «afghanere» selv om de færreste av dem var derfra (litt som polakker og håndverkere i Norge?). Etterhvert fikk også selve toglinja tilnavnet «the Ghan», som siden også ble det offisielle navnet.
Jobetrotter hadde lyst til å se The Old Ghan museum and tearoom, altså museet der de eldste togene er plassert. Vi andre var ikke negative til mer australsk historie, og fulgte med. Museet ligger et stykke utenfor byen, og bobilen vår fikk seg derfor en luftetur også denne dagen.
Som det meste annet i Australia var det selvfølgelig lange ramper ved siden av trappa for å komme inn til hovedinngangen på museet.
Jobetrotter og Steinartrotter venter forgjeves på toget på det som muligens skulle ligne en rekonstruksjon av en gammel togstasjon. Herfra ledet veien til billettkontoret, der vi kunne velge om vi ville kjøpe billetter til både togmuseet og et bilmuseum som visstnok lå ved siden av, eller bare til et av dem. Vi valgte å kjøpe billetter kun til det vi kom for, nemlig togmuseet. Etter å ha vært i togmuseet, valgte vi å ikke kjøpe nye billetter for å beskue bilmuseet også…
Rekonstruksjon av det som skulle forestille et gammelt venterom for damene. Utstillingen innendørs besto for øvrig av en for oss kaotisk samling av bilder fra gamle togvogner, historier, skoleprosjekter og annen informasjon en eller annen togentusiast syntes det var gøy å lage museum av. Med andre ord var vi ikke superimponert over museet. Det var nok et mekka for togentusiaster, men for oss som ikke visste så mye fra før, og som gjerne ville lære litt mer om historien til den gamle jernbanen i små doser, ble det hele alt for uoversiktlig og oppstykket.
Rekonstruksjonen av den gamle jernbanestasjonen og utstillingen av togvognene utendørs var det derimot ikke noe å utsette på.
Her kunne vi gå inn og inspisere de gamle togvognene. Heldigvis med rampe opp til toget, dog med et par trappetrinn inn. Med manuell rullestol gikk det imidlertid greit for Jobetrotter å bære Grybetrotter inn.
Grybetrotter i en gammel togvogn.
The Old Ghan var et luksustog, og hadde selvfølgelig også sin egen bar. Her har Grybetrotter satt seg i baren. Dessverre var det ingen servering her denne dagen. Bak baren kunne man i tillegg trekke seg tilbake i sin private sovekupe hvis man var ekstra rik.
Også togets kjøkken var relativt stort og flott for sin tid.
Vår inspeksjon av de gamle togvognene gjorde heldigvis at turen til the Old Ghan museum ikke føltes helt bortkastet. Men som nevnt var vi ikke like overbegeistret som vi hadde vært hos Royal Flying Doctor Service dagen før. Det kan nok også ha sammenheng med at vi ikke er ekstremt opptatt av tog i utgangspunktet. Det kan også være fordi museet virket som det hadde sett bedre dager. Det hele så relativt forlatt ut. Bortsett fra oss var det få andre gjester der, og te-restauranten var stengt. Noe som for oss virket ganske underlig, tatt i betraktning at vi var midt i australiernes fellesferie.
Resten av dagen
Varmen var økende i Alice Springs, og resten av dagen lå vi stort sett slik:
Grybetrotter koste seg i skyggen på campingen….
….eller oppi dette bassenget på campingplassen, som vi hadde omtrent for oss selv.
Dagen ble avsluttet på den flunkende nye restauranten Red Orche Grill, som tilhørte Aurora hotel, der Steinartrotter bodde. Restauranten hadde åpnet dagen før, og lå i en koselig opplyst bakhage. Selv om maten ikke nådde like god kvalitet som på turistfellen vi var i før, var stemningen god. Restaurantbesøket markerte også avslutningen på Steinartrotters Australia-ferie da dette var siste kvelden hans sammen med oss for denne gang.
Dagens mest upassende reklame
Det er mulig det betyr noe annet i Australia, men….