En bortgjemt hytte, fulle hotell og et fengselsbesøk

Dette er innlegg 8 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Sacramento, Folsom Prison og Oakland, California, USA, 13. og 14. oktober 2023

– Note to self: Vi må faktisk bestille hotellrom de neste helgene fremover. Tenkte Grybetrotter, etter at vi både fredag og lørdag den helga ble møtt av fullbookede hoteller  nesten hvor enn vi prøvde.   

Vi kjører gjennom småbyen Angels Camp på vår vei nordover i California, fredag 13. oktober.

Dagen var overhodet ikke over da vi hadde sett oss mette på spektakulære trær og enorme utsiktspunkter i Yosemite nasjonalpark. Eneste plan plan nå var å komme oss lenger nord i delstaten.

– Du Grybetrotter, kan du google Mark Twains hytte, spurte Jobetrotter da vi kjørte ut av nasjonalparken. Grybetrotter rynket skeptisk på nesa. Hun hadde fylt opplevelseskvoten sin for denne dagen syntes hun, og kunne godt roe ned i et basseng og på et hotellrom resten av den.

– Hytta skal ligge i dette området, så da må vi jo kjøre innom, insisterte Jobetrotter.  – Og tenk om det er like kult som den gangen vi bare kom over Bill Clintons barndomshjem, fortsatte han.

Bill Clintons barndomshjem i Little Rock, Arkansas 2009

Det Jobetrotter refererte til var den gangen vi på måfå havnet på museet for Bill Clintons første hjem på den første roadtripen vår i USA i oktober 2009. Mens vi suste gjennom Arkansas på vei til Texas så vi skiltet, svingte av, og fikk tidenes omvisning av en lokal ildsjel som drev museet. Han visste alt om huset og om Bill Clintons barndom.

Tanken på dette gjorde at  Grybetrotter ombestemte seg og gjorde som hun ble bedt om. På google maps lyste «Mark Twain cabin» opp, bare en times tid unna oss, og med det var vår neste stopp på GPS-en bestemt.

En hytte Mark Twain en gang var innom

Det lille tettstedet Tuttletown er i følge Wikipedia blant annet kjent som «mormonerdalen» fordi en gruppe mormonere begynte å grave etter gull der i 1848. Landsbyen er et sted vi aldri har hørt om, og heller aldri ville besøkt, hadde det ikke vært for at noen var gode på å hause opp «Mark Twain-hytta» som en turistattraksjon på google maps.

Hytta var ikke direkte enkel å finne til tross for merkingen til google. Veien snevret seg inn rundt oss der vi kjørte lenger og lenger innover i en øde skog. Plutselig måtte vi bråstoppe og snu, i det vi nesten havnet i hagen til en nedslitt gård. Gården hadde antakeligvis sett sine beste dager under gullrushet for 165 år siden, men det hindret likevel ikke eierne i å sette på et lite gjestfritt skilt med trusler om å skyte oss dersom vi kjørte inn på den private veien deres. Vi var ikke så keen på å bli skutt i landet der den vanligste dødsårsaken blant barn er drap med skytevåpen, så vi lot være å kjøre lenger. Og heldigvis, bare noen meter unna var en relativt lite imponerende hytte gjerda inn.

Her, i en anonym skog i like anonyme Tuttletown fant vi det som antakeligvis ble den minst interessante opplevelsen vi hadde på denne USA-ferien. En hytte i et område Mark Twain trolig har vært i minst en gang (ref historiene fra «Jackass Hill»), selv om det er lite sannsynlig at han noen sinne bodde her. Bygget 57 år etter at Mark Twain forlot denne regionen for godt, av den lokale Rotary-klubben som ville bruke forfatterens tidligere opphold til å sette dette gudsforlatte stedet på kartet. På tomten av en annen rønne som også ble kalt Mark Twain-hytta, men der navnet var omtrent like lite velbegrunnet som den nåværende hytta.

Selv om hytta ikke imponerte oss i særlig grad, tok Jobetrotter en nærmere kikk når vi først var der. Grybetrotter satt inni bilen og ventet, og syns det var mer spennende å leke med mobilen sin.

Opplevelsen kunne med andre ord ikke måle seg med den vi hadde i 2009. Men nå har vi i hvert fall sett det og.

Den koselige trailerparken

Da vi nærmet oss byen El Dorado Hills kjørte vi gjennom en superkoselig trailerpark. Som ikke var på langt nær så nedslitt og slummete som det vi ofte ser på filmer og dokumentarer. – SE, de bor jo akkurat som vi gjør på Norsjø jo, kvitret Grybetrotter. Bare hakket tettere og med mindre koselige hager. Her har man heller prioritert parkeringsplasser til de digre beistene av noen biler folk har fremfor hyggelige uteområder. Synd vi ikke kan ta inn her, spøkte hun.

«Alt» er stort i USA

Grybetrotter husker fra USA-turneen vår i 2009 at det var null problem å finne hotell på sparket. Hotellene ligger på rad og rekke på alle avkjørslene fra motorveiene, og dersom ett av de var fullt, var det aldri noe problem å finne et annet i nærheten. Verden har imidlertid endret seg siden da, og det var den gangen ingenting kosta noe.

I 2023 kunne vi ikke bare kaste oss inn på det første vi så. For både det første, andre og tredje vi så var enten for dyrt eller fullt.

Planen for neste dag var å besøke det kjente museet til fengselet Folsom Prison. Fengselet Grybetrotter første gang hørte om da hun så en av sine favorittfilmer «Walk the Line» i 2005. Vi ønsket derfor å finne oss et hotell i nærheten. Og da mørket falt på for alvor, fant vi heldigvis ett rom. Etter å ha blitt henvist fra et annet hotell som var fullt. Til gjengjeld var rommet digert og luksuriøst.

Og  tll alt hell hadde hotellet også innebasseng. Slik at Grybetrotter kunne ta både kvelds- og morgentrening innendørs uten å fryse. Riktignok måtte hun bane seg vei gjennom to barnefamilier på kvelden da, men de var såpass hensynsfulle at de holdt seg rolig i den ene enden av bassenget så Grybetrotter kunne svømme i den andre enden.

Folsom Prison Museum

– Se Grybetrotter, her har de tatt det helt ut, gliste Jobetrotter da vi på vei inn til Folsom Prison museum så et skilt med formaningen «Ikke stopp på denne veien, og ikke plukk opp fotgjengere». Det Jobetrotter ikke hadde fått med seg var at fengselsmuseet faktisk ligger ved siden av et ekte fengsel som fortsatt er i bruk, og at skiltet dermed var høyst aktuelt.

Parkeringsplassen vi parkerte på for å komme til Folsom Prison museum tilhørte det vanlige fengselet som fortsatt er i drift.

Vi måtte heldigvis ikke passere gjennom det vanlige fengselet for å komme til museet. Museet var plassert ved en sidevei ved siden av fengselet, og i hagen her hadde det utsikt til Folsom State Prison. Men vaktene fulgte med, og geleidet oss på riktig vei til museet. Hit, men ikke lenger fikk vi gå.

Folsom Prison museum lå i et langt hyggeligere hus enn det digre fortet som huset det vanlige fengselet. Og til tross for at huset var gammelt, var rullestolrampa på plass, slik at alle kan komme inn der.

Folsom prison museum var, takket være Johnny Cash et av stedene vi hadde planlagt å besøke før vi reiste til USA. Det hadde imidlertid ikke slått oss at det kanskje ville være lurt å sjekke åpningstidene på museet. Det var derfor bare flaks at vi klarte å treffe på museet den ene av de to dagene i uka det faktisk er åpent, etter som det bare er åpent lørdager og søndager mellom kl 10 og 17.

Hensikten med fengselet var å vise fengselshistorien til både fanger og tidligere fangevoktere i Folsom State Prison.

Det første som møtte oss var noen historiske klenodier på terrassen foran inngangen, blant annet en meget praktisk kombinert håndvask og toalett. Med et slikt design går hverken areal eller vaskevann til spille. Og kanskje viktigst av alt, den er både stygg og ubehagelig å sitte på, så man ikke glemmer at man er i fengsel.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi ankom rett etter åpningstid, som de første gjestene for dagen. Her ble vi møtt av to personer i slutten av 50-årene. De hadde jobbet i fengselet tidligere, og fortalte oss ulike historier på amerikansk vis. Det vil si med mest fokus på fangevokterne, straff og sikkerhet, og mindre om tankene rundt rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Men de pensjonerte fangevokterne var hyggelige de, og den ene hadde attpåtil vært i Norge.

Det var laget til et fangehull som illustrasjon på soningsforholdene i fengselet på 1800- og tidlig 1900-tallet. Ikke akkurat noe å trakte etter.

Blant de mer oppløftende historiene fikk vi blant annet fortalt at flere av fangene var kreative og lagde masse figurer og kunst av de få tingene og utstyr de kunne finne. De mest spektakulære kunstverkene var vist i museet, som blant annet det store pariserhjulet langs veggen som var laget av tannpirkere.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det var også flere imponerende utstillinger av shivs der de innsatte dessverre også utviste stor kreativitet. Har man f.eks tilgang til en lighter, tid, og interesse nok, er det fullt mulig å smelte om plasten i et bokomslag til et stikkvåpen

Johnny Cash hadde stor sympati med de innsattes situasjon, og besøkte fengselet så ofte han kunne. Det satte de stor pris på, og flere vegger var dedikert til han og konsertene han holdt i fengselet.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Fra Sacramento til Oakland

Besøket vårt i Folsom Prison tok ikke lange tiden, og resten av helga lå planløst foran oss. Vi var en halvtime unna Sacramento, som jo er en by vi har hørt om, men ikke vet så mye om. Dit ville vi.

I hovedstaden til delstaten California kjørte vi forbi massive protester til støtte for Palestina.

Men det ville tydeligvis alle andre også, for der var det ikke et eneste hotell- eller motellrom i vår prisklasse å oppdrive. Eller i de fleste prisklasser egentlig. Grybetrotter sjekket det meste på mobilen etter hvert. Det ville kanskje ikke kommet som en like stor overraskelse på oss dersom vi da hadde visst at Sacramento faktisk er hovedstaden California, og at det tydeligvis er der det skjer. Men det visste vi altså ikke, og dermed ble besøket i Sacramento meget kort. Mens vi sto ute på gata etter å ha blitt avvist av nok et fullbooket motell, booket vi oss to netter på et relativt rimelig hotell i San Fransiscos lillesøsterby Oakland isteden.

Fra Sacramento til Oakland var det halvannen time å kjøre.

Vi var happy da vi fant ut at Ramada by Wyndam sentralt i Oakland var billig og ledig resten av helga. I tillegg lå det sentralt. Vil du ha bra standard i tillegg, må du nok adskillig mer opp i pris. For bra standard var det defintitivt ikke med sine bittesmå rom, blekna teppegulv fra 80-tallet og skjeve badegulv. Vi valgte billig og sentralt fremfor dyrt og fancy.

Men hotellet lå vegg i vegg med en veldig god og rimelig indisk restaurant der vi fortærte lørdagsmiddagen vår i Oakland.

Hotellet lå midt i sentrum av Oakland, med bare 20 minutter å gå til Jack London Square – et sted du absolutt må oppleve hvis du noen gang skulle forville deg til den byen, slik vi gjorde.

Vel installert på hotellet kunne vi benytte resten av helga til å finne ut av hva byen i skyggen av San Fransisco hadde å by på…

 

 

 

 

 

 

Fra glitter og glamour i L.A. til mer jordnære naturopplevelser i Yosemite

Dette er innlegg 7 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Oakhurst og Yosemite, California, 12. og 13. oktober 2023

– Og der var sommeren over? Spørsmålet kom kjapt fra flere bekjente i det Grybetrotter snappet et bilde av seg selv i boblejakke. Egentlig er det mer en dunjakke for høst og vår enn en vinterjakke, men den var tydeligvis voldsom å gå med i sommerstaten California. Men selv i California kan det bli kaldt, og temperaturen var sunket til 6 grader. Til tross for at sola strålte om kapp med oss der vi vandret rundt i naturen. 

Lunsj i Bakersfield

Torsdag 12. oktober var Los Angeles-eventyret vårt over for denne gang, og et av kontorene til Netflix viste seg for oss i det vi suste ut av byen med leiebilen vår. Men selv om Los Angeles var over, var ikke ferien vår det. Neste mål var en av Californias mange nasjonalparker.  Vi visste vi måtte prioritere, og hadde dermed allerede sett oss ut en av dem. Valget falt på Yosemite, med navnet vi ikke klarte å uttale ordentlig før vi var hjemme fra ferien og vel så det (riktig uttale: «Jåsemmitti»). Vi valgte Yosemite både på grunn av tilgjengelighet for rullestolbrukere og fordi det lå på veien nordover mot San Fransisco. Og selvsagt på grunn av navnet.

De store motorveiene åpenbarte seg foran oss, og selv fra bilvinduet kunne vi iaktta den speaktakulære naturen rundt oss.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Fra Beverly Hills til Yosemite tar det drøye 5 timer å kjøre, og vi visste derfor at dersom vi skulle ha noe utbytte av en tur i nasjonalparken, måtte vi overnatte på veien. Vi tok det derfor svært med ro på bilferden vår, og stoppet noen timer i den lille byen Bakersfield.

Bakersfield var en søvnig liten by, der ingenting var åpent fordi vi med vår døgnrytme hadde stått opp alt for tidlig til å oppleve så mye liv.

Store veggmalerier og veggkunst som viste historien til arbeiderne og fagforeningen var imidlertid populært i Bakersfield.

Og så – på et gatehjørnet fant vi Dagny’s. En fortauskafe som var åpent før kl 10, der de serverte ferdiglaget frokost som de varmet opp når gjestene bestilte, og flere sorter traktekaffe fra termokanne. Slik amerikanerne gjorde det før både fastfood og Starbucks. Og der alle andre enn oss satt inne.

Etter frokosten fortsatte vi bilturen med den spektakulære utsikten

Oakhurst

Vi kjørte og kjørte, og hadde egentlig ingen plan om hvor vi skulle stoppe, bortsett fra at det skulle være så nærme Yosemite som mulig. Og 30 minutter før selve nasjonalparken begynte fant vi den lille fjellbyen Oakhurst. Byen var bygget opp for turister som oss, som skulle til nasjonalparken, og minnet delvis om Hemsedal, Trysil, Geilo og andre norske turistbyer i fjellet. Byen hadde mengder med moteller, og heldigvis var det ledig rom på det som hadde den mest akseptable prisen og i tillegg lå i gåavstand til sentrum.

VI la oss inn på Oakhurst lodge. Et helt greit og enkelt motell med gåavstand til alt vi trengte. Inkludert en vin- og spritsjappe som lå 100 meter unna.

– Nå var dere heldig med været, informerte resepsjonisten Jobetrotter ved innsjekk. Forrige uke snødde det her nemlig.

Lodgen hadde alt Grybetrotter ønsket, inkludert basseng – med en nydelig advarsel om å ikke bade hvis du hatt diare de siste 14 dagene. Det hadde ikke Grybetrotter, så dermed kom hun seg en kort tur uti bassenget også.

Grybetrotter sjekker forholdene før svømmeturen. Klokka var 13, det var 20 grader og sola stekte. Det kunne ikke vært en bedre tid på døgnet å bade på. Likevel var vannet iskaldt og svømmeturen ble kort på 15 minutter.

Dagens middag inntok vi på en ekte amerikansk patriotisk restaurant der kjøtt, våpen og hedring av nasjonens soldater var i sentrum. Skjønt, ku-kjøttet de hadde som hovedfokus på menyen var det ikke mer igjen av. Så vi måtte nøye oss med kylling isteden.

Etter middagen – også den inntatt utendørs mens alle andre satt inne, gikk vi oss en tur opp og ned langs «hovedveien» for å se på den lille landsbyen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Yosemite nasjonalpark fredag 13. oktober 2023

Også Yosemite nasjonalpark er diger, og mange bruker flere dager, kanskje en hel uke der. Det koster 35 dollar å kjøre inn i parken, og da får du et ukespass som gjør at du kan kjøre inn og ut som du vil i 7 dager.

Det var ikke vår plan, for Grybetrotter kan gjerne se, men ikke forville seg inn i naturen over lengre tid. Derfor måtte vi prioritere også her. Og det vi prioriterte å se av nasjonalparken var følgende:

Mariposa Grove

Det beste stedet å se store digre Sequoia-trær vi ikke har i Norge, særlig hvis du har rullestol, er på Mariposa Grove. Her parkerte vi på parkeringsplassen og ble busset i handicapvennlig buss opp til en tilrettelagt sti.

Rampe på bussen og hyggelige bussjåfører – USA kan i hvert fall tilrettelegging for funksjonshemmede.

Grybetrotter har fått på seg dynejakka. Det var jo kaldt der oppe i høyden.

Grybetrotter klarte ikke å la være å humre over amerikanernes paranoia-advarsler på bussen. Du skal altså ikke prøve å svømme i fossefall. Ganske opplagt for oss nordmenn.

Her var det bare å ta hjulene fatt på den tilrettelagte turstien inn i skogen.

Vel oppe i høyden kunne vi overveldes av synet av digre Sequoia-trær. Sequoia er egentlig en annen tresort enn redwood, selv om mange forveksler dem (inkludert oss).  Men slik vi har forstått det etter noen google-søk finnes redwood-trærne langs kysten mens Sequoiaene finnes på fjellet, der vi var. Redwood blir noe høyere, men Sequoia er likevel større på alle andre måter (omkrets, tyngde, etc…)

Sequoane er trær som er ment for å overleve i tusenvis av år. I ulendt natur kan man forvente en skogbrann hvert femte eller tiende år. Trærne er tilpasset dette, og klarer fint å overleve både små og nokså store skogbranner.

Derfor er skogvokterne og brannvesenet nå opptatt av å gjennomføre kontrollerte små skogbranner for å rydde opp i skogbunnen. Slik unngår man større skogbranner. Tidligere praksis blant skogvokterne og brannvesenet var å unngå skogbrann for enhver pris, men dette resulterte etter noen år i veldig tett skogbunn som, når det først begynte å brenne, førte til katastrofale skogbranner som desverre drepte mange av de nå tusenårige sequoiane.

Brannvesenet trener opp både seg selv og trærne i kontrollert skogbrann.

Jobetrotter ved Grizzly Giant, ca 2995 år gammelt, og det eldste treet i Mariposa Grove, nå beskyttet med eget sprinkleranlegg i tilfelle brann.

Er du mer eventyrlysten er det fullt mulig å gjøre dette uten tilrettelegging også. Den tilrettelagte stien var på 2-3 km. Det var uendelige mengder med utilgjengelige stier og turmuligheter i tillegg. 

Yosemite Valley og Glacier Point

Neste mål for parken var Yosemite Valley – der det så ut som hovedsenteret var.

På veien kjørte vi forbi utbrente trær fra tidligere katastrofale skogbranner i California.

Men så åpenbarte det seg et utkikkspunkt vi ikke kunne la være å stoppe på. Vi er ikke helt sikre på hva det faktisk het der, men antakelig var det Glacier point. Utsikten var uansett formidabel, over hele Yosemite-dalen.

Jobetrotter og Grybetrotter på det som egentlig ble dagens høydepunkt. Glacier points.

Etter å ha nytt utsikten der i en halvtimes tid, var vi egentlig meget godt fornøyd og mettet med naturopplevelser den dagen.

Vi kjørte også videre innover til Yosemite Valley, men syns ikke det var så mye spennende å se der.

Som advarslene på bussen tidligere på dagen viste, så er det også mange spektakulære fossefall i Yosemite. Men de nedprioriterte vi, for fosser har vi nok av i Norge.

Dermed kjørte vi ut av Yosemite nasjonalpark og fortsatte videre på  California-eventyret vårt.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

 

 

 

 

Tre dager i Las Vegas – eventyrlandet for voksne

Dette er innlegg 6 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Las Vegas, Nevada, USA, tirsdag 24. til torsdag 26. oktober 2023

Grybetrotter til Jobetrotter i Morro Bay 22. oktober: – Du Jobetrotter…. Se her. På værvarselet ser det ut som temperaturen skal synke til under 20 grader i California denne uka. Men i Las Vegas er det over 25 grader de neste dagene. Og hotellprisene er lavere. Vi skal ikke bare stikke dit da?  – Ja, vi gjør det, svarte Jobetrotter.

– Ja, men det er jo 6,5 timer å kjøre herfra. Og da bryter vi opplegget vårt med å bare være i California denne ferien, innvendte Grybetrotter. – Ja, men vi gjør det likevel, sa Jobetrotter. Og da gjorde vi det.

Utsikt ned på deler av hovedgata The Strip i Las Vegas tirsdag 24. oktober.

Hva du fikk for pengene i 2009 kontra 2023

Grybetrotter fikk adskillig mer for pengene i 2009. Her fra Las Vegas 1. november 2009.

Kronekursen har blitt halvert siden vi var i USA for første gang i 2009. I 2009 kostet en dollar 5,50 kroner. I 2023 koster den over 11 kroner.

I 2009: 

For 14 år siden fikk du dette for 1 200 kroner pr. natt:

Store suiter i ærverdige Cæsars Palace midt på Stripa – 31.10.09-02.11.09

I 2023 får du dette:

Shabby Oyo hotel & Casino, tidligere kjent som Hooters hotel & Casino. 

Et mildt sagt mye mindre elegant hotell med halvskitne rom, med sikkert 30 år gamle innrøkte vegg-til-vegg-tepper på gulvet. Og der dassen på badet ikke engang har dasslokk.

Hotellet het Oyo Hotell, og du vet det ikke er klasse over det når det tidligere het Hooters hotell. Hooters var nærmeste restaurant. Den prøvde vi ikke.

Vi prøvde riktignok den andre restauranten på hotellet nemlig «Steak’n Shake». Her fra brunsj tirsdag 24. oktober. Det var intet høydepunkt. Der klarte de å sukre ihjel milkshaken, og du følte deg direkte syk etter å ha stappet i deg både den og hamburgeren. – Men her hadde de i hvert fall et par løkbiter og syltagurk på burgeren da, konstaterte Jobetrotter tørt. Det var ikke en selvfølge på alle hamburgere i USA.

Dessverre måtte vi også spise innendørs på Steak’n Shakes. Riktignok hadde restauranten en stor terrasse som bare ropte på uteservering, men ingen møbler eller tegn til noe uteservering der. – Dette kan jo bare skje i USA, konstaterte vi. At man ikke har uteservering når det er strålende sol og 25 grader ute.

Men hotellet hadde også sine positive sider. Bassengområdet var fint, selv om det var hakket enklere stil enn på Cæsars Palace. Og heldigvis var det få folk her.  Riktignok med iskaldt vann her også, så svømmeturene ble korte.

Rommene var fortsatt store, og hotellet lå på begynnelsen av Stripa. Ikke like midt i smørøyet som sist, men som Jobetrotter sa: – Det fine med et shabby hotell som ligger på begynnelsen av stripa er jo at vi har fått sett hele stripa. I motsetning til forrige gang da vi bare vasa rundt i Cæsars Palace.

Hva gjør du i verdens gamblinghovedstad uten å gamble?

Jobetotter i Las Vegas 29. oktober 2009. Her med nyuttatte penger fra spillemaskinen. Pengene ble ikke brukt på de utallige spillemulighetene/farene byen har å by på.

Verken Grybetrotter eller Jobetrotter har noe til overs for casinoer og gambling, og skjønner virkelig ikke apellen med å sitte inne i mørket i iskald aircondition og trykke på noen intetsigende knapper på en spillemaskin. Mens pengene dine renner ut og rett inn i Casinoeiernes griske hender. Heldigvis er Las Vegas også lekeland for voksne, og det er nok å finne på her uten å gamble.

Se Stripa

Langs hovedgata Stripa, eller «The Strip» ligger det ekstremt mange hoteller og casinoer, som alle i seg selv er store lekeland. Her var det lett å bli distrahert, noe vi også ble. Tiden og dagene gikk unna i alt for høy fart.

Luksushoteller på rekke og rad

Nærmest oss lå lukushotellene MGM, Excalibur og New York New York.

Det var en litt annen standard i lobbyen til MGM enn den vi ble møtt med i det skitne hotellet vårt.

Hver dag så vi rett bort på stilige New York, New York – som var nettopp det. Et lite duplikat av New York City.

 

Gangbroa mellom hotellene Excalibur og New York New York.

Hotellene som hadde samme eier, hadde også gangbroer mellom seg og over motorveien. Veldig praktisk, bortsett fra for oss rullestolbrukere etter kl 23 på kvelden. Mellom kl 23 og midnatt stengte de fleste heisene, og i de gjenværende som enda ikke var låst lå det uteliggere og sov. Som nok var grunnen til at heisene stengte om natta. Men ikke en løsning vi syntes noe om. Dette medførte med andre ord enkelte store omveier for oss sent på kvelden. Virkelig store, for trafikken ellers var ikke akkurat fotgjengervennlig, og man kunne fort ende opp med en tre-fire kvartalers omvei om man ikke kom over der man skulle.

Excalibur – disneyland for voksne.

Ta tilgjengelig monorail dit du vil langs stripa

Hvis du ikke orker å gå hele stripa, er det bare å sette seg på den høyst tilgjengelige monorailen som går til sentrale steder blant stripa. Det vil si, hvis du finner stasjonen da. Det var ikke bare lett, mellom utallige heiser og opp og ned i ulike kasinolabyrinter.

– Det er jo veldig typisk at når amerikanerne først skal lage et kollektivsystem, så kan de ikke bare lage en t-bane eller trikk som de vet funker. Nei, da må de lage en monorail type sånn som i James Bond og sånn, humret Jobetrotter, da vi satt i en av vognene. Monorailen gikk bare i maks 15-20 km/t, men det ristet og humpet som om vi kjørte på en skogsvei. Det er nok en grunn til at to skinner er det vanlige.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi prøvde ut monorailen med et 24-timers kort 24. oktober. Vognene var tilgjengelig og trinnet inn mye mindre enn på mange t-banestasjoner i Oslo. Monorailen var populær, og det var ganske så fullt på den på ettermiddagen.

Trikken mellom Excalibur og Mandalay Bay hotel

Las Vegas har til og med en trikk. Som går mellom de to luksushotellene The Excalibur (disneyland-hotellet) og Mandalay Bay. Siden disse har samme eier, er turen over gratis.

Utenfor Mandalay Bay 26. oktober 2023.

Trikken, som Grybetrotter egentlig syntes likna mer på en t-bane, prøvde vi på vår vei for å sjekke ut Mandalay hotell torsdag morgen 26. oktober.

Trikken var vi storfornøyd med.

Mandalay var et kjedelig konferansehotell som vi egentlig bare forbinder med skytingen i Las Vegas i 2017.

Likevel tviholder amerikanerne på retten sin til å skyte hverandre, og ikke minst sine smakløse reklamer for det:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Den nye arenaen Sfæren

The Sphere, eller Sfæren som det heter på norsk, er den flunkende nye konsert- og underholdsningsarenaen i Las Vegas som ble åpnet bare en måned før vi ankom byen. Det vil si 23. september i år. Prisene for å få en sfærisk underholdning inne i den enorme kula var så astronomiske med sine 2000 kroner pr. person (før skatt) at vi sto over det. Men det trengte vi jo strengt tatt ikke heller. Mens vi sto og så på kula, satte den i gang med et fantastisk lysshow du altså kan få med deg helt gratis fra utsiden.

Grybetrotter og Jobetrotter foran Sfæren i ulike fargeformasjoner 24. oktober 2023

Denne bildekrusellen krever javaskript.

The Strat og USAs høyeste tårn

24. oktober 2023

I andre enden av stripa fra der vi bodde, ligger luksushotellet The Strat. Hotellet er som navnet tilsier, oppkalt etter statosfæren. Hovedattraksjonen der var tårnet med det samme navnet. Strat Tower kunne skryte av å være USAs høyeste frittstående tårn, med sine 350 meter. Dette tårnet tok vi oss råd til å besøke, og det var det helt klart verdt.

Fra det utendørs observasjonsdekket var det formidabel utsikt over Las Vegas.

Utsikten i baren en etasje ned var heller ingen skuffelse. Grybetrotter var helt fascinert av å se ned på sfæren som stadig endret seg i ulike farger og mønstre.

– Det er ganske absurd å tenke på at hver dag må minst ti personer selge hus og hjem på grunn av spillegjeld fra Las Vegas, når vi sitter og ser ned på alt glamouren her, sa Jobetrotter mens vi nippet til proseccoen vi hadde bestilt i tårnbaren. Og faktisk er det også sånn at det er veldig vanskelig å finne konkrete og korrekte tall på all elendigheten som er forårsaket av dette. Jeg leste forresten at når folk dør av naturlige årsaker på et av luksushotellrommene her, så pleier hotellet å kjøre dem ut til andre steder og late som de døde der. Hvis ikke får de ikke lov å leie ut rommene på to uker fordi det er en lovfestet kranatenetid på dette ved dødsfall på hotellrom, fortsatte han.

– Må innrømme at jeg får en ganske stor bismak av å reise hit, selv om det er veldig gøy her. Når vi tenker på all dritten som ligger bak, istemte Grybetrotter.

Før vi slurpet i oss enda en slurk av proseccoen som var servert i plastikkrus, mens vi stirret storøyd ned på byen som lyste om kapp med seg selv under oss…

The Flamingo resort

Flamingo-hotellet er som navnet tilsier kjent for flamingoene sine. Og er visstnok bygget i en art deco-stil med inspirasjon fra Miami. De har selvfølgeig også en stor og hyggelig flamingo-hage, der vi strenet rundt 25. oktober.

25.10.23: Grybetrotter og Jobetrotter i flamingo-hagen til hotellet med samme navn.

I Flamingo-hagen var det en koselig uterestaurant med happy hour.

25.10.23: Legg merke til serveringen på ekte amerikansk vis: Her kommer drikkene, uansett om det er vin, øl, brus eller drinker, i plastkopper. Ostesausen til småretten «ostesaus med nachochips» ble servert i ordentlig keramikk, mens chipsen ble stuet vekk i en utrolig lite lekker papirpose. Vi har konkludert med at amerikanerne ikke har helt samme forståelse av hva det vil si å «kose seg» som vi har i Skandinavia. Men for all del – ølen og drinken var gode, og det var ostesausen og nachoen også. Til den lekre sum av det amerikanerne selv sa var cirka 330 kroner. Men når du plusser på den obligatoriske skatten og tipsen som man jo driver med i USA etter at regningen er servert, så endte det opp på en liten 450-lapp likevel. Og dette var altså to drinker for prisen av en! Helt hårreisende priser selv for oss tidligere velbemidlede nordmenn. Vi grøsser ved tanken på hvor mye penger man må ha for å faktisk fore og drikke opp to større og mer kravstore personer enn oss.

Gjensyn med Cæsars Palace og the Forum

Vi måtte innom det gamle hotellet vårt denne gangen også. Og det tilhørende kjøpesenteret The Forum. Alt bygget opp i ekte romersk stil.

Jobetrotter i Cæsars Palace 25. oktober 2023.

Og vi ble om mulig enda mer imponert enn sist. Mon tro om det var fordi vi faktisk ikke hadde råd til å bo der denne gangen?  Mest sannsynlig var det nok fordi det nå var pusset opp og var skinnende rent og fancy. Grybetrotter husket det nemlig som mer slitent sist vi var her.

Vi fikk nye kunstopplevelser i dette galleriet 25. oktober 2023.

I palasset til Cæsar klarte vi i likhet med på Rodeo Drive å nok en gang snuble inn i en gratis kunstutstilling. Dette var av det mer høytidelige slaget, og her var det ikke lov å ta bilder inni galleriet. Det var også færre bilder som falt i smak hos oss, men de av kunstnerne Liudmila Kondakova og Robert Deyber likte vi.

The Forum 25. oktober 2023.

Grybetrotter på Cæsars Palace sitt tilhørende kjøpesenter Forum onsdag 25. oktober 2023. Alt er bygd opp innendørs.

Jobetrotter på the Forum 25. oktober 2023. Alt er bygd opp innendørs.

Gjensyn med The Venetian

Rett ved Cæsars Palace ligger det like kjente The Venetian resort. Giganthotellet skal forestille akkurat det navnet sier, det vil si en liten versjon av Venezia. Vi var innom det på jakt etter et bryllupkapell i 2009. Det kommer vi tilbake til senere.

14 år etterpå så The Venetian og vi slik ut:

I The Venetian hadde U2 sin egen lille utstilling:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Luxor-pyramiden

Luxor-hotellet som er formet som en av de egyptiske pyramidene hastet vi gjennom torsdag 26. oktober. Også det et eventyrland i seg selv.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Show i Las Vegas

Las Vegas er i tillegg til casinoer også kjent for utallige show av god kvalitet. I 2009 så vi «The Phantom of the Opera» her. I år valgte vi følgende show:

Cirque du Soleil – Beatles-versjonen «The Love»

Grybetrotter elsker Cirque du Soleil, og Las Vegas tilbyr opptil flere av dem. Denne gangen passet Beatles-versjonen best for oss, og 25. oktober fikk vi billetter på sparket til showet. Selvfølgelig mens at vi rota rundt i luksushotellet The Mirage og oppdaget at det var show der senere samme kveld.

Billettene fikk vil til sterkt rabattert pris, både fordi vi skaffet oss spillekort på The Mirage (som vi selvfølgelig ikke brukte), og fordi vi fikk bedre billetter billigere fordi Grybetrotter ikke kunne se ordentlig på rullestolplassen til den billigste prisen.

Drinkene var navngitt etter flere av The Beatles store hits, og vi kjøpte den største Yellow Submarine på deling. Og med det nøyt vi halvannen time med fantastisk musikk, dans og akrobatikk. – Det beste showet jeg har sett uten å egentlig ha en sammenhengende handling eller dypere mening, erklærte Jobetrotter etterpå. Helt klart terningkast 6.

Penn and Tellers magishow på Rio hotell

Jobetrotter elsker magi, og har i motsetning til Grybetrotter kjennskap til masse sære rariteter. En av disse raritene var Penn and Teller-show, som vi kjøpte billetter til torsdag 26. oktober.

Showet lå på hotellet ved navn Rio, i utkanten av Stripa. Det skulle være en time å gå fra hotellet vårt. Og som de nordmenn vi er, tenkte vi at det ville gå greit. Vi hadde god tid, og over fire timer på oss. De timene trengte vi. Etter to timer var vi omsider framme.

Denne gangen var det ikke alle eventyrene i luksushotellene som distraherte oss. Isteden forvillet vi oss bort fra stripa og inn i personalinngangen til Cæsars Palace. Der ble Jobetrotter «sir» ropt etter i flere minutter. Her hadde vi ikke lov til å gå nemlig. Men vi ble  geleidet ut igjen av en blid og hyggelig vakt som skjønte at vi hadde gått oss bort. Nå skulle vi bare gjennom Cæsars Palace for å gå over broa som skulle lede videre mot gangveien til Rio. Men der var heisen selvfølgelig stengt, og vi måtte gå en lite hyggelig bakvei, som også innebar en diger omvei.

Las Vegas er virkelig ikke tilrettelagt for fotgjengere, i hvert fall ikke utenfor stripa. Da vi nærmet oss Hotell Rio måtte vi over denne store motorveien og et puslespill av lyskryss. Vi møtte faktisk flere andre turister på veien som også rådville forsøkte å komme seg hit og dit.

Vi kom da fram til slutt – til et hotell som så ut som det var på nedleggelsens rand. Her var det verken lys i skiltet utenfor, eller andre steder på hotellfasaden, slik vi var vant til fra stripa.

Et ganske så mørklagt og dystert hotell Rio i Las Vegas torsdag 26. oktober.

Både bassengområdet og de fleste restauranter på hotellet var «stengt for sesongen», og etter noen google-søk skjønte vi at det var fordi hotellet 1. oktober skiftet eier og skal pusses opp. Hotellet holder likevel åpent, til dobbel pris av det vi betalte på Oyo. Vi ville vært ganske sure hvis vi hadde valgt det hotellet og alt var stengt der.

 

 

Selv flere av spillemaskinene på casinoet var nedlagt og «out of order». De skulle nok skiftes ut til nye og mer moderne pengeslukere.

Noe som ikke var stengt var derimot Kiss-arenaen og Kiss-utstillingen. Rio var tydeligvis rockebandet Kiss sitt andre hjem.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi var sultne før showet, og prøvde febrilsk å finne en restaurant som var åpen. Til Grybetrotters fortvilelse var det bare burgersjappa som så noenlunde åpen og akseptabel ut. Grybetrotter er ikke superfan av hamburgere.

Men på «Smash burger» fikk vi faktisk en av de mer smashing hamburgerne vi har spist i løpet av turen. – Dette var jo nesten terningkast 4, erklærte Jobetrotter. Forrige gang spiste vi jo på terningkast 1.

Og så var vi klare for show:

Og showet var artig det. For Grybetrotters del var det litt mer prating enn hun hadde håpet på, og dermed ikke mulig å få med seg alt (på grunn av sin dårlige hørsel). Men magien var til å ta og føle på, og med artig samspill mellom publikum og Penn og Teller, så ga Jobetrotter showet terningkast 5.

Turen tilbake til hotellet vårt foregikk denne gangen med drosje. Vi var lei av uframkommelige veier og stengte heiser seint på kvelden. Drosjeturen kostet vesentlig mindre enn det den smashing burgeren vi kjøpte kostet. Så vi skjønner godt at folk sliter hvis de har mindre enn en hamburger i timeslønn.

Jakten på bryllupskapellet

I 2009 ville Grybetrotter og Jobetrotter finne et bryllupskapell, helst med en Elvis-imitator. Hva hadde vel vært artigere enn et-på-sparket-bryllup som bare var gyldig i USA?

Vi hadde til og med tatt med oss penklær, og staset oss opp 1. november 2009 for å finne et kapell.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Men noe walk-in bryllupskapell fant vi dessverre ikke, og måtte isteden gifte oss i Oslo i oktober året etter.

14 år etter, i 2023 krydde det derimot av kapeller på vår vei. Særlig når vi gikk litt ut av stripa.

Så synd vi allerede er gift, gliste Grybetrotter da vi så dette kapellet på vår vei ut av stripa tirsdag 24. oktober 2023. Denne gangen trengte vi det ikke.

Det «ekte» Las Vegas

Etter besøket i The Strat tirsdag 24. oktober, gikk vi litt lenger utenfor stripa og fikk se mer av den ekte byen Las Vegas. Det var dessverre et trist syn. Her så du virkelig Las Vegas sin bakside, der flere uten hjem hadde slått seg til for kvelden. Vi gikk ikke lange biten, for det ble fort mørkt og trist der. Men likevel en interessant del av medaljens bakside.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det var kort vei geografisk, men likevel milevist mellom Las Vegas glamour og festligheter og de mer normale og fattigere strøkene. Til tross for inntrykket man får av casino, gambling, glitter og glamour, så er Nevada en fattig deltstat, og Las Vegas en fattig by. Antallet hjemløse har mer enn doblet seg de siste ti årene.

Favorittfrokosten

I motsetning til i California er det langt mellom de sunne og gode uterestaurantene i Las Vegas. Men vi fant en – hyggelige Cabo Wabo ganske så sentralt på stripa. Der inntok vi to av våre tre frokoster i byen, med god utsikt til det underholdende gatelivet foran oss.

Grybetrotter dinglet fornøyd fra en litt for høy barkrakk på Cabo Wabo i Las Vegas både 25. og 26. oktober.

Og med det føler vi at vi har gjort Las Vegas opp og ned og i mente. Både på godt og vondt…

Soloppgang fra vår franske balkong i Las Vegas fredag morgen 27. oktober 2023.

 

 

 

 

 

 

 

 

En unik kunstopplevelse og solnedgang i eksklusive omgivelser

Dette er innlegg 5 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Los Angeles, California, onsdag ettermiddag, 11. oktober 2023

– Altså, dette greiene i vinduet her ser så kult ut erklærte Jobetrotter mens vi i sakte fart spaserte nedover Rodeo Drive. Den meget kjente handlegata i Beverly Hills. – Hva ER dette for noe? Vakten som sto i døra rett foran oss nikket anerkjennende. – Would you like to come in? It’s a museum. It’s really cool. And it’s all for free. 

Sure, why not, tenkte vi. Det skader jo ikke å ta en rask kikk. Gikk inn. Og ble der i en time, til vi ble kastet ut på grunn av stengetid. 

Høydepunkter fra Los Angeles, del 3 – i nesten kronologisk rekkefølge slik Grybetrotter liker det

Mr. Brainwash Art Museum

Grybetrotter, som overhodet ikke forstår seg på kunst, ble nesten euforisk i det hun gikk inn i museet. – Se der har han kødda med «Skrik«, nærmest ropte hun over seg. For er det noe både hun og Jobetrotter liker, så er det å tulle med etablerte institusjoner og «sannheter».

Munchs mann i «Skrik» var satt inn i en hypermoderne el-variant av luksusbilen Bentley på Mr. Brainswash Art Museum.

Og det var ikke bare «Skrik» som var pyntet på. Her er et bittelite utvalg av kjente kunstverk i modernisert versjon:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Og ikke minst høydepunktet – Gå rett inn i «Soverommet i Arles» av van Gogh.

Jobetrotter entrer soverommet…

Litt optisk illusjon var også på sin plass. Her skjønte vi først ikke at denne speilsalen med blomster faktisk var gjennomgående.

Mr. Brainwash vasker selvfølgelig hjerner:

På vei til heisen kom vi over denne nedtaggede t-banestasjonen. Som vi først ikke skjønte var en del av kunstustillingen og rommet selveste heisen. Dette var ikke bare et søplete lager.

Selv utgangen var tulla med. «Exit through the gift shop» var selvfølgelig ikke utgangen. Men det er jo stort sett det på andre museer.

 

Med noen google-søk ser vi at Mr. Brainwash er en ganske anerkjent kunstner som har hatt masse kunstutstillinger tidligere. Men dette var vårt første møte med han, og vi ble umiddelbart bestevenner. Dette var tidenes kunstutstilling for vår del, og her har vi bare vist en brøkdel av alt det rare man kan se. Ikke minst er det en gratis aktivitet på ellers så overprisede Rodeo Drive. I hvert fall er det gratis hvis du snubler over det en time før stengetid som vi gjorde.

Figuren på bildeter plassert utenfor museet, og er også et hint om at det innenfor dørene utfolder seg en spesiell utstilling.

Vindusshopping i Rodeo Drive

Etter besøket i museet hadde vi så absolutt fått valuta for pengene vi ikke brukte, og kunne spasere videre ned den eksklusive handlegata. Uten å bruke en eneste dollar her heller.

Ettermiddagssol i Rodeo Drive – her med nok et kunstverk av Mr. Brainwash.

Gryberotter i Rodeo Drive. Her med luksusbutikkene bak seg. Heldigvis er ikke vi opptatt av merkeklær, merkevesker eller merker i det hele tatt, og bryr oss ingenting om å kjøpe noe her. Men safari i de eksklusive strøk er alltid gøy.

Solnedgang over Mulholland Drive

Vi var her i 2009, da i dagslys. Grybetrotter ville hit igjen. Det vil si til utkikkspunktet over hele Los Angeles ved Mulholland Drive. I 2009 var vi her i dagslys. Denne gangen rakk vi det akkurat i det sola gikk ned. Ganske så passende denne siste kvelden vår i englenes by.

Dessverre er ikke iPhone-kamera til Grybetrotter supert i mørket, så bildet av solnedgangen ble ikke akkurat minneverdig. Men heldigvis var det fint i virkeligheten, selv om vi nesten ble blåst overende av vinden som følte for å gi seg til kjenne akkurat da. En passende avslutning på Los Angeles-oppholdet vårt i 2023 syntes vi…

Utsikten anno 2009

Utsiktsbildet kom bedre til sin rett i dagslyset vi hadde da vi var på samme sted i 30. oktober 2009.

Men hva med Universal Studios?

Grybetrotter og Jobetrotter i Universal Studios 29. oktober 2009.

Been there, done that. I 2009. Besøket var skuffende og i et heseblesende tempo der vi knapt fikk med oss noenting. Derfor gjorde vi det ikke igjen i år.

– Dessuten vet vi jo ikke lenger hvem kjendisene egentlig er og hvilke filmer som er populære, mente Jobetrotter. Etter som vi aldri går på kino mer.

Grybetrotter og Jobetrotter i Universal Studios rett før Halloween 29. oktober 2009.

Roadtripen starter på ordentlig – torsdag 12. oktober 2023

Dagen etter ble vi ønsket god tur videre av den hyggelige resepsjonisten på Park Plaza Lodge. – Men vær forsiktig i San Fransisco, advarte hun. Der er det skikkelig farlig nå. Ikke parker på offentlige parkeringsplasser. Det kan komme gjenger om natta og stjele alt.

Med disse oppløftende ordene satte vi kursen videre nordover i California torsdag 12. oktober….

Vi vinket til Netflix på vei ut av L.A. torsdag 12. oktober.

Gjensyn med gamle stjerner, et digert kjøpesenter og jakten på 90210

Dette er innlegg 4 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Los Angeles, California, USA, 10. og 11. oktober 2023

– Altså, seriøst? Grybetrotter grøsset høyt over den enorme reklameplakaten som raget over trafikken. Jada, noen er ekte allergisk mot melkeprodukter, men å lage en diger propagandaplakat for hvor farlig kumelk er generelt, og nå kan ungen din bli den neste, blir for dumt. – Heller i meg noen glass til jeg, tenkte hun. Og la dette til dagens kvote for paranoide amerikanere. 

Høydepunkter fra Los Angeles, del 3 – i nesten kronologisk rekkefølge slik Grybetrotter liker det

Hollywood Walk of Fame

At livet, verden og USA er fullt av kontraster fikk vi enda et eksempel på tirsdag 10. oktober. Etter å ha sett noe av det tristeste USA har å by på i MacArthur park tidligere på morgenen, gikk nå turen videre til det helt motsatte. Nå var det tilbake til Hollywoods glamour og rikdom… For oss som var priviligerte nok til det.

Vi begynte riktignok med en mer jordnær brunsj på fortauskafeen Tiago kaffebar rett utenfor hovedattraksjonene i Hollywood. I California kan man nemlig få tak i god og relativt sunn frokost. Her med en frokostbowl fylt med masse godsaker, inkludert flere grønnsaker. Og de solgte til og med kumelk på kafeen…

TLC Chinese Theater

Hollywoods eldste og mest kjente kino ble selvfølgelig beæret ett besøk av oss.

Grybetrotter på TLC Chinese Theater tirsdag formiddag.

Bak og på siden av kinoen er det også støpt ned flere hånd- og fotavtrykk og hilsener til den opprinnelige initiativtakeren og en av eierne Sid Grauman. Hilsnene er fra ulike kjendiser opp gjennom tidene.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Gjensyn med stjernene

Hollywood walk of fame har et utall med stjerner med kjendisers navn på, og det er umulig å ta bilde av alle. Naturlig var det da at Grybetrotter og Jobetrotter valgte å stille seg foran disse stjernene:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Og vi ser at vi ikke var stort bedre i 2009:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Utsikt til Hollywood-skiltet og amerikansk mobilabonnement

I Hollywood benyttet Jobetrotter også anledningen til å kjøpe seg et amerikansk sim-kort til mobilen sin. Han, som hittil hadde proklamert at han ikke hadde behov for datatrafikk på mobilen sin utenom hotellets Wi-fi, fikk nå plutselig et behov likevel. Og med det er Jobetrotter kun å nå på et amerikansk ukjent nummer på resten av oppholdet vårt, men han har fri datatrafikk hele tiden da. Grybetrotter har allerede kjøpt seg datapakke på sitt norske mobilnummer, og trengte dermed ikke noe amerikansk abonnement (noe som ikke var like enkelt på Jobetrotter sitt abonnement).

Det eksklusive kjøpesenteret The Grove

Etter en rask svømmepause tirsdag 10. oktober, gikk ettermiddagen med på å ta naboen vår nærmere i øyesyn. Det vil si det eksklusive kjøpesenteret The Grove og dets tilhørende promenade.

The Grove består av flere kjente butikker.

Grybetrotter som egentlig hater å shoppe, ble så inspirert av noen av butikkene at hun like gjerne kjøpte seg tre nye gensere. Det var riktignok på høy tid, etter som hun bare kjøper klær sånn cirka hvert femte år.

The Grove kino – som vi ikke gikk på. Det er da alt for fint vær til slikt.

 

Jobetrotter på The Grove

Barnes & Nobles hadde også etablert seg med det som så ut som et av verdens største bokhandlere. Her kunne du få alt du ville i alle sjangre….. til og med vinylplater.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Kjøpesenterpromenader med respekt for seg selv setter selvfølgelig opp gamle historiske trikker slik at kundene kan fraktes fra butikk til butikk….

Det var jammen bra vi fikk tatt kjøpesenteret såpass nøye i øyesyn denne tirsdags ettermiddagen, for dagen etter var hele området stengt av, og vi måtte gå omveier for å komme oss til middagsstedet vårt Old Farmers Market. Da skulle Taylor Swift ha premiere på filmen sin nemlig. På akkurat dette stedet.

Det var ikke akkurat overfylt av folk som ville se henne, men noen var det som hadde stilt seg opp for å få et glimt. Som akkurat her. Vi gadd ikke, og strenet videre etter et obligatorisk stemningsbilde. Så vi fikk dessverre ikke noen glimt av en kjendis denne gangen heller.

Kjent fagforening

Fagforeningen til manusforfatterne i Hollywood ligger også rett ved The Grove. De som har vært i søkelyset de siste månedene på grunn av streiken i Hollywood. Og som akkurat den dagen vi så opp på dem, det vil si 11. oktober, avsluttet streiken som hadde vart siden juli. – Dette må være den desidert største fagforeningsbygningen jeg har sett, gliste Jobetrotter. Altså, den er jo mye mer gigantisk enn LO sin.

Jakten på 90210

Beverly Hills i 2009

I 2009 kjørte vi bare kjapt forbi. I en stressende og masete turistbuss. Nå ville Grybetrotter se det på nytt. Og kanskje gå mer rundt i området.

Og det gjorde vi onsdag 11. oktober. Etter å ha parkert ved Rodeo Drive var veien kort til Beverly Gardens Park der vi endelig kunne stille oss opp under Beverly  Hills-skiltet:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Etterfulgt av en kort gåtur rundt i det fasjonable nabolaget på rette behagelige fortau uten humper.

Grybetrotter, som bare elsker å gå rundt i nabolag og se på hus generelt, ble ikke noe mindre happy av å gå her. Dette til tross for at vi verken møtte på Brenda, Brandon eller noen av de andre fra Beverly Hills 90210. 

Verdens kuleste kunstmuseum

I det vi trodde ettermiddagen snart var over, og vi bare skulle en rask vindusshopping tilbake i Rodeo Drive, nærmest datt vi over det som for oss viste seg å være verdens kuleste museum. Hva det var kan du lese om i neste blogginnlegg…

 

 

 

 

Lov og (u)rett i L.A

Dette er innlegg 3 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Los Angeles, California, USA, 9. og 10. oktober 2023

– Nå kjører vi rett inn i «Lov og rett i L.A», gliste Grybetrotter. Framfor oss på motorveiene lyste skyskraperne opp.  Grybetrotter satte på kjenningsmelodien til den kjente advokatserien på full guffe i bilen.

Høydepunkter (og noen triste punkter) fra Los Angeles del 2 – i nesten kronologisk rekkefølge slik Grybetrotter liker det

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Etter formiddagens strandtur gikk ettermiddagen med til en tur ned til sentrum mandag 9. oktober.

Walt Disney konserthus

I sentrum av L.A ligger Walt Disney konserthus. En arkitektonisk perle, med et latterlig navn. Ikke en av de store attraksjonene, men de fleste andre så vi på vår forrige tur i 2009.

Med sine bølgete formasjoner var det spektakulært å se. Men det tok sånn cirka to minutter. For utenfor var det nesten ikke ett menneske, med unntak av noen som gikk rundt og tømte søppel. Og inne var det stengt.

– Folk her ser veldig slitne ut. Enten bor de på gata eller så jobber de for luselønn, konstaterte Jobetrotter. Eller begge deler….

Det var nesten bare Grybetrotter og Jobetrotter ute og gikk i sentrum av LA en helt vanlig mandag i oktober 2023.

Det blir bare spilt konserter i konserthuset på torsdager, fredager og lørdager. I motsetning til f.eks operahuset i Oslo, var utekafeen på taket stengt. Og tom for gjester, og andre besøkende. Veldig tom!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

– Hadde dette vært i Norge ville det jo krydd av folk her nå, konstaterte vi. Klokka er jo snart etter arbeidstid.

Los Angeles rådhus

Vi får utforske byen litt da, tenkte vi og trasket videre. Forbi domstolen i Los Angeles.

 

Gjennom Gloria Molina Grand Park.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Der ventet vi på at advokater i dress og slips skulle stresse ut av et eller annet kontorbygg. Ingen kom, annet enn en sikkerhetsvakt her og der.

Vi konkluderte med at antakeligvis så kjører de bil (eller blir kjørt av en sjåfør) fra garasje til garasje. Kanskje i frykt for å stirre amerikas skamplett i øynene. Det som var veldig synlig var nemlig de mange teltene som var satt opp bak gjerder og rekkverk ved siden av parken. Her var det mange som hadde sin faste bopel. Vi følte ikke for å ta for mye bilder av elendigheten.

Jobetrotter utenfor Los Angeles City Hall mandag 9. oktober.

Koreatown

Det begynte å nærme seg middagstid, og vi var nær Koreatown. Middagen ble inntatt med en bibimbap på den meget gode restauranten «Korean kitchen hibachi bbq».

Med litt slush-is til dessert.

 

Grybetrotter og Jobetrotter i Koreatown, L.A. mandag 9. oktober.

MacArthur Park

Synet av teltene til de som mangler hjem i lov-og-rett-distriktet i L.A var ingenting mot sjokket som møtte oss da vi besøkte det som også skulle være en turistattraksjon på morgenen tirsdag 10. oktober. På lista over turistattraksjoner i Los Angeles sentrum sto nemlig MacArthur Park.

Nå gjorde vi ikke akkurat mye research på forhånd, for hadde vi ikke gjort det ville vi nok kanskje ikke blitt like sjokkert over all søpla, måkene og det skitne vannet som møtte oss i parken.

Det lyste ikke akkurat av glamour der vi parkerte noen minutters gange unna parken. Men det skal sies; Alle vi møtte på vår vei var hyggelige og blide, selv der de sto uten verken eiendeler eller mat. Allerede i det vi parkerte bilen møtte vi på en fyr med noe rufsete utseende som ville ha kontakt med oss. Vi turte heldigvis å snakke med ham. Han lurte på om vi var interessert i å kjøpe falske ID-kort av ham, noe vi desverre ikke var, og da gikk han videre.

Ikke veldig innbydende å gå inn i parken, der søpla fløyt om kapp med overfora fugler.

Jobetrotter i MacArthur Park tirsdag 10. oktober 2023.

Men vi var kommet for å se, og gikk runden gjennom parken. Mens mange personer med et noe slitent utseende blidt hilste på oss, og vi hilste tilbake. Vi undret oss over hvordan dette kan være tilfellet i et såkalt moderne, rikt og demokratisk land som USA utgir seg for å være.

Grybetrotter på den eneste delen av parken som (i hvert fall på bildet) ikke så fullstendig søplete og ødelagt ut.

MacArthur Park lå ved siden av et sosialkontor, der det var lange køer inn tirsdag morgen.

– Dette er vel en forsmak på hvordan det blir å gå rundt i San Fransisco da, undret Jobetrotter. Etter som vi har lest så mye om elendigheten der for tiden.

Det som var helt sikkert var at vi igjen får skrudd perspektivene på rett plass når vi vandrer rundt i verden og ser hvor bra vi faktisk har det i Norge.

Gateselgerne rigget seg opp til liv og røre og forhåpentligvis litt salg tirsdag morgen. Her var mulig å få tak i det meste av mat, og mye annet rart. Blant annet en hel skobutikk fikk plass på et par pledd på et av fortauene. I likhet med resten av bodene, ble hele butikken lagt ut og ryddet sammen hver dag. Det var ikke manglende arbeidsinnsats som gjorde at mange av disse menneskene ikke hadde annen jobb.

 

 

Bading, strender og fetteren til Kevin Costner

Dette er innlegg 2 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Los Angeles, California, USA, 8.-11. oktober 2023

– Du vet det Grybetrotter, at når man kjører rundt i sånne drog, så kan man jo helt ærlig si at man virkelig driter i miljøet. Konstaterte Jobetrotter tørt en dag i Los Angeles. Selv om California regnes for å være mer miljøvennlig enn resten av USA, var det ikke fritt for store miljøfiendtlige monstre her heller.

Eksempelet på bildet over fant vi på Santa Monica beach mandag 9. oktober.

Høydepunkter fra Los Angeles del 1 – i nesten kronologisk rekkefølge slik Grybetrotter liker det

  • Avslapning og trening i hotellets bassengområde

Park Plaza Lodge hadde et ikke så alt for stort, men heller ikke alt for lite basseng, og som nevnt i forrige blogginnlegg hadde Grybetrotter karret til seg et av hotellets to rom med direkte utgang til det. Utgangen var trinnfri og enkel å forsere med gåstol, og ved siden av bassenget kunne vi ligge på myke, herlige solstoler.

Jobetrotter prøver ut solstolen ved bassengkanten søndag 8. oktober

Nabokafeen til hotellet het Attitude, og her kunne vi nyte en bedre brunsj rett ved bassengkanten. Noe vi også gjorde et par av dagene vi var der. Her med utsikt til solstolene utenfor rommet vårt søndag 8. oktober.

To av de fem dagene vi var i L.A. tilbrakte vi på solsengene ved bassengkanten. De andre dagene tok Grybetrotter ettermiddagstreningen sin etter dagens aktiviteter.

Det var bare Grybetrotter som brukte bassenget da vi var i L:A. Og hun digger jo som kjent å svømme alene. Riktignok var bassenget ikke oppvarmet og hadde iskalde temperaturer, så Grybetrotter klarte bare et kvarter av gangen i det.

  • Old Farmers Market 

Vi hadde sett det i mørket, og fikk sett det enda mer de neste dagene. Hotellet vårt lå i perfekt gangavstand til det spennende matmarkedet og det eksklusive kjøpesenteret.

Særlig søndag 8. oktober gjorde vi oss godt kjent med området rundt hotellet, som altså heter Fairfax.

Juleforberedelsene var begynt i den fancy matbutikken på Old Farmers market:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Pan Pacific Park

Middager på Old farmers market

Takket være den rekordsvake norske kronekursen er prisene i Los Angeles og California på nivå med de norske nå, gjerne litt høyere når du har fått summert deg fram til skatt og tips og det hele.  Dette betyr at vi med våre vanlige, dog under gjennomsnittet norske lønninger ikke kan spise på restauranter hver dag slik vi kunne for 14 år siden.

Det er egentlig ikke verdens undergang for vår del. Da kan vi heller utforske de mange matmarkedene og andre muligheter USA har å by på.. Heldigvis er de amerikanske porsjonene fortsatt store, så det er fullt mulig for oss å dele en rett.

Middagene på Old Farmers Market var med unntak av den Singaporske laksaen, fullt på høyde med restaurantmiddager.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På vandring til Beverly Hills

Etter middagen på Old Farmers Market mandag 8. oktober, vandret vi videre mot Beverly Hills. Håpet vi. Men etter å ha gått en time så vi på google maps at det fortsatt var en halvtime til å gå. Det ville snart bli mørkt, og vi fant ut at vi ga opp det prosjektet for denne dagen. Jakten på 90210 fikk vi fortsette på en annen dag.

Men på veien fikk vi se mye artige greier:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Den eksklusive og rådyre matfestivalen

– Hey guys, I saw you earlier, do you want to have my bracelet for the food festival? I had to leave, and there’s still an hour and a half to go on it if you want it.

Den hyggelige, men tydeligvis travle mannen som stoppet oss på gata var i ferd med å ta av seg festivalarmbåndet sitt for å gi det videre. Han kjente oss igjen fra da vi to timer tidligere vasa rundt utenfor et arrangement ved TV-kanalen CBS sine lokaler i Fairfax. Vi så sikkert sånn passe lost ut. Dette var visst en matfestival skjønte vi, såkalt Family Style, med høy dunk dunk-musikk som bare amerikanere kan like. Da vi attpåtil fikk høre at det kosta 60 dollar pr. person (over 600 kroner) å komme inn, slo vi fra oss den tanken. Men denne mannen hadde altså sett oss og trodde vel at vi hadde lyst, men ikke råd til å komme inn. Vi ble overveldet av generøsiteten, men akkurat da vi fikk tilbudet var vi stappmette etter å ha spist på det mer åpne Old Farmers Market og gått tur rundt i Beverly Hills. Så vi avslo høflig. Mens vi humrende slo fast at selv i millionbyen Los Angeles, blir Grybetrotter gjenkjent på gata (med Jobetrotter på slep).

– Likevel fascinerende å se klasseskillene her da. Her har de faktisk en «matfestival» med så stive priser at bare overklassen får komme inn, konstaterte Grybetrotter mens vi vandret videre.

  • Gjensyn med Santa Monica og Venice Beach

Grybetrotter har siden vi var i Los Angeles i 2009 hatt veldig lyst til å dra tilbake til Santa Monica og Venice Beach. Dette sto derfor høyt på hennes prioriteringsliste over ting vi skulle gjøre i LA, og gjensynet kom mandag 9. oktober.

Døgnrytmen var gått helt i surr etter reisen vår ni timer tilbake i tid, og etter som vi nå  var inne i «sovne kl 21 og våkne kl 3 på natta»-modus, var vi overmodne for å gå ut kl 8 om morgenen. Skjønt, det var Grybetrotter som var døgnvill da. Jobetrotter løste det hele med å sove i 11 timer.

Turen vår begynte på Santa Monica Pier, der Grybetrotters første tanke var: «Å faen, nå har jeg igjen glemt hvor humpete disse bryggene er». Etter også å ha fortrengt brosteinshumping i Praha tidligere i år friskt i minnet. 

Heldigvis er det lagt på et slags dekke på midten av humpeplankene, slik at det meste av brygga ikke blir like humpete som begynnelsen.

Og med det kunne vi nyte morgenstunden og mimre tilbake til 2009 på den nesten tomme brygga på Santa Monica.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Fra Santa Monica til Venice og tilbake igjen

Fra Santa Monica Pier til Venice Beach er det cirka 35 minutter å gå. Skal du gå til enden av Venice tar det i følge google maps 55 minutter. I 2009 bodde vi i Venice og gikk til Santa Monica. Denne gangen tok vi motsatt runde og begynte i Santa Monica.

Strandpromenaden mellom Santa Monica og Venice er slak og fin og uten store humper eller brostein. Her kan du trille som en drøm sammen med joggerne, syklistene og andre fascinerende kjøredoninger.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Da vi nærmet oss Venice Beach fant vi utleie av scooter. Det hadde Jobetrotter lyst til å prøve, så da gjorde vi det. En times scooterutleie, og vips kunne vi begge kjøre rundt på promenaden på i Venice. Med en lettere nervøs Grybetrotter til å begynne med. (Trykk på linken under hvis du vil se video).

2023-10-09 12.19.34

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Venice Beach før sola kom mandag 9. oktober 2023

Etter en vellykket runde rundt i Venice, kunne Jobetrotter hente mobiltelefonen sin som han hadde lagt igjen i vanvare på disken til utleiefirma. Heldigvis hadde de tatt vare på den, så null skade skjedd.

Da var det verre med ryktet til det norske barnevernet. Det hadde nådd selv Venice Beach. «Norway, stop stealing our children» var det tagget over en hel vegg på beachen. – Er du stolt nå Grybetrotter, spurte Jobetrotter. Grybetrotter blir alltid ganske så stolt når Norge nevnes i utlandet. Men akkurat denne gangen kunne hun ikke svare bekreftende på det. Og heller ikke si seg enig med taggerne i at norsk barnevern er så rævva at det fortjener en hel vegg med dritt.

Brunsj med fetteren til Kevin Costner?

– Jobetrotter, ER det Kevin Costner? Se der.. Grybetrotter stirret på mannen som satt i strandstolen rett foran seg. Mannen satt alene med caps og solbriller og så både nyskilt (som Kevin jo er) og verdensvant ut. – Han ser da veldig lik ut. – Joda, det KAN være Kevin Costner det, istemte Jobetrotter. Eller fetteren hans, George, fortsatte Jobetrotter spøkefullt.

Brunsj på Perry’s beach cafè mandag 9. oktober. På vår vei fra Santa Monica til Venice. Dette bildet var tatt før «Kevin Costner» kom.

George Costner (som det jo utvilsomt måtte være), sendte noen stjålne blikk mot oss innimellom også. Og han overtok raskt plassen vår da vi gikk . Den hadde han tydeligvis ventet på. Der satt han fortsatt da vi returnerte to timer senere….

Om det faktisk var Kevin eller George Costner, eller noen helt andre fikk vi aldri svar på. Vi er ikke typen som går bort og spør. Heller ikke sånne som tar bilder av folk vi ikke kjenner i smug. Derfor får det bli med fantasiene…

Mens vi venter på neste høydepunkt

Dette innlegget var ment å romme alle høydepunktene våre fra Los Angeles. Det ser vi nå ikke går, etter som det er alt for mange av dem. Flere høydepunkter følger derfor  neste innlegg…

 

Jobetrotter og Grybetrotter utenfor utleiefirma til scooteren vår på Venice Beach mandag 9. oktober 2023.

Og med tilbakeblikk fra oss på Venice Beach i 2009:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Med direktefly til California

Dette er innlegg 1 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Los Angeles, California, USA lørdag 7. oktober 2023

Du vet du er i USA når: 

Du ser reklameskilt på hvert gatehjørne for advokater som spesialiserer seg på skader etter Uber- og Lyftulykker…. – Dette er jo helt som i «Better Call Saul» da, mente Jobetrotter, med referanse til den amerikanske TV-serien om den tvilsomme og mildt sagt ikke  helt vellykkede advokaten.

– Dette må jo være den mest effektive reisen vi har hatt til USA noen gang, kvitret Grybetrotter fornøyd på Los Angeles internasjonale flyplass LAX.

Selv etter 10,5 timers flytur med minimalt med søvn, var Grybetrotter i storform etter landing på LAX.

Alt hadde gått på skinner hittil:

  • TT-drosja vår hjemmefra var presis (Og jada, siden jeg ikke stoler helt på dem, hadde vi bestilt evigheter før vi måtte).
  • På Gardermoen må det ha vært en vikar på jobb på restauranten «Havsalt», for han fylte opp proseccoglassene våre til randen på en måte som ingen i Norge er vant til.

  • Det var Norse sin direkterute til Los Angeles som lokket oss til California i oktober denne gangen. Dessverre blir det bare direkte en vei. Norse bestemte seg visst for å slutte med direktelinja et par uker tidligere enn de hadde planlagt da vi opprinnelig bestilte billetter i februar. Etter en litt merkelig kommunikasjon i forbindelse med kanselleringen av returflyet, har de likevel ordnet opp med å sette oss på et nytt fly med mellomlanding i London på vei hjem. Men hjemreisen skal vi selvfølgelig ikke tenke på nå.

  • Dagens direktefly var ikke bare presis. Det var også fylt opp med en utrolig hyggelig besetning fra Norse, som gjorde alt for at vi skulle få en bra tur. Blant annet fikk vi ha med Grybetrotters manuelle rullestol inn i flyet, fremfor å sende den i bagasjerommet ved gaten som vi pleier. Dette fordi vi vet at amerikanerne er hysterisk på sikkerhet, og Grybetrotter orket ikke tanken på å krangle om å (ikke) få sin egen rullestol på gaten i Los Angeles. Noe vi har erfart på våre tidligere flyvninger til USA, både i Miami i 2012 og i Puerto Rico i 2016. Denne gangen løste det seg altså fordi flyet ikke var fullt, og da var det bare å klappe rullestolen sammen og legge den opp i en av bagasjehyllene over setet vårt. Den er heldigvis liten nok for det.

  • Med nye supermoderne fly og ingen turbulens under hele flyturen, ble det en meget behagelig reise, og ti og en halv time gikk unna i en fei.
  • Beste film sett på flyturen:

  • Med rullestolen godt håndtert av Jobetrotter, var det bare å sprade ut av flyet sammen med alle de andre, Gjennom den meget effektive passkontrollen, for så å plukke opp bagasjen vår.
  • Selv i vekslingskiosken gikk det raskt.

Vi hadde med oss Singaporske dollar tilsvarende 3 000 norske kroner med oss. Disse pengene hadde vi igjen fra siste gang vi var i Singapore, den gangen vi dessverre måtte forlate landet i hui og hast på grunn av dødsfall i familien. Men vi skulle jo komme igjen året etter, tenkte vi da. Imidlertid satte en ikke ukjent pandemi stopper for det, og siden har vi ikke vært i Singapore. Isteden har vi ruget på disse pengene helt til vi husket å ta dem med på ferie nå. Med dagens dårlige norske kronekurs kommer litt ekstra cash godt med. på ferien.

  • Og alle amerikanere vi møtte på, både i passkontrollen og på flyplassen ellers var mye hyggeligere enn vi husket dem fra vårt opphold i California i 2009. – Eller er det bare vi nordmenn som er blitt kravstore og arrogante, slik vi syntes amerikanerne var før, undret Grybetrotter.
  • Og vips var vi klare for Los Angeles. Trodde vi.

Men så var det stopp i effektiviteten

  • Vi skulle bare hente leiebilen vår før vi dro til hotellet. Her i tipp topp rullestoltilgjengelig shuttlebuss, med elektrisk rampe, som Grybetrotter ikke skjønner hvorfor man ikke bare kan ha i Norge. Men her stoppet dagens effektivitet. Ikke på grunn rullestolrampa på bussen. Heller ikke til tross for at bussen brukte evigheter i kø de 2 kilometerne det var til utleiefirma. Dog var vel det et forvarsel….

  • To timer og tre kvarter etterpå kunne vi endelig hente leiebilen som da sto klar med nøklene i tenningen på parkeringsplassen.

 

  • Hva i all verden Thrifty bilutleie holdt på med i mellomtiden aner vi ikke. Bilen var jo faktisk forhåndsbestilt til kl 18 to måneder i forveien.

Endelig, etter to timer og tre kvarter ble Jobetrotter ropt opp som neste i kø for å kunne hente ut bilen vi hadde forhåndsbestilt. – Thank you for your patience, sa mannen bak disken. Oh, you’re from Norway, how cool, fortsatte han. Heldigvis tilsynelatende i godt humør han også.

  • Grybetrotter var imponert over hvor tålmodige folk var. Jobetrotter mente at den uforståelig lange ventetiden var et symptom på at hele systemet i det som en gang visstnok var verdens beste land, ser ut til å ha kollapset helt. – Her er det ingen kontroll og ingen ledelse som bryr seg. Og folk som jobber under helt uholdbare forhold. – Folk har gitt opp, konkluderte han.

  • Men noe av ventetiden brukte vi i hvert fall på en gresk taverna 100 meter unna. Så det ble en hyggelig lørdagsmiddag likevel.

Gjensyn med amerikanske motorveier og Los Angeles

  • Fordelen med å kjøre senere på kvelden var at det ikke lenger var kø på de seks felts store motorveiene. Noe vi husker at det omtrent alltid var da vi kjørte her i 2009.
  • Men i Los Angeles har de mini-parkeringer til digre biler, slik vi nå også er  vant til i Norge. Her lirker Jobetrotter bilen vår inn på hotellets bittelille plass. Det tyske paret som sjekket inn samtidig med oss, var enda mer nervøse.

Park Plaza Lodge  

Denne bildekrusellen krever javaskript.

De første fem dagene har vi valgt å tilbringe i Los Angeles, og på Park Plaza Lodge, Et enkelt tre-stjernes hotell, helt i Grybetrotter og Jobetrotters stil. Ikke for fancy, men heller ikke shabby. Tvert i mot ser det riktig så kult ut, og Grybetrotter sikret seg selvfølgelig ett av de to rommene med direkte utgang til bassenget.

Vi hadde på forhånd vurdert å ta med permobilen, slik vi gjorde til Gran Canaria i fjor høst. Men av ulike årsaker valgte vi å ikke gjøre det nå. Og det viste seg å være et riktig valg. For selv om hotellet var rullestolvennlig på papiret og rommene var fine og trinnfrie, var det et høyt trinn inn til resepsjonen og tre trinn ut til den bygningen der rommene med utgang til bassenget lå. Noe som ikke hadde funket med Permobil, men som går med manuell rullestol.

Farmers Market ved The Grove

Grybetrotter ved Farmers Market i Los Angeles rett før midnatt 7. oktober 2023.

Los Angeles er hovedsakelig en bilby, men det er også stort. Og mye av det har vi sett før. Grybetrotter hadde derfor ved bestillingen av hotellet saumfart google maps for å finne et område i Los Angeles der det faktisk er mulig å bevege seg rundt som fotgjenger uten å være avhengig av bil. Og der man ikke må betale en årslønn for å bo på hotell.

Og de fasjonable strøkene The Grove og Farmers market som ligger i nærheten av Beverly Hills skal være meget fotgjengervennlig. Det er også rundt her hotellet vårt ligger. Selv om det var seint, ville vi utforske stedet bittelitt. Og beveget oss ut på en midnattsvandring – etter at vi overhørte det nevnte tyske paret vi sjekket inn samtidig med, få  bekreftet i resepsjonen at vi ikke ville bli skutt hvis vi gikk utendørs i mørket i dette området.

Jobetrotter en oktoberkveld i Los Angeles. Også her ved den fasjonable Farmers Market. De fleste var gått hjem. Vi gikk ut 🙂

Ikke langt unna hotellet vårt ligger også en matbod som solgte utrolige gode meksikanske tacos. Her kjøpte vi dagens siste måltid, til en adskillig mer edruelig pris enn de vi finner på restaurantene. Maten nøt vi i Pan Pacific Park rett bak matboden.

Og med dette fikk Grybetrotter igjen bekreftet sin evne til å velge hoteller med meget god beliggenhet. Vi gleder oss til å utforske området nærmere de neste dagene….

 

 

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 17

Dette er innlegg 18 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 17. Bonusdager på Aruba

Julegava kom tidlig i år, tenkte Grybetrotter i februar. Og sjelden har den truffet så godt på ønskelista.

Grybetrotter hadde som vanlig ingen lyst til å reise hjem fra ferie da tiden var inne for det lørdag 8. februar, Etter å ha krampet til seg de siste sårt trengte timene på favorittstranda vår, dro vil tilbake til Sea Breeze apartment for å pakke i 14-tida. Flyet skulle gå kl 19 på kvelden, og Grybetrotter hadde som vi alltid gjør ved kveldsflyvninger, booket hotellrommet til dagen etter. Dette er et smart triks hun har funnet på selv, og som gjør at ferien føles litt lenger. Da Grybetrotter sjekket telefonen som hun hadde lagt igjen på rommet før strandturen, brøt hun ut i et gledeshyl. På telefonen lå det en melding fra KLM som var sendt tre timer tidligere. Meldingen lød omtrentlig slik:

«På grunn av den varslede stormen Ciara anbefaler vi på det sterkeste at dere ikke flyr i dag. Flyet dere vil antakeligvis bli innstilt. Dere kan ta kontakt med oss for å bookes om til nytt fly, og dere kan velge hvilken dag dere vil reise uten ekstra kostnader, frem til 18. februar».

Det gikk på den tiden bare ett fly til Amsterdam om dagen, og dermed var det jo ikke så mange flyvninger å velge i.

– Nå har det endelig skjedd, det jeg alltid har drømt om, jublet Grybetrotter. Ekstra bonusdager i paradis!!

Det tok ikke lang tid før Grybetrotter hadde booket om flyreisen vår fire døgn frem i tid. Vi kunne ikke vært mer fornøyd, og sendte stormen vi aldri hadde hørt om før en takknemlig tanke. Ikke bare fikk vi fire bonusdager med ferie, vi fikk vite om kanselleringen før vi kom til flyplassen og slapp å sitte der i uvisshet i timesvis, KLM ga oss flere valgalternativer og vi fikk booket om billetten kjapt og effektivt. All honnør til KLM for god kundeservice der.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Dessverre, men ikke overraskende var Sea Breeze apartment Ocean fullbooket de kommende ukene. Eier Joey kunne fortelle at rommet vårt var leid ut til et annet par fra Norge dagen etter.

Heldigvis eier han enda et leilighetskompleks på Aruba. Han var mer enn behjelpelig med å booke oss om dit, og dagen etter byttet vi ut strand med by. I hvert fall i navnet. Sea Breeze Town ligger nemlig rett utenfor Oranjestad, med behagelig gåavstad til alle restaurantene og byen. Nå ble vi enda bedre kjent der.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hotellet ble kjøpt og pusset opp for to år siden, og standarden var betraktelig freshere og mer moderne her. Atmosfæren var imidlertid ikke like avslappet som i landsbyen Pos Chikito. Vi var vant til å prate med alle på Sea Breeze Ocean, og der satt mange av gjestene ute på verandaene sine, nøt livet og pratet høylytt til langt på natt. I byen gjaldt andre regler skjønte vi, da vi ble kjeftet på av noen andre gjester fordi vi satt ute og lo høyt første kvelden. Det viste seg at de andre gjestene på hotellet var bygningsarbeidere som ikke var på ferie, men som hadde leid seg inn der mens de jobbet på prosjekter i Oranjestad. De skulle tidlig opp neste morgen.

Selv om det nye hotellet var et byhotell, var det ikke akkurat langt til stranda. Bare ti minutters spasertur unna lå vårt neste sandparadis de kommende dagene.

Noen (landlige) steinkast unna hotellet lå vår nye bonusstrand i Oranjestad.

Med Surfside Beach bar som nærmeste nabo, fant vi fort vår nye favorittstrand og lunsjbar i løpet av bonusdagene våre på Aruba.

Drinkene på strandbaren var heller ikke å forakte.

Det var ikke bare Surfside beach bar som var nær stranda. Rett bak baren lå flyplassen, og på solsenga under parasollene vi hadde leid kunne vi dagen lang følge nøye med på alle innflyvningene fra USA og Colombia.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På kvelden utforsket vi Oranjestads restauranter på nytt, og fikk både nye og gjentakende opplevelser:

Da vi kom hjem lærte vi attpåtil at fordi flyet vårt var blitt kansellert og vi «ufrivillig» (stakkars oss) var strandet på en karibisk øy i fire dager lenger enn vi hadde planlagt, hadde vi også rett på å få dekket 6 000 kroner hver for «tort og svie», i tillegg til ekstra hotellutgifter vi kunne dokumentere disse dagene. Bare dager før koronaen stengte flytrafikken, fløy KLM inn 15 000 kroner på kontoen vår i ekstra «feriebonus»-penger. En siste hilsen fra flyselskapet.

Vi fikk også med oss en ekte strandfest med de lokale innbyggerne på Oranjestad i løpet av bonusferien vår. – Disse dagene MÅ jeg bare nyte tenkte Grybetrotter. Av en eller annen grunn har jeg en følelse av at det kan bli lenge til neste gang……

 

 

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 16

Dette er innlegg 17 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 16: Bryllup og romantikk på Palm Beach

Man kan vel ikke unngå å ha sett en amerikansk komiserie eller romantisk film som nevner Aruba som det ultimate stedet å reise på bryllupsreise, eller rett og slett gifte seg. At amerikanerne tar dette på alvor, fikk vi se da vi vandret rundt på Palm Beach.

På Palm Beach vandret vi forbi det ene bryllupet etter det andre. Her her fikk vi lurt oss til å ta bilde av ett av dem på vår vei den 5. februar.

Da vi hadde passert alle de mer eller mindre romantiske bryllupene (skjønt, man kan jo diskutere om romantikken og originaliteten ble litt borte når bryllupene kom på samlebånd), var det tid for nok et nydelig måltid på stranda.

5. februar valgte vi Pureocean restaurant som ligger i enden av Palm Beach, rett ved Eagle Beach, som åsted for det vi håpet skulle bli nok et minneverdig måltid i tropeland.

Selvfølgelig foregikk det et bryllup i solnedgangen rett ved siden av restauranten også.

Minnerikt ble det også denne kvelden på Pureocean restaurant, der vi plasserte oss godt ned på et bord på stranda, med tærne i sanda og med fantastisk utsikt i tropeland…