Busan, Sør-Korea, torsdag 11. juni 2015

– Dette ser jo helt likt ut som i Seoul, konstanterte Grybetrotter i en noe undrende tone mens hun kikket opp på skyskraperne. De høye husene i Busan var formet akkurat likt som i hovedstaden. – Jammen bra vi har reist 2 timer og 45 minutter for å komme til en by som er akkurat lik den vi kom fra, fortsatte hun tørt.

Men nå var vi her. Med hurtigtog fra Seoul var vi blitt fraktet 32 mil til Sør-Koreas nest største by Busan, også tidligere kjent som Pusan. Grybetrotter angret umiddelbart på at hun ikke hadde valgt å ta ferie en uke lenger, så hun kunne fått med seg Japan i samme slengen. Fra Busan går det nemlig båter over til Japan.

Hurtigtog fra Seoul til Busan

Togturen gikk finfint. Riktignok var det ikke like tilgjengelig på det toget vi reiste med til Busan som det var på t-banen i Seoul. Tvert i mot var det direkte utilgjengelig med tre-fire trappetrinn inn i togvogna og flere inn til setene. Det er mulig at det fantes tog som var tilrettelagt for rullestoler, men vi så ikke de sånn umiddelbart.

Togene gikk cirka hver halvtime, fra tidlig morgen til sent på kveld, og det var bare å troppe opp på togstasjonen og kjøpe billett samme dag.

Hurtigtogene reklamerte med at de solgte mat på toget. Maten var omtrent like spennende som den NSB selger, og besto av noen tørre muffins og belgiske vafler. Etter at Grybetrotter hadde gomlet i seg et par biter av dette, var hennes våkne tilstand på togturene (både frem og tilbake) over, og hun takket for seg ved å legge seg over både sitt eget sete og det meste av Jobetrotter og sov søtt gjennom begge togturene.

 

 

 

Chinatown

Etter å ha konstatert at Busan togstasjon kunne forveksles med den i Seoul, vandret vi ut mot byen. Da vi kom ut av stasjonen, myste Grybetrotter opp mot den grå himmelen, som truet med å sende ned en stor kald dusj på oss. Busan er egentlig en havneby og ligger helt sør i landet. Her finnes det fine badestrender, og byen er et yndet turistmål også for Sør-Koreanerne. Men akkurat denne dagen var det betydelig kaldere og gråere enn der vi kom fra.

– Kanskje vi skal finne oss en paraply, undret Grybetrotter, i det regnet begynte å falle ned fra himmelen. Fremfor oss lå Chinatown, og Chinatown pleier å være gøy i alle byer.

Vi strenet derfor over gata, og mens vi gikk kom det en koreansk forretningsmann hastende med paraplyen sin, justerte farten til Grybetrotters og holdt paraplyen hensynsfullt over henne til vi var kommet til en bygning med tak. Vennligheten vil ingen ende ta i Sør-Korea.

I Chinatown fikk vi kjøpt paraplyene våre, og satte kursen mot en kinarestaurant. Kinamat pleier alltid å smake godt i Chinatown. Men ingen regel uten unntak, og i Busans Chinatown fant vi unntaket. På kinarestauranten vi dumpet inn på fikk vi servert feriens kjipeste måltid. Den såkalte kinamaten smakte minimalt, og vi avsluttet måltidet kjapt.

Da visitten i Chinatown var unnagjort var det tid for å finne ut hva vi egentlig ville se i Busan. Og det var ikke så veldig enkelt å vite, for ingen av oss hadde gjort noen undersøkelser i forkant. Hvor var det lurt å gå? Hva burde vi se? Alle de tre trotterne sto på turistinformasjonen og klødde seg i hodet. Steinartrotter memorerte riktignok kart i tillegg selvfølgelig.

Å gå til stranda var utelukket grunnet været.

Busan Centum

Valget falt til slutt på en bydel vi antok var sentrum, grunnet navnet Centum. Ingen av oss oppdaget egentlig at det manglet en r i ordet, så dette måtte da være hovedsentrum?

Men det måtte det visst ikke. Det viste seg selvsagt at hovedsentrum logisk nok var i den bydelen vi først hadde ankommet til, ved togstasjonen. Bydelen Centum viste seg isteden å være forretningssentrum der det var klæsja opp flere Trump Towers, digre forretningsbygg og verdens største kjøpesenter med det klingende navnet Shinsegae Centum City.

I tillegg til kjøpesenter og forretningsbygg kom vi også over et ganske så spennende moderne museum i Centum.

Vi syntes i hvert fall var skulpturene utendørs såpass interessante at vi nøyde oss med å se på dem, og droppet å gå inn for å se mer kunst.

Da vi var ferdig med både kunst og shopping og en dæsj med koreansk suppe, avsluttet vi turen i Centum med en vandring langs elva og skyskraperne.

Siste tog tilbake til Seoul gikk rundt kl 22.30, men vi var ute i god tid, og tok et som gikk 21.30. Da var vi fornøyd. Til tross for en grå dag og en relativt lik by, var det gøy å ha vært i Busan også. På mange måter kunne dagen i Busan oppsummere hele ferien vår i Sør-Korea. Vi møtte fortsatt på koreansk  vennlighet, var fascinert over de koreanske skiltene, spiste koreansk mat og fikk dratt nytte av den koreanske teknologien. Ferien hadde vært bra, og vi er selvfølgelig en smule stolt av å kunne si at vi har vært en liten svipptur til Sør-Korea. For hvem reiser dit på ferie for bare en ukes-tur liksom?

Series Navigation

<< Nasjonalmuseet og Bukchon Hanok Village