Figueres og Dali-museet

Dette er innlegg 2 av totalt 3 i føljetongen Barcelona 2012

Figueres

Søndag 14. oktober skulle bli dagen for de lange omveier…

Vi våknet tidlig, og kom oss sent av gårde. Planen var en tur til Figueres laaangt nord for Barcelona. Dette er fødebyen til Salvador Dali , en noe eksentrisk spansk kunstner, og byen huser følgelig det mest kjente museet til hans ære (og ikke så veldig mye annet). Våre reisevenner inviterte oss ut på lunsj, men vi visste at toget vi skulle ta gikk om en halvtime, og at togstasjonen skulle være rett ved, så vi valgte å dra dit. Problemet var bare at vi ikke visste hvor togstasjonen var.

Etter en rask kikk på Jobetrotters mobiltelefon-app med kart over Barcelona, antok vi at togstasjonen skulle være noe nord for Plaza Catalunya så vi gikk dit. Kart-appen hadde selvfølgelig ikke inntegnet annet enn metro-stasjoner.  Lite overraskende etter denne planleggingen, fant vi ingen togstasjon. Vi så rundt oss for å se om vi klarte å finne en lokal innfødt vi kunne spørre, men alt vi så rundt oss var turister med kamera rundt halsen.

Til slutt spurte vi en av turistene om vi kunne få se på papirkartet hans. Dette kartet hadde nok heller ingen togstasjoner inntegnet, for plutselig befant vi oss på nedsiden av Plaza Catalunya inne på metroen. Det tok oss en stund å finne ut av hvor feil vi hadde gått. Etter å ha spurt en relativt hyggelig billetør dro vi omsider tilbake dit vi først lette, og fant togstasjonen et kvartal unna, gjemt bak en byggeplass. Men godt merket med gule striper i asfalten slik at vi kom oss rundt byggeplassen. Det var jo logisk, tenkte jobetrotter da!

Etter innkjøp av billetter var selgeren såpass grei at han påpekte at de ikke hadde heis på stasjonen. Vi hadde nå brukt så mye tid at Jobetrotter ville bære om nødvendig, og bestemte oss for å gå inn. Togstasjonen var alt annet enn rullestoltilgjengelig. Ned to lange trapper, og så inn på et  stappfullt tog, som egentlig liknet mer på en t-bane enn et tog.

Trappene inn på toget

På toget til Figueres

Etter to timer og 10 minutter kom vi da til Figueres. Dali-museet lå bare 500 meter unna togstasjonen, og dit fant vi frem uten nevneverdige problemer. Besøket til museet var absolutt verdt det! Her var det kunst og bilder vi aldri ble lei av å se på. Deler av muséet var desverre ikke særlig enkelt å komme til med rullestol, men vi fikk sett omtrent halvparten likevel. Her er noen av høydepunktene…

 

Da vi var ferdig på museet vandret vi litt rundt i Figueres, som for øvrig var en ok liten by, dog ikke akkurat verdens navle. På en fortauskafe prøvde vi en hittil ukjent øltype: Monaco, et øl blandet med sitron og solbærjuice. Smaken var merkelig, og det er ikke rart at det ikke var så kjent. Vi spiste crepez, som viste seg å være fortreffelig, og Jobetrotter måtte selvfølgelig ha en gelato.

Monaco

Monaco (i Heineken-glass)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På turen tilbake fant vi hurtigtoget, som var langt mer komfortabelt enn tregetoget, og attpåtil var rullestoltilgjengelig. Hurtigtoget tok ca en og en halv time.

Det var litt enklere å komme seg inn i hurtigtoget på vei hjem….

Da vi kom tilbake til Barcelona, var det allerede blitt mørkt. Ingunn, Ingrid og Olivier hadde gått ut til middag og satt på en restaurant og ventet på oss. Vi hadde vært i samme restaurantstrøk dagen før, problemet var at det var en noe fuktig tur, og adressen var ikke friskt i minne. Etter et par telefonsamtaler og litt flere retningsskifter enn strengt tatt nødvendig, var vi fremme. Denne gangen i en meget fargerik vietnamesisk restaurant, hvor det sto «Nam» på dodøra.

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagens lengste omvei gikk vi imidlertid på vei hjem fra puben vi var på etter den vietnamesiske restauranten. Da hadde Ingrid og Olivier kastet inn håndkleet, og det var egentlig bare Jobetrotter, Ingunn og meg selv som skulle gå de få 100-meterne tilbake til hotellet. Glade og fornøyde, og totalt uten retningssans vandret vi i stikk motsatt retning av hotellet, og plutselig var vi på det som føltes som andre siden av byen. Ikke før Jobetrotter fant ut at det kanskje var lurt å sette på gps-en på mobilen, ble vi ledet inn på riktig spor igjen. Men alt gikk bra til slutt, og etter en times tid var vi alle trygt tilbake på hotellet igjen….

Series Navigation<< Ankomst BarcelonaWalking the waterfront >>

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.