Du vet du er i Sør-Korea når…

Dette er innlegg 2 av totalt 9 i føljetongen Sør-Korea 2015
DSC_0016

En tegning av en barneaktig T-banevogn forklarer folk, at denne heisen er for handicappede, eldre, og gravide.

Seoul, Sør Korea, andre uka i juni 2015

Lørdag 6. juni 2015 reiste Grybetrotter, Jobetrotter og Grybetrotters bror Steinartrotter til Sør-Korea. Med Emirates Airlines fløy vi fra Gardermoen til Dubai, og rundt et døgn senere landet vi i Seoul.

– Da tar vi oss en tur ut i Dillemikkland igjen da, erklærte Jobetrotter hver morgen. Han ble straks utrolig fascinert av hvor annerledes mye var der.

Du vet du er i Sør-Korea når:

* Det er helt normalt å gå med munnbind på gata

IMG_3400

IMG_3300 (2)

Munnbind i Sør-Korea og Øst-Asia generelt er utbredt. Ofte går folk med det hvis de er forkjøla og ikke ønsker å smitte andre, fordi de er redde for å bli smittet selv eller fordi de er redde for forurensning. Grybetrotter slutter aldri å forundre seg over denne skikken. Særlig ikke når Sør-Koreanerne plutselig tar av seg munnbindet når de skal prate. Er de plutselig ikke smittsomme eller redd for smitte mer da eller?

* Du kan kjøpe trådløs Wifi på flyplassen

Noen av våre ihuga fans har etterlyst informasjon om hvordan Wifien er i Sør-Korea. Her får dere svaret:

Trådløst internett begynner å bli ganske vanlig også i Norge, og Grybetrotter og Jobetrotter har allerede kjøpt seg dette i anledning Grybetrotters sykehusreise.  I Sør-Korea var trådløst Wifi imidlertid mer utbredt, og var noe de fleste hadde.

Husverten vår hadde en i leiligheten vi leide, som hun sa at vi bare måtte ta med ut (noe som ble unødvendig, etter som det faktisk ikke funka).

På flyplassen kunne du kjøpe deg en liten trådløs Wifi med Sim-kort, ta med deg rundt, og vips så hadde du Wifi hele tiden. Noe vi ikke gjorde. Derfor har vi heller ikke noe bilde av fenomenet.

For øvrig var det trådløst nett omtrent over alt i Seoul, og veldig lett å få tilgang på det dersom behovet skulle melde seg. De fleste t-banestasjoner hadde for eksempel åpen wifi.

IMG_3296

I Sør-Korea kan du få kjøpt alt av elektroniske dupeditter, og ikke minst alt som har med kamera å gjøre. Her fant vi flere kamerabutikker med all verdens store linser og tilbehør til kameraer, for de som er spesielt interessert i det..

IMG_3295

* Du betaler med T-money på all kollektivtransport

For å betale for kollektivtransport i Sør-Korea kjøper du et kort og fyller på penger. Dette kortet kalles T-money.

Før vi gikk på toget inn til byen startet vi jakten på T-money. Selve kortet gikk det greit å kjøpe i en kiosk der vi kunne betale med Visa eller Mastercard. Men for å få fylt på penger på selve kortet måtte du ha kontanter. Noe vi selvfølgelig ikke hadde. Etter et par mislykkede forsøk på å ta ut kontanter i minibankene på togstasjonen, ga vi opp og fant ut at det var bedre å kjøpe billett i skranken isteden. Kortene fylte vi opp senere, når vi hadde fått tatt ut kontanter i sentrum.

2015-06-07 18.25.27

Steinartrotter og Jobetrotter forsøker å få tatt ut penger på togstasjonen på Incheon flyplass.

T-money brukes ikke bare på T-banen, men også i taxier, busser, annen kollektivtransport, telefonkiosker, og sikkert mye annet. Og det gjelder i hele Sør-Korea, ikke bare Seoul. Hvor mye var det Ruters flexus-system hadde kostet igjen? Jo, 600 millioner. Men det har de jo skrinlagt nå, da Ruter og NSB aldri ble enige…

2015-06-07 19.26.26

På vei med hurtigtoget fra Incheon Internasjonale flyplass 7. juni – vi nærmer oss Seoul.

* Folk løper etter deg når du har glemt verdisakene dine på toget

Noe av det første Jobetrotter gjorde ved ankomst til Seoul var å gå fra håndbagasjen sin på toget. I håndbagasjen lå både PC, fotoapparat og andre ting som både hadde litt verdi og kunne være nyttig å ha med på reisen. Heldigvis plaget det oss ikke nevneverdig, etter som vi aldri rakk å bli oppdage fadesen før faren var over.

Fem minutter etter at vi hadde gått av toget, mens Jobetrotter sto og fiklet med billettene for å komme ut av billettområdet, kom det en dame løpende etter oss med sekken. Vi ble helt målløse og takknemlige. Mest over det faktum at noen faktisk gadd å løpe etter oss med verdisakene våre, men selvsagt også fordi de ikke stjal det som var oppi der på veien.

2015-06-07 19.08.50

Det var ikke rart at Jobetrotter glemte håndbagasjen sin på ekspresstoget fra flyplassen til Seoul, så mye som han gjespa….

* Folk stopper opp og tilbyr seg å hjelpe deg dersom du ser ut som du har forvilla deg inn i et fremmed land

Grybetrotter hadde for tredje gang leid leilighet gjennom Airbnb. Leiligheten vi nå skulle bo i hadde to soverom og ett bad, og skulle ligge rett ved jernbanestasjonen i Seoul.

Husverten vår Sue hadde på forhånd opplyst oss om at det enkleste ville være å ta toget til Seoul stasjon, og møte oss ved utgang nummer fire. Noe vi også gjorde. Bortsett fra at vi ikke fant utgang nummer fire. Vi tok heisen opp og ned og trasket rundt på togstasjonen, på jakt etter riktig utgang. Vi fant både utgang nummer en, to, tre og femten, men ingen utgang nummer fire. På vår leting var det flere som stoppet opp og spurte om vi trengte hjelp, men heller ikke de klarte å hjelpe oss nevneverdig. Til slutt ringte vi til Sue og spurte om hun kunne møte oss ved utgang nummer to. Og Sue kom, med munnbind og det hele, og forklarte at utgang nummer fire visstnok var blitt endret til utgang nummer 15.

Fra togstasjonen var det ca ti minutter å gå til leiligheten. Mens vi gikk, forklarte Sue hvor det var bra restauranter, og at «chicken and beer» var stort i Sør-Korea.

Vi fant fort ut at plasseringen var perfekt, både i forhold til å komme seg rundt med t-banen og fordi leiligheten lå midt blant de beste restaurantene i byen. Ikke best i den forstand at det hadde finest interiør og mest luksus, men best i form av at maten var fantastisk billig og god.

IMG_3267

Da vi hadde installert oss i vår leide leilighet i Seoul, gikk Steinartrotter rett i seng og la seg da. Han hadde visst ikke sovet ett minutt på flyet. Grybetrotter og Jobetrotter hadde sovet i mange minutter på flyet, så vi gikk til nærmeste kafe over veien og bestilte ekte koreansk suppe. Jobetrotter gikk for den tradisjonelle Bulgogi Deop-bap, mens Grybetrotter gikk for en sterk suppe med sjømat. Begge rettene ble servert med ris, og smakte fortreffelig akkurat da.

IMG_3261

Og til måltidet bestilte vi ikke bare en, men to flasker av denne risvinen Sansachun (fra Baesangmyun-bryggeriet)- som straks ble Grybetrotters favoritt- Flere flasker ble konsumert i løpet av turen.

IMG_3275

Grybetrotter og Jobetrotter tok også vare på litt Sansachun til dagen etter, så vi kunne starte med en skål i leiligheten sammen med Steinartrotter neste morgen.

* Du må ta av deg skoene straks du kommer inn i en leilighet

Det er vanlig å ta av seg på beina når man besøker folk også i Norge, men i Sør-Korea er det absolutt nødvendig å ta av seg på beina med en gang man kommer inn i en leilighet, både hvis man er på besøk og selv om man er hjemme hos seg selv. Dette var det første Sue fortalte oss da vi kom inn i leiligheten vi hadde leid av henne.

Leiligheten hennes hadde faktisk et lite trinn på ca 2 cm opp fra gangen, for å signalisere at skoene ble igjen nede.

IMG_3674

Leiligheten hadde ingen balkong, men hva gjorde vel det, når vi hadde døgnåpen kiosk med uteservering rett utenfor inngangen? Den ble godt benyttet ut over uka, da temperaturene steg og vi ville sitte ute til langt på natt.

* Leiligheten ikke låses opp med nøkkel, men med kodelås

IMG_3277

Her trykker Steinartrotter inn koden vi hadde fått av Sue for å låse opp leiligheten. Når vi skulle ut, låste døra seg automatisk. Sånne låser var det på alle dørene i blokka. Veldig praktisk, så lenge du ikke er senil.

* Du ikke kan kaste toalettpapir i do 

Det andre Sue fortalte oss da hun viste oss leiligheten var at vi aldri måtte kaste toalettpapir i do, men i søppelkassa ved siden av.  Og det gjaldt ikke bare hjemme i leiligheten vi leide. Kloakkrørene i Sør-Korea var for dårlige til at man kunne trekke ned toalettpapir i do noe sted. Grybetrotter grøsset seg gjennom hvert toalettbesøk, men alt blir en vane, også dette.

Til gjengjeld var omtrent alle toalett utstyrt med både spyle-, vaske- og tørkefunksjon (såkalte japanske toalett) hvis du skulle ønske å bruke det etter å ha sittet en stund på do.

2015-06-07 17.31.44

Akkurat dette toalettet var ikke av det japanske slaget, men til gjengjeld kunne jo både liten og stor gå på do sammen…

* Alle toalett på t-banen er rene, og det alltid er et tilgjengelig og like rent handicaptoalett der

I motsetning til i Norge, der man sjelden går på skitne offentlige toalett på t-banen, var det t-banetoalettene som gjaldt i Sør-Korea. Her fant vi alltid skinnende rene toaletter, og alltid handicaptoalett med høyeste grad av tilgjengelighet.

2015-06-07 17.31.52

For å komme inn og ut av handicaptoalettene i Sør-Korea, måtte du trykke på «åpne»- og «lukke»-knappene og vips gikk dørene opp og igjen, og låste seg selv uten at man måtte bruke nevneverdig energi på å åpne og lukke dører.

* Du kan finne munnskylleapparat på offentlige toaletter

DSC_0015

Med Smart gurgle dispenser kan du alltid ha ren pust… Selv når du har vært på do. På et norsk offentlig toalett kan jeg love deg at jeg ikke putter noen ting derfra inn i munnen.

* Det ikke er for høye trinn eller mellomrom mellom perrong og t-banevogn, og alle t-banene har egne innganger for rullestoler

IMG_3410

Det var godt skiltet på alle t-banestasjoner hvor man bør gå inn med rullestol. Det var selvfølgelig fordi man da kommer i den delen av t-banevogna med best plass. Men selv gjennom dørene som ikke var merket tilgjengelige, gikk det helt greit med rullestol.

* Trappeheisen på t-banestasjonen spiller irriterende musikk når den går opp og ned i musefart

De fleste t-banestasjoner i Seoul har heis, men innimellom kan det være at du er så uheldig at du støter på en t-bane der du må ta trappeheis isteden.

Dette gjorde vi en gang. Etter det var vi nøye med å ikke gjøre det igjen.

Hjelpen var ikke langt unna, men det hele gikk i veeeldig sakte film. Tre trapper måtte vi forsere, og først måtte heisen komme opp, for deretter å ta deg ned. Hver trapp tok ca 6 minutter å forsere. Tenk deg 6 minutter à tre ganger, altså totalt 18 minutter med denne fantastiske melodien, som minnet Grybetrotter mest om ulydene som kom fra de slitte lekene til Steinartrotter da han var baby:

Bare for å gjøre det hele komplett, så hadde det seg også slik at når heisen endelig var kommet opp for å hente Grybetrotter, så måtte rampa som inntil den var kommet opp var godt festet til veggen nå gå utover. Dette gjorde den elektrisk, men til alt overmål sluttet musikken å spille og lysene å blinke akkurat når den gjorde det. Noe som betød at folk som samtidig gikk i trappa ikke ble oppmerksom på at heisen var i ferd med å brette seg utover, og dermed risikerte å få den i hodet.

Og bare for å forsikre oss om at du ikke har glemt sangen – her får du den en gang til. Legg samtidig merke til at når du ikke tror det kan bli falskere så slår den til på siste note:

Og til tonene fra den lystige heismusikken, avslutter vi dagens blogginnlegg. Men hva med all den rare maten vi spiste i Seoul? Følg med i neste blogginnlegg for flere tegn på at du er i Sør-Korea…

Series Navigation<< Da Grybetrotter og Jobetrotter reiste til Sør-KoreaDu vet du er i Sør-Korea når (fortsettelse)… >>

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *