Koreanske spesialiteter

Ho Chi Minh City, 2. desember 2014

Vår halve dag ved bassenget ble utvidet til nesten en hel dag, og klokka var blitt 17 før vi orket å dra våre lekre kropper opp fra bassengområdet denne dagen.

Først etter å ha trent i bassenget i to halvtimer, sovet i to timer og nesten lest ut Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant, fant vi det for godt å gå opp i leiigheten igjen. Alt dette bare avbrutt av en bedre lunsj på restauranten tre meter unna.

Det er godt å slippe å bevege oss mer enn noen meter fra vår lille bassenghule for å få noe godt å spise.

Nesten samtidig ankom Astridtrotter. Hun var tilbake fra Kambodsjaekspedisjonen sin. Astridtrotter var nesten tre timer forsinket i forhold til den tiden hun først trodde hun skulle være tilbake, og det hadde sammenheng med at bussrutene i Vietnam og Kambodsja ikke alltid har helt kontroll på sitt eget tidsskjema. Turen fra Angkor Wat til HCMC skulle opprinnelig ta 12 timer. Den tok 15 timer.

Gjengen er igjen gjenforent i vår digre stue..

Kveldens middag foregikk på en koreansk restaurant som heter GoGi House. Restauranten ligger i sentrum, rett i nærheten av backpackerdistriktet. For å komme dit måtte vi kjøre med verdens hittil tregeste drosjesjåfør. Han satte avgårde i hele 30 km i timen på motorveien, og da vi kom inn i sentrum senket han farten til 20 km i timen. Jobetrotter satt foran og viste vei, og lurte på om han innimellom skulle si fra om at nå var det lurt å tråkke på bremsen – for eksempel når det kom andre biler i full fart som ikke hadde tenkt å stoppe for oss i hvert fall. Vi konkluderte med at sjåføren neppe kunne ha lappen, og heller ikke var drosjesjåfør. Selv om drosjen vi hadde tatt var fra Vinasun (et av drosjeselskapene som er trygge å bruke her), gjettet vi på at pappa var syk i dag, og at sønnen hadde steppet inn som vikar midlertidig. Fordelen var jo at det med en fart som var lavere enn at vi nesten kunne løpt ved siden av ikke var den store faren for at et eventuelt kræsj ville være for fatalt. I tillegg foretok i hvert fall ikke sjåføren noen hasardiase forbikjøringer, i motsetning til alle andre drosjesjåfører i byen. Etter to nesten-kollisjoner, gikk det hele bra. Vi ble til slutt satt av utenfor GoGi, etter en tur som hadde tatt tre kvarter istedenfor det vanlige ene kvarteret det vanligvis tar. Vi har nå lært å se etter sjåførens ID-kort som skal ligge synlig i ruta på hver drosje. Den manglet i denne drosja.

Det var satt opp ytterligere ny julepynt i lobbyen vår denne dagen. Det siste Grybetrotter ønsket å se var snø, selv om det her var i falsk versjon. Det er ikke koselig å bli minnet på at snø faktisk eksisterer når man er på ferie i 30 grader.

GoGi restaurant var så populært at vi måtte vente en halvtime på å få bord. Halvtimen ble knertet med et par øl for Astridtrotter og Jobetrotter på en sportsbar ved siden av. Grybetrotter koste seg med kokosvann. Astridtrotter fikk i tillegg en overraskende massasje av en fyr som kom forbi. Da han satte i gang og massere henne, protesterte hun ikke, og da mannen var ferdig fikk han 20 000 donger (7 kroner) for strevet.

Astridtrotter nyter (?) litt forfjamset overraskelsesmassasjen fra mannen som dukket opp fra intet.

Da vi omsider fikk bord på restauranten var det bare å prøve å forstå konseptet. Det så ut som om folk grillet sitt eget kjøtt midt på bordet, og menyen hadde tusen forskjellige kjøttsorter man kunne velge i blant. Rundt på bordet var det satt ut små skåler med forskjellige grønnsaker og sauser. Etter som vi selvfølgelig ikke forsto hele konseptet, eller hvor mye som faktisk fulgte med hver rett, bestilte vi like gjerne fire retter.

Jobetrotter og Astridtrotter diskuterer menyen.

Grybetrotter var redd det ikke ville være nudler med, og ville ha koreanske nudler. Jobetrotter valgte stekt ris med grønnsaker, og Astridtrotter en sjømatrett. I tillegg bestilte vi 200 gram av noe kjøtt som vi kunne grille på bordet. Alt med koreansk risvin til. Heldigvis reduserte Jobetrotter antall retter fra fem til fire i siste liten, og godt var det. Rettene var digre, alle smakte fortreffelig, og ble i god asiatisk stil delt rikelig mellom oss. Det viste seg også at kjøttet som var grillet skulle pakkes inn i salatblader med grønnsaker og saus til, på samme måte som de vietnamesiske pannekakene Bahn Xèo, som vi hadde spist på fredag.

Vi var som vanlig godt fornøyd med kveldens valg av restaurant, også denne etter anbefaling fra husverten vår Bash. Her grilles kjøttet på plata foran oss. De fire rettene og risvinen kostet oss totalt 225 NOK, det vil si 75 kroner. Vi ble ikke akkurat ruinert selv om vi som vanlig overdrev matgildet.