Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 7

Dette er innlegg 8 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 7: Drømmen om det perfekte bassenget

Det perfekte bassenget ligger i Singapore. Bassenget er stort nok til at alle kan trene effektivt i det. Men det som faktisk gjør det perfekt er den direkte utgangen fra plattingen på hotellrommet. Ingen lange ganger eller heiser du må bruke tid i før du kommer til bassengområdet. Isteden kan du bare rulle ut av senga og rett ned i bassenget.

Mens det blir stadig mørkere her i vårt kalde land, benytter vi luke 7 til å drømme oss tilbake til dette. Det perfekte bassenget finner du på Park Regis Singapore.

Grybetrotter booket allerede i februar samme rom på hotellet i januar/februar 2021 med mulighet for avbestilling inntil tre dager før. Det er nok dessverre mest sannsynlig at neste års reservasjon må avbestilles…..

For ordens skyld: Det er bassenget som er perfekt for oss i rullestol. Selv om hotellet var godt tilrettelagt med heis og ramper og det som skal være, kommer du ikke inn på badet med rullestol. Badet er delt i to, med en liten bås for toalettet og en bitteliten bås for dusjen, mens vasken var plassert midt i rommet. Det fungerte for oss, etter som Grybetrotter bare går med gåstol innendørs. Men baderomsløsningen ble rimelig trang, og fungerer ikke hvis du trenger rullestol inne på badet. Dette har Grybetrotter forstått er ganske vanlig på fire stjerners hotell i Singapore. Skal du være sikker på å få handicapvennlige baderom i Singapore, bør du gå for 5 stjerners hotell.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 5

Dette er innlegg 6 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 5: Singapore Sling på Raffles hotel

Helt siden Grybetrotter og Jobetrotters første besøk på Raffles hotel i Singapore i 2016, har Grybetrotter hatt tradisjon for å ta alle hun reiser med dit etterpå. Marentrotter og Fredriktrotter fikk heller ikke unntak fra denne tradisjonen, og lørdag 4. januar inntok vi årets Singapore Sling.

Grybetrotter har tidligere bare vært på Raffles hotel like før stengetid, og har da kommet rett inn uten kø. Ideen vår om å prøve drinken på dagtiden i helga, viste seg å ikke være veldig original, for denne gangen var vi overhodet ikke alene. Tre kvarter måtte vi henge i kø før vi slapp inn, i et forrykende regnvær som vi heldigvis var beskyttet fra under tak. Men vi var på ferie og hadde null bekymringer, så det gjorde bare at vi satte ekstra pris på drinkene da de endelig kom.

Humøret var på topp da vi slurpet i oss Singapore Sling i ulike varianter på legendariske Raffles hotel, lørdag 4. januar. Lite visste vi da om at den hittil vellykkede ferien bare noen timer senere ville ta en brå og uventet slutt.

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 4

Dette er innlegg 5 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 4: Orchard Road og A-ha-opplevelse

– Nå er vi tilbake på Orchard Road, på samme restaurant som i fjor, snappet Grybetrotter til fjorårets reisefølge Katitrotter, med dette bildet av Jobetrotter:

Og jada, baren heter Acid Bar, og ligger i Emerald Hill, en sidegate fra den berømte handlegaten Orchard Road i Singapore. Sammen med Alfresco Dining serverer de lekre små asiatiske retter, som vi nøt godt av til lunsj på årets tredje dag.

Grybetrotter og Jobetrotter er ikke kjent for sin store  shoppingentusiasme, men velger heller å vindusshoppe når vi går i slike eksklusive gater.  Og plutselig fikk vi valuta for pengene i vinduet.

Vinduspusserne hang bokstavelig talt nedover vinduene i shoppingstrøket Orchard Road.

A-ha-opplevelsen, 3. januar 2020:

Ingenting gjør Grybetrotter stoltere enn reklame for noe norskt på Singaporske busser. Men det er vel heller tvilsomt om A-ha faktisk fikk gjennomført konserten 21. mars, som de her annonserte.

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 3

Dette er innlegg 4 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 3: Gardens by the bay, Singapore

Grybetrotter ivrig i Gardens by the Bay 2. januar:

– Å den handicapdassen skal jeg på. Håper ikke det sitter en japaner der og driter. 

Mann med asiatisk utseende som går ved siden av: Å, er det nordmenn her…?

Nei, kommentaren var ikke raisistisk ment, men en intern spøk, med referanse til en opplevelse vi hadde dagen før. Der vi etter å ha stått og ventet og banket på utenfor en lydløs handicapdo i et kvarter, til slutt hadde lirket opp døren fordi vi ikke trodde det var noen der og blitt møtt av en japaner uten verken rullestol eller noen skavanker, men som like gjerne slappet av med en avis mens han satt og dreit.

Men det visste jo ikke mannen vi delte statsborgerskap med. Og omtrent like pinlig berørt som vi ble da vi hadde lirket opp dodøra dagen før, ble Grybetrotter da mannen spurte om det var flere nordmenn her. Dermed fant vi veien til do enda kjappere gitt…  

Uansett var det til tross for overskyet vær, en behagelig dag å spasere rundt i Gardens by the Bay på. Hagen bak Marina Bay Sands, som Grybetrotter har vært i utallige ganger før. Og som hun alltid vender tilbake til når hun besøker sitt elskede Singapore.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Grybetrotter ved Marina Bay på årets andre dag.

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 2

Dette er innlegg 3 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 2 – Kinesisk matgilde i Singapore

Årets første middag ble tilbrakt sammen med reisefølget vårt Marentrotter og Fredriktrotter på East Treasure Chinese restaurant ved Clarke Quay i hjertet av Singapore. Her var rettene mange og digre, og delingsvilligheten stor. Dette var jo før deling av mat med venner fra annen husholdning ble strengt forbudt må vite. Maten var nydelig, og det mest autentiske kinesiske måltidet vi har hatt siden vi besøkte Bejing i 2018.

I varme land spiser vi middag utendørs, i hvert fall hvis man kommer fra kalde nord. Riktignok var vi de eneste som ville sitte ute denne varme sommerkvelden. De lokale foretrakk aircondition innendørs. Og her skulle man tro vi var føre var med god plass mellom oss ved bordet. Men lite visste vi om at store bord og mye avstand snart ble den nye normalen.

 

Godt nyttår fra Singapore!

Dette er innlegg 1 av totalt 1 i føljetongen Singapore 2019-2020

Singapore, nyttårsaften 2019

Vi satte oss i respekt over krabbekakene.

Marentrotter  om serveringen under nyttårsmiddagen på «The Pelican».. 

Ved inngangen til det nye tiåret har Grybetrotter og Jobetrotter valgt å sette av gårde på ny ferie til Singapore. Grybetrotter for fjerde gang, Jobetrotter for andre. Med som reisefølge denne gangen er Marentrotter og Fredriktrotter.

Marentrotter og Fredriktrotter besøker Singapore for henholdsvis første og andre gang sammen med oss denne nyttårsferien. Det er bare ti måneder siden vi siste gang reiste sammen, da til Mexico.

– Det er ganske stas å gå rundt på Lanzarote og organisere nyttårsaften i Singapore, tenkte Grybetrotter da hun maila med restaurant The Pelican en drøy måned tidligere. – Du vet du har et bra liv da. For det var på Lanzarote hun var da hun organiserte de siste detaljene til det som nå er fjorårets nyttårsfeiring.

Tidligere på dagen ladet vi opp til kveldens feiring ved bassengkanten på hotellet Grybetrotter har valgt denne gangen, nemlig Park Regis Singapore. Hun har for første gang måttet bytte fra sitt «vanlige» stamhotell i Singapore, Marina Mandarin, da sistnevnte hotell hadde doblet prisene sine i anledning nyttårsaften.

Hotellet passet på at alle gjestene fikk plastsøppel å glede seg med på nyttårsaften.

Klokka 19 var Grybetrotter pyntet og klar for nyttårsfeiring i Singapore.

Vi hadde avtalt å starte feiringen med reisefølget vårt kl 19. Bordet på restaurant The Pelican var bestilt fra kl 21, og det er ca. en halvtime å gå fra hotellet vårt til Marina Bay, der The Pelican holder til. Vi fant likevel ut at vi jo kunne spasere ned og se oss om litt på veien. Kanskje ville vi finne et sted å ta et glass vin før vi ankom restauranten.

Det var en lur avgjørelse. For det tok ikke en halvtime å gå til Marina Bay denne kvelden. Hele Singapore hadde tatt turen ut samtidig med oss, og da vi nærmet oss Marina Bay var veiene sperret, og alle ble dirigert inn i samme kø. Siden vi også ønsket å unngå trapper ble det en enda lenger omvei gjennom folkemengden.

Marina Bay skimtes der fremme, men det var lettere sagt enn gjort å komme seg dit denne kvelden. Det var satt opp veisperringer over de fleste veioverganger, og vi måtte gå flere omveier for å komme oss på riktig side av veien.

Det tok sin tid å gå i musefart, og etter halvannen time og mange mennesker å forsere ankom vi restauranten. Der de hadde gjort klar til bordsettingen vår, og vi fikk lov til å sette oss tross vår tidlige ankomst.

På The Pelican ventet denne fem-retters festmenyen, i tillegg til et glass champagne. Det ble for øvrig flere glass utover kvelden.

Fire glade trottere skåler for nyttårsaften i Singapore. Grybetrotter hadde opprinnelig prøvd å booke bord utendørs, men der var alt fullbooket. Dermed fikk vi et trivelig bord innendørs.

Og med det var nyttårsfeiringen i gang. Og det i et visst tempo. Den ene retten etter den andre ble nærmest kastet etter oss på bordet, og etter tre kvarter prøvde vi å stoppe rett nummer tre.  Da fisken og krabbekaka ble forsøkt servert, viftet Jobetrotter kelneren unna. Dette gikk litt for fort, forklarte vi smilende Vi hadde jo mange timer å nyte kvelden. Kelneren så forvirra og lei seg ut, og hovmesteren ilte til. Hun beklaget og forklarte at de skulle stoppe opp på neste rett, og at vi selv kunne si fra når vi var klare for den. Den ville uansett ta en halvtime å lage fra vi ga klarsignal. Og med det godtok vi at rett nummer tre også ble satt på bordet, og brukte god tid før vi ba om neste rett.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi kunne også med jevne mellomrom stikke hodet ut og se på fyrverkeriet som startet allerede kl 21. I Singapore venter man ikke med rakettene til midnatt.

Da klokka endelig slo midnatt, og vi kunne ønske hverandre godt nyttår kom høydepunktet i form av et sprakende rakettshow, akkompagnert av droner som lagde ulike figurer og tegn på himmelen. Vi var imponert, og klassifiserte nyttårsfeiringen i Singapore som en god nummer to etter den vi opplevde i Copacabana syv år tidligere.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Med disse bildene ønsker Grybetrotter på tur alle sine (fem?) lesere et riktig godt nyttår. Et nyttår som starter med akkurat så varme temperaturer som Grybetrotter liker det.

 

 

Da Grybetrotter feiret sin siste bursdag i 30-årene i Istanbul

Dette er innlegg 5 av totalt 6 i føljetongen Istanbul 2019

Oslo, Norge, julaften og 1. juledag 2019

På dagene da mange er opptatt av å feire Jesus sin bursdag, er Grybetrotter mest opptatt av å mimre om sin egen bursdag. Den siste hun feiret i 30-årene. I Istanbul. 

Istanbul, Tyrkia, torsdag 17. oktober 2019

Da kan vi igjen oppjustere statusen på metthetsnivået vårt fra stappmett til ekstremt stappmett. 

Sitat Einartrotter etter torsdagens hotellfrokost

Dagstur til Asia

Istanbul ligger som kjent i to verdensdeler, nærmere bestemt ved Bosporosstredet, som skiller Europa og Asia. Grybetrotter og Jobetrotter har vært i Asia flere ganger før, men det haddde ingen andre av reisetrotterne våre. Formiddagen var derfor satt av til dagstur til Asia.

For å komme dit kunne vi ta ferge fra Eminönü, og vi fikk samme fine spasertur langs vannet vi hadde hatt første dagen. Fergene gikk hele tiden, og nå trengte vi bare å kjøpe billetter.

Det var lettere sagt enn gjort. For å klare dette måtte vi visst ha et eget kort, som man fyller på med penger. Det hadde vi ikke. Vi så oss forvirra rundt etter steder å kjøpe dette kortet, men uten hell. Heller ikke automaten var særlig samarbeidsvillig da vi prøvde å trykke på ulike alternative knapper. Mens vi sto og kløna som verst kom det en dame bort og tilbød oss sitt kort. Hun trengte det ikke mer, forsikret hun. Antakeligvis var hun turist og skulle reise hjem like etterpå tenkte vi. Vi takket og bukket lettet, og fikk til slutt fylt på med billettpenger. Grybetrotter og Jobetrotter gikk for øvrig gratis, også denne gangen på grunn av Grybetrotters medbrakte stol, og vi skjønte etter hvert at vi to uansett ikke hadde behøvd en slik billett.

Maikentrotter og Einartrotter tar en velfortjent pust i bakken på ferga etter at vi til slutt fikk kløna oss på den. Ferga var for øvrig som Nesoddbåten i Oslo, og fullt tilgjengelig for rullestolsbrukere.

Etter en ca. 20 minutters fergetur ankom vi Asia, nærmere bestemt bydelen Üsküdar. Her har Trinetrotter stilt seg opp for anledningen, på kommando fra Grybetrotter.

Grybetrotter og Jobetrotter tilbake i Asia.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hos barbereren

Einartrotter ytret ønske om å gå til en ekte tyrkisk barberer.  Og slik ble det. På vår vei rundt i Üsküdar ramlet vi inn på Askin Barber. Og der fikk både Jobetrotter og Einartrotter rakt av seg det lille de hadde av hår, barbert seg ordentlig og i tillegg gjennomgikk de en skikkelig ansiktsbehandling på tyrkisk vis.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Dette var ingen hurtigbarberer, og hele seansen tok et par timer. Mens Trinetrotter og Maikentrotter var ute og shoppet, fikk Grybetrotter tiden til å gå ved å observere de to fettertrotterne bli frisert. Samtidig som hun fikk servert kopp på kopp med tyrkisk te.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Bursdagslunsj

Etter barbertimen møtte vi de andre på denne restauranten der vi inntok det som Grybetrotter for første gang på ferien syntes ikke var verdens mest spennende lunsj. Det vil si, den «sunne» delen av maten var ikke noe særlig. Dessertene derimot var himmelske.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Reisetrotterne er samlet til lunsj på Ikiyaka cafè i Istanbul.

Spasertur langs Bosporosstredet

Etter lunsjen dro resten av reisetrotterne tilbake til Europa for å shoppe mer i den store basaren. Grybetrotter og Jobetrotter ønsket å se litt mer av Üsküdar, i form av en spasertur langs bosporosstredet på Asia-siden. Her var det rullestolvennlig underlag og minimalt med humping.

På vår ferd tok vi innover oss alle inntrykkene og gatelivet og merket oss hvordan Istanbul er en moderne og livlig by. Selv om Tyrkia ble grunnlagt som en sekulær stat, har det de siste årene beveget seg mer i retning Islam . Vi følte likevel at det fortsatt var plass til alle denne ettermiddagen. Her observerte vi det unge kjæresteparet med kvinnen i full burka, som likevel kjærtegnet hverandre og kysset i full offentlighet. Vi så kvinner både med og uten hijab haste avgårde til sine daglige gjøremål. Og vi observerte både turister og innfødte som gikk ganske så vestlig kledd.

– Egentlig er dette litt som å være på Mortensrud, konstaterte Grybetrotter. Akkurat i det vi fikk øye på en dame i hijab med en pose merket «Skoringen» på….

– Altså, Grybetrotter. Dette ville vel skapt litt reaksjoner i Norge, eller? Litt snålt kanskje, lo Jobetrotter, mens han pekte på mennene med et digert luftgevær midt på gågata. Luftgeværet var ment for å skyte på ballongene i vannet, men med dagens terrorfrykt over alt i verden, ville det vel kanskje ikke vært så populært om folk stilte seg opp med det midt på Karl Johan – eller Mortensrud.  

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Tilbake til favorittpuben

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Palatium kafe og restaurant kjente de oss som ventet igjen fra dagen før, og vi fikk samme utendørs bord. Her gikk kvelden med god mat, drikke, vannpipe og såpebobler. Og Grybetrotter kunne si seg fornøyd med sin siste bursdag i 30-årene.

En helg i Istanbul

Dette er innlegg 1 av totalt 6 i føljetongen Istanbul 2019

Istanbul, Tyrkia, 12. og 13. oktober 2019

– Se, på den mopeden kan man steke paella også. Opplysningene ingen egentlig trengte kom fra Jobetrotter, med referanse til bildet over. Det hadde jo vært kjekt hvis vi var i Spania, tenkte Grybetrotter. Men det var vi ikke. Lørdag ettermiddag hadde vi landet i Tyrkias største by, og paella sto ikke på menyen. 

Grybetrotter hadde riktignok vært litt i tvil om det var lurt å reise til Tyrkia akkurat nå i disse urolige krigstider. Men etter å ha googlet UDs reiseråd og avstand til Syria, konkluderte vi med at Istanbul er såpass langt unna grensen at det er trygt nok å reise dit nå.

Lørdag 12. oktober – ankomst Istanbul

Etter en knirkefri reise med både Turkish Airlines og forhåndsbestilt drosje fra flyplassen, ankom reisefølget på fire hotellet med det enkle navnet GLK Premier Acropol Suites and spa. Hotellet ligger midt i gamlebyen, i bydelen Sultanahmet, med gåavstand til de mest kjente severdighetene.

Ved innsjekking ble vi møtt av en overivrig resepsjonist som prøvde å selge oss all verdens pakketurer til overpris, ved å innbille oss at alle moskeer og museer ville være stengt på søndag. Men vi har vært ute og reist før, og klarte å besinne oss. Dette ordner vi selv, tenkte vi. Og kjøpte ingen ekstrapakker av resepsjonsselgeren.

Til tross for at hotellet har «spa» i navnet sitt, har det ikke svømmebasseng. Svømmebasseng er egentlig den eneste delen av «spa» Grybetrotter bryr seg om.  Hun ble derfor glad for at badene i våre «Family-connecting suites» i hvert fall hadde hvert sitt boblebad…

Hotellet ligger i gamlebyen, midt i en travel restaurantgate. Resten av kvelden ble derfor tilbrakt på restauranten rett over gata for hotellet, ved navnet Albura. Og til tross for både innkaster, turister og turistpriser, var maten kjempegod, stemningen på topp og alle var enige om at hotellet ligger midt i smørøyet for våre behov.

Søndag 13. oktober: Båttur langs Bosporosstredet

Opplysningene fra resepsjonisten vår om at alle moskeer og museer i Istanbul var stengt på søndager var selvfølgelig bare tull. Men da vi oppdaget dette, var vi likevel så innstilt på å verken oppleve religion eller museumskultur denne søndagen, at vi hadde lagt andre planer. Med strålende sol og behagelig sommertemperatur, var forholdene ideelle for båttur langs Bosporosstredet.

Veien til sightseeingbåtene innebar en times gåtur langs vannet.

En gåtur langs vannet var ikke å forakte en søndag formiddag i behagelig sommervær.

Rundt oss kunne vi observere lokale menn (for det var bare menn) som enten fisket eller lå og solte seg i steinrøysa (for det var bare stein langs vannet).

– I Tyrkia kler fiskerne seg akkurat likt som i Norge, med vindjakka kneppet godt igjen for å ikke fryse, kommenterte Jobetrotter mens sola stekte og vi andre syntes den friske brisen fiskerne prøvde å beskytte seg mot bare var avkjølende.

Selv om det var idyllisk å gå langs havet, florerte søpla rundt både oss og de solhungrige mennene. Brukte plastflasker og papir var kastet tilfeldig rundt etter hvert som tidligere eiere hadde sett seg ferdig med dem.

Til slutt ankom vi Eminönü (eller Eminem som Jobetrotter kaller det), en stor plass der det yret av ivrige cruisebåtselgere. Vi gikk rett i turistfella og kjøpte båttur av den første selgeren vi så. Han kunne friste med en 2-timers cruise langs hele Bosporosstredet, der vi ville få utsikt til alle kjente palasser og moskeer, og ikke minst utsikt til Asia. Akkurat det Grybetrotter var ute etter. Riktignok solgte de ikke vin og øl på båten, men dette fikk vi bare godta. Dyrt var det heller ikke,  og prisen var 200 kr. per pers. Billettene ble kjøpt, og vi var for så vidt godt fornøyd. Vi måtte bare vente halvannen time, før vi måtte møte opp på plassen for å ta bussen ned til båten, forklarte selgeren. Han pekte på kartet hvor båtterminalen var, og det så ut som om det var sånn ca. 200 meter unna.  Da stusset Grybetrotter litt. – Kan vi ikke bare gå bort dit, spurte hun, og så ikke frem til å løftes inn en turistbuss med tusen folk for å kjøre 200 meter. – Nei, det gikk ikke forklarte selgeren. Det var så mange båter der nede at da kunne vi gå oss bort og havne på feil båt.

Javel, tenkte reisefølget lydig. Ventetiden slo vi i hjel på en restaurant under Galata-broa, med nydelig utsikt over vannet:

Før vi altså fikk dagens mest bisarre opplevelse. Vel tilbake ved bussen ble vi vist ombord i et relativt raskt tempo, for så å bli sittende i et kvarter før noe skjedde. Bussen startet, kjørte i sånn cirka nøyaktig 50 meter, før vi alle skulle av igjen. Og selv om selgeren hadde prøvd å innbille oss at det ville bli mindre kaotisk å ta buss til fergekaia, var det mildt sagt helt feil. Trinetrotter hadde vi sendt i forveien for å holde av bra plasser til oss på dekk, for vi trodde vi skulle rett på båten. Det var ikke helt tilfellet. Bussen hadde parkert et godt stykke unna båten, og alle de andre passasjerene, inkludert Trinetrotter hadde forsvunnet.

Guiden møtte oss utenfor bussen og pekte i retningen båten gikk. Jeg møter dere der nede, sa han, og pekte mot kaia, der det var et kaotisk hav av folk, turistbåter, ferger, billettselgere og kontrollsluser. Det var fullstendig overveldende, men heldigvis er Trinetrotter allerede fremme tenkte vi, og ringte henne for å høre hvor hun var. Men da fikk vi en merkelig beskjed på norsk om at «alle våre ekspedienter for tiden er opptatt». Dette har vi ingen forklaring på, men tydeligvis var det noe galt med telenettet akkurat da.

– Nå føler jeg at jeg er i Tyrkia, gliste Grybetrotter da kaoset rundt oss var komplett.

Etter en ti minutters febrilsk leting, der Thomastrotter spurte seg fram ved å vise billetten til billettører fra alle båtselskapene, fant vi hverandre heldigvis igjen. Båten hadde nemlig ikke gått, og kom heller ikke til å gjøre det med det første. Guiden virket avslappet og sa han hadde vurdert å begynne å lette etter oss, men så dukket vi heldigvis opp. Vi måtte vente i ytterligere tjue minutter (eller 10 tyrkiske minutter som guiden spøkte med) før båten vi skulle med faktisk dukket opp. – Jeg skjønner godt at vi måtte kjøres 50 meter for å stå å vente på dette, kommenterte Grybetrotter tørt.

Helgen ble avrundet i restaurantgata vår, denne gangen på en annen restaurant et helt minutts gange fra hotellet. Også her var mat, drikke og selskap upåklagelig, og vi var ikke spesielt lei oss for at helga var over. Vi har nemlig mer i vente de neste dagene.

 

 

Dagens koseligste skilt: 

Mulig det ikke betyr det samme på tyrkisk, men det hindret ikke Grybetrotter i å tolke dette på sin egen måte.