Andre etappe: Fine, varme og kontrastfulle Nürnberg

Dette er innlegg 2 av totalt 2 i føljetongen Europaturne 2022

Grybetrotter og Jobetrotters Europaturne 2022

Nürnberg, Tyskland, 7.-9. august 2022

– Grybetrotter, jeg er så glad for at du er deg og jeg er meg jeg. Det vil si at du planlegger og bestiller feriene, og jeg trenger ikke å vite om alle planene. Hehehe. Ordene kom lattermildt fra en fornøyd Jobetrotter da vi hadde plassert oss på kveldens andre pub, som vist på bildene over. Vi var nærmere bestemt midt i gamlebyen St. Sebald i den tyske byen Nürnberg, etter å ha kjørt i 8 timer fra Kiel søndag 7. august.

Det meste av kjøringa mellom KIel og Nürnberg tok Grybetrotter seg av søndag 7. august, før vi byttet sjåfør på rasteplassen.

I og med at det fortsatt var ferietid i Europa, hadde Grybetrotter nemlig planlagt og bestilt hoteller for to av de første tre ukene av turneen vår. Jobetrotter er selvfølgelig involvert i og har godkjent planene, til tross for at han ga et annet inntrykk med kommentaren sin. Han har bare ikke alt i hodet sånn som kona si.

Andre stopp etter Kielferga, var altså Nürnberg, en by vi visste veldig lite om, og som vi kun forbant med Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig. Hadde byen mer å by på tro?

Det fine med å være på ferie i byer er å kunne plassere oss midt i smørøyet. Usentralt bor jeg hjemme, syns Grybetrotter. Når vi er på ferie er det derfor svært viktig å bo så sentralt som mulig, og hun saumfarer alltid google maps for å se hvor hotellet ligger i forhold til restauranter og barer. I Nürnberg bodde vi på Novotel, kun et steinkast fra gamlebyen. Med meget behagelig gåavstand til det meste denne gangen også.

 Grybetrotters tre høydepunkter fra Nürnberg, i mer kronologisk enn prioritert rekkefølge egentlig:

  1. Fra restaurant til pubrunder i gamlebyene St. Lorenz og St. Sebald

Med sine i overkant av 500 000 innbyggere, er det naturlig å anse Nürnberg som litt mindre enn Oslo. Likevel har den to gamlebyer. Riktignok går de to gamlebyene rett over i hverandre, men likevel. På google maps står de oppført som to gamlebyer. Den som var nærmest hotellet vårt var St. Lorenz.

Etter å ha sjekket inn på Novotel på søndag kveld, strenet vi rett avgårde til den første av Nürnbergs to gamlebyer – nemlig St. Lorenz, for å få oss litt middag.

Vi lette etter ekte tyske pølser og sauerkraut, men endte opp på den asiatiske restauranten Kokono. Tyskerne er som nordmenn som helst vil ha burger og pizza og dermed serverer mest av det. Men det ville ikke Grybetrotter ha. Derfor ble det asiatisk isteden, og vi delte denne ananas-biff-gryta som var mye bedre enn både burger og pølser.

En meget fornøyd Grybetrotter har fått seg en drink på Kokono restaurant etter dagens lange kjøreetappe.

Det ble en liten pub-til-pub-runde på ettermiddagen i Gamlebyen St. Sebald dagen etter også, etter at vi hadde gjennomgått det vi følte vi måtte se av turistattraksjoner. Her lå pubene og restaurantene tett i tett, og det kunne ikke vært finere vær å ha ferie i akkurat da.

2. Dokumentasjonssenteret for nazistenes massemøter før og under andre verdenskrig

Et must for oss når vi nå hadde kjørt oss ned til Nürnberg var å besøke museet i byen som omhandlet Nürnbergprosessene, altså rettssaken mot ledende nazister etter andre verdenskrig. Trodde vi. Men det fantes ikke. Isteden har byen et dokumentasjonssenter med oversikt over de historiske eiendommene der nazistpartiet hadde sine store massemøter og samlinger på 30-tallet og frem til 1945.

Det tok 30 minutter å gå fra hotellet vårt til Dokumentasjonssenteret, noe som var en helt overkommelig avstand for oss begge. Vi begynte derfor mandag 8. august med dette. På veien stoppet vi på en fortauskafe og spiste litt frokost

Nürnbergprosessen, som vi altså trodde hadde mer oppmerksomhet i Nürnberg, ble bare så vidt nevnt på dokumentasjonssenteret. Her var fokuset på de ulike stedene nazistene hadde holdt sine massemøter, hvorfor Nürnberg ble valgt som en slags hovedstad for nazistene, og vi kunne beskue Hitlers talestol.

Selve dokumentasjonssenteret, altså museet der historien om hvorfor Nürnberg ble den store nazistbyen, imponerte oss ikke i særlig grad, og ga oss ikke så mye mer kunnskap enn det vi kunne lese oss til på nettet. Samtidig var det stilfullt og diskret, noe som nok er nødvendig for å kunne vise byens mørke historie uten at det blir et tilbedelsessted for nynazister og andre sympatisører.

Det som gjorde inntrykk var å se kongresshallen der nazistpartiene holdt møter, og talerstolen til Hitler der han talte til de store folkemassene.

Vi gikk forbi plassen Zeppelinfeld, der Hitler holdt sine mange taler til massene på 30-tallet. Dette som vi kun har sett på TV tidligere, og som vi flaut nok har trodd foregikk i Berlin. Zeppelinfeld var naturlig nok ikke særlig vedlikeholdt, og bar preg av forfall.

Det som for oss ble klarere var sammenhengen mellom nazistenes massemøter og hovedkontor og hvorfor Nürnbergrettssakene ble holdt i akkurat Nürnberg. Det var selvfølgelig naturlig at de nazistiske krigsforbryterne fikk straffen sin der de hadde hatt hovedsete.

Den trivelige parken vi gikk gjennom før vi kom til selve dokumentasjonssenteret var også en del av museet, og her var det satt opp mange informasjonsplaketter. Som blant annet her, om Zeppelinfelds historie.

Nok en kontrast: Rundt kongresshallen lå verdens koseligste park, nå åsted for vannaktiviteter, turgåere og et par restauranter. For øvrig med turveier som også funker godt for elektriske rullestoler.

3. Kaiserburg Nürnberg

Etter besøket på Dokmentasjonssenteret, var neste post på programmet å avlegge den historiske Kaiserborgen et besøk. Hvor tilgjengelig den var for rullestoler hadde vi ingen anelse om, men vi gikk den timen google maps sa at det var å gå fra dokumentasjonssenteret og til øverste del av gamlebyen St. Sebald der borgen var plassert. Årsaken til at vi velger å gå fremfor å ta kollektiv i byer, er for å få sett så mye som mulig av byen.

Det var mange fine steder å besue også på vei til borgen. Her nærmer vi oss St. Sebald gamleby.

På veien gikk vi også over den nydelige museumsbrygga.

Til slutt kom vi opp øverst bak borgen, i håp om å finne en rullestolvennlig vei rundt. Det fant vi ikke.

Vi gikk derfor etter hvert på den vanlige hovedveien som førte opp til hovedinngangen til borgen. Her var det mulig å komme inn gitt. Skjønt, først måtte Grybetrotter humpe over det som føltes ut som millioner av brostein av verste sort.

Men inn i borgen kom vi, og her var humpefaktoren adskillig mindre. Her var det faktisk anlagt mindre humpete brostein ved siden av ristebrosteinen, så det var mulig å overvære eiendommen, den praktfulle utsikten og de fine parkene som var anlagt der uten å riste seg i hjel.

Til slutt kom vi ut på andre siden, der også nedstigningen til gamlebyen var dekorert med ristebrostein. Det ble dermed nok en i overkant humpete tur nedover til gamlebyen igjen, men desto mer fortjent med pub-til-pub-runden som nevnt over resten av ettermiddagen. Og for å ha sagt det – humpingen var verdt det, når vi fikk den fine turen rundt i borggården.

For de som lurer: Resten av gamlebyen var ikke i nærheten av samme humpefaktor som opp og ned til borgen. I hele Nürnberg gikk det finfint å kjøre med permobil (elektrisk rullestol).

Grybetrotter likte spesielt i Nürnberg: 

  • De gjenbrukbare sugerørene hun fikk servert i sine fargerike drinker, som til forskjell fra sugerørene som nå er poppis på grunn av miljøhensyn, ikke smaker papir og ikke smuldrer opp før du er ferdig med drinken.

Grybetrotter likte ikke:

  • All vepsen som kom surrende i det vi bestilte drikke. Særlig plagsomt ble det på denne ellers superkoselige oasen i sentrum. Antakeligvis fordi hele bakhagen var dekket med høy, grønn hekk. Så ille var det faktisk at kelneren ga oss drikkebrikker som vanligvis skal beskytte bordene til å legge oppå glassene isteden, så vepsene ikke skulle lukte godsakene. Og det hjalp.

Jobetrotter likte spesielt: 

At tier-appen til de elektriske sparkesyklene han har lastet ned i Oslo, også fungerer i Tyskland. Dermed ble det en liten strekning sparkesykling også.

Sett og stusset over i Nürnberg:

  • Fortsatt demonstrasjoner mot covid-tiltak

    På søndag ettermiddag ble deler av veien i gamlebyen plutselig sperret, politibiler kom med blinkende lys, og vips åpenbarte det seg et vaskeekte protesttog mot covid-restriksjoner. Noe vi ikke egentlig har sett så mye av i virkeligheten i Oslo. Er ikke dette veldig last year, nå som alle tiltak egentlig er fjernet, undret Grybetrotter. Vi skjønte at det mente nok politiet også, der de humret og lo mens demonstrantene demonstrerte mot de forferdelige inngripnene det er å beskytte risikogrupper mot det som tidligere kunne være en potensielt farlig sykdom. I og med at konspirasjonsteoretikerne er i mindretall i Norge, og det nok er flere av dem i Tyskland, var dette for oss et litt eksotisk og kulturelt innslag. Demonstrasjonen foregiikk i rolige former og var kjapt overstått.

To netter og en hel dag i Nürnberg gikk fort, men ble utnyttet til det fulle. Og akkurat det er en oppskrift vi har funnet ut av for lenge siden. Vi må ha minst to netter overnatting når vi er på kjøretur. Grybetrotter og Jobetrotter foretrekker faktisk heller lengre kjøreetapper og flere netter i ro fremfor å kjøre hele tiden.

Tirsdag 9. august var vi klare for motorveien igjen. Neste mål var Ljubljana, en by vi visste ingenting om. Men som snart skulle bli en av våre favorittbyer.

9. august: Vi brunsjer med ekte wienerschnitzel på veikro til nydelig tysk landskap på vei tli Ljubljana.

 

Grybetrotter og Jobetrotter reiser igjen – Europaturneen 2022

Dette er innlegg 1 av totalt 2 i føljetongen Europaturne 2022

Første etappe: Kielferga

Lørdag 6. august 2022

Sånn, nå begynner ferien, erklærte Jobetrotter mens han åpnet den lille prosecco-flaska vi hadde kjøpt på deling mens båten tutet seg ut fra kai. 

Og feriefølelsen ble ønsket veldig velkommen. Vi satt lenge på dekk mens vi nøt utsikten og utseilingen fra Oslo.

Her passerte vi Oscarsborg:

Foran oss lå tre uker med Europaeventyr, et eventyr som også er det første store etter pandemien. Vi tilbrakte riktignok tre uker på Mallorca i fjor høst, men da var ferien sterkt preget av koronatiltak og stengte severdigheter. Selv om vi koste oss som best vi kunne da også, er det ikke helt det samme som når alt er åpent. I tillegg har vi jo selv hatt covid på forsommeren, og overlevde med glans, til og med uten Sjaman Dureks magiske svindelmedaljong.

For å komme kjappest mulig nedover i Europa begynte vi med transportetappen Kielferga.

Grybetrotter var stofornøyd med at hun hadde fått lirket bilen inn på trange Kielferga. Når man opplyser at man har rullestolbil får man heldigvis komme først ombord på båten, slik at det ikke blir så uutholdelig å kjøre gjennom de trange passasjene der. Vi ble vinket inn på en finfin rullestolplass, med god klaring for å få ut Permobilen (den elektriske rullestolen) i bakdøra. Dette er for øvrig også vår siste reise med nåværende bil, og en medvirkende årsak til at vi reiser på bilferie og ikke flyferie denne gangen. I Oslo venter en splitter ny Mercedes Vito som for tiden er under ombygging.

Det beste med å reise med Kielferga er at vi har reist med den før. Noe som betyr at vi egentlig ikke behøvde å føle at vi måtte oppleve så mye. Med unntak av en forhåndsbestilt tre-retters middag i Oceanic restaurant og en tur i tax-freen, tilbrakte vi mesteparten av tiden på den godt tilrettelagte handicaplugaren vår, der vi leste, drakk av tax-free-varene og ladet opp til neste dag.

De tre rettene vi spiste på restaurant Oceanic a la carte, fikk noe blandet mottakelse av oss:

Handicaplugarene på Kielferga er godt tilrettelagt for funksjonshemmede

Grybetrotter og Jobetrotter brukte det meste av turen inne på lugaren der vi leste og konsumerte noen av tax-free-varene våre. Og ikke minst foretok litt people-watching fra lugarvinduet vårt, som det heter på godt norsk. 

Det vi ikke brukte mye tid på var dette casinoet her. Vi gikk vår vanlige runde, og brukte våre vanlig 0 kroner på å spille som de veldig lite spilleinteresserte vi er.

Vi rakk til og med en kjapp frokost på båten i det vi la til kai i Kiel.

Søndag 7. august ventet nemlig en åtte-timers lang etappe på den tyske Autobahnen….

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 15

Dette er innlegg 16 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

 

 

Luke 15: By og strand, hand i hand

Den 30. januar var vi på dagstur til Oranjestad, hovedstaden på Aruba. Skjønt, det tar vel egentlig ikke en hel dag å gå gjennom den bittelille byen med 28 000 innbyggere. Men hovedstaden har alt det i hvert fall Grybetrotter ønsker seg.

Etter å ha inntatt lunsj i paradisiske omgivelser på stranda, som beskrevet i luke 13, vandret vi videre langs den rullestolvennlige promenaden. Plutselig var vi inne på området til Renaissance Resort hotel.

Hotellkjeden var inndelt i to hoteller, ett på stranda og ett mer «byhotell» rett over veien. Her lå også de store casinoene i byen, et yndet mål for amerikanske turister. Uforståelig for oss var våre amerikanske nabogjester der vi bodde ekstremt opptatt av å detaljert legge ut om alle småpengene de vant (og deretter tapte i neste runde) på casinoet hver gang vi pratet med dem. Selv stiftet vi ikke noe nærmere bekjentskap med casinoene, etter som vi begge er totalt uinteressert i å satse penger på gambling.

Grybetrotter falt derimot umiddelbart for hotellet på stranda.

 

Hotellområdet hadde alt, inkludert rullestoltilgjengelighet. Hadde vi ønsket oss en mer luksusferie til overpris, ville vi garantert valgt dette hotellet, også fremfor de på Palm Beach (se luke 10 og 11). Lydnivået i Oranjestad var nemlig adskillig mer behagelig enn på partystranda et kvarters kjøretur unna.

På casino-hotellet rett over veien kunne hotellgjestene båtes over til hotellet og Arubas eneste private strand, det vil si Flamingo-stranda. Her var havna bygget rett inn i hotellet, og gjestene kunne hentes i hotellobbyen.  Hotellets gjester får frakt til flamingo-stranda inkludert i det svindyre hotelloppholdet. Vi som ikke bodde på hotellet kunne også kjøpe billetter dit. Grybetrotter og Jobetrotter sjekket dette etter tips fra bekjente den 10. februar. Imidlertid var dagspasset til øya på over 1200 kroner pr. person såpass høyt at vi ikke syntes det var verdt prisen denne gangen.

Fra stranda var det ikke lang vei opp til havna, også her på trillevennlig grunn.

 

Klokka er alltid fem et eller annet sted i verden, bedyret denne puben, og Grybetrotter lot seg begeistre av både navnet og drinkene på slutten av dagen. Om klokka var 17 på Aruba akkurat da vet vi ikke, men den var jo 17 et sted i verden….

 

 

 

 

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 14

Dette er innlegg 15 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 14: Streetcar i Oranjestad

Midt i Arubas hovedstad Oranjestad finner du denne trikken. Den eneste trikkelinja på øya er 1,9 km lang og har vært i drift siden begynnelsen av 2013. Den er likevel utformet i eldgammel stil, selvfølgelig til ære for turistene, og tar deg gratis fra et av havneområdene og rundt i området med det velkjente navnet Barcelona, deretter til shoppingdistriktet og tilbake igjen. Trikken heter Streetcar på turistspråk.

På vår ferd gjennom bydelen Barcelona fikk vi et glimt at denne ærverdige bygningen fra 1929. Som i dag huser det arkeologiske museet på Aruba.

Underveis kan du velge å hoppe av på en av de ni holdeplassene på ruta. Skulle du miste en holdeplass, fortvil ikke. Det er bare 200 meter mellom hver av dem. Når trikken har kommet til shoppingdistriktet tar den en ti minutters pause, før den trikker seg tilbake samme vei. Og sånn fortsetter den med ti minutters mellomrom gjennom dagen. I hvert fall på den delen av dagen da cruiseskipene ligger til kai på øya.

30.01.20: Som de gode turister vi er, måtte vi selvsagt prøve trikken. Her sitter Grybetrotter klar, lettere nervøs for at Jobetrotter ikke skulle komme seg på trikken i tide. Men hun hadde ikke trengt å være nervøs. Trikken gikk i sneglefart og stoppet for hver 200 meter.

Til tross for at trikken var laget i nyere tid, var den dessverre utformet som om den var fra de veldig gamle dager. Tydeligvis og uforståelig for oss er det noen som ønsker seg tilbake dit. Dermed hadde den også et par rullestolfiendtlige trinn opp til passasjerbenkene. Om noen hadde kommet med en rampe til oss hvis vi hadde spurt vet vi ikke, men det var ingen som ilte til da vi kom i hvert fall.

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 12

Dette er innlegg 13 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 12: Middag i tropene med føttene i sanda

30. januar besøkte vi favorittrestauranten vår på Aruba for første gang. Maten var strålende, men det som gjorde at den ble en favoritt var at den levde opp til navnet sitt  «Barefoot». 

På Barefoot restaurant på Aruba kunne vi nyte et bedre måltid med føttene godt plantet i sanda. Helt i tråd med Grybetrotters ønsker for tilværelsen.

Barefoot restaurant ligger på stranda, i perfekte omgivelser, rett ved hovedstaden Oranjestad. Men akkurat det å komme seg til restauranten i sanda med rullestol var kanskje ikke det enkleste. Her måtte man dessverre forsere noen meter med dyp sand, og var avhengig av trillehjelp samme hvor sterk man er.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 10

Dette er innlegg 11 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 10: Strandpromenadetur på Palm Beach

Fra Eagle Beach til Hadicurari Beach på Aruba er det 5 km med strandlinje, og mellom denne strekker strandpromenaden til Palm Beach seg. Strandpromenaden er lett å trille på stort sett hele veien, med unntak av et parti midt i, hvor man må forsere noen meter i sanda før man kommer bort på hardt underlag igjen. Den 3. februar ville vi ha strand og sand, og bestemte oss for å gå sånn cirka det meste av fem kilometerne og litt tilbake igjen, etter som vi hadde parkert midt mellom.

Langs strandpromenaden på Palm Beach rager øyas største luksushoteller. På dem var det fritt fram for å gå inn å inspisere, noe vi selvsagt gjorde. Her ser vi ut over det gedigne, majestetiske bassenget til Riu Palace hotel, som Grybetrotter syns var desidert finest. Riktignok var vi ikke veldig misunnelige der det krydde av folk med musikken dunkende i bakgrunnen. Vi var godt fornøyd med å vindusshoppe også her, for så å kunne trekke oss tilbake til vår rolige oase på vårt langt mer beskjedne Sea Breeze Ocean apartment. Men hadde vi ønsket oss en luksusferie med full universell utforming, ville dette vært et absolutt egnet sted.

Grybetrotter på karibiatur, har lagt luksushotellene bak seg.

På vår vei langs strandpromenaden i Palm Beach

 

Selv om hotellene var private, er strendene offentlige, og det er fritt fram for å legge seg på stranda med håndkleet sitt hvis man ønsker det. Det er dette som skiller strendene på Aruba fra mange andre karibiske øyer, blant annet naboøya Curaçao, som har langt flere private strender der offentligheten ikke får innsyn. Og akkurat, her ved Divi Aruba Phoneix hotel tok vi oss et bad i det varme vannet to dager senere.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Drømmeutsikt for Grybetrotter på vei tilbake til Pos Chikito….

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 9

Dette er innlegg 10 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 9: Alkoholiserte sommerfugler på Aruba

Bare noen få hundre meter fra Palm Beach ligger en av Arubas koseligste turistattraksjoner. Nemlig sommerfuglfarmen. Som var anlagt som en stor utendørs park, med et kjempenetting over hele plassen, slik at sommerfuglene kunne fly fritt rundt. Vi avla farmen et besøk 5. febuar, og etter å først ha avslått en guidet tur, sluttet vi oss likevel til et reisefølge som var kommet noen minutter før oss. Vi kunne nemlig ikke unngå å bli interessert i det den ivrige guiden fortalte. Her fikk vi alt fra faktaene rundt hvordan sommerfuglene klekkes ut, til hvor fulle de blir av å drikke varm appelsinsaft som er gjæret i varmen. For ikke å snakke om hvordan datingritualene til sommerfugler ligner menneskets, der fylla ofte har skylda for hvordan neste generasjon blir til.

Puppekasser med sommerfugler klar til utklekking

 

Appelsinene som legges ut til sommerfuglene gjærer i varmen og blir til alkohol. Kanskje derfor den er så populær hos sommerfuglene. De elsker visst en god fest de og.

 

– Pass på å ikke tråkke på en drita sommerfugl som ligger på bakken når dere går rundt, advarte guiden. Det lå nemlig strødd med sommerfugler som hadde fått for mye å drikke rundt om på bakken.

 

Grybetrotter var også godt fornøyd med besøket i sommerfuglfarmen. Som med unntak av en ganske så bratt rampe (men det var en rampe) var relativt tilgjengelig til rullestoltrilling.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 8

Dette er innlegg 9 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 8: Den behagelige strandbaren De Palm Pier, med verdens fineste sjøutsikt

Fra 25. januar til 12. februar levde vi drømmelivet i Karibia, nærmere bestemt på Aruba. Den ene av de tre kjente «ABC-øyene» som ligger langs kysten rett nord for Venezuela, men utenfor orkanbeltet, slik at det så godt som aldri er dårlig vær der.

Hvordan våre lateste dager foregikk kan du lese om i ett av de to blogginnleggene vi faktisk rakk å få ut i vinter, nemlig Glade dager på den glade øya. 

Det var imidlertid flere fantastisk fine steder på Aruba og ikke minste milevis med offentlige, langstrakte strender med drømmeaktig hvit sand, akkompagnert av turkisblått hav. Som her, på vår vei langs strandpromenaden på Palm Beach, med et pit stop på strandbaren De Palm Pier.

De Palm Pier. Den behagelige strandbaren med verdens fineste sjøutsikt

Jobetrotter har tatt en pause på De Palm Pier mens han speider utover…

…med utsikt til underholdning i form av badering som dras av en motorbåt avgårde i det turkisblå drømmehavet.

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 7

Dette er innlegg 8 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 7: Drømmen om det perfekte bassenget

Det perfekte bassenget ligger i Singapore. Bassenget er stort nok til at alle kan trene effektivt i det. Men det som faktisk gjør det perfekt er den direkte utgangen fra plattingen på hotellrommet. Ingen lange ganger eller heiser du må bruke tid i før du kommer til bassengområdet. Isteden kan du bare rulle ut av senga og rett ned i bassenget.

Mens det blir stadig mørkere her i vårt kalde land, benytter vi luke 7 til å drømme oss tilbake til dette. Det perfekte bassenget finner du på Park Regis Singapore.

Grybetrotter booket allerede i februar samme rom på hotellet i januar/februar 2021 med mulighet for avbestilling inntil tre dager før. Det er nok dessverre mest sannsynlig at neste års reservasjon må avbestilles…..

For ordens skyld: Det er bassenget som er perfekt for oss i rullestol. Selv om hotellet var godt tilrettelagt med heis og ramper og det som skal være, kommer du ikke inn på badet med rullestol. Badet er delt i to, med en liten bås for toalettet og en bitteliten bås for dusjen, mens vasken var plassert midt i rommet. Det fungerte for oss, etter som Grybetrotter bare går med gåstol innendørs. Men baderomsløsningen ble rimelig trang, og fungerer ikke hvis du trenger rullestol inne på badet. Dette har Grybetrotter forstått er ganske vanlig på fire stjerners hotell i Singapore. Skal du være sikker på å få handicapvennlige baderom i Singapore, bør du gå for 5 stjerners hotell.

Da SPAnia ble til SPAvanger: Wine and dine i Stavanger

Dette er innlegg 3 av totalt 4 i føljetongen Stavanger 2020

Stavanger, Norge, Grybetrotters siste dager i 30-årene, oktober 2020

Se Grybetrotter, vi har utsikt til Home of the whopper, utbrøt Jobetrotter da vi så ut av vinduet på gourmetrestauranten «Tango» i Stavanger. – Dersom rettene er så små at vi ikke blir mett, kan vi gå dit etterpå, spøkte han.

Men du behøver ikke å gå på kjedelige burgerkjeder eller pizzasjapper i Norge mer. Også her til lands har det ploppet opp mange spennende restauranter de siste årene, og i oljebyen var det selvfølgelig flust av dem. Her er våre topp tre-restauranter de fire dagene vi tilbrakte i Stavanger i midten av oktober.

1. Tango restaurant 

Et par av de mange fristende restaurantene Stavanger har å by på har både en og to Michelin-stjerner. Grybetrotter ønsket seg en ekstra god snobbemiddag i løpet av våre fire dager her, men etter å ha sett på prisnivået på blant annet michelin-restauranten RE-NAA forkastet vi denne. Vi gikk isteden for gourmetrestauranten Tango. Riktignok var ikke prisnivået på Tango beskjedent det heller, til tross for at det var omtrent halv pris av Re-Naa. Men bord hadde vi bestilt for lenge siden, og vi gledet oss til besøket der tirsdag 13. oktober, noe som tilfeldigvis ga en en perfekt avslutning på den fine dagen vi hadde hatt i Lysefjorden.

Maten på «Tango» var heldigvis milevis bedre enn mye av kunsten de hadde valgt å dekorere lokalet med.

Og her fikk vi overklassebehandling. I rolige omgivelser, nedsunket i behagelige skinnstoler med mer enn to meter til nærmeste bord, ble vi oppvartet i alle bauger og kanter. Vi fikk  presentert en ferdig bestemt fem-retters, med mulighet for å velge en ekstra rett. Noe vi også gjorde, da vi ikke klarte å motstå fristelsen hjemmelaget tagliatelle med hvit trøffelsaus. Og selvfølgelig med en passende vinpakke til. Vinpakken fikk vi heldigvis fikk lov til å dele, mengdene tatt i betraktning.

På fire timer fikk vi i oss følgende åtte retter, hvor av fem var forhåndsbestemt, en selvvalgt og to var pauseretter, slik seg hør og bør på en ekte gourmetrestaurant:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Det var ikke behov for noen tur over til Burger King etter et av de mest dekadente, utsøkte og desidert dyreste måltidene vi har spist i Norge noen gang. Her et fornøyd trotterpar med sin tredje og selvvalgte rett for kvelden – tagliatelle med hvit trøffel.

2. Restaurant Gådjå

Hvis du vil spise ute uten å ha oljelønn, er det også fullt mulig. Onsdag 14. oktober strenet vi tilfeldigvis forbi den etiopiske restauranten Gådjå på vår vei gjennom gamlebyen. Vi er ikke spesielt bevandret i det etiopiske kjøkken, og fikk lyst til å prøve. Etter en noe støyende entrè der Grybetrotter satte fast Permobilen i det som var en større dørterskel enn det så ut som, og Jobetrotter fikk engasjert kelneren til å både hjelpe og varte opp, fikk vi satt oss til bords og presentert for en lang meny bestående av diverse retter vi aldri har hørt om.

Grybetrotter likte også krydderdekorasjonen inni bordene på Gådjå.

Vi gikk for en forrett sambosa med kjøtt og hovedretten Shimbra Asa på deling. Vi var jo tross alt fortsatt ikke supersultne etter gårsdagens spisegilde.

Shimbra Asa er bakte kikerter i løk og berbersaus . Med masse godt til….

For en brøkdel av det vi betalte for gårsdagens gourmetmåltid fikk vi oss en liten matfest i Stavanger på restaurant Gådjå 14. oktober også. Vi var igjen godt fornøyd.

Etiopiske restauranter i Norge med respekt for seg selv har selvsagt en diger plakat med bilde av Kong Olav V og den tidligere etiopiske keiseren Haile Selassie hengende på veggen. Her fra Kong Olavs besøk i Etiopia i 1966.

3. Fisketorget

På tredjeplass på vår høyst eksklusive liste over restauranter i Stavanger kommer Fisketorget. Som ligger der Skagenkaien begynner. Med håndskrevet dagens meny skulle vi bare innom for en liten «forrett»  på ettermiddagen mandag 12. oktober. Vi hadde nemlig tenkt oss videre på flere av kaias mange restauranter.

Det viste seg imidlertid at «forrettene» var større enn forventet, Grybetrotter valgte en liten tallerken fiskesuppe, som var såpass mektig at den mettet resten av kvelden. Jobetrotter valgte et utvalg sild i forskjellige varianter. Begge med anbefalt vin av kelneren. Grybetrotters vin matchet fiskesuppa upåklagelig. Til Jobetrotters salte og sure sild i all slags lake, var det nok ingen vin som ville passet, selv om kelnerens forslag kanskje ikke var det verste.