En annerledes sydentur

Gran Canaria, en kanariøy, 27. november til 8. desember 2022

Jada, Grybetrotter og Jobetrotter har begynt å reise igjen etter pandemien. Men foreløpig har vi ikke våget oss ut av Europa. Ikke fordi vi er så redde for viruset som fortsatt eksisterer, men mest på grunn av frykten for å møte plutselige og strenge tiltak i andre deler av verden. Og dermed falt valget på Gran Canaria for årets høsttur.

Grybetrotter har vært på Gran Canaria flere ganger før, og synes i utgangspunktet ikke det er så superspennende. Men hun klarte likevel å skape litt spenning på årets tur. Og momentene som gjorde at dette ble en annerledes sydentur var følgende:

  • Jobetrotter reiste til en Kanariøy for første gang

Du vet du er i Syden når du det kryr av nordmenn og VG på hvert gatehjørne. Noe også Jobetrotter fikk erfare på sin første sydentur i 2022.

  • Grybetrotter reiste for første gang med Permobil (elektriske rullestol) på flyet.

Grybetrotter på Gardermoen 27. november 2022 kl 04.30.

Grybetrotter kjenner flere som reiser med elektrisk rullestol på fly, og har siklet etter å ha den med selv i flere år. Til tross for dette, har det ekstra lille bryet med å få den med på flyet virket uoverkommelig nok til å ikke orke å prøve.

Likevel; etter sommerens Europaturné (som vi er smertelig klar over at vi kun har blogget to etapper av, og som vi fortsatt har ambisjoner om å gjøre ferdig en gang), og med frihetsfølelsen det var å kunne komme seg rundt på egen hånd med Permobil, bestemte Grybetrotter seg for at den skulle med på neste flytur. Og både flyselskap og destinasjon var valgt med tanke på dette.

Slik reiser du enkelt med Permobil F5 på Norwegian:

Vi skriver her om permobil fordi det er den rullestolen Grybetrotter har. 

Før reisen:

  • Når du har bestilt billetter og samtidig har bestilt assistanse, må du ringe Norwegian på telefonnummer 21 49 00 15 for å opplyse om at du har med elektrisk rullestol. Merk at du kun får snakke med engelsk operatør.  Akkurat det med å ringe synes ikke Grybetrotter noe om, og skulle ønske det var en enkel måte å registrere dette på nettet.
  • For mer informasjon om kravene til elektriske rullestoler, les her.
  • Du blir i telefonsamtalen spurt flere ganger om hva slags batteri du har. Alternativene i skjemaet til kundebehandleren, passer ikke med dagens batteriteknologi, og er antagelig fra 70-tallet.  Permobil har et blybatteri, av samme type som i alle bensin eller dieselbiler. På 70-tallet var dette batterier der man av og til måtte etterfylle destillert vann, og som kunne søle hvis du holdt det opp ned. Moderne blybatterier trenger ikke etterfylling og søler ikke. Blybatteri står ikke i skjemaet deres, og heller ikke betegnelsen gelebatteri som er vanlig om den nyere typen blybatterier som ikke søler. Jeg antar også at hvis du svarer at du har et «liquid» batteri får du heller ikke reise, for flyselskapet vil neppe ha batterisøl over hele lasterommet. Det er heller ikke et «dry» battery. Insister på at du har «non-spillable liquid» batteri til kundebehandleren i andre enden gir seg.
  • Når du har meldt fra om permobilen, vil du få nye billetter tilsendt på e-post, der det står at du har WCBW, som altså betyr at de har registrert elektrisk rullestol.
  • Skriv deretter ut dokumentasjon på batteritype og mål og vekt på permobilen. Dokumentasjonen finner du enkelt på Permobil sine sider.
  • Når du reiser med Norwegian trenger du ikke å sende inn noen dokumentasjon på forhånd, men den er veldig grei å vise frem på flyplassen når du blir spurt. Det kan være ulike regler avhengig av  flyselskap.

Fra Gardermoen til Gran Canaria:

 

  • Flyet vårt gikk kl 7 om morgenen, og etter som Grybetrotter var sånn passe nervøs for hvordan dette skulle gå, fant vi ut at vi skulle kjøre vår egen bil og ankomme ikke to, men tre timer før avgang. Da kunne vi hvis ting skar seg på flyplassen ha tid til å parkere permobilen inn i bilen igjen.
  • Vi hadde da selvfølgelig med den manuelle rullestolen som reservestol.
  • På Gardermoen var skrankene åpne kl 4 om natta, og Norwegian-personalet var svært behjelpelige med innsjekkingen. Igjen ble vi riktignok spurt det samme idiotspørsmålet som vi ble på telefonen hva gjaldt batteriet. Heldigvis hadde vi med dokumentasjonen og kunne vise frem nøyaktig hva slags batteri det var.
  • Du skal ikke måtte ta ut batteriet under flyturen, noe Norwegian heller ikke krevde. Men du må kunne skru av hovedbryteren og sette rullestolen i fri slik at den kan dyttes av bakkemannskapet.
  • Da vi hadde sjekket inn, sendte vi den manuelle rullestolen på spesialbagasjen og oss selv og Permobilen gjennom sikkerhetskontrollen.
  • Laderen til Permobilen hadde vi lagt bak i sekken på Permobilen til Grybetrotter, sammen med puta til den manuelle rullestolen. Dette var helt greit, men husk å ta ut dette av sekken i sikkerhetskontrollen for å ikke få problemer der. Noe Grybetrotter først ikke husket, og dermed nesten kom i krangel med sikkerhetsvaktene.

Vel gjennom sikkerhetskontrollen hadde vi god tid til å bli nektet alkoholservering før ombordstigning i flyet.

  •  Permobilen fikk være med helt til gaten, der vi fikk gå ombord først som vi pleier.
  • På gaten slo Jobetrotter av strømmen på Permobilen og satte den i fri, slik at den hyggelige mannen fra assistanse kunne komme og trille den inn i bagasjerommet.
  • Joysticken teipet vi fast til armlenet, sammen med en avis for at den ikke skulle bli ødelagt under transporten. Tips: IKKE dander noen plastikkpose over avisa og joysticken, da dette medfører kondens og gjør at joysticken er søkk våt når du får den tilbake. Noe vi bomma på på første turen. Det gikk heldigvis likevel fint med både motoren og joysticken, og polstring mot støt er nok fremdeles lurt.
  • Og vips var vi på vei til syden, med Grybetrotter som fortsatt var litt nervøs for om vi ville få den helskinnet tilbake på flyplassen.

På flyplassen på Gran Canaria:

  • Etter vel 30 minutter, kunne Grybetrotter endelig entre det hun kaller  «hestetransporten» ut av flyet. «Hestetransporten» er den digre spesialtransporten som det spanske flyplassassistentselskapet Sin Barreras  forlanger at alle med rullestol skal trykke seg inn i. Som regel blir Grybetrotter sur av å vente på den, når vi egentlig enkelt burde kunne gå inn i den vanlige slusa på gaten. Men denne gangen hadde  flyet parkert langt unna noen sluse, og Grybetrotter var mindre aggressiv og irritert enn vanlig etter som vi nå også hadde en Permobil på slep.
  • Sin Barreras hadde tydeligvis opplæring på å parkere hestetransporten inntil flyet denne dagen, for det krevde intet mindre enn fire forsøk før de traff riktig høyde inntil flyet. Til tross for dette, ble Grybetrotter straks strålende fornøyd da vi kom inn. Der møtte vi både Permobilen og den manuelle rullestolen.
  •  Og da vi slapp ut av hestetransporten plukket vi bare opp kofferten på bagasjerommet. Den sto der i ensom majestet og hadde selvfølgelig ankommet for lengst.

Grybetrotter var mer fornøyd enn hun ser ut som her, da hun fikk igjen rullestolene sine, nesten helt uten skrammer. Årsaken til det forskrekkede uttrykket var at Jobetrotter bare skulle dokumentere en liten feil på Permobilen etter flytransporten, og hun ikke var i oppstillingsmodus….

Når permobilen har fått en liten skade

  • Dessverre så vi raskt at permobilen hadde fått en liten skade, i form av at den var blitt kræsjet med og det ene lyset var vridd. Ingen krise og lyset lyste som det skulle, men vi meldte fra til Norwegians skranke på flyplassen likevel. Bare sånn i tilfellet det skulle bli noe mer ut av det.
  • Dagen etter ringte en hyggelig dame fra Norwegian og lurte på om vi trengte hjelp. Vi avtalte da at det ikke er nødvendig å reparere noe umiddelbart, og at vi ser an hva vi gjør når vi er hjemme igjen. Grybetrotter var uansett imponert over den raske tilbakemeldingen fra Norwegian.

Utenfor flyplassen – hva nå?

Det kan være lurt å bestille drosje med rullestolrampe fra flyplassen til hotellet, fikk vi høre før vi reiste. Det rådet ignorerte vi delvis. Det vil si, vi prøvde å bestille en rullestoldrosje fra et britisk firma på nettet da Grybetrotter fikk småpanikk et par dager før avreise, men firma kansellerte like godt reservasjonen vår (og ga oss heldigvis pengene de hadde trukket tilbake) fordi «vi var for sent ute».  Dermed vurderte vi heller at dette kan bli en ekspedisjon som vi ikke aner utfallet av, og at vi helt sikkert kommer oss fra flyplassen på en eller annen måte. Grybetrotter mente dessuten å huske at det er rullestolramper på drosjene over alt på Kanariøyene. Eller var det bare på Lanzarote og Tenerife, mon tro?

Og joda, vi kom oss vekk fra flyplassen, selv om det ved første øyekast ikke så veldig enkelt ut. Vi trasket rett ut til drosjeholdeplassen, der det kun var små drosjer uten rullestolramper så langt øyet rakk. Det var heller ikke superlett å komme i kontakt med noen som kunne forklare oss hvor vi burde gå.

Vel, da durte vi inn i flyplassen igjen, og Jobetrotter gikk avgårde til bussholdeplassen mens Grybetrotter pratet med Norwegian angående skaden på Permobilen. På bussholdeplassen ville Jobetrotter sjekke ut hvor tilgjengelig bussene var, men da han ble møtt med flere trappetrinn inn i bussen, erklærte han også dette prosjektet som lite lovende.

Til slutt fant vi en annen utgang, der de store drosjene sto parkert. Og disse hadde ramper. I hvert fall ramper som Jobetrotter kunne kjøre permobilen opp og ned på.

Rampene var såpass bratte og uhåndterlige at Grybetrotter ikke ville kjøre på dem selv, men etter som Jobetrotter var med, løste det hele seg. Både sjåføren og drosjesjåfør i annen drosje var dessuten veldig behjelpelige med å ordne til rampene. Og drosjeturen kostet ikke noe mer enn en vanlig drosjetur.

Dersom du ikke har en Jobetrotter med deg på tur, kan det likevel være lurt å sjekke opp rullestoldrosjer med ordentlig rullestolrampe litt lengre tid i forveien.

Grybetrotter var lettet over å ha funnet en drosje som kunne frakte permobilen til hotellet i Las Palmas.

Etter 20 minutters drosjetur, kunne vi endelig sjekke inn på hotellet vårt litt utenfor Las Palmas, nemlig AC Hotel Iberia.

Her levde vi bylivets glade dager de neste fire dagene.

Så happy var Grybetrotter for å kunne farte rundt med Permobilen på ferie at hun (nesten) ikke brydde seg om at været på Gran Canaria skiftet fra tropevarme til kald norsk sommer omtrent i det vi hoppet ut av hestetranpsorten til Sin Barreras.

Fra Las Palmas til Maspalomas torsdag 1. desember

Etter fire dager i Las Palmas skulle vi flytte oss lengre sør på øya. Neste destinasjon var  Maspalomas, og denne gangen hadde vi bestilt rullestoldrosje gjennom hotellet på forhånd. Vi hadde riktignok sjekket ut bussterminalen, og fått forsikringer fra en bussjåfør om at bussene ville være tilgjengelig med permobil, men etter å ha sett inn i bussen selv, var ikke Grybetrotter overbevist. Dermed ble det drosje denne gangen også.

Og nå kom det en rullestoldrosje med en litt mer håndterlig rampe. Likevel fortsatt ikke helt grei å håndtere alene, da bagasjerommet var såpaass lite at Grybetrotter ikke ville kunne sittet i permobilen på drosjeturen. Vi endte derfor opp med samme løsning som fra flyplassen, det vil si at Jobetrotter bar Grybetrotter inn og ut av drosjen, for deretter å  manøvrere Permobilen inn og ut av bagasjerommet.

Fra busy byliv til ro og luksus på voksenhotell

Hotellet vi hadde bodd på i Las Palmas var helt greit og ordinært, uten noen stor luksus. Noe som også delvis var valgt for å holde prisnivået på ferien litt nede.

I Maspalomas ventet derimot fem-stjerners hotellet El Faro – a lopesan collection, kun for voksne. Og med det entret vi en helt annen verden, og et hotell som virkelig ga det lille ekstra hva gjelder servicenivå.

Jobetrotter gryntet riktignok litt på nesa til å begynne med fordi «julepynten var litt for fancy»….

…og det var kanskje ikke den beste åpningen å bli stående i en kjedelig korridor (riktignok med champagneglass i hånda) å vente på å få se hvilket av rommene vi syntes passet best med rullestolen vår.

Men inntrykket endret seg ganske så kjapt. Her var det full oppvartning og gratis champagne i form av veuve clicquot (med påfyll) på hotellets veranda mens vi ventet på at rommet vi erklærte som finest ble klart. Bedre utsikt var det umulig å få.

Den manuelle rullestolen så vi ikke noe mer til på oppholdet, for hotellet tilbød den plass i det felles bagasjerommet «så vi slapp å bruke opp plass på rommet til den».

Og slik forløp de neste syv dagene for vår del:

  • Latskap og trening i skjønn forening
  • Gåtur til Playa del Inglés 2. desember 

Grybetrotter måtte jo vise Jobetrotter hvor det virkelige charterlivet befant seg, og på mer eller mindre fremkommelige veier trasket vi en times tid frem og tilbake mellom Maspalomas og Playa del Ingles en fredag ettermiddag. En tur som egentlig IKKE anbefales med elektrisk rullestol.

 

For øvrig kan du lese mer om forrige gang Grybetrotter gikk fra Meloneras til Playa del Inglés i 2015. 

  • Vennemiddager

Et par dager inn i oppholdet vårt på Maspalomas, kom vennene våre Ingunn- og Andrétrotter flyvende. Og med det fikk vi flere trivelige middager med dem. Her er bilder fra noen av måtidene vi hadde:

Veien hjem. Fra Maspalomas til Gardermoen, torsdag 8. desember:

Heller ikke flyturen hjem til Gardermoen var lagt til et bekvemt tidspunkt. Kl 8 gikk flyet, og vi hadde bestilt drosje fra hotellet kl 5. Hotellet hadde sin egen drosjeservice, og denne gangen kom det en drosje med en rampe som var mer lik den Grybetrotter er vant med fra drosjene i Norge.

Jobetrotter venter på drosje i hotellresepsjonen kl 4.45 natt til torsdag 8. desember.

Og på flyplassen gjentok vi faktisk bare prosedyren fra Gardermoen 11 dager tidligere. Og om mulig gikk det faktisk enda lettere enn i Oslo. Det er tydelig at spanjolene er vant til rullestoler på flyet, for her behøvde vi ikke å forklare noen ting (skjønt, Grybetrotter gjorde det selvsagt likevel). Og Sin Barreras var adskillig mindre irriterende og pågående enn hun husker dem fra tidligere. Både vi og Permobilen kom oss helskinnet hjem.

Vel, akkurat det med rushtrafikken undervurderte vi betraktelig. Nå var vi kommet hjem til kulda og trafikkaos, og selv om vi somlet og spiste og handlet på vei hjem, var det fortsatt godt med kø fra Ryen til Mortensrud kl 18.30 torsdag 8. desember.

Og hvordan gikk det med det ødelagte lyset på permobilen? Jo, det kom Oslo kommune og rettet på mandag 12. desember. Samtidig som de skruddet til noen løse skruer på den manuelle rullestolen. Dermed var den saken ute av verden, og vi kunne melde fra om det til Norwegian.

Og med det kan vi sitte igjen med bare gode minner fra vår annerledes sydentur med permobil til Gran Canaria.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.