Mascali, Sicilia, Italia, lørdag 3. og søndag 4. juni 2023

Hei.

Her kommer en hilsen fra Sicilia, hvor vi nå er på en ukes ferie. Været er fint, med sol og varmt det meste av dagen. Vi bader og koser oss på et hotell i utkanten av den lille byen Mascali på østkysten av øya. Håper alle har det bra der hjemme.

Hilsen Jobetrotter og Grybetrotter.

Slik ville nok et standard tradisjonelt postkort sett ut dersom vi hadde sendt det som vi gjorde i gamle dager. Og omtrent sånn foregikk faktisk også søndagen vår – den første feriedagen vi hadde på «fotballen til Italia» – også kjent som Sicilia.

Italiensk stil og lørdagsdisco på Atlantis Palace hotel

Det begynte å mørkne da vi sjekket inn på hotellet vårt Atlantis Palace hotel utenfor den lille byen Mascali på Sicilia lørdag 3. juni på kvelden.

Selv om flyturen direkte fra Oslo gikk strålende og vi heller ikke møtte på noen problemer da vi hentet den forhåndsbestilte leiebilen på flyplassen i Catania, tok det sin tid å komme seg til feriemålet.

Hotellet ligger 50 minutters kjøretur fra flyplassen i Catania, og var valgt både med tanke på rullestoltilgjengelighet, at det har basseng og at det var billig. Og selv med den norske kronekursen i fritt fall kan det fortsatt sies å være veldig rimelig.

Det har nok sammenheng med at hotellet ligger i et område som virker ganske dødt. Det er langt mellom butikker og restauranter. Mange av husene virker dårlig vedlikeholdt, flere av bedriftene virker nedlagt. Enkelte steder er grøftekantene fulle av søppel. De fleste strendene er ikke åpnet enda, og ingen har raket over sanden slik at det ser fint ut.

Hotellet i seg selv er derimot ikke uten sjarm, og det oser av gammel italiensk 60-tallsstil. Det er rett og slett en fantastisk liten oase. – Vi trenger ikke å forlate hotellet vi, spøkte reisefølget vårt på lørdag kveld mens vi inspiserte hotellets koselige uteområder og fine fasiliteter. – Vi har jo alt her.

Om hotellet ikke var hjertet til Sicilia, så var det i hvert fall hovedpulsåren i Mascali. Som vist på videoen under var dette the place to be på lørdagskvelden:

Hotellets lokaler og restaurant var også populære blant Sicilias lokalbefolkning, og vi har observert opptil flere store italienske familiesammenkomster og feiringer der i løpet av uka.

Vi lever også godt med den gammeldagse italienske stilen, selv om de gusjegrønne og gullmønstrete gardinene og matchende sengeteppene stilkræsjer så det nesten svir i øynene med ulike nyanser av mindre matchende blå- og grønnfarger på veggene.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det er jo likevel noe sjarmerende med det hele. Hotellet er dessuten rent og pent, og har store handicaprom med tilrettelagte bad og vegghengt dusjstol i dusjen. Og et meget serviceinnstilt personale.

Søndag ved bassenget

Søndagen formiddag tilbrakte vi ved hotellets kjempestore basseng, med bøkene våre på land og med svømmetreningen vår i vann.

Vandring i nærområdet og absurde oppdagelser

Så var det på tide å utforske dette nærområdet vi bodde i. Grybetrotter hadde før hun booket hotellet sjekket på google-maps at det i hvert fall var noen restauranter i området. Selv om det manglet fortau og asfalten i gatene enkelte steder er hullete, var veiene vi trillet på stort sett av asfalt, og det var flatt og fint. Det var i hvert fall langt bedre å trille på enn i Praha for to uker siden.

Cirka ti minutters gangavstand fra hotellet begynte det å bli interessant og noe antydning til liv.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Av de mer absurde tingene å se:

Italiensk «snø»

Nå får du kjenne på «italiensk snø», spøkte Jobetrotter til Grybetrotter der vi kjørte rullestolen ut på den vulkanske lavaen som lå langs stranda. Det var omtrent like uframkommelig som snø, dog på en helt annen og ikke like iskald måte.

Den tilgjengelige stranda

Hotellet vårt ligger langs en lang strandlinje, og skryter av å ha privat strand. Litt synd var det da at den private stranda ikke hadde åpnet for sesongen denne uka.

Men de andre strendene ved siden av var åpnet, og en av dem hadde faktisk rullestolramper helt ned til de nederste solsengene. Det var den som lå ved kafeen «Lido Sirius». Strandkafeen var fullt tilgjengelig med rullestol, og hadde også en tilhørende handicapgarderobe.

Det nærmet seg slutten av dagen, men Grybetrotter tenkte at dersom været tillater det kan vi godt legge oss der en annen gang i løpet av uka.

 

Fawlty Towers

– Oj, vi har jo kommet til Fawlty Towers, utbrøt Jobetrotter lattermildt. Referansen til den gamle britiske komiserien om det falleferdige hotellet «i særklasse» kom da vi på vei for å legge oss lørdag kveld oppdaget at det lakk fra taket i etasjen vår. Løsningen  til hotellet var å sette en bøtte under.

Dagen etter var bøtta fjernet, men det rant fortsatt vann ned fra taket. Vannet hadde samlet seg i en diger dam på gulvet, klar for at noen kunne skli seg helseløs i den.

– Ingenting å bry seg om, det er bare aircondition der oppe som er ødelagt, svarte resepsjonsdama uberørt da vi prøvde å si fra.

Skulle denne våte opplevelsen gi et pekepinn på resten av ferien vår mon tro?

Series Navigation

Fra toppen til bunnen av Taormina >>