Høydepunkter fra avreise

Oslo – Seoul 6 og 7. juni 2015

Etter at Grybetrotter hadde vært på kontroll av øyet på Ullevål sykehus fredag 5. juni, kunne hun endelig begynne å glede seg til ny ferie. Hun hadde egentlig ikke turt å glede seg før. Alt kunne jo skje..

Hun hadde nøyaktig 19 timer å glede seg på, før avreise til Gardermoen.  Der ventet to lange flyturer med endelig stoppested Seoul, og reisetiden ville være totalt 20 timer. 20 timer var faktisk lenger tid enn Grybetrotter hadde hatt på å glede seg til turen. Forventningene var likevel høye. Vi skulle for første gang reise med Emirates Airlines, et flyselskap som har veldig godt rykte for sin service og flymat.

Her er høydepunktene fra reisen Oslo – Dubai – Seoul:

Frykten for MERS

• Grybetrotter, det er krise i Sør-Korea!
• nytt dødsvirus – tør du reise nå?
• nei og nei…..!

Eksempler på utdrag fra tekstmeldinger Grybetrotter fikk fra et par av sin nærmeste omgangskrets torsdag 4. juni.

Eksempel på krigstypeoverskrift fra en av landets største tabloidaviser 4. juni.

Sør-Korea hadde gått amok av hysteri etter at det var oppdaget tilfeller av lungeviruset MERS i landet 20. mai. Norges tabloidaviser, med VG og Dagbladet i spissen kastet seg på hysteribølgen ved å publisere ukritiske sensasjonsartikler bare et par dager før Grybetrotter, Jobetrotter og Steinartrotter skulle reise til akkurat dette landet.

Selv om MERS er et alvorlig lungevirus som det ikke er kult å få, tok ikke Grybetrotter det veldig inn over seg. Hun hadde etter sin fatale ulykke 5. mars rett og slett ikke mer bekymringsoverskudd igjen til å engste seg for dette i tillegg.

– Her har jeg overlevd tre narkoser de siste tre månedene, og så er det liksom et lungevirus jeg aldri har hørt om før som skal ta knekken på meg. Tror ikke det gitt, tenkte hun mens hun googla iherdig etter litt mer nøktern informasjon om MERS. Heller ikke resten av reisefølget engstet seg nevneverdig.

Her er faktaene som gjorde at vi ikke engstet oss for MERS i Sør-Korea:

1. MERS kommer opprinnelig fra Midtøsten og har vært i sirkulasjon der i over tre år.
2. Smittekilden er hovedsakelig gjennom kameler og kamelurin. Ingen av oss hadde planer om å verken klappe, kysse eller drikke tissen til kameler.
3. Det er påvist MERS Coronavirus også i andre land, blant annet både i USA, Storbritannia og Østerrike, uten at det har blitt noe hysteri der av den grunn.
4. Smitten i Sør-Korea var på det tidspunktet vi reiste begrenset til sykehusene i Seoul. Grybetrotter hadde fått sin dose med sykehus på en stund, og hadde ingen planer om å oppsøke sykehus i Sør-Korea også.
5. Norsk Folkehelseinstitutt frarådet pr. 5 juni ikke nordmenn å reise til Sør-Korea. Det var veldig liten sjanse for å bli smittet.

Denne informasjonen gjelder fortsatt, og er ikke endret på sidene til Folkehelseinstituttet etter 5. juni.

Avreise med Emirates Airlines

Grybetrotter er kjent for å alltid velge minste motstands vei på flyturer, det vil si raskeste vei, uavhengig av pris. Og ved mellomlandinger vil hun alltid bruke samme flyselskap hele veien, for da er det minst sjanse for å miste bagasjen (og på våre mange flyturer har vi faktisk aldri opplevd å miste bagasjen).

Raskeste vei til Seoul er med Finnair. Reisen dit tar «bare» 12 timer, inkludert mellomlanding i Helsinki. Imidlertid viste det seg at de flybillettene kostet astronomiske summer da Grybetrotter i slutten av februar skulle bestille. Også de andre store flyselskapene hadde skyhøye priser.

Da vi nesten hadde gitt opp fant vi Emirates Airline. Emirates har for ikke lenge siden begynt å fly direkte fra Oslo til Dubai, og fra Dubai kommer man enkelt videre til andre steder i Asia, blant annet Seoul. Prisene til Emirates var på det tidspunktet vi bestilte meget gunstige. Til nesten halve prisen av det de andre flyselskapene kunne tilby, gjorde Grybetrotter et sjeldent unntak fra sitt prinsipp om raskeste vei ut i verden. Emirates er dessuten kjent for sin gode service og flymat, og da fikk det heller bare være at hele reisen ville ta totalt 20 timer, inkludert fire timers mellomlanding i Dubai.

Vi angret ikke. På forhånd hadde vi fått mailer om at Grybetrotter ikke fikk ha sin egen rullestol ved mellomlandingen i Dubai, fordi bakkepersonalet i Dubai nekter å ta opp rullestoler til gaten ved landing. Grybetrotter har noia for å sitte i flyplassrullestoler som er fem ganger så stor som henne, og noiaen hadde ikke blitt mindre nå som hun egentlig ikke var helt frisk. Hun hadde ikke spesielt lyst til å falle ut av en lånerullestol.

Imidlertid var flypersonalet superhyggelige. Istedenfor å sende rullestolen med bagasjen, puttet de den inn i kabinen, slik at den var enkel å ta ut på mellomlandingene, både til og fra Sør-Korea.

Holdningene til funksjonshemmede generelt var også over all forventning, og tilbudene om assistanse var mange. Og like enkelt som det var å få hjelp, var det også å høflig kunne avslå det uten å få hysteriske personale etter seg mot sin vilje (noe som ofte skjer på andre flyplasser).

Den berømte flymaten vi hadde forventninger til levde ikke helt opp til dem – Grybetrotter syns de har bedre mat på Thai air. Men for all del – den var mer enn spiselig. Og underholdsningsutvalget var bra – enda bedre utvalg var det mellom Dubai og Seoul. Et stort pluss var det også at vi fikk lov å se på filmen helt fra vi satte seg inn i setet vårt og til vi gikk av flyet. Altså både under take-off og landing. Det får man ikke alltid på andre flyselskap.

Mellomlanding i Dubai

Flyplassen i Dubai var som et lite miniatyr av byen Dubai, og hadde fem terminaler. Mellom to av terminalene gikk det fullstendig handicapvennlige tog, mens det var busser som fraktet passasjerer mellom de tre andre terminalene.

Her skulle vi slå i hjel fire timer midt på natta på vei til Dubai og tre timer midt på natta på vei hjem. Dette kunne på forhånd virke lenge, men tiden gikk fort der vi vandret rundt i ulike terminaler, til synet av både kunstige fossefall, palmer og lysshow…

– Eh, her er det jo veldig lett å få kjøpt seg en gullklokke, men det er sannelig ikke like lett å få kjøpt seg en pølse eller en øl, konstaterte Jobetrotter tørt mens vi trasket og gikk. På vår vei hadde vi passert et dusin antall butikker som solgte klokker og annet unødvendig stæsj i gull, mens en restaurant eller en bar var atskillig vanskeligere å få øye på. Til slutt fant vi en bar som lå godt gjemt et stykke unna mathallen (den eneste sådan, virket det som) der vi nettopp hadde spist indisk mat av alle ting.

– Men altså, vi er jo i Asia, forklarte Grybetrotter, som hadde fått fryktelig lyst på indisk mat akkurat da.

På vår mellomlanding tilbake til Norge kom vi over den eksklusive kamelmelkesjokoladen de selger i Midtøsten. – Ja, det var jo passende akkurat nå som man bør holde seg unna det som har med kameler å gjøre, erklærte Grybetrotter. Jobetrotter påpekte at denne melka var trygg fordi den helt sikkert var pasteurisert. Likevel var ingen av oss særlig fristet til å kjøpe med oss produktet hjem, nå som vi visste hva som var smittekilden til MERS-viruset.

Ankomst Incheon International Airport Seoul

– Husk å fylle ut alle skjemaer dere har fått utlevert, også helseskjema, messet flyvertinnen før landing i Seoul. Helseskjema hun refererte til var en egenerklæring for helsetilstanden ved ankomst til Sør-Korea. Den var opprinnelig brukt for å forhindre spredning av Ebola. Nå var alle krefter satt inn på å forhindre at folk tok med seg MERS-viruset inn i landet.

Før både passkontrollen og bagasjehenting ble vi møtt av Sør-Koreanere maskert med hvite munnbind. Før vi visste ordet av det hadde både Grybetrotter og Steinartrotter fått stappet en temperaturmåler inn i øret, og konstatert at vi ikke hadde feber. Steinartrotter ble straks bekymret for at kontrollørene tilsynelatende ikke skiftet eller rengjorde palstikktuten på temperaturmåleren før den ble stukket inn i øret vårt, og mente at vi nå ville bli smittet med et eller annet uansett. Grybetrotter hadde som kjent lagt igjen bekymringene sine hjemme, og Jobetrotter brydde seg ikke nevneverdig. På Jobetrotter nøyde de seg nemlig med å måle ett eller annet utenpå ansiktet, og han slapp å få stappet noe inn i verken øret eller andre hull i kroppen.

Hva som hadde skjedd dersom en av oss hadde hatt en forkjølelse og dessverre vært så uheldig å ha litt feber, aner vi ikke. Vi var glad for å være feberfrie, og ble sluppet inn i landet.

Hvordan ferien i Sør-Korea forløp, og hva som skiller Sør-Korea fra Norge kan du lese mer om i de kommende blogginnleggene….

Series Navigation

Du vet du er i Sør-Korea når… >>