Hviledagen med romantisk middag på Saigon-elva

Ho Chi Minh City, 29. november 2014

På lørdag morgen reiste Astridtrotter på en tre dagers ekspedisjon til Kambodsja, og Grybetrotter og Jobetrotter var igjen overlatt til seg selv i sin digre ferieleilighet.

Vi hadde også vært inne på tanken om å reise til Kambodsja, men innså at dette krever planlegging når man reiser med rullestol. Planlegging før ferien var det ingen av oss som hadde hatt tid eller ork til, og vi var uansett ikke redd for at vi kom til å kjede oss der vi var. Så Kambodsja ble droppet denne gangen for vår del.

Selv om det er spennende å utforske nye ting i byen hver dag, er det ikke til å legge skjul på at all humpingen og dumpingen tar på energien til Grybetrotter. Hun følte derfor for en «hviledag» i ferien. Dagen ble stort sett tilbragt svømmende rundt i bassenget eller sovende i bassengsofaen.

Da det nærmet seg ettermiddag var det på tide å ta dagens mest krevende avgjørelse – hvor skulle vi spise middag? På feriens andre dag hadde vi kommet ned til havna og oppdaget at det gikk middagscruisebåter rundt i Saigon-elva. Dette ville vi gjerne prøve, og Jobetrotters forslag om å gjøre det nå, hørtes ut som en god ide på en lørdagskveld.

Etter å ha googlet litt på internett først, var vi ikke helt sikre på hvordan middagscruisene fungerte. Det så ut som om man måtte booke på forhånd, til overpris. Vi bestemte oss likevel for å prøve. Da vi kom ned til havna så vi at det sto masse folk og ventet for å gå ombord i båten.

Grybetrotter og Jobetrotter klar for båttur  på Saigon-elva (dog er dette bildet tatt etter båtturen)

Men det skulle vise seg å være null problem. Da vi møtte på noen som forsto engelsk, ble vi straks geleidet bort til båten. Grybetrotter tenkte at turene nok var myntet på amerikanske turister, for da hun spurte om prisen fikk vi vite at middag og cruise kostet 15  USD pr. pers. Grybetrotter blunket forvirret. Vi var da ikke i USA nå. Kunne vi få oppgitt prisen i donger kanskje? Og det kunne vi. Middag og cruise skulle koste 300 000 donger, eller ca 100 NOK.

Og med det kom vi oss på båten. Grybetrotter og rullestol måtte selvfølgelig løftes ombord hver for seg, men de ansatte på båten var superhjelpsomme. Den ene av dem bar rullestolen mens Jobetrotter bar kona si. Og etter som vi var blant de første som gikk ombord, fikk vi også det beste bordet.

Grybetrotter er godt plassert ved det beste bordet på dekk i båten – med panoramautsikt til elva.

Jobetrotter på elvecruise Dòng Duòng 27

Resten av kvelden ble en drøm. Vi hadde hatt veldig flaks med tidspunktet, og båten seilet avgårde bare et kvarter etter at vi gikk ombord.

Vi var veldig fornøyd med å ha valgt rett båt. Langs elva møtte vi nemlig flere andre båter med langt mer flashende lys og høyere dunk-dunk-musikk enn båten vår hadde.

Her passerer vi en «hai»-båt.

Og cruiseskipet «The World»

Temperaturen var perfekt, og vi nøt både utsikten og underholdningen mens vi ble servert rett etter rett. Det viste seg nemlig at middagen ombord besto av 6 retter. Alle rettene ble riktignok servert på amerikansk vis, det vil si i ekspressfart. Vi hadde nesten ikke rukket å begynne på en rett før neste ble servert. Men vi fikk alle rettene i oss, og registrerte at også dette var veldig godt.

Saigon i panorama by night… utsikten var upåklagelig.

Jobetrotter på elvecruise…

Det eneste aberet var at båtturen bare varte i halvannen time. Vi kunne godt vært der dobbelt så lenge!

Til slutt et utdrag fra elvecruiset i levende bilder: