Aquila game reserve, 28.  desember 2013

Sitat Ingunntrotter mens hun tar bilde: – Grybetrotter, kan du i hvert fall prøve å se litt normal ut?

Warrenguide: – Oj, du må virkelig kjenne noen veldig godt for å kunne si det til dem…

(Oversatt fra engelsk)

Lørdag morgen skulle vi forlate paradiset vårt i Robertson. Vi ville gjerne vært der lenger, men flere høydepunkter ventet. Høydepunktene sto rett og slett i kø på denne ferien, og neste punkt på programmet var intet unntak. Vi skulle se dyrene i Afrika og alt de har å gjøre. På Aquila game reserve.

Aquila game reserve ligger ca 2 timers kjøretur fra Cape Town. Fra Robertson, som ligger en omvei unna, tok det ca en og en halv time å kjøre. Også på denne turen var det mulig å se og ta bilder av det fantsatiske landskapet og den Sør-Afrikanske naturen.

Aquila Game Reserve er et privateid viltreservat med ca 45 kvm inngjerdet område. Inntektskilden er hovedsaklig turisme, men de har også et pilotprosjekt med et mindre solenergikraftverk på eiendommen.

Hoveddelen av det inngjerdete området er for planteetere, som får gå tilnærmet helt fritt. Rovdyrene holdes adskilt i litt mindre områder. Mange av dyrene er reddet fra andre steder, og kan ikke slippes ut igjen i naturen, f.eks fordi de er for vant til mennesker. Mange av rovdyrene er alet opp for å jaktes på av mennesker (ikke her – selvsagt, de blir reddet fra dette av Aquila!).

Reservatet er bygget opp med hytter i alt fra luksus minus til luksus luksus. Vi hadde selvfølgelig reservert en luksushytte. Ingunntrotter, Ingridtrotter og Oliviertrotter skulle bo i familieversjonen, mens Grybetrotter og Jobetrotter hadde fått tildelt handicaphytta.

Etter å ha blitt møtt med velkomstdrink og lunsj, fulgte vi etter bagasjebæreren vår bort til HC-hytta.

Og det var langt og lenger enn langt å gå.

Jobetrotter var glad han slapp å bære bagasjen og samtidig trille Grybetrotter over den ujevne brosteinen (det var jo viktig å gi inntrykk av at vi var i bushen), for deretter å komme inn på en enda mer ujevn grusvei det siste stykket til hytta.

Hytta var kjempefin, og vi følte oss straks som hjemme. Det tykke halmtaket stakk godt utover husveggen, og ga en sval og behagelig skygge. Først etter å ha vært på stedet noen timer, la vi merke til en noe underlig lukt, som umulig kunne stamme fra våre litt slitne feriemager. Det var først enda noen timer senere at vi la merke til at handicaphytta selvfølgelig var plassert tilnærmet oppå septiktanken, med et lite hull til tømming på terassen vår. Vi flyttet raskt terassekosen til fellesområdene…

Til tross for den lille irritasjonen over passasjen (og lukten utenfor) gledet vi oss over hvor stilig og funksjonell hytta faktisk var. Med utendørs dusj, badekar, høyt under taket og alt i stilig bush-stil, hadde vi plutselig lite å klage over.

Vi fant også fort ut at det var lettere å gå bakveien ved parkeringsplassen fra hytta til restaurant og svømmebassengområdet, noe som gjorde at vi slapp den humpete grusveien.

Alle måltider var inkludert i prisen og besto av svært velutstyrte buffeter. Ingunntrotter hadde på forhånd jekket ned forventningene våre ved å lese at maten hadde fått dårlig kritikk på tripadvisor. Grybetrotter gledet seg til å endelig kunne spise litt mindre. Dessverre ble hun skuffet. Maten var som ellers i Sør-Afrika veldig god, og Grybetrotter fortsatte dermed feriens spisegilde. Noe som medførte en uke med mer eller mindre mageknipe på grunn av forspising.

I prisen var det også inkludert to safariturer på ca to og en halv time hver. Den første turen var ettermiddagsturen allerede samme dag.

Grybetrotter var på forhånd en smule nervøs for at det ville bli mye humping på veien. Ingunntrotter, som også hadde vært på safari i andre nasjonalparker i Sør-Afrika tidligere, forsikret om at vi nok måtte være forberedt på mye risting og ujevnt terreng ja, og Grybetrotter beordret Jobetrotter til å holde henne fast underveis.

Frykten var imidlertid grunnløs. Til tross for at det ikke akkurat var planert ut jevne fine veier i terrenget, var safaribilene designet for slikt. Sjåføren var vant til å kjøre safari, og saknet farten veldig foran hver dump. Så dumpene kjente vi minimalt til heldigvis.

I løpet av safarituren ville det bli muligheter for å se «The big Five» (de fem store). Det vil si leoparder, løver, bøffel, neshorn og afrikansk elefant.

På denne ettermiddagsturen fikk vi se fire av dem. Kun leopardene glimret med sitt fravær. Grybetrotter hadde forventet at vi egentlig bare ville kjøre rundt og rundt og rundt og kanskje hvis vi var heldige fikk øye på noen dyr langt borte. Dette var ikke tilfellet. Guidene kjente dyrenes vaner og tilholdssteder, og hadde også løpende kontakt over radiosamband. Vi fikk med andre ord se en god overdose av alle dyrene i Afrika. I tillegg til fire av de fem store fikk vi se flere andre dyr, og først etter tre timer var vi tilbake på reservatet.

Grybetrotter likte spesielt:

–          At vi klarte å reservere de første radene i safaribilen til oss selv.

–          Første gang hun så giraffer

–          Sebraene med kjempepenis (her et bilde av sebraer uten kjempepenis, da vi ikke rakk å ta bilde av de erigerte før den skrumpet inn igjen)

–          Nærheten til dyrene

–          Champagneservering og fingermat før løvene…

–          At bøflene prøvde å komme seg inn i reservatet etter oss på vei tilbake fra turen.

Andre høydepunkter:

Series Navigation

<< Wining uten (særlig mye) diningDet gode liv i Afrika >>