Grybetrotters julekalender: En (ti)årskavalkade. Luke 24

Dette er innlegg 25 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 24: God jul – for ti år siden

I dag, på selveste julaften, har vi tatt farvel med årskavalkaden og ønsker god jul med minnene fra samme måned og samme dag for nøyaktig ti år siden: Den gang verden lå foran oss, og vi farta rundt på bryllupsreise i Australia. Men dette var før bloggen «Grybetrotter på tur» så dagens lys, så her kommer også hittil upubliserte bilder.

Grybetrotter og Jobetrotter foretok for ti år siden en syv ukers bryllupsreise rundt i Australia. Her er vi foran et gedigent juletre i Sydney 5. desember 2010.

Her poserer Grybetrotter foran det samme gedigne juletreet i Sydney 5. desember 2010.

Første julaften i bikini

På julaften og 1. juledag hadde vi tilholdssted i byen Bundaberg i Queensland. En by alle australiere vi møtte skrøt uhemmet av, men som vi ikke selv klarte å se sjarmen med. Ikke bare hadde vi booket oss inn på en campingplass i et området som var til forveksling lik bilbyen Økern (før Økern ble kult). Det kan også være fordi det regna til det flomma over mens vi var der, noe det for øvrig fortsatte med samme hvor vi reiste i det som skulle være verdens tørreste kontinent de kommende fire ukene som lå foran oss. Bryllupsreisens mest hørte setning fra australierne var: «Her har det ikke regna på 100 år, men NÅ regner det ja».

Det var for øvrig den uventede syndefloden som gjorde at vi var nødt til å foreta en ny reise til Australia for tre år siden.

Grybetrotter i det hun syns var den kjipe byen Bundaberg. Men nisselua var på.

Regnet til tross, vi har gode minner fra julaften 2010, og ønsker med dette alle våre følgere en riktig god jul ti år etter.

 

Grybetrotter og Jobetrotter ønsker god jul med minnene fra julaften 2010. Her er vi ti år yngre og sprekere, da vi feiret julaften slik Grybetrotter aller helst vil – i bikini og badeshorts. Etter den tid har det blitt flere julefeiringer i sommerkjole og badetøy, både i Cape Town i 2013 og i Mildura i 2017. Får vi oppleve flere lettkledde julefeiringer tro?

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 23

Dette er innlegg 24 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 23: En novemberhelg på Kvitfjell

Det er ganske sykt å tenke på at på denne tiden i fjor maila jeg Singapore rundt for å finne et egnet sted å feire nyttårsaften, mens i år sitter vi og vurderer om det er greit å reise på en hytte tre timer unna Oslo, filososferte Grybetrotter en helg i november. 2020 har med andre ord vært et år med store kontraster. 

Før Erna igjen frarådet unødvendige innenlandsreiser og Raymond Johansen lukket Oslo for alt som er gøy, hadde vi leid hytte på Kvitfjell en helg i november. Behovet for å komme seg bort er stort i disse tider, og om vi isolerer oss på en hytte i gokk eller hjemme gjør ikke stor forskjell, så lenge vi er friske ellers. Dermed ble det hyttetur i en av de mange fancy hyttene man kan leie på fjellet en helg i november.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 22

Dette er innlegg 23 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 22: Årets andre bonussommer på Norsjø, 7.-16. august 2020

– Å Jobetrotter, jeg klarer ikke å bli lei av Norsjø jeg altså, sukket Grybetrotter etter at vår to ukers planlagte juli-ferie var over. Og det var etter at vi totalt hadde tilbrakt mer tid på Norsjø enn noen gang, både med bonusferieuka i juni og masse helger i tillegg til de to planlagte ukene i juli. – Vi MÅ jo utnytte sommerstedet vårt litt lenger før vi stenger oss inne i leiligheten vår i høst, uten utsikt til reisebedring, fortsatte hun. 

– Ja, men da tar vi en uke til, istemte Jobetrotter. Det passer bra for meg andre uka i august. 

I august kunne Jobetrotter nyte nok en sydenuke på Norsjø Ferieland, i vår egen digre hage på campingen.

Heldigvis passet det også bra for værgudene den andre uka i august. For mens juni var varm, var den planlagte juli-ferien vår med unntak av noen få dager, mye kaldere enn vi noen gang kan huske det. Andre uka i august kom tropevarmen igjen, og Grybetrotter gikk tilbake til samme euforiske humør som hun pleier å ha i tropevarmen, men som var erstattet med bare vanlig godt humør i juli.

Mens Grybetrotter har en solid og dyr solstol som har holdt siden tidlig 2000-tallet, har Jobetrotter tatt til takke med en billigvariant i rød plastikk som kunne ryke når som helst. Og etter å ha blitt godt brukt i en lang sommer på Norsjø røyk den som ventet til slutt. Hva gjør man da? Jobetrotter bygger seg en ny:

Sommerens salgsobjekt: 

Her fulgte rubbel og bit av både alter, kors, møbler og benker med på kjøpet. Hva prisen var fant vi aldri ut da. Og om kirka nå faktisk er solgt, aner vi heller ikke.

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 21

Dette er innlegg 22 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 21: Ølsmaking på Lindheim ølkompani

Få kilometer unna Norsjø ferieland ligger Lindheim ølkompani.

Vi oppdaget stedet første gang i fjor, og la straks vår elsk på det. Ikke bare serverer de utsøkt hjemmebrygget øl og sider, de har også verdens hyggeligste hage vi kan sitte i. Her går den kalde drikken ned mens du virkelig suger til deg nasjonalromantikken.

I år besøkte vi stedet sammen med Steinstopher-trotter onsdag 15. juli. Selv om det var midt i fellesferien og veiene var fulle av nordmenn som hadde fulgt oppfordringen om Norgesferie, fikk vi plass ved et idyllisk bord under et tre i hagen. Det var nok av plass å boltre seg på, og bordene står uansett langt fra hverandre også til vanlig. Vi var likevel ute i grevens tid, for rett etter at vi kom, ble også de andre bordene okkupert.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 20

Dette er innlegg 21 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 20: Sydensommer i juni på Norsjø

Mens debatten gikk for fullt her hjemme om hvor vidt noen stakkars nordmenn skulle få reise til syden i sommer, kom sommervarmen. Når temperaturene bikker over 22 grader, er det få steder Grybetrotter heller vil være enn i Norge. Hun hadde derfor minimalt med sympati for sutrerne.

Imidlertid følte vi begge veldig for å komme oss ut av leiligheten etter en lang vår med mye hjemmetid, og var happy for at vi har vårt eget sommerparadis vi kan rømme til. I tillegg har vi begge såpass fleksible jobber at vi på sparket kunne ta oss en bonusferieuke da værmeldingen meldte at det ville bli for varmt å sitte på hjemmekontoret. Fra 16-21. juni pakket vi derfor sammen og satte av gårde til en bonuslanghelg/miniuke på campingen vår på Norsjø, der livet kun er til for å nytes.

Luke 20 av julekalenderen tar oss et halvt år tillbake  til de glade sommerdagene i Telemark.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 19

Dette er innlegg 20 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 19: Pinse på Hafjell

Med hytteforbudet opphevet og langhelg i vente, var tiden kommet for at hele familien til Grybetrotter skulle reise til fjells. Denne turen var faktisk planlagt før vi ble kjent med corona som annet enn et mexicansk ølmerke, og var julegave fra trotterbarna til trotterforeldrene.

Helga kunne ikke vært lagt til en bedre tid på forsommeren. Fra 29. mai til 1. juni nøt vi strålende vær og 20 grader på en leid hytte på Hafjell, der standarden var slik en middelklassehytte forventes å være i Norge nå for tiden.

Hytta som Grybetrotter og Jobetrotter sammen med Steinstopher-trotter hadde leid i julegave til foreldretrotterne i pinsehelga var på ett plan, med to bad og fire soverom. Hytta var leid gjennom hafjell-kvitfjell-booking,og nøkkelen hentet vi i en nøkkelboks på Hafjell skisenter.

– Hvorfor eie en luksushytte når man kan leie til billig pris, kvitret Grybetrotter fornøyd.

Vel så bra som hyttestandarden var også standarden på både utsikten og uteområdet rundt hytta. Her var det en diger platting vi kunne boltre oss på det meste av tiden.

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 18

Dette er innlegg 19 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 18: Koronapåske

I 2020 har ingen av flyturene vi hadde bestilt til utlandet gått etter planen. Først måtte vi avbryte ferien og reise hjem fra Singapore fordi broren til Jobetrotter døde. Deretter ble hjemreisen fra Aruba utsatt på grunn av en storm vi inntil da aldri hadde hørt om. Stormen Ciara gikk nok fort i glemmeboka til de fleste grunnet pandemien som satte en stopper for hele samfunnet kort tid etterpå. I oktober ble vår planlagte Spaniaferie omgjort til SPAvanger-ferie, og heller ikke påsken ble som planlagt.

Da Norge stengte i mars og regjeringen frarådet alle utenlandsreiser, ble det fort klart at det ikke ville bli noen tur til Athen på oss og Steinstopher-trotterne som planlagt måneden etterpå.

Det ble ingen utenlandstur med Steinstopher-trotterne i år. Isteden har de fått mange turer til verandaen vår, særlig i mars og april. Her fra 4. april, like før påske, med smittevernvennlig godteri servert i egne skåler til hver kohort. Årets nyord du aldri trodde du kom til å bruke i dagligtalen: Kohort.

Heldigvis hadde ikke vi noen hytte vi hadde fått forbud mot å være på i påsken, så fridagene gikk isteden med til å fortære påskelam og annen fet mat i heimen i Norge.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det ble i det hele tatt mye matlaging i heimen i mars og april på Grybetrotter og Jobetrotter. Med matvarer levert rett på døra av kolonial.no. En tjeneste vi har benyttet oss av mye før også, når det har vært snø og ufremkommelig ute, men som i år har fått en skikkelig opptur der andre har hatt nedtur. Og som i koronaens første nedstengningsperiode hadde en ukes leveringstid på det travleste (til vanlig kan du bestille dagen før).

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 17

Dette er innlegg 18 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 17. Bonusdager på Aruba

Julegava kom tidlig i år, tenkte Grybetrotter i februar. Og sjelden har den truffet så godt på ønskelista.

Grybetrotter hadde som vanlig ingen lyst til å reise hjem fra ferie da tiden var inne for det lørdag 8. februar, Etter å ha krampet til seg de siste sårt trengte timene på favorittstranda vår, dro vil tilbake til Sea Breeze apartment for å pakke i 14-tida. Flyet skulle gå kl 19 på kvelden, og Grybetrotter hadde som vi alltid gjør ved kveldsflyvninger, booket hotellrommet til dagen etter. Dette er et smart triks hun har funnet på selv, og som gjør at ferien føles litt lenger. Da Grybetrotter sjekket telefonen som hun hadde lagt igjen på rommet før strandturen, brøt hun ut i et gledeshyl. På telefonen lå det en melding fra KLM som var sendt tre timer tidligere. Meldingen lød omtrentlig slik:

«På grunn av den varslede stormen Ciara anbefaler vi på det sterkeste at dere ikke flyr i dag. Flyet dere vil antakeligvis bli innstilt. Dere kan ta kontakt med oss for å bookes om til nytt fly, og dere kan velge hvilken dag dere vil reise uten ekstra kostnader, frem til 18. februar».

Det gikk på den tiden bare ett fly til Amsterdam om dagen, og dermed var det jo ikke så mange flyvninger å velge i.

– Nå har det endelig skjedd, det jeg alltid har drømt om, jublet Grybetrotter. Ekstra bonusdager i paradis!!

Det tok ikke lang tid før Grybetrotter hadde booket om flyreisen vår fire døgn frem i tid. Vi kunne ikke vært mer fornøyd, og sendte stormen vi aldri hadde hørt om før en takknemlig tanke. Ikke bare fikk vi fire bonusdager med ferie, vi fikk vite om kanselleringen før vi kom til flyplassen og slapp å sitte der i uvisshet i timesvis, KLM ga oss flere valgalternativer og vi fikk booket om billetten kjapt og effektivt. All honnør til KLM for god kundeservice der.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Dessverre, men ikke overraskende var Sea Breeze apartment Ocean fullbooket de kommende ukene. Eier Joey kunne fortelle at rommet vårt var leid ut til et annet par fra Norge dagen etter.

Heldigvis eier han enda et leilighetskompleks på Aruba. Han var mer enn behjelpelig med å booke oss om dit, og dagen etter byttet vi ut strand med by. I hvert fall i navnet. Sea Breeze Town ligger nemlig rett utenfor Oranjestad, med behagelig gåavstad til alle restaurantene og byen. Nå ble vi enda bedre kjent der.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hotellet ble kjøpt og pusset opp for to år siden, og standarden var betraktelig freshere og mer moderne her. Atmosfæren var imidlertid ikke like avslappet som i landsbyen Pos Chikito. Vi var vant til å prate med alle på Sea Breeze Ocean, og der satt mange av gjestene ute på verandaene sine, nøt livet og pratet høylytt til langt på natt. I byen gjaldt andre regler skjønte vi, da vi ble kjeftet på av noen andre gjester fordi vi satt ute og lo høyt første kvelden. Det viste seg at de andre gjestene på hotellet var bygningsarbeidere som ikke var på ferie, men som hadde leid seg inn der mens de jobbet på prosjekter i Oranjestad. De skulle tidlig opp neste morgen.

Selv om det nye hotellet var et byhotell, var det ikke akkurat langt til stranda. Bare ti minutters spasertur unna lå vårt neste sandparadis de kommende dagene.

Noen (landlige) steinkast unna hotellet lå vår nye bonusstrand i Oranjestad.

Med Surfside Beach bar som nærmeste nabo, fant vi fort vår nye favorittstrand og lunsjbar i løpet av bonusdagene våre på Aruba.

Drinkene på strandbaren var heller ikke å forakte.

Det var ikke bare Surfside beach bar som var nær stranda. Rett bak baren lå flyplassen, og på solsenga under parasollene vi hadde leid kunne vi dagen lang følge nøye med på alle innflyvningene fra USA og Colombia.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På kvelden utforsket vi Oranjestads restauranter på nytt, og fikk både nye og gjentakende opplevelser:

Da vi kom hjem lærte vi attpåtil at fordi flyet vårt var blitt kansellert og vi «ufrivillig» (stakkars oss) var strandet på en karibisk øy i fire dager lenger enn vi hadde planlagt, hadde vi også rett på å få dekket 6 000 kroner hver for «tort og svie», i tillegg til ekstra hotellutgifter vi kunne dokumentere disse dagene. Bare dager før koronaen stengte flytrafikken, fløy KLM inn 15 000 kroner på kontoen vår i ekstra «feriebonus»-penger. En siste hilsen fra flyselskapet.

Vi fikk også med oss en ekte strandfest med de lokale innbyggerne på Oranjestad i løpet av bonusferien vår. – Disse dagene MÅ jeg bare nyte tenkte Grybetrotter. Av en eller annen grunn har jeg en følelse av at det kan bli lenge til neste gang……

 

 

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 16

Dette er innlegg 17 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 16: Bryllup og romantikk på Palm Beach

Man kan vel ikke unngå å ha sett en amerikansk komiserie eller romantisk film som nevner Aruba som det ultimate stedet å reise på bryllupsreise, eller rett og slett gifte seg. At amerikanerne tar dette på alvor, fikk vi se da vi vandret rundt på Palm Beach.

På Palm Beach vandret vi forbi det ene bryllupet etter det andre. Her her fikk vi lurt oss til å ta bilde av ett av dem på vår vei den 5. februar.

Da vi hadde passert alle de mer eller mindre romantiske bryllupene (skjønt, man kan jo diskutere om romantikken og originaliteten ble litt borte når bryllupene kom på samlebånd), var det tid for nok et nydelig måltid på stranda.

5. februar valgte vi Pureocean restaurant som ligger i enden av Palm Beach, rett ved Eagle Beach, som åsted for det vi håpet skulle bli nok et minneverdig måltid i tropeland.

Selvfølgelig foregikk det et bryllup i solnedgangen rett ved siden av restauranten også.

Minnerikt ble det også denne kvelden på Pureocean restaurant, der vi plasserte oss godt ned på et bord på stranda, med tærne i sanda og med fantastisk utsikt i tropeland…

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 15

Dette er innlegg 16 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

 

 

Luke 15: By og strand, hand i hand

Den 30. januar var vi på dagstur til Oranjestad, hovedstaden på Aruba. Skjønt, det tar vel egentlig ikke en hel dag å gå gjennom den bittelille byen med 28 000 innbyggere. Men hovedstaden har alt det i hvert fall Grybetrotter ønsker seg.

Etter å ha inntatt lunsj i paradisiske omgivelser på stranda, som beskrevet i luke 13, vandret vi videre langs den rullestolvennlige promenaden. Plutselig var vi inne på området til Renaissance Resort hotel.

Hotellkjeden var inndelt i to hoteller, ett på stranda og ett mer «byhotell» rett over veien. Her lå også de store casinoene i byen, et yndet mål for amerikanske turister. Uforståelig for oss var våre amerikanske nabogjester der vi bodde ekstremt opptatt av å detaljert legge ut om alle småpengene de vant (og deretter tapte i neste runde) på casinoet hver gang vi pratet med dem. Selv stiftet vi ikke noe nærmere bekjentskap med casinoene, etter som vi begge er totalt uinteressert i å satse penger på gambling.

Grybetrotter falt derimot umiddelbart for hotellet på stranda.

 

Hotellområdet hadde alt, inkludert rullestoltilgjengelighet. Hadde vi ønsket oss en mer luksusferie til overpris, ville vi garantert valgt dette hotellet, også fremfor de på Palm Beach (se luke 10 og 11). Lydnivået i Oranjestad var nemlig adskillig mer behagelig enn på partystranda et kvarters kjøretur unna.

På casino-hotellet rett over veien kunne hotellgjestene båtes over til hotellet og Arubas eneste private strand, det vil si Flamingo-stranda. Her var havna bygget rett inn i hotellet, og gjestene kunne hentes i hotellobbyen.  Hotellets gjester får frakt til flamingo-stranda inkludert i det svindyre hotelloppholdet. Vi som ikke bodde på hotellet kunne også kjøpe billetter dit. Grybetrotter og Jobetrotter sjekket dette etter tips fra bekjente den 10. februar. Imidlertid var dagspasset til øya på over 1200 kroner pr. person såpass høyt at vi ikke syntes det var verdt prisen denne gangen.

Fra stranda var det ikke lang vei opp til havna, også her på trillevennlig grunn.

 

Klokka er alltid fem et eller annet sted i verden, bedyret denne puben, og Grybetrotter lot seg begeistre av både navnet og drinkene på slutten av dagen. Om klokka var 17 på Aruba akkurat da vet vi ikke, men den var jo 17 et sted i verden….