- Casa Dorado del Mar og kirkekylling på en søndag
- Bassengparty i Karibia
- Roadtrip i Puerto Rico
- Condado – San Juans Miami Beach
- Bacardi til frokost, gamlebyen til lunsj
- Tre trottere på biltur i Puerto Rico; den øde kystbyen…
- Tre trottere fortsetter bilturen; Fra parabolantenne til huletur
- Da Grybetrotter var på tur i regnskogen i Puerto Rico
- Topp fem restauranter og andre gastronomiske høydepunkter fra Dorado
Dorado, Puerto Rico, februar 2016
Hvordan gikk det egentlig med prosjektet vårt med å finne ut om vi kan gå til noen restauranter i nærheten? Og kommer vi oss i det hele tatt ut av hagen vår noen gang?
Slik avsluttet Grybetrotters andre blogginnlegg bassengparty i Karibia. Spørsmålet har vel aldri blitt helt besvart. Men svaret er selvfølgelig ja.
Det inngjerda området vi bodde i kan kalles et typisk amerikansk boligområde. Med bolighus på begge sider, adskilt av en diger bilvei – og bittesmå, kronglete fortau. Etter som bilveien var diger og egentlig ikke så alt for ille trafikkert, fant vi det best å gå midt i veien.
Til tross for at Dorado og Puerto Rico, i likhet med resten av USA er bilførerens domene, fant vi allerede på feriens andre dag ut hvordan vi kunne unngå å kjøre til absolutt alt.
Bare fem minutter unna huset vårt fant vi denne porten. Som førte oss ut til stranda, det som i beste fall kunne sammenliknes med en strandpromenade og diverse tilhørende restauranter og barer. Vi måtte imidlertid passe på å være tilbake innen kl 21, for da stengte porten. Uten at det var verdens største krise da. Det gikk an å gå rundt, og inn den porten der bilene kjørte. Det var bare en 40 minutter lang omvei…
Vi fikk sett den fine stranda også, selv om vi aldri bada der. Det hadde vi garantert gjort hvis det ikke var for at vi var så strålende fornøyd med det private bassenget vårt.
Denne veien skal vi gå hvis det kommer en tsunami…. Over alt i boligområdet var det skilter som advarte mot tsunami-fare. Heldigvis var det ingen fare for det den tiden vi var der.
Når vi var kommet ut av porten, enten det var porten der bilene kjørte inn, eller det var porten ved stranda, var det bare å velge i masse restauranter. Og i Puerto Rico hadde de mer å by på enn bare amerikanske kjederestauranter, som den vi måtte ta til takke med første kvelden.
Det vi spiste mest av i Puerto Rico var spesialiteten Mofongo. Mofongo ble servert nesten over alt, og man kunne velge den både som hovedrett eller som tilbehør. Det tok oss lang tid før vi skjønte hva det egentlig var, men det er kort fortalt en bananstappe, tilsvarende norsk potetstappe. Men da med bananer ment for koking, som egentlig ikke ligner særlig i smak på de bananene vi er vant til i Norge.
Her er Grybetrotter og Jobetrotters rangering av:
Topp 5 restauranter i Dorado:
5. Applebee’s
Alt er stort i USA – også drinkene på Applebee’s.
OK, Applebee’s er en amerikansk kjede, som egentlig likner på Friday’s. Men i motsetning til Friday’s har vi ikke Applebee’s i Norge. Det gjorde det litt ekstra stas. I tillegg er det selvfølgelig litt andre retter på menyen enn det vi er vant til fra Friday’s. Det gjorde at Applebee’s i Dorado kommer inn som nummer fem på vår topp 5 restauranter i Dorado. Grunnet iskald aircondition inne og manglende utservering, måtte vi riktignok kle på oss mer enn vi var vant til for å spise der. Noe vi selvfølgelig glemte. Så det ble noen kalde opplevelser de gangene vi spiste der.
Vi var på Applebee’s flere ganger i løpet av ferien. Her sammen med Steinartrotter 10. februar. Han benyttet seg denne gangen i god amerikansk stil av tilbudet «bestill to hovedmenyer for 20 dollar (ca 170 kroner)». Porsjonene er imidlertid veldig gedigne i USA, og da Steinartrotters mage sa fra at nå var det stopp, satt han igjen med en uspist hovedrett. Som ble tatt med i doggiebag, lagt i kjøleskapet i huset vårt, for deretter å bli kastet da vi skulle reise hjem noen dager senere. Men Steinartrotter kan likevel trøste seg med at det fortsatt var billigere enn en hovedrett på Friday’s koster i Norge.
4. La Terraza
Den puerto ricanske restauranten La Terraza var et absolutt høyedpunkt, og fikk æren av vårt besøk 2. februar. Restauranten lå ca en halvtimes gange fra huset vårt (uavhengig av om du gikk ut porten langs stranda eller der bilene kjører inn).
La Terraza lå som navnet tilsier på en terrasse utendørs, og hadde en såpass koselig atmosfære at vi blåste i at vi måtte forsere 15 trappetrinn for å komme opp dit.
Restauranten serverte masse gode puerto ricanske retter, hovedsakelig sjømat. Alt smakte fortreffelig. Grybetrotter hadde her valgt noen reker med kokossaus hvis hun ikke husker helt feil. Sammen med puerto ricansk ris (bestående av ris og bønner).
Også Marentrotter koste seg på La Terraza.
3. Restaurant el Ladrillo
På en sterk tredjeplass kom Restaurant El Ladrillo. Også den puerto ricansk, med hovedvekt på sjømat. Noe av det mest slående med restauranten var mengdene med malerier av fisk, hav, sjømat og portrettene av Don Quijote.
Jobetrotter, Steinartrotter og Grybetrotter la sitt siste restaurantbesøk til El Ladrillo lørdag 13. februar. Grybetrotter holdt seg til rekerettene sine, og Jobetrotter spiste landkrabbe (måtte jo benytte sjansen). Fisk og sjømat var supergodt i Dorado.
2. A la Vara
Grilla gris er også noe Puerto ricanerne liker, og i helgene hender det at de åpner egne kafeer på siden av gata der de griller kjøtt. A la Vara så ut til å være en sånn restaurant. Restauranten var etter våre observasjoner bare åpen i helga, og serveringen var enkel. Her ble vi plassert ved plastbord, med plastbestikk og papptallerkner. På bordet kom imidlertid de lekreste grillrettene, og alt smakte fantastisk. Prisen var også blant de rimeligste på hele ferien.
Det var lørdag kveld, nærmere bestemt 6. februar, og trotterne var ute og koste seg på grillrestauranten A la Vara. Vi gikk for servitørens anbefaling og lot kokken velge retter som kunne deles på fire. Vi fikk fem forskjellige småretter, alt fra fisketaco til grilla marinert svin. Vi ble stappmette. Bak oss kan dere skimte live-bandet som spilte den kvelden. Bandet spilte muligens bra, problemet var at lyden var ekstrem. Det var selvsagt umulig å prate, og høreapparatene til Grybetrotter ble så forvirra at at de følte for å justere lyden ukontrollert opp og ned i flere dager etterpå. Hadde det ikke vært for den lille lyddetaljen, ville den typiske puerto ricanske helgerestauranten havna på førsteplass på lista vår.
Og vinneren er….på første plass: Katrina’s restaurant
Den puerto ricanske restauranten Katrina ble umiddelbart vår desiderte favoritt. Det kan ha noe å gjøre med at det var den første restauranten vi oppdaga. Den lå bare ti minutters gange fra huset vårt (hvis vi da gikk ut før kl 21) og lå i nærheten av stranda.
Utsikt under viftene fra stambordet vårt hos Katrina.
Restauranten hadde spesialisert seg på mofongo, og serverte mofongoretter i alle varianter. Her kunne du få mofongo med fisk, mofongo med reker, mofongo med hummer og masse mer. Enten dynket i hvitløkssmør eller creolsk saus (en form for tomatsalsa). Og det var her vi fikk den desidert beste mofongoen i hele Puerto Rico. Prismessig var den ikke blant de billigste restaurantene her, men prisnivået var heller ikke totalt avskrekkende (ca 20 dollar pr rett – og da ble du mett).
Det var ikke bare mofongo Katrina var kjent for. Restauranten hadde også en diger papegøye som sto og skravla mer eller mindre høylytt utenfor buret. Fredriktrotter ble straks venner med papegøya, og det var han som gikk bort for å roe den ned hvis den ble for masete.
3. februar: Jobetrotter, Grybetrotter, Marentrotter og Fredriktrotter spiser hver sin mofongo-rett til lunsj hos Katrina.
Katrina fungerte bra som både lunsj- og middagsrestaurant. Her har Steinartrotter joina oss til middag tirsdag 9. februar.
Beste huskokk
Middag i vår egen hage fredag 12. februar: Vi hadde da tross alt med vår egen huskokk også. Fredriktrotter disket opp med middag i hagen fredag kveld. Middagen besto av en velsmakende gryterett.
Fredriktrotter disket opp flere ganger. Her lager han lunsj bestående av pasta med corizo-pølse og masse tomater til oss en lat dag ved bassenget, tirsdag 6. februar.
Beste drikke
Vi må heller ikke glemme all Proseccoen vi skålte i ved bassenget. Her fra tirsdag 6. februar.
Beste dessert
Vi kunne prata mye om dessert. Men siden vi var i USA, var Grybetrotter mest opptatt av den erkeamerikanske desserten donuts. I Puerto Rico kunne vi kjøpe de hos Krispy Kreme.
Steinartrotter har ikke fått seg ny jobb på Krispy Kreme. Men derimot har han kjøpt opp halve lageret av donuts. I god amerikansk stil måtte vi jo benytte oss av tilbudet om 12 donuts for 100 kroner eller noe i den duren. Og i motsetning til på Applebee’s ble alle donutene spist opp (og mer innkjøpt senere).
Marentrotter syntes også Krispy Kreme var stas. Her fra snapchat-bildet hennes.
Beste avslutning: Karneval i Dorado
Lørdag 13. februar var det karneval i Dorado. Vi tok turen de 20 minuttene det var å gå inn til sentrum for å se på paraden. Det hele ble en lysende og fin avslutning på den to uker lange ferien.
Duskejentene med duskene sine – ikke helt ulikt drillpikene i vårt eget 17.mai-tog.
Wannabe skjønnshetsdronning- og konge stilte seg galdelig opp og poserte da vi fotograferte. Greia i karnevalparaden var visst å kle seg ut som skjønnhetsdronninger.
Og helt til slutt rundet vi av der vi begynte..
14. februar: På flyplassen i San Juan hadde vi vårt siste feriemåltid på akkurat samme kjede som der vi begynte to uker tidligere, nemlig på Church’s chicken. Det var jo tross alt søndag.