Seoul, Sør Korea, andre uka i juni 2015

Lørdag 6. juni 2015 reiste Grybetrotter, Jobetrotter og Grybetrotters bror Steinartrotter til Sør-Korea. Med Emirates Airlines fløy vi fra Gardermoen til Dubai, og rundt et døgn senere landet vi i Seoul.

– Da tar vi oss en tur ut i Dillemikkland igjen da, erklærte Jobetrotter hver morgen. Han ble straks utrolig fascinert av hvor annerledes mye var der.

Du vet du er i Sør-Korea når:

* Det er helt normalt å gå med munnbind på gata

* Du kan kjøpe trådløs Wifi på flyplassen

Noen av våre ihuga fans har etterlyst informasjon om hvordan Wifien er i Sør-Korea. Her får dere svaret:

Trådløst internett begynner å bli ganske vanlig også i Norge, og Grybetrotter og Jobetrotter har allerede kjøpt seg dette i anledning Grybetrotters sykehusreise.  I Sør-Korea var trådløst Wifi imidlertid mer utbredt, og var noe de fleste hadde.

Husverten vår hadde en i leiligheten vi leide, som hun sa at vi bare måtte ta med ut (noe som ble unødvendig, etter som det faktisk ikke funka).

På flyplassen kunne du kjøpe deg en liten trådløs Wifi med Sim-kort, ta med deg rundt, og vips så hadde du Wifi hele tiden. Noe vi ikke gjorde. Derfor har vi heller ikke noe bilde av fenomenet.

For øvrig var det trådløst nett omtrent over alt i Seoul, og veldig lett å få tilgang på det dersom behovet skulle melde seg. De fleste t-banestasjoner hadde for eksempel åpen wifi.

* Du betaler med T-money på all kollektivtransport

For å betale for kollektivtransport i Sør-Korea kjøper du et kort og fyller på penger. Dette kortet kalles T-money.

Før vi gikk på toget inn til byen startet vi jakten på T-money. Selve kortet gikk det greit å kjøpe i en kiosk der vi kunne betale med Visa eller Mastercard. Men for å få fylt på penger på selve kortet måtte du ha kontanter. Noe vi selvfølgelig ikke hadde. Etter et par mislykkede forsøk på å ta ut kontanter i minibankene på togstasjonen, ga vi opp og fant ut at det var bedre å kjøpe billett i skranken isteden. Kortene fylte vi opp senere, når vi hadde fått tatt ut kontanter i sentrum.

T-money brukes ikke bare på T-banen, men også i taxier, busser, annen kollektivtransport, telefonkiosker, og sikkert mye annet. Og det gjelder i hele Sør-Korea, ikke bare Seoul. Hvor mye var det Ruters flexus-system hadde kostet igjen? Jo, 600 millioner. Men det har de jo skrinlagt nå, da Ruter og NSB aldri ble enige…

* Folk løper etter deg når du har glemt verdisakene dine på toget

Noe av det første Jobetrotter gjorde ved ankomst til Seoul var å gå fra håndbagasjen sin på toget. I håndbagasjen lå både PC, fotoapparat og andre ting som både hadde litt verdi og kunne være nyttig å ha med på reisen. Heldigvis plaget det oss ikke nevneverdig, etter som vi aldri rakk å bli oppdage fadesen før faren var over.

Fem minutter etter at vi hadde gått av toget, mens Jobetrotter sto og fiklet med billettene for å komme ut av billettområdet, kom det en dame løpende etter oss med sekken. Vi ble helt målløse og takknemlige. Mest over det faktum at noen faktisk gadd å løpe etter oss med verdisakene våre, men selvsagt også fordi de ikke stjal det som var oppi der på veien.

* Folk stopper opp og tilbyr seg å hjelpe deg dersom du ser ut som du har forvilla deg inn i et fremmed land

Grybetrotter hadde for tredje gang leid leilighet gjennom Airbnb. Leiligheten vi nå skulle bo i hadde to soverom og ett bad, og skulle ligge rett ved jernbanestasjonen i Seoul.

Husverten vår Sue hadde på forhånd opplyst oss om at det enkleste ville være å ta toget til Seoul stasjon, og møte oss ved utgang nummer fire. Noe vi også gjorde. Bortsett fra at vi ikke fant utgang nummer fire. Vi tok heisen opp og ned og trasket rundt på togstasjonen, på jakt etter riktig utgang. Vi fant både utgang nummer en, to, tre og femten, men ingen utgang nummer fire. På vår leting var det flere som stoppet opp og spurte om vi trengte hjelp, men heller ikke de klarte å hjelpe oss nevneverdig. Til slutt ringte vi til Sue og spurte om hun kunne møte oss ved utgang nummer to. Og Sue kom, med munnbind og det hele, og forklarte at utgang nummer fire visstnok var blitt endret til utgang nummer 15.

Fra togstasjonen var det ca ti minutter å gå til leiligheten. Mens vi gikk, forklarte Sue hvor det var bra restauranter, og at «chicken and beer» var stort i Sør-Korea.

Vi fant fort ut at plasseringen var perfekt, både i forhold til å komme seg rundt med t-banen og fordi leiligheten lå midt blant de beste restaurantene i byen. Ikke best i den forstand at det hadde finest interiør og mest luksus, men best i form av at maten var fantastisk billig og god.

* Du må ta av deg skoene straks du kommer inn i en leilighet

Det er vanlig å ta av seg på beina når man besøker folk også i Norge, men i Sør-Korea er det absolutt nødvendig å ta av seg på beina med en gang man kommer inn i en leilighet, både hvis man er på besøk og selv om man er hjemme hos seg selv. Dette var det første Sue fortalte oss da vi kom inn i leiligheten vi hadde leid av henne.

Leiligheten hennes hadde faktisk et lite trinn på ca 2 cm opp fra gangen, for å signalisere at skoene ble igjen nede.

* Leiligheten ikke låses opp med nøkkel, men med kodelås

* Du ikke kan kaste toalettpapir i do 

Det andre Sue fortalte oss da hun viste oss leiligheten var at vi aldri måtte kaste toalettpapir i do, men i søppelkassa ved siden av.  Og det gjaldt ikke bare hjemme i leiligheten vi leide. Kloakkrørene i Sør-Korea var for dårlige til at man kunne trekke ned toalettpapir i do noe sted. Grybetrotter grøsset seg gjennom hvert toalettbesøk, men alt blir en vane, også dette.

Til gjengjeld var omtrent alle toalett utstyrt med både spyle-, vaske- og tørkefunksjon (såkalte japanske toalett) hvis du skulle ønske å bruke det etter å ha sittet en stund på do.

* Alle toalett på t-banen er rene, og det alltid er et tilgjengelig og like rent handicaptoalett der

I motsetning til i Norge, der man sjelden går på skitne offentlige toalett på t-banen, var det t-banetoalettene som gjaldt i Sør-Korea. Her fant vi alltid skinnende rene toaletter, og alltid handicaptoalett med høyeste grad av tilgjengelighet.

* Du kan finne munnskylleapparat på offentlige toaletter

* Det ikke er for høye trinn eller mellomrom mellom perrong og t-banevogn, og alle t-banene har egne innganger for rullestoler

* Trappeheisen på t-banestasjonen spiller irriterende musikk når den går opp og ned i musefart

De fleste t-banestasjoner i Seoul har heis, men innimellom kan det være at du er så uheldig at du støter på en t-bane der du må ta trappeheis isteden.

Dette gjorde vi en gang. Etter det var vi nøye med å ikke gjøre det igjen.

Hjelpen var ikke langt unna, men det hele gikk i veeeldig sakte film. Tre trapper måtte vi forsere, og først måtte heisen komme opp, for deretter å ta deg ned. Hver trapp tok ca 6 minutter å forsere. Tenk deg 6 minutter à tre ganger, altså totalt 18 minutter med denne fantastiske melodien, som minnet Grybetrotter mest om ulydene som kom fra de slitte lekene til Steinartrotter da han var baby:

Bare for å gjøre det hele komplett, så hadde det seg også slik at når heisen endelig var kommet opp for å hente Grybetrotter, så måtte rampa som inntil den var kommet opp var godt festet til veggen nå gå utover. Dette gjorde den elektrisk, men til alt overmål sluttet musikken å spille og lysene å blinke akkurat når den gjorde det. Noe som betød at folk som samtidig gikk i trappa ikke ble oppmerksom på at heisen var i ferd med å brette seg utover, og dermed risikerte å få den i hodet.

Og bare for å forsikre oss om at du ikke har glemt sangen – her får du den en gang til. Legg samtidig merke til at når du ikke tror det kan bli falskere så slår den til på siste note:

Og til tonene fra den lystige heismusikken, avslutter vi dagens blogginnlegg. Men hva med all den rare maten vi spiste i Seoul? Følg med i neste blogginnlegg for flere tegn på at du er i Sør-Korea…

Series Navigation

<< Da Grybetrotter og Jobetrotter reiste til Sør-KoreaDu vet du er i Sør-Korea når (fortsettelse)… >>