Arniston, 4. januar 2014

Mens Grybetrotter og Ingridtrotter lå med føttene i været foran bassengkanten, dro mennene deres på tur.

Dagens utsikt for Ingridtrotter og Grybetrotter

Warrenguide hadde lyst til å vise oss en en av de lokale attraksjonene, nemlig en kalksteinshule som lå i fjæra ved en sandstrand. ca 10 min kjøretur fra hotellet (inkludert inn og ut av bilen og parkering). Hulen egnet seg desverre dårlig å komme frem i med rullestoler.

Parkeringsplassen til hulen lå like ved denne sandstranda

Fra parkeringsplassen var det ca 10-15 minutter å gå. Det så ut til å være en del av den lokale skikken at man skulle spørre de man møtte som gikk i motsatt retning av hulen, om dette var veien til hulen. Til tross for at det var satt opp skilt med pil og teksten «Cave» nesten overalt. Warrenguide spurte også, og vi fikk vite at joda, det var den veien skiltene pekte, og det var ikke særlig langt.

Hulen i Arniston, sett fra utsiden

Dette var en kalksteinshule gravd rett ut av fjellveggen, av bølger og tidevann. Hulen var flittig besøkt av turister, faktisk så flittig at noen hadde tatt seg bryet med å lage en liten trapp ned til hulen fra stien ovenfor. Inni var det flere kammer, og man kunne krype gjennom dem…

Oliviertrotter går gjennom en trang passasje fra et kammer til et annet

Jobetrotter trosser smerten etter ankelforstuelsen han pådro seg før Sør-Afrikaturen. Denne steinen skulle han bare opp på!

Utsikt ut av hula

Etter å ha besiktiget hulen var vi selvsagt i svært godt humør, og fotograferte det meste rundt oss som gale…

Oliviertrotter og Jobetrotter tar bilder av bølgene. Desverre var havet nesten helt blikkstille, og Jobetrotter var redd for at han ikke ville få noen kule bilder.

Plutselig kom en kjempebølge opp fra det eller nokså blikkstille havet, og skyllet over Jobetrotter som et badekar med vann. Jobetrotter fjernet batteri fra både kamera og mobiltelefon.

Warrenguide knipset dette blinkskuddet i det kjempebølgen traff land – og hovedsakelig Jobetrotter. Helt tilfeldig selvfølgelig, for heller ikke Warrenguide så bølgen komme før bildet var tatt. Jobetrotters kamera fikk så mye saltvann i seg at det sa takk for seg for godt. Også mobilen fikk seg en real dusj, men våknet til liv igjen etter å ha blitt demontert og tørket i noen timer. Legg merke til hvor elegant Oliviertrotter unngikk bølgen uten engang å prøve…..

Kameraet lot seg aldri redde. Det var nå en dyr papirvekt. Mobiltelefonen virket igjen etter tørking i noen timer på hotellet. Det samme gjorde Jobetrotter. Til tross for at han følte seg litt småflau over å ha fått ødelagt kamera av en bølge han ikke så komme, ble humøret og turopplevelsen ikke fullstendig ødelagt av den grunn. Det var jo tross alt en god historie….