Havana, 7. februar 2013
Stemingen var ekstatisk da de glade latin-amerikanske tonene fylte det store lokalet. Fremst i lokalet sto det fire gamle menn og en kvinne og sang og danset av full hals. Rundt dem klappet publikum i takt, mens de svingte seg med i dansen. De gamle musikerne hadde gjort dette siden 40-tallet, men det så i høyste grad ut som de fortsatt hadde grep om musikken og visste hva de drev med. Vi var på Buena Vista Social Club, høydepunktet denne torsdagen i Havana.
Grybetrotter på Buena Vista Social Club
Men dette var ikke før på kvelden. Dagen var lang, og vi hadde opplevd mye allerede.
Dagen begynte som den pleide, uten andre større planer enn å traske rundt på måfå i gamleby-området. Dette viste seg å være like vellykket hver gang, for vi oppdaget alltid nye ting når vi gikk der. Dagen i dag var intet unntak. Det første vi kom over var Museo de los Orichas. Museet omhandler den afrikansk-cubanske religionen Santeria, og det var satt opp statuer av alle gudene i religionen, med oversikt over hvilke områder i livet gudene var der for og hvilke dager i året de ble feiret. Det var rimelig imponerende at de faktisk hadde en gud for absolutt alle områder i livet. Jobetrotter, som elsker detaljer, ble guida rundt av en egen spansktalende guide, mens Grybetrotter syntes det ble litt i overkant detaljert og trilla rundt på egen hånd.
Etter besøket i museet var det tid for shopping. Det vil si, vi hadde selvsagt ikke planlagt å shoppe, men da dagen var over hadde vi vært innom flere av guidebokas anbefalte shoppingsteder.
Den lokale møbelbutikken La Comadrita
Først havna vi i det som antakeligvis var en bruktbokhandel med bare spanske bøker. Det i seg selv var jo også en opplevelse, i det bokhandelen selvfølgelig så ut til å ha bøker som hovedsakelig omhandlet cubansk politikk og historie. Jobetrotter fant likevel to barnebøker på spansk som han kjøpte med seg for å lese i fortsettelsen av sin selvutdannelse i spansk.
Grybetrotter blant alle de politiske bøkene i bokhandelen
Vi gikk også forbi et annet bruktbokmarked senere på dagen. På Plaza de Armas finnes det som i guideboka vår heter «Second hand book marked», og her selges alt fra kart til historiske bøker om revolusjonen og kommunistpartiets manifest.
Bruktbokmarked på Plaza de Armas
Og så kom vi til togstasjonen. For å få komme inn der, ble alle spraya med klorvann på hendene.
Tog
– Interessant tiltak, tenkte Grybetrotter mens hun gned kloren inn i hånda. Om det funka så veldig bra er imidlertid usikkert, etter som alle er frie til å pille seg i nesa etter at de er kommer inn i togstasjonen uansett. Det som imidlertid fortsatt funka var å ha manuell oppslagstavle der alle togtidspunktene og om togene var i rute eller ikke ble skrevet inn for hånd.
Håndkrevet oppslagstavle på togstasjonen
Gammelt lokomotiv med gammel bil ved siden av togstasjonen
Som nummer 4 av topp 10-shoppingsteder i Havana står Havana 1791 listet opp. Dette er en butikk som tilbyr håndlagd parfyme i flere ulike lukter. Veldig kjekt at vi da tilfeldigvis gikk forbi den butikken også, og fikk luktet på litt parfyme. Grybetrotter kjøpte til slutt en parfyme med melonlukt.
Havana 1791
Ettermiddagen endte på Castillo de la Real Fuerza ved Plaza de Armas. Dette er Havanas eldste fort, nærmere bestemt fra 1577. I museet innenfor var utstilt miniatyrer av båter som ble brukt av Spanjolene under diverse slag i kolonitiden. Vi kom dit rett før stengetid og fikk egentlig ikke sett så mye, men gikk kjapt gjennom museet.
På Castillo de la Real Fuerza
På Castillo de la Real Fuerza
Pink Cadillac utenfor Castillo de la Real Fuerza
Og så kom vi da tilfeldigvis over Buena Vista Social Club. Eller – helt tilfeldig var det egentlig ikke. Vi hadde forsøkt å få billetter dit to dager tidligere, men da var det fullt, og vi fikk beskjed om å komme tilbake på dagen dagen etter for å kjøpe billetter. Men som de planløse turistene vi er, var vi selvsagt et helt annet sted dagen etter. Men nå var vi her. Og nå var det billetter tilgjengelig. Under tvil kjøpte vi full pakke, det vil si både middag og konsert (vi hadde jo opplevd dårlig mat under sånne «fulle pakker» tidligere i Havana), men vi konkluderte med at selv om maten var vond så var det opplevelsen vi uansett var ute etter.
Og en opplevelse ble det som sagt. I tillegg til at maten faktisk var tilnærmet lik god (ihvertfall etter Cubansk standard). Verken Jobetrotter eller Grybetrotter har noen kjennskap til Buena Vista Social Club fra tidligere, men vi likte både musikken og de gamle musikerne som spilte den. Jobetrotter tok noen bilder av Grybetrotter som svaia rundt til musikken sammen med de andre. Disse viste han til Maria da vi kom tilbake til leiligheten. Og da fikk vi se Maria på sitt blideste. Hun lyste opp enda mer enn hun pleier. Om det var fordi hun digga Buena Vista Social Club eller bare syns det var rasende festlig å se partybilder av Grybetrotter fikk vi egentlig aldri svar på.
