Oslo

Med dette erklærer vi sommeren for åpnet….

/ grybetrotter / 2 Comments

Grybetrotter og Jobetrotters sommerresidens, First camp Norsjø Ferieland, Telemark,

27. april til 1. mai 2023

Grybetrotter var godt påkledd da vi ankom sommerresidensen torsdag 27. april.

– Altså, jeg er jo blitt sånn skikkelig norsk jeg. En sånn klisjè av «ut på tur, aldri sur» og overtakknemlig bare det er noen solstråler. Uansett temperatur. Erklærte Grybetrotter spøkefullt etter at Jobetrotter hadde påpekt at hun har klaget ualminnelig lite på at det er kaldt denne helga. – Men er man desperat så er man desperat. Og det er Grybetrotter. Etter å ha vært innestengt i det som føltes som den evige istid fra desember til april (bare avbrutt av en svipptur til Tenerife i januar), skal det ikke mye til å få henne ut av døra nå.

Dessuten er det langhelg. Campingplassen har erklært at de har satt på vannet, og da ville vi benytte anledningen til å gjøre det samme. Dette til tross for at det snødde i Oslo bare et par dager tidligere. Det var meldt sol. Derfor ankom vi sommerresidensen fulle av håp, ulltøy og varmegenser (altså genser med elektriske varmeelementer i) kl 12 på torsdag 27. april. 

For å rekke fram til Norsjø kl 12 og for å sjonglere rushtrafikken, gjorde vi storhandelen tidlig på morgenen på Mortesnrud, før vi suste avgårde. Det er jo ikke lite som må handles inn før sommersesongen åpnes .

Tidspunktet for ankomsten til Norsjø var nøye planlagt fordi vi skulle møte rørlegger da vi satte på vannet. I hvert fall av Grybetrotter.  Rørlegger selv hadde omtrent like gode planleggingsevner som Jobetrotter (det vil si ingen), så han bekreftet egentlig ikke avtalen vår før dagen før,etter tre mailer og to telefoner fra oss.

Klok av skade etter fjorårets lekkasjer, vurderte vi at det nå var greit å ha en rørlegger der når vi åpnet, så han kunne skifte ut rør som var gamle. Kanskje kan vi få en litt mindre våt sommer inni hytta i år? Dessuten har vi jo ti-årsjubileum for kjøpet av sommerresidensen vår i år. Og den var ikke helt ny da vi kjøpte den heller…..

Rørlegger kom heldigvis han, og da han hadde gjort jobben sin og Jobetrotter hadde flyttet ut alle møbler og det som måtte til for å åpne, kunne vi ta oss en velfortjent hvil på solsenga – med varmemadressen og pledd selvfølgelig. Da ble det jo nesten som i syden…..(yeah right!)

Vår på Norsjø medfører også:

  • En noe høyere vannstand enn vanlig. Og snøsmeltingen har visst ikke begynt ordentlig enda.
  • Årets første hagebrunsj – i hvert fall 28. april, før vinden tok oss de resterende dagene.

  • Bålpanne og vinkos – i hvert fall 28. april, før vinden tok oss de resterende dagene.

  • Tur til «Et lite stykke melkesjokolade», som vi kaller det fordi det på sommeren virkelig ser ut som Norgesreklamen på melkesjokolade. Vi har gått tur hit mange ganger og beundret plassen.

Denne gangen kom vi i snakk med «Herr Melkesjokolade», det vil si eieren av stedet. En eldre, imøtekommende mann i 70-årene fortalte med glede om historien til huset som står nede ved vannkanten. Opprinnelig skysstasjon på 1700-tallet, siden bebodd helt ut på 80-tallet, og bevart av familien i sin opprinnelige form helt til nå. Vi måtte bare gå rundt å se oss om, sa herr Melkesjokolade, og da tok vi en ekstra runde rundt den fine plassen. Men hva stedet faktisk heter kom vi ikke på å spørre om. Det fikk vi imidlertid greie på på vei tilbake.

 

 

– Du vet du er på landet når du blir ropt etter langs veien og spurt om sønnen på gården er hjemme, lo Grybetrotter etter at vi ble nettopp det på vei tilbake til campingen. Fra en veranda til et av husene vi gikk forbi ropte en nabo etter oss og lurte på om vi kom fra Lona gård og om «sønnen var der». De trengte å snakke med han nemlig. Og med det lærte vi at gården faktisk heter Lona, mens for de som velger å ta seg en kanalbåttur kalles plassen i guiden der bare for Odden ved Akkerhaugen. Vi måtte imidlertid skuffe naboen med at sønnen ikke var der. Det var bare far i huset vi hadde pratet med.

  • Også busk, hekk og tre i hagen fikk sommerklippene sine

– Det er litt absurd å sitte inne i vogna med alle ovnene og peisen på, og se ut på det fine været, uten at det er minst 22 grader ute. For utendørs var det ganske så strålende. Men det er bare noen timer midt på dagen det er varmt nok til å være ute egentlig… Så middagene og resten av helgens brunsjer blir fortært innendørs.

Dette til tross – vannet er nå skrudd på i sommerresidensen, vimpelen er på plass, og sommeren er offisielt (tvangs)åpnet. Enten den vil eller ikke…….

Grybetrotter og Jobetrotter reiser igjen – Europaturneen 2022

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 1 av totalt 2 i føljetongen Europaturne 2022

Første etappe: Kielferga

Lørdag 6. august 2022

Sånn, nå begynner ferien, erklærte Jobetrotter mens han åpnet den lille prosecco-flaska vi hadde kjøpt på deling mens båten tutet seg ut fra kai. 

Og feriefølelsen ble ønsket veldig velkommen. Vi satt lenge på dekk mens vi nøt utsikten og utseilingen fra Oslo.

Her passerte vi Oscarsborg:

Foran oss lå tre uker med Europaeventyr, et eventyr som også er det første store etter pandemien. Vi tilbrakte riktignok tre uker på Mallorca i fjor høst, men da var ferien sterkt preget av koronatiltak og stengte severdigheter. Selv om vi koste oss som best vi kunne da også, er det ikke helt det samme som når alt er åpent. I tillegg har vi jo selv hatt covid på forsommeren, og overlevde med glans, til og med uten Sjaman Dureks magiske svindelmedaljong.

For å komme kjappest mulig nedover i Europa begynte vi med transportetappen Kielferga.

Grybetrotter var stofornøyd med at hun hadde fått lirket bilen inn på trange Kielferga. Når man opplyser at man har rullestolbil får man heldigvis komme først ombord på båten, slik at det ikke blir så uutholdelig å kjøre gjennom de trange passasjene der. Vi ble vinket inn på en finfin rullestolplass, med god klaring for å få ut Permobilen (den elektriske rullestolen) i bakdøra. Dette er for øvrig også vår siste reise med nåværende bil, og en medvirkende årsak til at vi reiser på bilferie og ikke flyferie denne gangen. I Oslo venter en splitter ny Mercedes Vito som for tiden er under ombygging.

Det beste med å reise med Kielferga er at vi har reist med den før. Noe som betyr at vi egentlig ikke behøvde å føle at vi måtte oppleve så mye. Med unntak av en forhåndsbestilt tre-retters middag i Oceanic restaurant og en tur i tax-freen, tilbrakte vi mesteparten av tiden på den godt tilrettelagte handicaplugaren vår, der vi leste, drakk av tax-free-varene og ladet opp til neste dag.

De tre rettene vi spiste på restaurant Oceanic a la carte, fikk noe blandet mottakelse av oss:

Handicaplugarene på Kielferga er godt tilrettelagt for funksjonshemmede

Grybetrotter og Jobetrotter brukte det meste av turen inne på lugaren der vi leste og konsumerte noen av tax-free-varene våre. Og ikke minst foretok litt people-watching fra lugarvinduet vårt, som det heter på godt norsk. 

Det vi ikke brukte mye tid på var dette casinoet her. Vi gikk vår vanlige runde, og brukte våre vanlig 0 kroner på å spille som de veldig lite spilleinteresserte vi er.

Vi rakk til og med en kjapp frokost på båten i det vi la til kai i Kiel.

Søndag 7. august ventet nemlig en åtte-timers lang etappe på den tyske Autobahnen….

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 18

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 19 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 18: Koronapåske

I 2020 har ingen av flyturene vi hadde bestilt til utlandet gått etter planen. Først måtte vi avbryte ferien og reise hjem fra Singapore fordi broren til Jobetrotter døde. Deretter ble hjemreisen fra Aruba utsatt på grunn av en storm vi inntil da aldri hadde hørt om. Stormen Ciara gikk nok fort i glemmeboka til de fleste grunnet pandemien som satte en stopper for hele samfunnet kort tid etterpå. I oktober ble vår planlagte Spaniaferie omgjort til SPAvanger-ferie, og heller ikke påsken ble som planlagt.

Da Norge stengte i mars og regjeringen frarådet alle utenlandsreiser, ble det fort klart at det ikke ville bli noen tur til Athen på oss og Steinstopher-trotterne som planlagt måneden etterpå.

Det ble ingen utenlandstur med Steinstopher-trotterne i år. Isteden har de fått mange turer til verandaen vår, særlig i mars og april. Her fra 4. april, like før påske, med smittevernvennlig godteri servert i egne skåler til hver kohort. Årets nyord du aldri trodde du kom til å bruke i dagligtalen: Kohort.

Heldigvis hadde ikke vi noen hytte vi hadde fått forbud mot å være på i påsken, så fridagene gikk isteden med til å fortære påskelam og annen fet mat i heimen i Norge.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det ble i det hele tatt mye matlaging i heimen i mars og april på Grybetrotter og Jobetrotter. Med matvarer levert rett på døra av kolonial.no. En tjeneste vi har benyttet oss av mye før også, når det har vært snø og ufremkommelig ute, men som i år har fått en skikkelig opptur der andre har hatt nedtur. Og som i koronaens første nedstengningsperiode hadde en ukes leveringstid på det travleste (til vanlig kan du bestille dagen før).

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Da SPAnia ble til SPAvanger: Fra vest til øst i Norge

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 4 av totalt 4 i føljetongen Stavanger 2020

Fra Stavanger til Oslo, på Grybetrotter og Jobetrotters 10 års bryllupsdag, 15. oktober 2020

Det var kanskje ikke et godt sjakktrekk å skifte til piggdekk for å kjøre over fjellet i 10 grader og strålende sol, sa Grybetrotter bekymret mens sola stekte gjennom bilvinduet. – Lurer på om vi egentlig har noen pigger igjen når vi kommer hjem…. Jobetrotter bekymret seg som vanlig minimalt.

Været over fjellet i Norges land kan være uforutsigbart i oktober, og nettopp av den grunn var piggene ute da vi gjennomførte bilferien vår i høst. Akkurat denne gangen slo alt feil da, og vi fikk det beste været oktober kan gi, også på reisen hjemover.

Etter vår daglige frokost og svømmetur i hotellbassenget, var vi klare for utsjekking og den lange turen hjemover mot Oslo. Vi var happy med å ha klart å sjekke ut før kl 12, for nå hadde vi god tid. Noe vi trengte. Vi hadde nemlig ikke kjørt mange kilometerne før vi  svingte inn på første parkeringsplass. I Hafrsfjord utenfor Stavanger var det stablet opp tre digre sverd.

«Sverd i fjell» raver opp fra Mølleberget i Hafrsfjord utenfor Stavanger.

De tre store sverdene som er satt ned i Mølleberget i Møllebukta er til minne om Slaget i Hafrsfjord, som man tror markerte dannelsen av Norge som ett rike i år 872. Men kildene er usikre, sier Wikipedia. Dermed kan man egentlig aldri vite. Uansett hva som skjedde og når det skjedde, var skulpturparken absolutt verdt en stopp.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det var heller ikke like fristende å sette seg inn i bilen igjen mens sola skinte og varmet over skulpturparken. Og dermed ble det en times gåtur rundt bukta før vi fortsatte den fortsatt lange ekspedisjonen fra vestlandet til østlandet. Vi var imidlertid ikke ferdig med dagens spektakulære utsikt, som best kan beskrives i bilder.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Over fjellet kom vi inn på de virkelig smale veiene, på det som faktisk er hovedveien og raskeste vei fra Oslo til Stavanger:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

– Visst er Telemark fint, men det føles mindre eksotisk med en gang vi har krysset vannskillet mellom vestlandet og østlandet, konkluderte vi samstemte da vi hadde kommet ned på den andre siden. Og fra østlandet gadd ikke Grybetrotter å ta så mange flere naturbilder den dagen.

Vi var ikke særlig overrasket, men litt skuffet over at ærverdige Dalen hotell i Telemark hadde stengt for sesongen. Grybetrotter hadde håpet på en bedre middag der.

Isteden ble det overraskende godt biffsnadder på veikroa i Åmot i Vinje i Telemark. – Selv veikromaten har økt standarden sin de siste årene, gliste Grybetrotter. Noe Jobetrotter ikke sa i mot denne gangen.

Siste severdighet på veien her på Seljord camping. Vi så ikke noe til sjøormen, men kanskje den la merke til oss.

Etter 12 timer på reisefot, inkludert to timers ekstra stopp for å se til husvogna vår på Norsjø (siden vi likevel var i nærheten) var det to slitne, men fornøyde trottere som trygt kunne parkere bilen i garasjen hjemme kl 23 på kvelden. Og hvis noen skulle lure, de fleste piggene sitter fremdeles igjen på dekkene…

 

Da Grybetrotter feiret sin siste bursdag i 30-årene i Istanbul

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 5 av totalt 6 i føljetongen Istanbul 2019

Oslo, Norge, julaften og 1. juledag 2019

På dagene da mange er opptatt av å feire Jesus sin bursdag, er Grybetrotter mest opptatt av å mimre om sin egen bursdag. Den siste hun feiret i 30-årene. I Istanbul. 

Istanbul, Tyrkia, torsdag 17. oktober 2019

Da kan vi igjen oppjustere statusen på metthetsnivået vårt fra stappmett til ekstremt stappmett. 

Sitat Einartrotter etter torsdagens hotellfrokost

Dagstur til Asia

Istanbul ligger som kjent i to verdensdeler, nærmere bestemt ved Bosporosstredet, som skiller Europa og Asia. Grybetrotter og Jobetrotter har vært i Asia flere ganger før, men det haddde ingen andre av reisetrotterne våre. Formiddagen var derfor satt av til dagstur til Asia.

For å komme dit kunne vi ta ferge fra Eminönü, og vi fikk samme fine spasertur langs vannet vi hadde hatt første dagen. Fergene gikk hele tiden, og nå trengte vi bare å kjøpe billetter.

Det var lettere sagt enn gjort. For å klare dette måtte vi visst ha et eget kort, som man fyller på med penger. Det hadde vi ikke. Vi så oss forvirra rundt etter steder å kjøpe dette kortet, men uten hell. Heller ikke automaten var særlig samarbeidsvillig da vi prøvde å trykke på ulike alternative knapper. Mens vi sto og kløna som verst kom det en dame bort og tilbød oss sitt kort. Hun trengte det ikke mer, forsikret hun. Antakeligvis var hun turist og skulle reise hjem like etterpå tenkte vi. Vi takket og bukket lettet, og fikk til slutt fylt på med billettpenger. Grybetrotter og Jobetrotter gikk for øvrig gratis, også denne gangen på grunn av Grybetrotters medbrakte stol, og vi skjønte etter hvert at vi to uansett ikke hadde behøvd en slik billett.

Maikentrotter og Einartrotter tar en velfortjent pust i bakken på ferga etter at vi til slutt fikk kløna oss på den. Ferga var for øvrig som Nesoddbåten i Oslo, og fullt tilgjengelig for rullestolsbrukere.

Etter en ca. 20 minutters fergetur ankom vi Asia, nærmere bestemt bydelen Üsküdar. Her har Trinetrotter stilt seg opp for anledningen, på kommando fra Grybetrotter.

Grybetrotter og Jobetrotter tilbake i Asia.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hos barbereren

Einartrotter ytret ønske om å gå til en ekte tyrkisk barberer.  Og slik ble det. På vår vei rundt i Üsküdar ramlet vi inn på Askin Barber. Og der fikk både Jobetrotter og Einartrotter rakt av seg det lille de hadde av hår, barbert seg ordentlig og i tillegg gjennomgikk de en skikkelig ansiktsbehandling på tyrkisk vis.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Dette var ingen hurtigbarberer, og hele seansen tok et par timer. Mens Trinetrotter og Maikentrotter var ute og shoppet, fikk Grybetrotter tiden til å gå ved å observere de to fettertrotterne bli frisert. Samtidig som hun fikk servert kopp på kopp med tyrkisk te.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Bursdagslunsj

Etter barbertimen møtte vi de andre på denne restauranten der vi inntok det som Grybetrotter for første gang på ferien syntes ikke var verdens mest spennende lunsj. Det vil si, den «sunne» delen av maten var ikke noe særlig. Dessertene derimot var himmelske.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Reisetrotterne er samlet til lunsj på Ikiyaka cafè i Istanbul.

Spasertur langs Bosporosstredet

Etter lunsjen dro resten av reisetrotterne tilbake til Europa for å shoppe mer i den store basaren. Grybetrotter og Jobetrotter ønsket å se litt mer av Üsküdar, i form av en spasertur langs bosporosstredet på Asia-siden. Her var det rullestolvennlig underlag og minimalt med humping.

På vår ferd tok vi innover oss alle inntrykkene og gatelivet og merket oss hvordan Istanbul er en moderne og livlig by. Selv om Tyrkia ble grunnlagt som en sekulær stat, har det de siste årene beveget seg mer i retning Islam . Vi følte likevel at det fortsatt var plass til alle denne ettermiddagen. Her observerte vi det unge kjæresteparet med kvinnen i full burka, som likevel kjærtegnet hverandre og kysset i full offentlighet. Vi så kvinner både med og uten hijab haste avgårde til sine daglige gjøremål. Og vi observerte både turister og innfødte som gikk ganske så vestlig kledd.

– Egentlig er dette litt som å være på Mortensrud, konstaterte Grybetrotter. Akkurat i det vi fikk øye på en dame i hijab med en pose merket «Skoringen» på….

– Altså, Grybetrotter. Dette ville vel skapt litt reaksjoner i Norge, eller? Litt snålt kanskje, lo Jobetrotter, mens han pekte på mennene med et digert luftgevær midt på gågata. Luftgeværet var ment for å skyte på ballongene i vannet, men med dagens terrorfrykt over alt i verden, ville det vel kanskje ikke vært så populært om folk stilte seg opp med det midt på Karl Johan – eller Mortensrud.  

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Tilbake til favorittpuben

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På Palatium kafe og restaurant kjente de oss som ventet igjen fra dagen før, og vi fikk samme utendørs bord. Her gikk kvelden med god mat, drikke, vannpipe og såpebobler. Og Grybetrotter kunne si seg fornøyd med sin siste bursdag i 30-årene.

Et ikke helt topp palass, en stor basar og favorittpuben i Istanbul

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 4 av totalt 6 i føljetongen Istanbul 2019

Oslo, Lille julaften 2019

I det julefreden er i ferd med å senke seg og Grybetrotter og Jobetrotter gjør seg klart til nye utenlandseventyr, innser vi at vi av ren latskap henger langt etter med blogginnleggene våre. For at vi skal ha sjansen til å bli ferdig med å rapportere fra siste ferie før vi reiser på en ny, må vi derfor slenge ut noen blogginnlegg mellom ribbebitene og akevittslurkene.

Det siste blogginnlegget ble avsluttet med at vi utvidet reiserfølget fra fire til seks personer. 

Vi var nå fulltallige til siste del av Istanbulferien. 

Istanbul, onsdag 16. oktober 2019

Topkapipalasset

– Jobetrotter, det er mulig vi er blitt litt blaserte av alle slottene og palassene vi så i India, men Topkapi Palace er ikke helt topp, konkluderte Grybetrotter mens vi humpet rundt på ufremkommelig brostein på slottsplassen. – Nei, du har helt rett. Dette slottet var bare dårlig vedlikeholdt, skittent og ganske så utilgjengelig, istemte Jobetrotter. 

Og slik oppsummerte vi vårt relativt korte besøk i Topkapipalasset. Det historiske palasset som i følge Wikipedia var «de osmanske sultanenes residens og deres administrative sentrum fra 1465 til 1863», var full av historie. For de historieinteresserte var det masse å lære, og resten av reisefølget likte seg nok bedre enn vi gjorde. Her kunne vi bruke hele dagen med å gå gjennom de fleste rom i palasset. Bare kjøkkenet hadde et uendelig antall rom (følte vi), der vi kunne lese historien til både kjøkkenredskapene, maten og serveringspersonalet.

Men for oss med rullestol var det svært vanskelig å komme inn i noen av bygningene. Og etter gårsdagens vellykkede besøk i Hagia Sofia, var Grybetrotter fornøyd med historieleksjonen for denne gang. Vi gjorde derfor kort prosess av besøket i Topkapipalasset. For øvrig kom Grybetrotter gratis inn i palasset, grunnet sin medbrakte stol.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

– Se her, selv ikke fontenene har de klart å vedlikeholde, påpekte Jobetrotter mens vi så ned i den mosegrodde sølepytten av det som en gang nok hadde vært en staselig vanndam.

– Skal det være en frittstående garderobe? Det skulle det i hvert fall i det ottomanske riket, da denne hele bygningen ble brukt til nettopp det.

Om ikke annet, hadde slottsparken plantet noen trær Jobetrotter kunne leke i…

Endelig lunsj på en takterrasse

Nå skal det også sies at Grybetrotter hadde fått sin dose med hump og dump da vi et par dager tidligere hadde vært på jakt etter en takterrasse i bydelen Karaköy. 

Vi hadde ikke trengt å lete så heftig egentlig. Når vi bare løftet blikket litt fra bakken, så vi at takterrassene florerte rundt hotellområdet vårt, og denne onsdagen fikk Grybetrotter endelig sin etterlengtede lunsj på en av dem. Grybetrotter hadde på forhånd vært spent på om det var like utilgjengelig å komme seg opp på takterrasser i Istanbul som det hadde vært i Marrakesh. Vi ble derfor gledelig overrasket over at kelneren viste oss heisen da vi spurte etter den. Heisen tok oss riktignok til etasjen under takterrassen. Den siste etasjen måtte Jobetrotter bære, så helt ideelt var det vel ikke. Men vi kom opp, fikk se litt utsikt, god mat og utsøkt selskap.

Trottergjengen samlet seg til en bedre lunsj på takterrassen.

Og som de gode turister vi er, måtte vi selvsagt more oss over flamberingsshowet som kelnerne stelte i stand til noen andre turister bak oss.

Grand Bazaar

Du kan vel ikke nesten ikke være på ferie i Istanbul uten å ha besøkt Grand Bazaar. Det hadde i hvert fall vi satt av ettermiddagen til. Den store basaren lå som alt annet i gangavstand fra base.

Ca. 20 minutter langs en spennende hovedgate trasket vi avgårde, bare avbrutt av en ispause underveis. Her var i tillegg fortauene mer moderne og brosteinen mer fraværende enn inne i gamlebyen.

Ved inngangen til basaren ble vi møtt av metalldetektorer og sikkerhetsoppbud som antakeligvis er satt opp fordi turister tror at basaren sikkert er et yndet mål for terrorangrep. Da gjelder det å spille sikkerhetsteater. Hvor nøye vaktene var med å sjekke de som gikk gjennom kan i stor grad betviles, etter som Grybetrotter glatt ble vinket forbi metalldetektoren uten å bli sjekket nærmere.

Basaren yret av liv, og rundt oss kunne vi få kjøpt alle mulige rariteter. Spennende krydder, te i alle varianter, smykker, klokker, sminke, klær og hva annet man måtte ønske. Prisene var skrudd opp til det tredobbelte av hva de var utenfor basaren, og verken Grybetrotter eller Jobetrotter har pruting som hobby.

– Akkurat det samme får vi kjøpt hjemme på Mortensrud, konstaterte Jobetrotter da Grybetrotter ymtet frempå om vi kanskje trengte noe krydder eller te å ta med hjem. Og med det hastet vi raskt videre.

Jobetrotter inne i den store basaren. For øvrig gjorde vi som vi pleier å gjøre når vi er på shopping. Raste gjennom de store menneskemengdene, så, og gikk raskt ut igjen.

Shoppingen gjorde vi unna utenfor basaren. I form av billige tresleiver. Det trengte vi nemlig…

Tilbake til Seoul

Etter vårt vellykkede besøk på den koreanske restauranten Seoul to dager tidligere, ønsket vi å ta med de nyankomne Einartrotter og Maikentrotter dit.

Middagen ble derfor fortært på Seoul, der vi denne gangen gikk for en dele-meny med uendelig antall retter, like smakfulle som to dager tidligere.

Kveldens funn

Kvelden var likevel ikke over selv med en diger middag innabords. Dagens høydepunkt var heller ikke nådd. Etter maten gikk vi noen meter og et par svinger før vi ved en tilfeldighet dumpet borti det som Grybetrotter mener er Istanbuls desidert kuleste pub. Navnet på herligheten var Palatium Cafe & Restaurant. 

Vi begynte riktignok innendørs, i det som for oss da var en helt ordinær pub. Grybetrotter hadde en hviledag fra alkoholen, og inntok et par glass med velsmakende eplete. Reisetrotterne ville etter hvert røyke vannpipe, noe som ikke var lov innendørs. Etter en stund tilbød kelneren seg å flytte oss ut og vips satt vi oppå store glassplater med utsikt til det som viste seg å være kjelleren til et stort palass.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Einartrotter kunne dermed avslutte kvelden med noen reale røykringer i såpebobler, godt inspirert av turistene på bordet ved siden av oss. Besøket gjentok vi de resterende kveldene vi hadde i Istanbul.

Dagens festligste restaurantnavn

Dessverre rakk vi aldri å gå inn her…

En ny sommer kommer…

/ grybetrotter / Leave a comment

 

Oslo, Norge, 11. oktober 2019

Det er et faktum – sommeren i Norge er ubønnhørlig over. De siste dagers regnvær har satt en gråskitten farge på både himmelen og omgivelsene, verandaputene er ryddet inn for vinteren og etter et par morgener med frost har Grybetrotter fått piggene ute – på bilen sin.

 

Det begynner å bli en stund siden vi kunne skryte av denne temperaturen i Norge. Her fra sommerresidensen vår på Norsjø Ferieland 29. juli 2019.

Grybetrotter og Jobetrotter har for første gang på mange år tilbrakt hele sommeren i kongeriket. 

Selv om sommeren 2019 ikke kunne måle seg med fjorårets sydenvær (ingen fremtidige somre vil vel vel noen gang kunne det), kan vi se tilbake på den med varme minner. Vi hadde i år bestemt oss for å ha totalt to ukers sommerferie fordelt i to omganger i sommerresidensen vår på Norsjø Ferieland. Og vi hadde flaks. Akkurat i de to ukene vi hadde ferie, viste sommeren seg fra sin beste side. Med tropevarmen på besøk, kunne vi skape oss disse minnene fra sommerferien i Norge 2019: 

Og selv om sommeren i Norge er over, er det flere i vente om veldig kort tid. Allerede i morgen starter nemlig Grybetrotter og Jobetrotters reisesesong for vinteren 2019/2020, med første stopp en uke i Istanbul. Der venter strålende sol og 22 grader, skal vi tro på værmeldingen. Og det gjør vi jo når vi er veldig klare for mer varme. 

 

Med permobil til Kristiansand

/ grybetrotter / Leave a comment
Kristiansand, Norge, 23. og 24. mars 2019

Jeg tror rullestolen din er for stor for denne heisen jeg, så jeg tror ikke det går, konkluderte den NSB-ansatte som skulle hjelpe Grybetrotter på toget til Kristiansand en lørdag formiddag i mars.


Å ta toget med det som foreløpig står oppført som NSB, men snart skifter navn til klingende, dog noe uforklarlige Vy ser ikke alltid like enkelt ut. En vogn er likevel utstyrt med både rullestolheis og rampe, og det er fullt mulig å ta toget med elektrisk rullestol. Riktignok virket det ikke som om alle NSB-ansatte har fått opplæring i bruk av heisen da vi møtte opp lørdag formiddag.

Snøen har endelig smeltet, og det er mulig for Grybetrotter å bevege seg ute igjen. Dermed er også kollektivtransportsesongen i gang.

Grybetrotter, Jobetrotter og Steinartrotter var invitert i 40-årsdag i Kristiansand, og i den forbindelse følte vi for å toge oss ned til Sørlandet fra Oslo S (etter å ha tatt t-banen hjemmefra, med Grybetrotters hjemmesnekrede rampe fordi glippen mellom perrongen og t-banevognen er akkurat for stor), fremfor å ta fly eller kjøre bil.

Grybetrotter har tatt toget til Kristiansand en gang før, for to år siden, og visste at det ville gå bra. Dette svarte hun også til den NSB-ansatte som skulle hjelpe oss på toget, da hun først sa at heisen var for liten. Etter litt om og men, og med Jobetrotters hjelp til å forklare hvordan heisen faktisk fungerte, ble Grybetrotter heiset opp i toget, der vi kunne innta våre plasser i barne-vogna, sammen med nettopp – alle barnevognene.

Grybetrotter og Steinartrotter rømte fra alle barnevognene, og tilbrakte det meste av togturen i restaurantvogna, der vi kunne lade opp til festen med vin og øl. Med panoramautsikt (eller er det panoramavyer?) til den fine norske naturen, som bare ble mer og mer sommerlig jo lenger sør vi kom. Grybetrotter klarte til og med å knipse bilde av Norsjø Ferieland, der hun og Jobetrotter har sommerresidensen vår, i det toget suste forbi.

Etter fire og en halv time var toget trygt fremme i Kristiansand, og vi skulle geleides ut av vogna. Heller ikke det gikk helt knirkefritt. Mannen fra NSB som møtte oss på stasjonen konkluderte etter å ha trykket litt på diverse knapper på heisen, at det ikke var strøm til den. Toget hadde nemlig skrudd av strømmen for å snu, på sin vei tilbake og videre til Stavanger.


Men konduktøren visste råd, og hentet frem en tung og lang rullestolrampe. Dermed kunne Grybetrotter rygge ut av toget.

Faktisk foretrekker Grybetrotter rampa fremfor den litt sjanglete og akkurat passe store heisen, så på veien tilbake ba hun om å få rampe uansett.

Til tross for et par små humper i veien, og et tog som vingla som om det var full storm, gikk det supert å reise med Permobil på toget.

Grybetrotter liker spesielt:

  • At det er både heis og rampe på toget.
  • Servicen fra de NSB-ansatte, der de står klare og passer på at du kommer av på riktig stasjon.
  • At det er god plass til å sette parkere rullestolen inne på toget.

Grybetrotter liker ikke:

  • At man må ringe NSB på forhånd og oppgi spesifikke mål og vekt på Permobilen for å være sikret å komme med toget med elektrisk rullestol. Grybetrotter er generelt negativ til å ringe steder, og mener at dette burde vært løst med at man kan registrere dette på internett ved bestilling av togbilletter på vanlig måte. Vi kjenner folk som ikke ringer på forhånd og likevel får være med toget, men så sjelden som Grybetrotter tar toget og så kontrollfreak som hun er, så ville hun være sikker på at vi faktisk kom med når vi skulle reise såpass langt.
  • At ikke alle NSB-ansatte, til tross for god serviceinnstilling, har fått god nok opplæring i bruk av heisen. Hadde ikke Grybetrotter og Jobetrotter insistert på at heisen fungerer for Permobilen hennes, kunne vi jo risikert å ikke få komme med toget allerede i Oslo.
  • Etter en vellykket togtur, kunne Grybetrotter dure videre i permobilen sin inn i Kristiansand .
  • I Kristiansand sentrum sjekket vi inn på på Comfort Hotel….
  • …som til tross for gode priser og bra tilgjengelighet hadde møblert rommene såpass klønete, at vi måtte flytte senga for å få plass til Permobilen.
  • Vi rakk også en tur til fiskebrygga der vi nesten blåste bort.
  • Men det var i hvert fall ikke noen spor av snø igjen i Kristiansand, og blomstene blomstret i parken
Grybetrotter skåler til en utsøkt middag på restauranten Herlig Land før vi benyttet oss av Kristiansands tilgjengelige kollektivsystem for å komme oss til festen. Festen ble avholdt i den like tilgjengelige Offisermessen på Gimlemoen. Et festlokale Grybetrotter kan anbefale på det varmeste dersom du har rullestol eller kjenner noen gjester i rullestol, og skal arrangere fest i Kristiansandområdet. Uten et eneste trinn inn, med store rom og digert handicaptoalett var det ingenting å sette fingeren på hva gjelder tilgjengelighet. Grybetrotter roste kveldens vert flere ganger for valget av festlokalet. – Altså, å finne lokale du kunne komme inn med Permobil i var jo førsteprioritet, forsikret jubilanten.

Permobilen med Grybetrotter oppi nådde målet sitt denne lørdagen, og kvelden ble avrundet med en super 40-årsfeiring. Her er en meget fornøyd Grybetrotter sammen med kveldens bursdagsvoksen, nemlig Alextrotter. – Altså, det ser jo ut som du er gift med MEG på det bildet der, spøkte Alextrotter, mens fotograf Jobetrotter mumlet noe om at vi kanskje ikke skulle legge ut akkurat DET bildet eller? Alextrotter har for øvrig vært på fest hos Grybetrotter og Jobetrotter flere ganger, blant annet da Grybetrotter på tur fylte 5 år i 2017.

Og når vi ikke gadd å forholde oss til busstidene vandret vi de 40 minuttene det tok tilbake til sentrum igjen på flate, snøfrie veier midt på natta.

Fra Sydney til Perth på 43 dager. Reisen til sommeren

/ grybetrotter / 1 Comment
Dette er innlegg 1 av totalt 26 i føljetongen Australia 2017-2018

 

Et døgn i lufta, fra Oslo til Sydney, 16. og 17. desember 2017

– Oj, se der er IKEA, utbrøt Steinartrotter i det flyet gikk inn for landing i Sydney. Etter 27 timer på reisefot, hvor av 21 av disse i lufta, var det altså den svenske møbelgiganten Steinartrotter først la merke til i den australske storbyen. 

Continue reading →