Høreapparatkrisen, bassengdagen og dagen da vi oppdaget at vi levde etter feil tid
Cancun, 2. februar 2015
Vi må reise kl 16:00 for å rekke båtcruiset sa Grybetrotter, mens alle fire spiste frokost på Cafe Nader. Tror ikke vi rekker å spise lunsj da, for ting tar alltid lenger tid enn man tror. Og med Jobetrotter med, trenger vi alltid litt ekstra tid, erklærte hun.
Tilbake til Tulum og Akumal – Tulum nasjonalpark
Tulum, Mexico – 1. februar 2015
Etter gårsdagens totalbom på tiden, var Grybetrotter og Jobetrotter fast bestemt på å kjøre tilbake til Tulum for å se borgen vi gikk glipp av. I tillegg fristet paradisstranda i Akumal igjen. Marentrotter og Fredriktrotter var ikke like hypp på å ta samme turen en gang til, så de ble hjemme.
Akumal og Tulum
Mexico, 31. januar 2015
130 km unna Cancun ligger Tulum. Tulum er den siste byen langs den karibiske rivieraen i Mexico, og er kjent for to ting – de fineste strendene langs rivieraen og noen steinruintårn som rager over dem. Vi satte av gårde tidlig lørdag morgen for å få med oss begge deler. Vi fikk ikke med oss noe av det.
Møte med Mr. Jetlag, byvandring og monsterbilen
Cancun, Mexico – fredag 30. januar
Kl. 01.28 den natta våknet Grybetrotter. Uthvilt og opplagt. Etter å ha sovnet kl 21 den første kvelden, var kroppen tilsynelatende fornøyd med 4 og en halv times søvn. Hun fikk sove en time til mellom kl 6 og 7, og fungerte overraskende bra hele resten av dagen. Tiden mellom halv to og til hun så vidt sovnet igjen ble brukt til å skrive feriens første blogginnlegg.
Dag 1 – Nordmenn på charterfly, og møtet med et lite stykke USA i Cancun
Oslo, 29. januar 2015
«Vi ønsker alle en riktig god reise», sa flykapteinen. «Den begynte faen meg jævlig dårlig», smalt det fra mannen som satt et par seterader bak oss i flyet. Og med det fikk deler av flyet den tvilsomme æren av å følge med på en flere timer lang høylydt ekteskapskrangel. Beskyldningene haglet, og skilsmissen var nær. Kvinnen gråt sine bitre tårer, mens mannen konkluderte med at «den eneste måten å overleve dette på er med en ekstra cognac til kaffen». Det ble mange «ekstra» cognacer på den flyturen. Vi konkluderte med at sånn er det å fly charter med nordmenn.
Vietnamesisk vanndukketeater
Ho Chi Minh City, 5. desember 2014
Bussturen tilbake fra Mũi Né tok en time kortere enn da vi ankom to dager tidligere, og kl 13 var vi tilbake i storbyen. Vi hadde blitt hentet på hotellet som lovet, riktignok et kvarter etter skjema. Turen tilbake gikk nesten uten den store dramatikken. I hvert fall hvis vi ser bort fra den ene strekningen der det var veiarbeid, og bussjåføren bestemte seg for å unngå veiarbeidet ved å kjøre i grøfta. Bussen humpa, rista og vagga mer enn noen buss Grybetrotter har sittet i før. Mens hun høylydt annonserte til Jobetrotter at «det er sånn busser velter, SKJØNNER du ikke det?», hørte vi en del russere bakerst i bussen kose seg som om de var på den nyeste attraksjonen på Tusenfryd. Heldigvis holdt bussen seg i riktig vinkel, og vi kom oss trygt tilbake. Så hva skulle vi benytte resten av denne dagen til?
Mũi Né – et lite stykke Russland i et lite stykke syden i Vietnam
Mũi Né, 3. og 4. desember 2014
– Skal vi gå av her? Astridtrotter spurte bussjåføren i det vi stoppet foran en bambusbygning som kunne likne på hotellet vi hadde bestilt. Riktignok med et annet navn. – Ja, svarte bussjåføren da han fikk høre hva hotellet vårt het, og pekte mot retningen vi kom fra. Hotellet vårt lå en kilometer i den retningen. Etter som vi hadde kjørt forbi måtte vi gå av her og gå tilbake. En kilometer var jo ikke langt tenkte vi, og begynte å gå. Hotellet vårt lå imidlertid en kilometer i motsatt retning….
Good morning, Vietnam! – Om krig og kontraster
Ho Chi Minh City, 30. november og 1. desember 2014
– Dette var jammen en sterk kontrast til i går kveld, tenkte Grybetrotter, mens hun gikk rundt og så på bilder av brente barn og bombefly. Livet er fullt av kontraster. Kvelden før hadde vi seilet fredelig rundt på Saigonelva, nå var vi inne på krigsmuseet.
Hviledagen med romantisk middag på Saigon-elva
Ho Chi Minh City, 29. november 2014
På lørdag morgen reiste Astridtrotter på en tre dagers ekspedisjon til Kambodsja, og Grybetrotter og Jobetrotter var igjen overlatt til seg selv i sin digre ferieleilighet.
Byen i byen og gjensyn med Astridtrotter
Ho Chi Minh City, 27. november 2014
Drosjesjåføren som hadde kjørt oss hjem dagen før hadde valgt en annen vei enn den vi var vant til. Han kjørte noen småveier istedenfor motorveien, og da vi nærmet oss leiligheten åpenbarte det seg en lang gate med masse butikker og små restauranter. Etter å ha sjekket GPS-en oppdaget vi at gata kun ligger 2 kilometer fra leiligheten vår. Gleden var stor, og dette skulle vi utforske umiddelbart. Continue reading