Store gutter, store gleder…..

Dette er innlegg 7 av totalt 8 i føljetongen New York 2014

          IMG_0983

New York, torsdag 5. juni

Grybetrotter til Jobetrotter på The Intrepid Museum i New York: – Jobetrotter, nå har vi vært her i nesten tre timer. Kan vi gå snart? Jobetrotter: – Jada, snart. Men jeg MÅ bare se LITT til? Please. ÅÅÅH, SE det kule lekehelikopteret, må bare prøve det………..

Da Jobetrotter og Grybetrotter gikk hjem fra bursdagsmiddagen til Steinartrotter på den lørdagen vi ankom New York , passerte vi et stort hangarskip som ligger langs Hudson River. Skipet er et museum ved navn The Intrepid Museum (air, space and sea museum), og vi oppdaget at museet inneholder både krigsfly, ubåt, Concorde-fly og en vaskeekte romferge i tillegg til det store hangarskipet. Grybetrotter informerte om at dette var et museum Pappatrotter vil like, og Jobetrotter konstaterte at det ville han også.

De andre medlemmene i reisefølget klarte å styre sin begeistring. Pappatrotter derimot hadde siden han fikk nyss om museet, hver dag minnet oss om at han gjerne ville dit. Uten å få den helt store responsen fra andre enn Jobetrotter.

Torsdag 5. juni regnet det. Overskya var det også. Tropevarmen fra de to foregående dagene var forsvunnet. En fin dag å gå på et litt grått og trist museum, tenkte Grybetrotter. Hun og Jobetrotter tok med seg pappatrotter og trasket avgårde det kvarteret det tok fra hotellet bort til museet. Steinartrotter og Mammatrotter fant på noe annet etter at de hadde fulgt oss bort.

IMG_0914

På museumsområdet.

Vi begynte med å se på det pensjonerte Concorde-flyet, som frem til 2003 hadde flydd over Atlanterhavet på bare tre timer fra London. Til vår store skuffelse gikk det ikke an å se inn i flyet. Da måtte vi i så fall ha vært på guidet tur, noe vi ikke gadd. Da Grybetrotter til slutt innså hvor lang tid Jobetrotter og pappatrotter klarte å bruke uten guide, var hun glad vi ikke hadde vært på guidet tur i tillegg.

IMG_0916

Grybetrotter og Jobetrotter kom seg bare under Conorde-flyet, men ikke inn i selve flyet.

Etter dette gikk vi opp på øverste dekk av hangarskipet. Det var kaldt og surt, og regnet truet med å vanne oss igjen. Grybetrotter tenkte at det var best å gå utendørs før det begynte å regne igjen. Det hun ikke innså var at det ville ta SÅ lang tid. Både Pappatrotter og Jobetrotter følte for å lese ALLE detaljer om ALLE flytypene som var utstilt.

IMG_0922

Jobetrotter og Grybetrotter foran et av de mange krigsflyene øverst på hangarskipet. Dette var bare begynnelsen… Om Grybetrotter ikke ville lese på plakatene kunne Jobetrotter ivrig fortelle både hva som sto der, og ting han visste om flyene fra før av…

Grybetrotter fikk heldigvis et lite avbrekk i flystudiene da vi oppdaget den store flyheisen museet bruker for å frakte flyene opp og ned. Det så mest ut som en kjempestor terrasse, og vi så at heisen var åpen for publikum om fem minutter. Da kunne vi få kjøre heisen opp og ned akkurat som om vi var et fly. Og forventningsfulle stilte vi oss opp. Dette måtte jo være stas. Det var det egentlig ikke. Heisen gjorde akkurat det den skulle – gikk opp og ned i veldig sakte fart – mens en ivrig museumsvakt pratet i full fart om at heisen gikk opp og ned. Grybetrotter tenkte at dette var litt typisk amerikansk – like skuffende som det var opphauset.

IMG_0925

Grybetrotter på den store flyheisen

Da den spennende flyheisturen var over, var det tilbake til jagerflyene igjen:

IMG_0921

Vi ser på flere jagerfly, skjønt hadde Jobetrotter vært her hadde han nok korrigert Grybetrotter og sagt at dette jo faktisk var et spionfly og slettes ikke et jagerfly…

Etter det som føltes som en veldig lang time, anså de store guttene seg såpass ferdig med flyene at vi kunne gå inn til romferga Enterprise. Avdelingen ga en god innføring i romfergenes historie.

IMG_0928

Under «Enterprise».

IMG_0936

Foran «Enterprise».

IMG_0953

Ved siden av «Enterprise»

Ut fra det Grybetrotter forsto sluttet amerikanerne å bruke romferger i 2011 fordi de ble for dyre i drift. Etter dette har de gått tilbake til å bruke gamle sovjetiske raketter fra tiden før månelandingen for å skyte folk ut i verdensrommet.

IMG_0961

Jobetrotter og Grybetrotter ser inn i en kapsel som fungerer som oppholdsrom og returfartøy for dagens «moderne» romfartøy som erstatter romferga.

Etter vel en time inne i romfergedelen av museet, var Grybetrotter egentlig godt fornøyd. Men det var mer igjen. Mye mer. Vi tok heisen ned i hangarskipet, og vips kom det plutselig noe som fenget Grybetrotters interesse igjen. Nemlig utstilling av hvordan de hadde møblert hangarskipet da det var i drift.

IMG_0963

Et av spiserommene i hangarskipet

IMG_0965

Sovesalen – trangt!

IMG_0968

Nok en spisesal

Vi hastet gjennom alle korridorene, og Grybetrotters interessefelt ble raskt dekket. Deretter var det opp en etasje, og igjen eviglange studier av diverse krigsdetaljer fra USA. Mens Grybetrotter sto og gjespet oppdaget Jobetrotter lekerommet. Eller den delen av museet der man selv kunne utforske hvordan helikoptre fungerte og der man kunne sitte i en romferge. Verken Jobetrotter eller pappatrotter var vanskelig å be, og vips så satt de glade og fornøyde oppi et av krigshelikoptrene:

IMG_0977

Morsommere kunne de ikke fått det, de to herrer i helikopteret.

IMG_0971

Jobetrotter leker seg ved siden av helikopteret

 

IMG_0974

Fortsatt i lekeavdelingen: Jobetrotter og Grybetrotter styrer båt.

Lekerommet inneholdt også en flysimulator for de som ønsket å betale ekstra og stå i kø for det. Det gjorde heldigvis ikke Jobetrotter og Pappatrotter.

På vei ut gikk vi forbi Ubåten. Den hadde Jobetrotter valgt å spare til slutt. Det var et dårlig valg. Da vi kom ut sto det nemlig eviglang kø for å komme inn dit (noe det ikke hadde vært antydning til da vi kom til museet). Dermed fikk ikke Jobetrotter se ubåten fra innsiden, og Grybetrotter klarte etter tre timer og et kvarter å få med seg reisefølget ut av museet.

Turen gikk videre til Bryant Park der vi møtte Mammatrotter og Steinartrotter for en bedre lunsj. Selv om solen nå tittet frem, kjente Grybetrotter at det kilte i halsen. Kilingen gikk etter hvert over til direkte verking, og dette forkortet kvelden litt. Grybetrotter gikk tidlig til sengs med halsvondt og et snev av feber. Forhåpningsfull stappet hun i seg en pille vi hadde kjøpt på apoteket tidligere, som skulle hjelpe på «alt» av forkjølelser. Vindunderpille skulle det være. Så vidunderlig var den at den ikke førte til stort annet enn hjertebank. Forkjølelsen ble ikke borte med det første i hvert fall…

Series Navigation<< Fra MoMA til Greenwich VillageOver Brooklyn Bridge – New York-eventyret avsluttes >>

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.