Fem høydepunkter fra fem dager i Riga

Riga, Latvia, påsken 2019

– Se her ja, dette likner jo litt på Norge, sa Grybetrotter da vi gikk inn for landing på flyplassen i Riga på Skjærtorsdag.

Bare halvannen times flytur fra Oslo ligger Latvias hovedstad Riga. Et land verken Grybetrotter og Jobetrotter har vært i før. Faktisk har vi ikke vært i noen av de baltiske landene, mest fordi klima er så likt det vi har i Norge at vi enten må reise mye lenger for å få det varmt, eller fordi vi heller vil være i Norge om sommeren. Men med årets seine påske var tiden inne for å ta turen til landet midt i baltikum.

Det var orden på den ikke alt for store, men travle flyplassen i Riga. Gryberotter likte spesielt at det var satt opp tidspunkt for når bagasjen kunne ventes å ankomme bagasjebåndet. Alltid greit å ha kontroll på bagasjen minutt for minutt.

– Jeg kan bekrefte at det er veldig likt som Norge her, sa Jobetrotter i drosja på vei inn fra flyplassen. Grybetrotter ser aldri noe på disse drosjeturene, etter som hun sitter alt for lavt til å se ut av vinduet.

– Her er motorveiene like små og underdimensjonert med alt for mange biler, akkurat som i Norge, forklarte han, mens vi stampet i kø i drosja inn fra flyplassen.

Vi var på vei til hotellet vårt, sentralt plassert midt i gamlebyen i Riga. Riga er ingen stor by, og Grybetrotter hadde booket oss inn i alle påskens fridager. For den utålmodige sjel kan fem dager virke lenge. For Grybetrotter og Jobetrotter var det akkurat perfekt. For oss var det faktisk mulig å slappe av og samtidig få sett det vi følte var verdt å se. Her er fem høydepunkter fra våre fem dager i Riga (i kronologisk rekkefølge):

  1. Spa-ferie på Wellton Centrum Hotel & spa
Midt i gamlebyen, med perfekt plassering til alt, fant Grybetrotter det sjarmerende og ikke alt for store hotellet Wellton Centrum Hotel & Spa.

For Grybetrotter var et viktig kriterie for ferien å finne et hotell med basseng, så hun kunne trene hver dag. Det er ikke vanskelig i Riga, hvor spahotell er veldig populært. Og med billige priser, fikk vi både fly og hotell med frokost for en billigere pris enn hva fire netter på spahotell i Norge ville kostet.

Wellton hotel skulle være rullestolvennlig, og joda, det var som lovet ingen trinn inn til resepsjonen (en døråpner hadde vært fint dog). Innsjekkingen gikk ikke like smertefritt. Vi fikk nemlig først tildelt et rom med fire trappetrinn inn. Heldigvis fikk vi uten problemer byttet rom til ett uten trapper eller terskler verken inn i rommet eller på badet.

Hotellet for øvrig var godt tilrettelagt for rullestoler, og Grybetrotter likte særlig tilgjengeligheten til det lille spaområdet i kjelleren. Dette er det eneste bildet vi fikk tatt av området, da vi ikke så det som så hensiktsmessig å ta med kamera ned de to timene vi tilbrakte der hver dag. Til bassenget var det mulig å gå med gåstol rett ned i kjelleren og inn i området, uten store avstander eller en eneste terskel på veien. At bassenget var lite gjorde heller ikke Grybetrotter noe, for hun får svømt uansett. Riktignok ble vi litt skremt første dagen da bassenget var fullt av nordmenn som plasket, sprutet og hoppet rundt. Vi satte oss i dampbastuen isteden og ventet på at de skulle bli ferdig. Heldigvis var det som folk flest – utålmodige og ivrige etter å komme seg videre. Og det ble roligere da halve Norge forsvant. Etter en halvtime forsvant også resten av Norge, og vi hadde bassenget for oss selv. De andre dagene var gjester fra andre nasjoner representert, selvfølgelig som oss rett etter frokost som varte til kl 11. Etter en halvtime forsvant imidlertid som regel de også.
Grybetrotter likte også de store akvariumene i resepsjonen.

2. Gamlebyen

Grybetrotter likte spesielt å bo rett ved siden av kafeer og restauranter med morsomme navn. Med restaurantnavn som Easy Beer, Easy wine og Happy fox beer restaurant var det lett å like området.

– Dette hadde ikke fungert i Norge, erklærte Jobetrotter med referanse til den latterlige billige prisen på 50 shot, som det ble reklamert for i vinduet på restauranten i bildet til høyre.

Ulempen med restauranter med festlige navn er at man lett kan bli lurt inn i en turistfelle. Og en slik felle gikk Grybetrotter og Jobetrotter rett i etter ankomst på Skjærtorsdag, da vi valgte å spise middag på restaurant Steiku Haoss, bare fordi den hadde en morsom stavemåte. Atmosfæren var hyggelig nok, men den nesten norske prisen på den middelmådige biffen var ikke helt verdt det.

Da hadde vi mer flaks med vårt neste valg av pub denne skjærtorsdagskvelden. – Jeg vil inn på KwakInn, bare fordi den har så festlig navn, erklærte Grybetrotter da vi gikk forbi den belgiske puben på vei tilbake til hotellet for å trene. Kvelden ble særdeles vellykket med både nydelige belgiske vafler, 10 % øl for Jobetrotter og det latviske brennevinet Riga Balsam for Grybetrotter. Det ble ikke noe trening denne kvelden…

Brosteinen i gamlebyen i Riga var egentlig et lite helvete å trille på. Heldigvis var det ikke vanskelig å finne kjapt ut til en større vei med bedre trilleunderlag. Som her på bildet til høyre, ved Frihetsmonumentet i Riga.

Latvias egen frihetsgudinne var et kjent landemerke i Riga.

Det var ekstra humpete å trille rundt St. Peterskirken i gamlebyen. Det gjorde vi fort og kjapt på Skjærtorsdag. På bildet nederst til venstre ble det solgt russiske matrjosjkaer. – De har jammen oppgradert de russiske dokkene, for nå selges de i fotballsproff-varianter også, gliste Jobetrotter. Grybetrotter var på sin side mest opptatt av å sende bilder på snapchat, og på bildene til høyre blir hun tatt på fersken av en litt morsk Jobetrotter da han mente at hun måtte få nesa opp av mobilen.

Jobetrotter og noen andre turister foran det berømte «Svarthodehuset» i Riga på påskeaften. Skjønt berømt og berømt. Grybetrotter hadde aldri hørt om svarthodene før hun kom til Riga.

For Grybetrotter og Jobetrotter var det ikke alltid like lett å skjønne hva alle de fancy bygningene vi så på vår vei inneholdt. Nytt av ferien var derfor Jobetrotters nedlastede app som kunne fortelle oss hvilken bygning vi så på. Som for eksempel her, foran den nasjonale operaen.

Sett på vår vei tilbake til hotellet i gamlebyen 1. påskedag: Reparasjonssett, ikke bare for sykler og barnevogner, men også for rullestoler. Grybetrotter likte.

Forbi Riga Slott, med undergang under den karakteristiske Vanšu-broa fant vi en kjempediger restaurant med nok et morsomt navn – nemlig Stargorod Restaurant. Stargorod ligger i et enormt murhus som også rommer et ølbryggeri med samme navn og eiere. Her kan man få gratis omvisning hvis man booker på forhånd. Vi hadde ikke booket på forhånd, og nøyde oss derfor med en sen utendørs lunsj der på langfredag. På langfredag tillot temperatur og vindforhold nemlig at lunsjen ble tatt utendørs.

Foran inngangen til restauranten lå dagens helstekte gris og grillet seg.
Stargorod serverte i all hovedsak øl og kjøtt. Vi var ikke så gode på latvisk, men ante at det kanskje var det tsjekkiske kjøkkenet som var utgangspunkt for det meste.

Grybetrotter var så fornøyd med både vær og sin nydelige biff i gulasjsaus med knødler at hun ikke merket før etterpå at en rikelig mengde av sausen hadde havnet på hennes svarte genser. Verken hun eller Jobetrotter hadde oppdaget at hun sølte – litt og litt, bit for bit. Om kelneren så det da han ryddet av var han diskret nok til å ikke la seg forfjamse av slike små bagateller.

Og vi var så fornøyd med både maten og restauranten at Grybetrotter svelget stoltheten og turte å vise seg igjen for et hei dundranes matgilde dagen etter. Til kelnerens store glede. Denne gangen var det helstekt svineknoke marinert i bryggeriets egen øl som blant annet sto på menyen.

3. Middag med utsikt fra Skyline

På Radisson-hotellet (her avbildet bak den russisk-ortodokse kirken) kan du få middag med utsikt – fra hotellets skyline restaurant.

Er du villig til å booke og forhåndsbetale 50 euro per person, kan du få en helaften på Skyline bar i toppen av det høyeste av Radissons tre hoteller i Riga. For en gangs skyld hadde hadde vi vært villige til å planlegge på forhånd og hadde både booket og forhåndsbetalt det ikke helt billige måltidet. For pengene kunne vi spise utsøkte småretter og drikke nydelige drinker. Her var det gourmetmat møter houseparty.

I tillegg til upåklagelig utsikt, kunne Skyline Bar nemlig by på dempet elektronika, i hvert fall på begynnelsen av kvelden. I et hjørne sto en innadvendt fyr med hodetelefoner, også kalt en DJ. Her var det extended remix B-side av sanger vi trodde hadde blitt liggende igjen på 90-tallet, ofte spilt både to og tre samtidig! Gradvis skrudde DJen opp både volumet og intensiteten på musikken i løpet av kvelden.

Vi avsluttet måltidet og drinkene rett før vi nådde minimumsbeløpet på 50 euro per person, for da var lydnivået fra DJen blitt så høyt at det ble vrient å føre en samtale.

Til tross for at det luktet turistfelle lang vei, og til tross for høyere og høyere lydnivå etter verdt som mørket senket seg over byen, var det verdt opplevelsen.

4. Båttur på kanalen

På påskeaften ville vi på båttur. Det fikk vi ved å gå ti minutter til Riga kanal, der vi gikk rett på første og beste båt som akkurat da var klar for avgang. Båten reklamerte med at den var favoritt-turistbåten til Abba. Vi kan forstå hvorfor.

Her var ingenting planlagt, og vi hadde bare flaks med å komme akkurat tidsnok til neste båttur. Båten var ikke akkurat av de rullestolvennlige, men med Jobetrotters hjelp kom Grybetrotter likevel ombord.

Grybetrotter var godt fornøyd med å få plass bakerst i båten med panoramautsikt. At det var delvis utendørs gjorde minimalt, etter som det var tak over og rikelig med pledd til utlån. I sakte og bedagelig tempo, uten verken unødvendig prat eller musikk, kunne vi seile avgårde gjennom kanalen. Der gikk ferden blant annet under et kjøpesenter, ut på Daugara-elva med panoramautsikt til hele Riga, forbi Estlandsbåten (Latvias svar på Danskebåten) og tilbake inn i kanalen igjen på andre siden.

Etter båtturen gikk vi opp på høyden på venstre bilde, og tok bilde av parken med frihetsmonumentet ruvende i bakgrunnen (se høyre bilde).

Grybetrotter likte også spesielt ledlysene som lyste opp broene på kanalen på kvelden.

5. Middag på Kolonāde restaurant i Bastejkalna Park

Vår andre favorittrestaurant i Riga ligger i Bastejkalnaparken. Etter å ha forspist oss på kjøtt i et par dager, ville vi ha et litt mer gourmemåltid. Dette fikk vi på restaurant
Kolonāde første påskedag.

Etter først å ha tatt feil inngang inn til vinbutikken, der vi ble møtt av noen uvennlige trappetrinn, fant vi riktig vei med trinnfri rampe inn i vinterhagen. Utsikten ut over parken og kanalen var fantastisk. All vin kunne bestilles i glass.

Fancy omgivelser på restaurant Kolonāde.

Maten var supergod. Betjeningen nesten til det komiske korrekt, men alltid hyggelige, og slettes ikke hovne. Til lyden av behagelig taffelmusikk kunne vi dermed nyte livet, og for en liten stund føle at vi virkelig tilhørte overklassen. Og med det fikk vi en perfekt siste middag på denne Riga-ferien.

Kvelden var likevel ikke helt over. På vår vei gjennom byen denne kvelden kom vi over Aspara tea house, som Grybetrotter hadde fått anbefalt av en venninne. Te-huset var formet som et idyllisk brunt lysthus og lå i utkanten av parken. Her selges det te og tekjeks i alle varianter. Det er visst festlige liggestoler i andre etasje har Grybetrotter blitt fortalt. Til tross for at det var trinnfritt inn i lysthuset, var det verdens smaleste vindeltrapp opp til andre etasje, så vi nøyde oss med et vanlig bord og stol i første etasje. Der bestilte vi sør-amerikansk mate-te som ble servert på autentisk vis i kopper som heter kalebass og sugerør som heter bombilla. Sammen med teen bestilte vi sjokoladekjeks. Sjokoladekjeksen var et bra tiltak mot den ellers noe bitre tesmaken.

Skulle du likevel få hjemlengsel….

….er verken Narvesen, Rimi eller Circle K langt unna. I gamlebyen var imidlertid Circle K kun en (mat)stasjon, uten bensin.

Med permobil til Kristiansand

Kristiansand, Norge, 23. og 24. mars 2019

Jeg tror rullestolen din er for stor for denne heisen jeg, så jeg tror ikke det går, konkluderte den NSB-ansatte som skulle hjelpe Grybetrotter på toget til Kristiansand en lørdag formiddag i mars.


Å ta toget med det som foreløpig står oppført som NSB, men snart skifter navn til klingende, dog noe uforklarlige Vy ser ikke alltid like enkelt ut. En vogn er likevel utstyrt med både rullestolheis og rampe, og det er fullt mulig å ta toget med elektrisk rullestol. Riktignok virket det ikke som om alle NSB-ansatte har fått opplæring i bruk av heisen da vi møtte opp lørdag formiddag.

Snøen har endelig smeltet, og det er mulig for Grybetrotter å bevege seg ute igjen. Dermed er også kollektivtransportsesongen i gang.

Grybetrotter, Jobetrotter og Steinartrotter var invitert i 40-årsdag i Kristiansand, og i den forbindelse følte vi for å toge oss ned til Sørlandet fra Oslo S (etter å ha tatt t-banen hjemmefra, med Grybetrotters hjemmesnekrede rampe fordi glippen mellom perrongen og t-banevognen er akkurat for stor), fremfor å ta fly eller kjøre bil.

Grybetrotter har tatt toget til Kristiansand en gang før, for to år siden, og visste at det ville gå bra. Dette svarte hun også til den NSB-ansatte som skulle hjelpe oss på toget, da hun først sa at heisen var for liten. Etter litt om og men, og med Jobetrotters hjelp til å forklare hvordan heisen faktisk fungerte, ble Grybetrotter heiset opp i toget, der vi kunne innta våre plasser i barne-vogna, sammen med nettopp – alle barnevognene.

Grybetrotter og Steinartrotter rømte fra alle barnevognene, og tilbrakte det meste av togturen i restaurantvogna, der vi kunne lade opp til festen med vin og øl. Med panoramautsikt (eller er det panoramavyer?) til den fine norske naturen, som bare ble mer og mer sommerlig jo lenger sør vi kom. Grybetrotter klarte til og med å knipse bilde av Norsjø Ferieland, der hun og Jobetrotter har sommerresidensen vår, i det toget suste forbi.

Etter fire og en halv time var toget trygt fremme i Kristiansand, og vi skulle geleides ut av vogna. Heller ikke det gikk helt knirkefritt. Mannen fra NSB som møtte oss på stasjonen konkluderte etter å ha trykket litt på diverse knapper på heisen, at det ikke var strøm til den. Toget hadde nemlig skrudd av strømmen for å snu, på sin vei tilbake og videre til Stavanger.


Men konduktøren visste råd, og hentet frem en tung og lang rullestolrampe. Dermed kunne Grybetrotter rygge ut av toget.

Faktisk foretrekker Grybetrotter rampa fremfor den litt sjanglete og akkurat passe store heisen, så på veien tilbake ba hun om å få rampe uansett.

Til tross for et par små humper i veien, og et tog som vingla som om det var full storm, gikk det supert å reise med Permobil på toget.

Grybetrotter liker spesielt:

  • At det er både heis og rampe på toget.
  • Servicen fra de NSB-ansatte, der de står klare og passer på at du kommer av på riktig stasjon.
  • At det er god plass til å sette parkere rullestolen inne på toget.

Grybetrotter liker ikke:

  • At man må ringe NSB på forhånd og oppgi spesifikke mål og vekt på Permobilen for å være sikret å komme med toget med elektrisk rullestol. Grybetrotter er generelt negativ til å ringe steder, og mener at dette burde vært løst med at man kan registrere dette på internett ved bestilling av togbilletter på vanlig måte. Vi kjenner folk som ikke ringer på forhånd og likevel får være med toget, men så sjelden som Grybetrotter tar toget og så kontrollfreak som hun er, så ville hun være sikker på at vi faktisk kom med når vi skulle reise såpass langt.
  • At ikke alle NSB-ansatte, til tross for god serviceinnstilling, har fått god nok opplæring i bruk av heisen. Hadde ikke Grybetrotter og Jobetrotter insistert på at heisen fungerer for Permobilen hennes, kunne vi jo risikert å ikke få komme med toget allerede i Oslo.
Grybetrotter skåler til en utsøkt middag på restauranten Herlig Land før vi benyttet oss av Kristiansands tilgjengelige kollektivsystem for å komme oss til festen. Festen ble avholdt i den like tilgjengelige Offisermessen på Gimlemoen. Et festlokale Grybetrotter kan anbefale på det varmeste dersom du har rullestol eller kjenner noen gjester i rullestol, og skal arrangere fest i Kristiansandområdet. Uten et eneste trinn inn, med store rom og digert handicaptoalett var det ingenting å sette fingeren på hva gjelder tilgjengelighet. Grybetrotter roste kveldens vert flere ganger for valget av festlokalet. – Altså, å finne lokale du kunne komme inn med Permobil i var jo førsteprioritet, forsikret jubilanten.

Permobilen med Grybetrotter oppi nådde målet sitt denne lørdagen, og kvelden ble avrundet med en super 40-årsfeiring. Her er en meget fornøyd Grybetrotter sammen med kveldens bursdagsvoksen, nemlig Alextrotter. – Altså, det ser jo ut som du er gift med MEG på det bildet der, spøkte Alextrotter, mens fotograf Jobetrotter mumlet noe om at vi kanskje ikke skulle legge ut akkurat DET bildet eller? Alextrotter har for øvrig vært på fest hos Grybetrotter og Jobetrotter flere ganger, blant annet da Grybetrotter på tur fylte 5 år i 2017.

Og når vi ikke gadd å forholde oss til busstidene vandret vi de 40 minuttene det tok tilbake til sentrum igjen på flate, snøfrie veier midt på natta.

På topp i Los Christianos

Los Christianos, Tenerife, 25. november til 2. desember 2018

I utkanten av Los Christianos, eller der Los Christianos begynner om du vil, ligger Arona Gran hotel. Dette hotellet hadde vi valgt å ta inn på under årets sydenferie, først og fremst fordi hotellet har 18-årsgrense.

Etter som Grybetrotter nå reiste med foreldretrotterne sine, hadde vi bedt om å få oppgradering til et større rom med to bad. I oppgraderingen lå det tilfeldigvis også en VIP-pakke, kalt «Up!», som medførte tilgang til et eget basseng med fantastisk sjøutsikt på taket, tapas og servering gjennom hele dagen og gratis drinker. Og slik gikk det til at Grybetrotter tilbrakte det meste av årets sydenopphold på toppen av  Arona Gran hotel. 

Continue reading

Påsken i Toscana avsluttes

Dette er innlegg 4 av totalt 4 i føljetongen Toscana 2018

Capannori og Pisa, Italia, fra påskeaften til 2. påskedag 2018

Etter tre relativt opplevelsesrike dager, var det tid for å roe ned litt i det digre feriehuset vårt i Toscana. Mens deler av reisefølget reiste til en utilgjengelig grotte på påskeaften, ble Grybetrotter og Jobetrotter igjen i Capannori med en værmelding som lovet grått, kaldt og regn hele dagen.

Her er høydepunktene fra de tre neste påskedagene i Toscana:  Continue reading

Fra Sydney til Perth på 43 dager. Reisen til sommeren

Dette er innlegg 1 av totalt 26 i føljetongen Australia 2017-2018

 

Et døgn i lufta, fra Oslo til Sydney, 16. og 17. desember 2017

– Oj, se der er IKEA, utbrøt Steinartrotter i det flyet gikk inn for landing i Sydney. Etter 27 timer på reisefot, hvor av 21 av disse i lufta, var det altså den svenske møbelgiganten Steinartrotter først la merke til i den australske storbyen. 

Continue reading

En oktoberhelg i Warszawa

Warszawa, Polen, 20-22. oktober 2017

– ÅÅÅÅ, så HEEEEEELDIIIIIIIIIIIG du er, som blir båret ut av en SÅ kjekk og sterk mann, skrek flyvertinnen etter Grybetrotter og Jobetrotter på vei ut av Norwegian-flyet i Warszawa. For sikkerhets skyld hadde hun tatt på seg sin mest usmakelige barnestemme. Da ingen av oss svarte, skrudde hun like gjerne opp stemmevolumet noen hakk før hun gjentok det hele, bare for å demonstrerte sin totale mangel på sosial intelligens.

Continue reading