Europa

Oppskrift på Jobetrotters italienske 50-årsfeiring

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 4 av totalt 4 i føljetongen Europaturne 2022

Creazzo utenfor Vicenza, Italia 19.-22. august 2022 og 15.-22. juli 2024 –

og litt Tyskland og Østerrike 13.-15 og 22.-24. juli

19. juli 2024 fylte Jobetrotter 50 år. Selv har han null lyst til å markere bursdager eller høytidsdager på noen måte, men så har han også en kone som er desto mer opptatt av det. Særlig når det er jubileum. 

I anledning 40-årsdagen sin for ti år siden ble Jobertrotter «kidnappet» til en tur til Island. På årets jubileum var han selv informert om planleggingen. Jobetrotter fikk nemlig valget mellom en stor fest i Norge, eller en mindre markering på utenlandsferie. Han valgte det siste. For når to hobbyer kan kombineres, det vil si reising og feiring, var det et opplagt valg å invitere en variert gruppe av familie og familievenner til feiring i Nord-Italia  denne sommeren. 

Her er en slags oppskrift på hvordan det hele ble gjennomført. Resultatet kan selvfølgelig ikke bli helt identisk igjen selv om oppskriften kopieres, og oppskriften må derfor leses med en klype salt…. 

Jubilanten Jobetrotter var her klar for å feires fredag 19. juli 2024

Ingredienser

  1. Ett golfhotell i Nord-Italia med god standard, rimelige priser og restaurant.
  2. 1 stk jubilant som fylte 50 år 19. juli 2024
  3. 18 familie- og utvidet familiemedlemmer  og familievenner i alderen 8 til 76 år
  4. 1 bil
  5. 1 Kielferge
  6. Ett Tyskland og noe Østerrike å kjøre gjennom
  7. 32-36 grader og strålende vær i en uke
  8. Ett stort bassengområde med tilhørende behagelige solstoler i skyggen
  9. Italienske restauranter i gangavstand fra hotellet
  10. Jubileumsmiddag ved bassengkanten

Valgfritt, for ekstra krydder: 

* Ta turen innom proseccosmaking på Dovitia winery i Creazzo

Slik gjør du:

Punkt 1 og 2: Bestill hotell, festmåltid og ferie for jubilanten ett år i forveien.  

Hotellet slik det så ut 19. august 2022. Det så fortsatt sånn ut i juli 2024.

Feiringen valgte vi å holde på Golf Hotel Vicenza. For å finne årsaken til det valget, må vi tilbake til Europaturneen vår for to år siden.

Creazzo utenfor Vicenza, 19-22. august 2022

18. august 2022 reiste vi fra Split i Kroatia, og skulle oppover mot Sveits. På veien skulle vi bare finne et billig hotell for å overnatte, og så kjøre raskt videre dagen etter.

Golf hotel Vicenza var det billigste vi fant den gangen, med sine 750 kroner pr. dobbeltrom pr. natt. Forventningene våre var deretter, altså lave. Så feil kan man ta. Hotellet viste seg å være en fantastisk rullestolvennlig oase , med ramper og tilgjengelige innganger over alt. Du kan lese en nærmere og mer moderert forklaring om handicaptilgjengeligheten i *-avsnittene nederst i innlegget.

På hotellet hadde vi tilgang til en kjempekoselig hage, med himmelske solstoler med tak over, digert basseng og flere nydelige restauranter og iskafeer i gåavstand rundt hotellet. Så bra syntes vi det var at vi ikke reiste videre som planlagt neste dag…

– Her burde vi jo ha en familiesamling en gang, erklærte Grybetrotter. – Ja, istemte Jobetrotter. Og slik ble det til at vi slo til på første mulighet, som altså var Jobetrotters 50-årsfeiring.

19. juli 2024: Jobetrotter fikk bursdagskrone på hodet på alle bilder som ble lagt ut av han på snapchat denne dagen.

  • Med vårt gode inntrykk av hotellet friskt i minnet tok det bare Grybetrotter ett år før hun sommeren 2023 var i gang med å maile dem for å spørre om muligheter for festmiddag og ulike typer rom sommeren 2024.

Hotellet var veldig behjelpelige, og selv om prisene dessverre var doblet fra 750 kroner til 1500 kroner pr. natt pr. dobbeltrom på to år, er det likevel fortsatt et relativt rimelig hotell, sammenliknet med andre hotell med tilsvarende standard i Europa.

Punkt 3: Send ut invitasjoner til utvalgte familie og familievenner ett år i forveien

  • Med totalt 18 personer i alle aldre mellom 8 og 76 år,  var antallet deltakere perfekt nok til å få til en stor, og akkurat passe personlig feiring.

19. juli 2024: Noen av gjestene i finstasen og med velkomstdrink foran bassenget før jubileumsmiddagen. Med jubilanten selv, godt avkledd og klar for fest i 35 grader.

Punkt 4, 5 og 6: La Kielferga ta deg og bilen din halvveis ned til Vicenza, så ordner tyske og østerrikske motorveier resten av ferden

Grybetrotter og Thrommistrotter, som vi sist gang reiste med til Istanbul i 2019, ville kjøre til Vicenza. Dermed tok vi naturlig nok også Kielferga ned sammen lørdag 13. juli.

Creazzo er en liten landsby som ligger utenfor den litt større byen Vicenza. Som igjen ligger cirka 50 minutters kjøretur vest for Venezia og 2 timer øst for Milano. Mellom Milano og Vicenza, ligger Verona. Alle disse byene var det mulig å fly direkte til fra Oslo i sommer, og alle stedene ble brukt av de av gjestene våre som fløy. De kom seg på ulike måter til hotellet. Noen leide bil, mens andre tok seg frem i heten med både buss, tog og drosje.

Kielferga i nærheten av Hurum lørdag 13. juli 2024

Et annet alternativ er å kjøre. Fra Kiel til Creazzo er det i følge google maps 13 timers kjøretur. Legger du til to timer i kø (noe du må), så blir total reisetid 15 timer.  Grybetrotter ville ha med seg Permobilen, og da var kjøredistansen helt innafor. Familievennene våre Thrommistrotterne ønsket også å kjøre, og vår ferie begynte dermed på Kielferga lørdag 13. august.

Etter hvert trakk vi inn i både baren og Kielfergas restaurant for en tre-retters middag.

Jobetrotter og Grybetrotter hadde en overnatting på vei til Italia og to på vei tilbake til Kielferga.

Overnatting i Memmingen 14. til 15. juli:

Etter cirka 8 og en halv timers kjøring, litt over halvveis mellom Kiel og Creazzo, hadde Grybetrotter booket Drexel’s Parkhotel for overnatting. Bare ved å se på kartet og føle på sånn cirka hvor vi var i verden. Det var ikke feil. Memmingen var en veldig trivelig og historisk by i den sørlige delen av Tyskland. Her fikk vi noen timer på kvelden til å se oss rundt.

Vi så mye spektakulær natur på bilturen vår ned til Italia – her fra alpene i Østerrike 15. juli 2024. Men vi stoppet ikke. Denne gangen hadde vi et klart mål og ikke all verdens tid, så dessverre har vi bare notert oss at det er fint, og vurderer en ny egen tur dit om noen år.

Overnatting i Bayreuth 22.-23. juli

På vei fra Italia og tilbake til Kiel, slumpet vi innom byen Bayreuth, som altså ikke må forveksles med Beirut. Bayreuth ligger nord for Nürnberg, og er mest kjent for at Richard Wagner bodde der fra 1872 til 1883. Her booket vi oss også inn på et koselig hotell, og tilbrakte en helaften i byen.

 

 

 Overnatting i Kiel fra 23.-24. juli:

Natta før vi skulle ta Kielferga hjem, syntes vi det var tryggest å bare overnatte i nærheten av båten. Bare sånn for å være sikker på å rekke den liksom. Noe vi gjorde på hotellet med det enkle navnet Premiere Classe hotel am Kieler Schloss Kiel.

Punkt 7 og 8: 32-36 grader det meste av døgnet, bassengliv og solstoler i skyggen

Vi husket Vicenza som varmt da vi var der i 2022. I midten av august 2022 lå gradestokken på midten av 20-tallet hele dagen. I juli 2024 var det enda varmere, selv om vi med god margin slapp unna den verste hetebølgen. Med tropehete på mellom 32 og 36 grader, kunne ikke Grybetrotter vært mer fornøyd. Dette passet dessuten ekstra godt etter som vi kom rett fra en uke med kaldt regnvær på Norsjø. 

Det ble mange rolige både morgener og dager i skyggen på solsenga på Golf Hotel Vicenza denne uka. Verken Grybetrotter eller Jobetrotter hadde noe behov for å bevege seg noen andre steder enn fra solsenga og ut i bassenget.

 

Gjestene våre visste hvor de kunne finne oss hvis de ville være sosiale, og vi lagde oss etter hvert et lite «tempel» i skyggen. Der kunne folk komme å prate med oss hvis de ønsket det, innimellom sine egne aktiviteter. En god ordning syns vi. Her har Stophertrotter og Maikentrotter tatt seg en liten hvil i skyggen torsdag 18. juli. – Her var det jammen god stemning og mye å drikke på, gliste bartenderen mens han serverte oss drink etter drink denne ettermiddagen.

– Synes dere ikke det er varmt å jobbe i de klærne nå om dagen? Jobetrotter spurte en av kelnerne som var godt påkledd i langermet skjorte og langbukser. Jobetrotter selv svettet i vei der han sto i badebuksa si.

– Neida, egentlig ikke, svarte kelneren blidt.

– Vi har bare hatt regn og kaldt frem til nå, så det er godt at det kommer noen uker med varme. Grybetrotter kunne fortsatt ikke vært mer fornøyd i det hun konstaterte at «varmen kom rett før oss ja».

Punkt 9: Restaurantene i nærområdet

Jobetrotter og Grybetrotter koser seg med familiemiddag for 12 personer på Pizzeria da Mario tirsdag 16. juli 2024. Som den italienske familierestauranten de var, fant de bord til oss på strak arm selv om vi ikke hadde forhåndsbestilt.

– Vi går fra resepsjonen kl 19.30. De som vil være med ut å spise kan møte opp der da.

Denne meldingen sendte Grybetrotter i vår felles messengergruppe i seks av de syv kveldene vi var i Italia. Gjestene våre kom og gikk til ulike tider, det vil si noen var med oss hele uka, mens andre kom litt inn i ferien og reiste et par dager før oss. Med unntak av 19. og 20. juli var vi alltid litt varierende antall som oppholdt oss sammen på hotellet. Det var likevel hyggelig å gå ut å spise sammen med de som var der de dagene vi ikke hadde noe planlagt felles opplegg også, og det manglet heldigvis ikke på gode spisesteder i gåavstand i nærheten.

Trattoria Tre Scalini

Trattoria Tre Scalini med sin koselige bakhage og spesialiserte pasta- og pizzaretter er en famliedrevet restaurant. Det var favorittrestauranten vår i 2022. Vi besøkte restauranten igjen to ganger i 2024 også, men dessverre har vi ikke noen bra bilder av det. Derfor disse fra 21. august 2022.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Pizzarestauranten La Cascina

– Altså, istedenfor at norske medier skriver opp og ned om at det er så mye billigere å feriere i Norge enn i utlandet nå, så burde de heller skrive hvor billig det er å feriere på landsbygda i Italia, gliste Steinartrotter på pizzarestauranten La Cascina torsdag 18. juli.

Sånn så pizzarestauranten La Cascina ut i mørket utenfra. Bildet er fra da vi var der på europaturneen vår fra 20. august 2022.

For det er ikke bare hotellene på landsbygda som er billigere enn andre steder i utlandet nå. Prisnivået på de fantastiske pizza- og pastarettene og ikke minst den italienske gelatoen var også på et mye lavere nivå enn i resten av Europa. Og La Cascina var en av restaurantene flere av oss spiste middag på flere ganger i løpet av uka.

Torsdag 18. juli 2024: Flere medlemmer i den utvidede familien var samlet til middag på La Cascina Pizzeria dagen før den store Jobetrotter-dagen.

Pizza Cavallina med hestekjøtt i tynne strimler var blant de utallige smakfulle pizzaene du kunne kjøpe billig på La Cascina. De fleste pizzaene kostet rundt 7,99 euro. Hestepizzaen var blant de «dyrere» med sine 9 euro. Pizzaene var digre, og kunne fint vært delt av to-tre personer. Med billige priser delte ingen. Og alle var stappmette det meste av uka.

Etter middag ble desserten ofte inntatt på en italiensk gelateria. Her spiser noen av oss vanvittig god italiensk gelato sammen 18. juli 2024.

Punkt 10: Jubileumsmiddag ved bassengkanten fredag 19. juli 2024

Bordet klargjøres for festmiddag for 18 personer. Servicen til hotellet denne dagen var upåklagelig. De ordnet med alt, både meny og bordkort til bordplasseringen.

 

  • Kl 18: «Den offisielle feiringen» starter, med fri flyt av prosecco til de over 18 og brus til de under 18. Sammen med drikkene kom det selvfølgelig litt italiensk snacks.

  • Proseccoen sto klar til servering, og i motsetning til i Norge er det ikke alkohol som koster penger i Italia. Så her var de ikke gjerrige på serveringen av verken velkomstdrink, brus eller vin underveis i middagen. Derimot måtte man betale ekstra hvis man ville ha øl da. Det var ikke inkludert i festpakka.

  • Gjestene ble deretter delt inn i grupper og servert quizen «50 spørsmål om 50-åringen – og omgivelsene hans». Etter som de fleste likte seg best inni aircondition mens de quizza, ble kelnerne gående forfjamset rundt og lure på hvor folk ble av og hvorfor ingen tok mer av proseccoen. Det hele løste seg ved at Jobetrotter spratt frem og tilbake og hentet mer til folk etter hvert som glassene ble tomme.

  • En av gruppene jobber iherdig med quizzen – og arbeidet lønte seg. Dette var nemlig vinnerne av Jobetrotter-quizzen.

  • Til middag var det tre retter, med følgende meny (se bildet under):

All maten var god, men ekstra god var desserten. Millifoglie kake med bær, som smakte helt himmelsk. Etter litt googling på forhånd forsto vi at Millifoglie-kake er en slags napoelonskake, men denne var enda bedre. Og vi valgte den fordi vi ikke egentlig ante hva det var. Selvfølgelig med teksten «gratulerer med dagen» på italiensk.

  • Når det er 35 grader ute kan det bli varmt selv i skyggen. Jobetrotter forlangte derfor et bad mellom forretten og hovedretten, og han fikk kravet oppfylt.

Jobetrotter vaker fornøyd i vannkanten mellom forresten og hovedretten på bursdagen sin.

  • Deretter var det bare å spise og drikke til mørket falt på og restauranten stengte. Det ble rett og slett en trivelig kveld, med god mat og fantastisk service fra kelnerne i restauranten. Først da ukas eneste regndråper begynte å dryppe kl 00.05, etterfulgt av dunder og brak fra tilhørende tordenvær, skjønte vi at feiringen var over for denne kvelden.

Vi hadde for øvrig flere hyggelige kvelder ved hotellets bassengbar. Her er Jobetrotters fetterbror Einartrotter og Grybetrotter rundt midnatt 20. juli.

Ekstra krydder hvis du ønsker mer: Vinsmaking på Dovitia Winery

Etter som alle skulle være samlet også lørdag 20. juli, tenkte Grybetrotter at det kunne være hyggelig med en felles aktivitet.

Vi var midt i Prosecco-land, og da var det jo naturlig med Prosecco-smaking.

Fem minutters biltur og 30 minutters gåtur unna hotellet vårt ligger Dovita Winery. Den syntes Grybetrotter så spennende ut, og etter å først ha maila med eierne og så fått kontakt med dem på WhatsApp (yes, vi har Whatsapp, for det er det de bruker i utlandet), fikk vi avtalt proseccosmaking lørdag 20. juli kl 10.30. Som var noe tidlig på en lørdag, men dessverre det eneste tilgjengelige tidspunktet de hadde til rådighet.

– Jobetrotter, det er ikke lov å leke med den der, formante Maikentrotter da Jobetrotter selvfølgelig ikke kunne motstå fristelsen til å gjøre nettopp det. Dovita Winery hadde nemlig egne «vintanker» hvor folk kom inn og fylte på digre kanner med vin.

– Vi kommer til å gå bort fra hotellet, erklærte Grybetrotter freidig til de andre i reisefølget da hun booka vinsmakingen på vei nedover de tyske motorveiene. Det var før vi hadde kommet frem til Italia og kjente på den virkelige temperaturen.

Så ingen av oss 13 som ble med på vinsmakingen gikk fra hotellet. Vi ble hentet i flere biler og i flere omganger av den superhyggelige eieren Daniel og kollegaene hans. For transporten frem og tilbake kostet det oss i underkant av 4 euro pr. person.

Lokalene der vinsmakingen foregikk var for øvrig helt tilgjengelig for rullestoler. Det var dessverre ikke de små italienske bilene vi ble hentet med, men det var vi forberedt på, så Grybetrotter satte seg over i den lille manuelle rullestolen sin for akkurat den seansen. Den får plass i de fleste biler.

For 25 euro pr. pers fikk vi oppleve følgende:

  • Eksklusiv vinsmaking i eget rom. Det vil si, det var ikke bare smaking men påfyll av så mange glass vi bare orket fra fem ulike vintyper, hvor av tre typer prosecco, en hvitvin og en rødvin. Dessverre for Grybetrotter orket hun ikke så mye vin akkurat denne morgenen etter gårsdagens store middagsfeiring.
  • Små italienske snacksretter ved siden av.
  • Vi fikk grundige foredrag om historien til hver av vinene, hvordan de blir fremstilt og hvilken klassifisering proseccoen hadde ut fra italiensk standard.
  • De hadde også alkoholfritt alternativ til ungdommene under 18 år.

Katitrotter fikk tatt bilde av alle (andre enn seg selv) i rommet der vinsmakingen foregikk. Til høyre i bildet forteller eier Danielvert  entusiastisk om de ulike vinene, mens han ivrig skjenker i glassene våre. Vi brukte samme glass på flere av vinene og her var metoden å skylle glassene med vin. Noe som nesten ga deler av reisefølget slag. Vi er da nordmenn, og ikke vant til at man kaster bort dyrebare vindråper på å skylle glassene.  

Thrommistrotter og Danieleier i ivrig samtale – antakeligvis om Prosecco og vin.

Danielvert gjorde lurt i å ta seg god tid og skjenke på, for happy som vi var kjøpte vi rikelig av den ene proseccoen og rødvinen etterpå. Vi som hadde bil hadde plass, og fortollet alle varene både for oss selv og andre før vi kom tilbake til Norge. Dette var vin som ikke selges i Norge, og som rett og slett var så billig at selv med tollavgift kostet en flaske rundt 120 kroner.

Og ved disse enkle grep kunne vi konstatere at oppskriften funket som et skudd, og selv jubilanten var meget fornøyd med 50-årsfeiringen sin.

*Fotnote 1 til handicaptigjengelighet på hotellet: Hotellet var godt tilgjengelig for rullestolbrukere, med bra størrelse på handicapbadene og enkel betjening av dusjen. Riktignok var handicaprommene en størrelse for små, slik at Grybetrotter måtte rygge inn med Permobilen sin. Det var plent umulig å snu inne på rommet (men man kunne evt. rygge inn på badet og snu). Dersom man kan bruke vanlig bad, men ønsker større rom, var familierommene og juniorsuitene behagelige store. 

** Fotnote 2 til handicaptilgjengelighet: For å komme trinnfritt inn i bassengoasen, må du gå bakveien forbi søplekassene. Det gikk helt fint, og var alltid åpent, men det er nok ikke alle som er like happy med å se søpla hver gang de skal til bassenget.

Vi håper på enda flere turer til Golf Hotel Vicenza. Og lurer på om vi da faktisk får reist inn og sett på byen Vicenza, som vi fikk rapporter om var veldig fin. Vi ar nemlig bare ligget med nesa i været ved det behagelige bassengområdet når vi har vært der….PS! Denne artikkelen er IKKE sponsa av GHV – selv om den burde vært det, hehe.

Ljubljana – Europas mest undervurderte turistdestinasjon

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 3 av totalt 4 i føljetongen Europaturne 2022

Ljubljana, Slovenia, tirsdag 9. til lørdag 13. august 2022

Tredje etappe av Europaturneen 2022

Hvorfor går det ingen direktefly fra Oslo til Ljubljana? Grybetrotter undret seg over dette flere ganger i løpet av de fire dagene vi tilbrakte i en av Europas vakreste hovedsteder. Byen overrasket oss stort i positiv forstand. Antakeligvis fordi vi ikke visste noe om den. Det er rett og slett veldig få folk vi kjenner eller har hørt om, som reiser dit.

Det var Jobetrotter som opprinnelig ville dit da vi planla Europaturneen vår Vi hadde booket hotell på forhånd. Han hadde sett på bilder at det var fint. Bildene løy ikke. Det var heller ingen ulempe at været var strålende og temperaturen vaket mellom 26 og 30 grader døgnet rundt. Akkurat innenfor Grybetrotters favorittemperaturer med andre ord.  

Vi kom kjørende med den gamle bilen vår direkte fra Nürnberg på denne ferien. Etter to dager i den sørtyske byen, entret vi et nytt land tirsdag 9. august. Fra Nürnberg til Ljbuljana tar det rundt 7 timer å kjøre.

Det er snart to år siden nå, og dermed på høy tid å ta opp igjen tråden fra Europaturneen vår i 2022. Den vi liksom aldri egentlig kom ordentlig i gang med å blogge fra. Etter som det har gått så lang tid, er det dessverre mange detaljer og anektoder som har gått i glemmeboka. Heldigvis har vi fortsatt bildene, og kan vise noen av grunnene til at Ljubljana absolutt er verdt et besøk:

De idylliske restaurantene langs kanalen

Det var mer liv på restaurantene enn det så ut som her, men her har Grybetrotter klart å knipse et bilde før rushet satte inn 11. august 2022.

Vi hadde som vanlig plassert oss på et hotell sentralt i byen. Det var i underkant av fem minutter å gå til Prešernov trg, der alle herlighetene begynte.

Jobetrotter har ankommet Ljubljana 9. august 2022

Prešernov trg på kvelden 10. august 2022

Jobetrotter begynte dagen med en is på det nevnte torget onsdag 10. august 2022

Det var fantastiske omgivelser å gå rundt i langs elvebredden i Ljbuljana på jakt etter restaurant 9. august 2022

Av ukjente årsaker for oss har ikke Restaurant Romeo Plus fått allverdens av gode anmeldelser på Trip Advisor, men for to år siden var det i hvert fall bra der. Og veldig populært. Etter som vi var der flere ganger, lærte vi oss fort når vi måtte komme oss dit før favorittplassen vår med utsikt over elva ble tatt.

Selv om det var brostein også i Ljubljana, var det likevel ikke den verste brosteinen å kjøre på. I hvert fall ikke med Permobil (elektrisk rullestol). Og langs elva med alle restaurantene var det også tilrettelagt fint med ramper og utsiktspunkt så vi i rullestol også kunne ta elva i nærmere ettersyn.

Jobetrotter på spasertur langs elva på kvelden 9. august 2022.

Grybetrotter var med noen unntak ganske så godt fornøyd med tilgjengeligheten i Ljubljana generelt. Som her, hvor det tilsynelatende er trapper, var det også innfelt ramper i trappene så man kunne komme opp med rullestol. Man burde riktignok ikke være svaksynt samtidig da, for i likhet med på Operaen i Oslo, så var det vanskelig å se hvor kantene sluttet. Men likevel – vi kom opp uten å måtte gå runder rundt.

I Ljubljana er det meste sentrert rundt elva Ljubljanica. Den 41 km lange elva ga i tillegg til idylliske omgivelser for alle restaurantene, også muligheter for både elvecruise og spaserturer. Vi gjorde selvfølgelig begge deler.

Elvecruise på Ljubljanica

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Med tropetemperaturer og strålende vær var det selvsagt at vi skulle ta et elvecruise på den kjente kanalen torsdag 11. august 2022. Dette til tross for at nedgangen til selve båten mildt sagt ikke var veldig rullestolvennlig.

Men vi koste oss likevel den ene timen cruiset varte. Grybetrotter fikk heldigvis sett en del fra siden.

Gåtur langs Ljubljanica

Jobetrotter hadde ikke fått nok av Ljubljanica etter båtturen, og nå skulle vi like gjerne gå langs elva syntes han. Det gikk også finfint for Permobilen.

Også sett på gåtur i Ljubljana:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Taubanen opp til Ljubljana Castle (borgen)

Et absolutt høydepunkt som du bare må få med deg når du er i Ljubljana er den topp moderne taubanen opp til den storslåtte borgen. Derfra er det spektakulær utsikt over byen. Og få gjerne med deg en utendørskonsert med en lokal veldig kjent artist i sola når du likevel er der….

10 .august 2022: Vi går over Cobbler’s bridge på vei til taubanen og borgen der oppe i det fjerne..

Ljubljana er en liten by med små avstander, og det var verken langt å gå eller vanskelig å finne taubanen opp til borgen. På veien var heller ikke omgivelsene noe å klage over:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi var tidlig ute for å unngå kø, og selv om vi måtte vente i noen få minutter, var det adskillig kortere enn om vi hadde kommet senere på dagen.

Taubanen var topp moderne, og hadde ingen trinn inn.

Gryberotter og Jobetrotter er plassert inni taubanen klar for å heises opp. Folk var hensynsfulle og lot være å tryne over Grybetrotter.

Vel oppe på borgen var det bare å kjøre videre. Ut av heisen som skimtes i bildet her.

Utsikt fra borgen fra Grybetrotter-perspektiv

Utsikt fra borgen fra Jobetrotter-perspektiv

Visst var det fin utsikt fra borgen på de stedene Grybetrotter kunne rulle rundt. Men dersom du kunne gå i de ekstremt utilgjengelige virveltrappene opp til tårnet i borgen, fikk du enda bedre utsikt:

Wine and dine with a view på borgen i Ljubljana

Men man lot da ikke dagen ødelegges av det. I hvert fall ikke når vi fant en superkoselig restaurant, også med utsikt, i tillegg til både slovenske pølser og lokal vin.

Og som om ikke det skulle være nok. Da Grybetrotter begynte å bli fornøyd med turen, dumpet vi over en utendørskonsert. Med noen vi aldri hadde hørt om før.  Folk klappet  og jublet likevel entusiastisk, og det var ingen tvil om at dette var kjent i Slovenia. Musikken var bra den, så vi satte oss ned bak det vi antok var studenter og nøt konserten og ettermiddagen i et par timer ekstra.

Bakhodet til Jobetrotter nyter den utendørs konserten på Ljubljana castle en helt vanlig onsdag i august 2022.

Vi mener å huske at det er mulig å gå gjennom en park og ned igjen til sentrum fra borgen. Men Grybetrotter syntes den hypermoderne taubanen var så festlig, at vi selv valgte å ta den ned igjen også.

Tivoli-parken

Tivoliparken i Ljubljana er også noe som står oppført i turistguiden hvis man søker etter steder å se, og vi oppsøkte parken en kort liten tur på på vei på torsdag 11. august. Det var på langt nær et tivoli, men en koselig park med noen kafeer som ikke så så veldig åpne ut. Vi la oss selvfølgelig ned på gresset og hvilte i noen minutter før vi fartet videre.

Hvor bør du bo?

Akkurat det skal ikke vi legge oss bort i, og de fleste hotell er antakelig sentrale nok i den bittelille hovedstaden med bare 280 000 innbyggere. Vi var uansett superfornøyde med det sentrale Eurostars Uhotel som vi valgte. Der fikk vi et gigastort rom, med en tilhørende diger terrasse og formidabel utsikt.

Rommene var store og rene og ga masse plass for rullestol. Men brekker du deg av ikke hypermoderne interiør i 70-tallsstil, så bør du kanskje booke et mer fancy hotell.

Og skulle noen være i tvil: Det var selvfølgelig et fantastisk spa der også, som var mer moderne innredet enn hotellrommene. Grybetrotter fikk sin daglige treningsøkt i bassenget.

Hotellet hadde også verdens trangeste garasje. Som Grybetrotter IKKE likte. Jobetrotter derimot, koste seg med å lirke seg inn og ut derfra. Og det gikk helt ripefritt det, da vi lørdag 13. august satte kursen videre mot neste mål for ferien. Og nok et nytt land vi ikke hadde vært i før. Nemlig Split i Kroatia.

Sett på dass i Tyskland på vei til Ljubljana 9. august 2022

Veikroene langs autobahn i Tyskland ser ganske mye trafikk av biler, og dermed også folk som må gjøre et viktig ærend. Dette krever hyppig vask av toalett, eller automatiserte løsninger for renhold. Noen av dassene hadde roterende selv-vaskende doring. Det var et fascinerende skue, mest fordi en doring jo ikke er rund, og det å se den rotere for å bli vasket hele runden, så veldig rart ut. Desverre fikk vi ikke filmet det.

Men av og til kan det bli for mye høyteknologi, og disse pissoarene kunne nok kanskje klart seg best med mekaniske løsninger, og uten et eget operativsystem (kanskje det het Urinux?)

 

Takterrassekos i Tallinn

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 3 av totalt 3 i føljetongen Tallinn 2024

Tre høydepunkter fra tre dager i Tallinn

Tallinn, Estland, 17. mai og pinsehelga 2024

Første høydepunkt: 17. mai-skåling i gamlebyen

Grybetrotter og Jobetrotter på torget i Vanalinn i Tallinn. Dette bildet er riktignok fra 19. og ikke 17. mai. Men vi var der begge dager.

Andre høydepunkt: Den daglige sjokoladetimen på Hotel Mövenpick

Tredje høydepunkt: En sommerkveld på en fantastisk takterrasse

– Nei, skal vi ta en drink til da dere? Vi kan jo selvsagt gå ned i gamlebyen igjen også, men det er ikke samme utsikten som her. Det er jo veldig fint her! Nei, vi blir sittende vi….

Vi hadde vanskelig for å bestemme oss der vi satt på toppen av byen i solgleden lørdag 18. mai. Vi endte opp med å bli værende. Helt til sola gikk ned over byen. Utsiktsstedet vårt var fra uteterrassen til skybaren Issei. 

Issei ligger på toppen av Radisson Sky Blue hotel i Tallinn, i et område bestående av nye og moderne bygninger. Hotellet ligger bare 5 minutters gangavstand fra vårt hotell Mövenpick, og da også i behagelig gåavstand til gamlebyen Vanalinn.

I motsetning til takterrassen på hotellet vårt Mövenpick, var utgangen til takterrassen på Issei trinnfri og dermed helt rullestoltilgjengelig. Da vi kom var det bare ett bord ledig igjen ute på takterrassen. Selvfølgelig et høyt og upraktisk ett. Sånn som er så in på restauranter, og som Grybetrotter absolutt ikke er noen fan av. Det var likevel alt for fint vær og utsikt til å snu i døra, så vi kapret bordet og Grybetrotter dinglet i vei på den høye, men heldigvis solide barstolen.

Grybetrotter dingler med beina fra det høye restaurantbordet. Da er det greit å ha en drink i hånda. De som har fulgt med på bloggen vår vet at vi elsker takterrasser. Dette var første takterrassekos siden takterrassebonanzaen vår i Panama tidligere i år. 

Inntil vi etter hvert kunne flytte oss ned til et mer praktisk bord med hjørneutsikt.

Steintrotter og Jobetrotter har satt seg godt til rette i stolene på de lave og mer praktiske bordene.

Der satt vi plantet mens vi bestilte drinker, og etter hvert også noen fancy småretter. Vi nøt sommeren, stemningen og til slutt solnedgangen.

Stemningen var upåklagelig, og Grybetrotter hadde det gøy med å ta metabilde av Stophertrotter som tok bilde av Steintrotter. I solnedgang. Bedre kunne det ikke bli.

Tallinn badet i solnedgang lørdag 18. mai. Foto tatt av Stophertrotter. Dette var siste kveld med Steinstopher-trotter, da de reiste videre med båt til Helsinki morgenen etter. Grybetrotter og Jobetrotter valgte heller å bli en dag lenger i Tallinn.

Andre høydepunkter fra Tallinn

Restaurant Peppersack

Grybetrotter hadde av en kollega fått anbefalt kjøttrestauranten Peppersack i gamlebyen.  Den prøvde vi på vår vei til brunsj søndag 19. mai. Og fikk servert et kjøtt som var så mørt og smakfullt at vi bestemte oss for å gå på samme restaurant og spise samme rett senere på kvelden.

– Så bra kjøtt har jeg ikke spist siden vi var på den argentinske restauranten i Mexico, erklærte Jobetrotter. Og finner man noe bra, er det like greit å holde seg til det. For når det er sagt – med unntak av Peppersack og gourmetrettene på takterrassen på Issei, bød ikke Tallinn på de helt store matopplevelsene. I hvert fall ikke sammenliknet med absolutt alt vi spiste i Panama. 

Anton Hansen Tammsaare i Tammsaare-parken

I Tammsaare-parken, som ligger nærmest gamlebyen, ruver et digert monument av den estiske forfatteren med det dansk-norskklingende mellomnavnet Anton Hansen Tammsaare. En forfatter vi aldri hadde hørt om før,  men som vi nå fikk sjansen til å lese oss litt opp om, da vi vandret rundt i parken med navnet hans søndag 19. mai. Han var visstnok en superviktig forfatter i Estland i mellomkrigstiden, men tydeligvis ikke viktig nok til at vi fant noen av bøkene hans på vår norske lydbok-app.

Artige veinavn og andre uttrykk

Og som et takk for denne gang fant vi denne reklamen for cookies på estlandsk på flyplassen 20. mai. - Se det gliset på de to der da, snappet Grybetrotter til utvalgte venner med samme humor, som den fjortisen hun er. 

og kjeks.

 

 

Tid for Tallinn, del 2: Litt spa og mye sjokolade

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 2 av totalt 3 i føljetongen Tallinn 2024

Tre høydepunkter fra tre dager i Tallinn

Tallinn, Estland, 17. mai og pinsehelga 2024

Første høydepunkt: 17. mai-skåling i gamlebyen

Hvordan det var i gamlebyen i Tallinn på 17. mai, kan du lese om i forrige blogginnlegg. Her gliser Grybetrotter med det gamle rådhuset i bakgrunnen.

Andre høydepunkt: Den daglige sjokoladetimen på Hotel Mövenpick

– Ja, og hver dag mellom kl 16 og 17 spanderer vi gratis sjokoladebuffet i restauranten. Grybetrotter våknet plutselig til liv bak Steinstophertrotter mens vi ventet på at de sjekket inn. Hun hadde til nå bare hørt deler av informasjonen resepsjonisten ga om hotellet, men da «gratis sjokoladebuffet» ble nevnt kom hørselen mirakuløst tilbake. Hva var dette? Det måtte vi sjekke ut. 

Denne gangen hadde Steinstophertrotter valgt ut hotellet vi skulle bo på, og gjett om Grybetrotter var fornøyd med det valget. Med dagens kronekurs koster hotellet 1 500 kroner pr. natt. Noe som er mer enn vi er vant til i utlandet, men likevel halvparten av prisen av hva du får for samme standard i Norge nå.

Hotellet lå litt utenfor gamlebyen, men i perfekt gåavstand gjennom koselige og sommerlige Lembitu park.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hotell Mövenpick hadde ikke bare:

  • Gullkraner på badet
  • Elektriske gardiner på de digre vinduene

Her skulle det vært en video som viste de elektriske gardinene i sving. Men det ble et bilde isteden. Rommet var i hvert fall også stort nok.

  • En akkurat passe stor spa-avdeling 

– Dette spaet er sånn jeg liker det, konstaterte Jobetrotter fornøyd. Det er passe stort og har akkurat det man trenger, og ingenting annet jåleri man ikke trenger som det ofte er på større spa. Her var det både et basseng på 30 grader som Grybetrotter kunne svømme i, en varmtvannskulp på 40 grader, en kaldtvannskulp på 10 grader og to ulike badstuer. Vi prøvde selvsagt alt.

Det var riktignok ikke like få folk i spaet som dette bildet ga inntrykk av. Bildet ble tatt i løpet av de ti sekundene det ikke var folk der lørdag 18. mai.  Grybetrotter tok nemlig sjansen på å sove litt lenger enn vi pleier for å få bade i fred når vi er på ferie. Og selv om det var ganske folksomt, gikk det finfint å svømme en time likevel.

– Uff, det er masse barn her og da blir det mye kaos, sutret Grybetrotter da vi kom inn kl 10. – Ja, men det er ikke norske barn, presiserte Jobetrotter.

Det er stor forskjell på å bade sammen med norske barn og barn fra andre land. Der norske barn hopper og stuper og spruter over alt som om de eier hele bassenget selv, blir utenlandske barn passet på og opplært til å vise hensyn av foreldrene sine. Her holder man seg i en del av bassenget, så det er plass til alle i de ulike delene. Dette erfarte vi for øvrig også da vi var i USA i oktober i fjor. Noe som er svært viktig for Grybetrotter som ellers er redd for å få noen hoppende på seg og brekke alt hun har.

Tid for Tallinn

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 1 av totalt 3 i føljetongen Tallinn 2024

Tre høydepunkter fra tre dager i Tallinn

Tallinn, Estland, 17. mai og pinsehelga 2024

Når det er langhelg, er det reisehelg. I år falt både 17. mai og pinsefri i hver sin ende av samme helg. Det betyr at Grybetrotter og Jobetrotter gjorde som i fjor – ønsket alle en god 17. mai og forlot landet med første fly. 

Men vi forlot ikke landet lydløst akkurat. Det var nok ikke alle naboene som satte pris på hilsningen fra oss, der vi kløna med alarmen i det vi gikk ut av døra. Den satte i gang å ule, og noen ble nok vekket litt ekstra tidlig den dagen. Det beklager vi, selv om vi heldigvis ikke har fått noen klager.

Første høydepunkt: 17. mai-skåling i gamlebyen

To av de tre dagene vi var i Tallinn, var vi sammen med Steinstopher-trotterne, som vi også feiret 17. mai med i Praha i fjor. Stemningen var dermed festlig da vi ankom gamlebyen, dumpa ned på restaurant «Old Hansa», og kunne ta dagens andre 17. mai-skål. Den første i Tallinn.

Den første gruppeselfien og den første 17.mai-skålen i Tallinn.

Den første 17.mai-skålen tok vi på Gardermoen kl 8, før flyet lettet avgårde kl 9.05 Her er en av skålerne representert ved Steinartrotter.

Dagens andre skål tok vi på en restaurant midt på torget i gamlebyen, med det gamle rådhuset i bakgrunnen.

Tallinn er med sine over 400 000 innbyggere (nøyaktig 426 538 en gang i 2017) en adskillig mindre by enn Oslo. Det var ikke lange avstander å gå. Heller ikke i og rundt den utrolig sjarmerende gamlebyen, Vanalinn. Her er noen av de fineste bildene derfra:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Utenfor den russiske ambassaden i Tallinn var det naturlig nok satt opp plakater og meldinger som tydelig markerte avsky mot krigen i Ukraina.

Selv om gamlebyen var veldig fin å se på, er det ikke bare utseendet som teller. Vanalinn besto også av ekstremt humpete, ubehagelige brostein som mildt sagt ikke var veldig trillevennlige. Noen steder var det heldigvis lagt humpefrie heller ved siden av, men på langt nær overalt.

Eksempler på brostein i Tallinn

På vår vei ned fra toppen av Vanalinn, dumpet vi innom denne koselige nyåpnede utendørsbaren Varblane Terrace – faktisk var den så nyåpnet den åpnet dagen før. Baren ga god stemning, og fokuserte tydeligvis på Aperol Spiritz, der de hadde både Aperol Spritz-parasoller, markiser, saccosekker, sofaputer, bord, glass – og drinker så klart.

17. mai-middagen ble også inntatt i gamlebyen.

VI trodde vi gikk inn på kafe Rukulill…..

Men da vi hadde satt oss viste det seg at vi tydeligvis gikk feil. Menyen og interiøret viste at vi var på den portugisiske restauranten Tasca Portuguesa. Som serverte helt ok mat. Og en fyr med forhåndsprogrammert keyboard han brukte til å kompe/radbrekke kjente bossanova låter med en vokal som sjelden traff tonen, og med et volum som kunne gjort Grybetrotter enda døvere enn hun faktisk er…

Andre høydepunkt: Den daglige sjokoladetimen på Hotel Mövenpick

….Den og andre anektoder fra Tallinn kan du lese om i neste blogginnlegg….

 

Punktum fra Panama – de siste høydepunktene

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 5 av totalt 5 i føljetongen Panama 2024

Norge, mai 2024

 

I forrige blogginnlegg lovte vi å skrive om Panamas mest rullestoltilgjengelige bydel Amador. Og så ble det stille. Bloggingen vår har en tendens til å stoppe opp når vi ikke lenger er på reise, og hverdagen tar oss. I mellomtiden har sommeren endelig kommet til Norge, og bildet over viser søndagens stemningsrapport fra vår elskede sommerresidens på Norsjø i Telemark, Den vi sesongåpnet i helga. 

Kveldsstemning fra Norsjø 9. mai 2024.

Panama virker veldig langt unna, men siden vi var så superfornøyde som vi var fortjener ferien en verdig bloggavslutning. Så lang tid etterpå vurderer vi det som best å legge ut dette som en forhåpentligvis kort oversikt over de siste høydepunktene fra Panama City.

* Amador og de godt gjemte dovendyrene

Panama City, 10. februar 2024

– Så det er her ferieturistene holder til, tenkte Grybetrotter etter at vi var kommet tilbake fra cruiset på Panama-kanalen. Rundt oss var det kafeer og barer på rad og rekke, og i alle retninger var det slake fortau uten høye fortauskanter eller humper. Med noen digre hotellkomplekser i enden. Dette måtte vi utforske nærmere.  Og begynte med lunsj på en colombiansk restaurant med utsikt mot promenaden:

På vår vei videre i Amador kom vi over dette naturreservatet:

Det kostet 5 dollar pr. person å komme inn, og her var det opptil flere akvarier, læringssentre og mye dyreliv å se på. Og ikke minst gratis wi-fi og aircondition inni småbygningene, for de som trengte det.

Det mest spennende var imidlertid å finne ut hvor dovendyrene holdt til og om vi faktisk kunne få øye på dem. Det var skiltet flere steder, og vi så opp der vi ble bedt om det. Men så intet.

Til slutt fikk vi hjelp av de profesjonelle. De som jobbet der. Se der, sa hun og pekte. Og oppi der, godt gjemt mellom bladene, så vi et dovendyr som lå og sov oppi et tre. – Selv om de ofte holder til her i naturparken vår, står de fritt til å komme og gå som de vil ut av parken, fortalte hun videre.

Vi gjorde som vi pleier når vi ikke har planlagt ting, nemlig ankom reservatet rett før stengetid. Så da vi endelig hadde fått sett dette dovendyret, strenet vi ut igjen, mens det hele stengte bak oss. Veien videre gikk langs promenaden og bort til de store hotellkompleksene.

Langs promenaden var det flere utsiktspunkter, som også var rullestolvennlige. Her kunne vi få oss en god avkjøling med naturlig aircondition.

Selv om det var et stykke å gå rundt på Amador, var det såpass enkelt å trille at det ikke var noe problem å gå tilbake til havna der vi var blitt satt av tidligere på morgenen. Her var det wifi-spot, og vi bestilte oss en uber tilbake til hotellet.

Men Elvis kansellerte turen han gitt, så da kom en annen isteden…. :). Likevel null problem å få tak i Uber for transport rundt i Panama City.

* Panamá Viejo

Panama City, 16. februar 2024

Har du tid til overs, noe vi egentlig hadde rikelig av i Panama, så er det også verdt å besøke i middelalderruinene Panamá Viejo. Her ligger ruinene av det som opprinnelig var Panama City, og her kan du lære om hvordan byen var oppbygd og hvilken funksjon de ulike bygningene har.

Det første som møtte oss der Uber satte oss av utenfor museumsinngangen var en shuttlebuss. Med plass til rullestolen på lasteplanet.

Grybetrotter foran ruinene av det gamle rådhuset i Panama City – ganske stilig med de moderne skyskraperne i bakgrunnen.

-Se her, Jobetrotter – det er akkurat som ruinene i Zelda dette, pekte Grybetrotter strålende. Mens vi innså at vi nok var litt skadet av litt for mye Zelda-spilling det siste halve året.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Alt har en ende…

For de som fortsatt er i tvil. Panama er et utrolig spennende, hyggelig og ikke minst trygt land å reise i. Vi lengter tilbake…… her fra den japanske restauranten der vi hadde feriens siste middag 18. februar 2024. Unødvendig å si at den i likhet med 90 % av de andre måltidene vi hadde i Panama var fantastisk.

Vi skåler i sake mens vi griller ved bordet på Restaurant Hikaru mandag 18. februar 2024.

 

 

 

Salighet, sol og sinne på Sicilia

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 5 av totalt 5 i føljetongen Sicilia 2023

Mascali, Sicilia, Italia, torsdag 8. og fredag 9. juni 2023

– Det går virkelig ikke an! Grybetrotter freste høyt, og sinnet raste vilt i henne der hun lå ved bassengkanten fredag 9. juni. Mens hun svidde av den ene sinte meldingen etter den andre til utvalgte venner hjemme i Norge. Med en ordlyd som ikke akkurat egner seg for offentligheten. Endelig hadde hun fått sydendagene hun hadde lengtet etter. Og så ble denne formiddagen spolert der hun satt og var så sint at hun nesten sprakk.

Det hun var sint for var denne nyhetssaken, og raseriet hennes ledet til en kronikk som ble trykket i Dagsavisen 10 dager senere.  Selv om kronikken ikke akkurat har endret verden etterpå, er det en fin terapi for Grybetrotter å bearbeide raseriet over den diskrimeringen hun ofte opplever ved å skrive.

Bassengkos

Bortsett fra dette var de to siste hele dagene på Sicilia fylt med minimalt med drama. Syden var kommet til Sicilia også, og dagene tilbrakte vi her:

Her byttet vi på å holde på e-bøkene og drinkene i hendene våre mens vi lå og daffet i og oppi bassenget det meste av dagen.

Aldri lei italiensk is

En halvtimes gåtur sørover fra hotellet lå Pasticceria Chantilly di Antonino Tarda. Dette ble raskt den lokale is- og kakefavoritten. Ikke bare solgte de italiensk is av ypperste kvalitet der enkelte av smakene varierte fra dag til dag. De solgte også kaker av alle slag, som i motsetning til de tørre kakene hotellet serverte til frokost, var ferske og hjemmelagde. Her er Jobetrotter og Grybetrotter på isekspedisjon fredag 9. juni.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Sprudler på stranda

Kveldene brukte vi til middag på stranda, og torsdag 8. juni fant vi det Grybetrotter synes var den koseligste restauranten i nærheten av hotellet.

En halvtimes gåtur på helt nydelig asfalt, uten en eneste brostein langs stranda (i motsatt retning av iskafeen), fant vi en av de få strandrestaurantene som var åpen. Det vil si, restauranten huset egentlig et lukket selskap som tydeligvis feiret en internasjonal bursdag, der de sang bursdagssangen på flere språk. Men til tross for at selskap altså var privat, fikk vi lov å komme inn i restauranten. Der ble vi henvist til den  den beste plassen, helt ytterst ut mot stranda. Ikke rart vi måtte feire det med å dele en hel karaffel med sprudlevin (som senere ble til to).

Pastaretten var som alltid ellers i Italia også her helt utsøkt.

Ting å stusse over i hotellresepsjonen

Hvorfor i all verden sto det stilt opp et par små russiske flagg oppå et skap med olivenolje og balsamicoedikk som var til salgs i resepsjonen? Vi håpet de egentlig var på vei inn i et bøttekott, men var blitt glemt i påvente av andre gjøremål.

Og hvordan gikk det med vannlekkasjen på Fawlty Towers?

Jo, den ble forsøkt rettet opp i den siste kvelden vi var der. Om det var vellykket får vi nok aldri vite.

I gangen på hotellet vårt hadde håndtverkere endelig tettet igjen taket i det vi skulle reise, nesten en uke etter at vi oppdaget lekkasjen første gang.

Et kort møte med Catania

Lørdag 10. juni sto hjemreisen for tur. Flyet hjem var verken askefast, hetebølgefast eller flyplassbrannfast, og Norwegian fløy oss alle hjem på akkurat den tiden det skulle.

Som ikke var før på kvelden. Dette betød at vi hadde noen timer å slå i hjel fra vi sjekket ut av hotellet til vi leverte leiebilen og sjekket inn på flyplassen. Den tiden benyttet vi til å se oss om i Sicilias nest største by Catania.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Skjønt, i og med at Catania er stort og vi hadde begrenset med tid, var det også bare en bitteliten del av byen vi fikk sett. Og det var nesten tilfeldig hvor vi havnet. Vi ba GPS-en føre oss til et sentralt sted av byen, og fant tilfeldigvis en ledig parkeringsplass i en av sidegatene der.

Og vi var godt fornøyd med Piazza del Duomo, som var omkranset av flere kjente katedraler, og med en stor og visstnok kjent elefantsatue i midten. Utrolig nok klarte ikke Grybetrotter å ta bilde av elefanten. Men hun fikk da bilder av to såkalt kjente katedraler:

Jobetrotter foran Collegiata di Santa Maria dell’Elemosina i Catania lørdag 10. juni.

Grybetrotter foran Basilica Cattedrale di Sant’Agata i Catania.

Vi fikk spist vår siste lunsj i Italia på en stund:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Perfekt i parken

Jobetrotter tar en velfortjent pust i bakken – eller rettere sagt på benken i Paciniparken – mellom tante- og onkel Tottistrotter før han kjørte oss alle tilbake til flyplassen for retur til Oslo.

Igjen kan vi konkludere med å ha gjennomført nok en vellykket ferie. Til tross for at Grybetrotter midtveis i ferien hadde antydning til værsyke grunnet manglende sydenvarme, ble det jo faktisk tre hele dager med basseng og avslapning og tre hele dager med utflukter. Rett og slett en perfekt kombinasjon.

 

Tipp topp i Taormina – igjen

/ grybetrotter / 1 Comment
Dette er innlegg 4 av totalt 5 i føljetongen Sicilia 2023

Taormina, Sicilia, Italia, onsdag 7. juni 2023

– Uff, jeg begynner å bli litt værsjuk jeg altså, erklærte Grybetrotter ved frokostbordet. Utenfor skimtet vi nok en grå morgen. Ikke helt det sydenværet Grybetrotter hadde forestilt seg på en tur til den søreuropeiske øya. Særlig etter å ha frosset seg gjennom en ganske så kald mai måned både i Oslo, og til dels i Praha også.

– Vel, vi har jo fortsatt ikke sett sentrum av Taormina da, responderte Jobetrotter. Så vi kan jo reise inn dit igjen å prøve å finne det, etter mandagens litt halvmislykkede forsøk. 

Nok en parkeringsplass med utsikt

I det vi parkerte i Taormina, kom sola fram igjen. Nå var til og med boblejakka kastet, etter som varmen begynte å komme og endelig gjorde det for varmt å bruke den.

Taormina ligger en drøy halvtimes kjøretur fra hotellet vårt i Mascali, og denne gangen fant vi sentrum på første forsøk. Parkeringsplassen vi havnet på lå på toppen av et parkeringshus i en bakke med utsikt, og selv om leiebilen var utstyrt med all verdens ryggesensorer og varslinger, ble Jobetrotter iherdig dirigert inn på en meget trang plass. Dette til tross for at det var veldig god plass på parkeringen ellers. Her skulle det tydeligvis planlegges for å trøkke inn så mange biler som mulig.

I det vi hadde parkert, forsvant skyene, sola tittet frem og varmen var på vei tilbake til øya. Den behagelige varmen altså.

Grybetrotter på et parkeringstak med utsikt, i Taormina 7. juni 2023.

Nå var det bare å nyte byturen.

To fornøyde trottere på bytur i Taormina 7. juni 2023

Og vi nøt både synet og opplevelsene av følgende:

Bittesmå smug med superbratte trapper (som vi selvfølgelig ikke gikk på)

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Italiensk is

Den stilige plassen og utsikten fra Porta Catania

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hotellet i TV-serien The White Lotus

Mye av sesong 2 i HBO-serien The White Lotus spilles inn på luksushotellet San Domenico Palace i Taormina. Etter som vi var i nærheten var Grybetrotter usedvanlig ivrig etter å finne hotellet. Hotellet lå i likhet med mye annet i Taormina, på en klippe med fantastisk utsikt utover havet.

I og med at hotellet var priset for en overklasse vi ikke tilhører, var det selvfølgelig ikke gjort gjestmildt og hyggelig for folk å kikke inn der. Vi nøyde oss derfor med å gå rundt det på utsiden.

Utsikt til hotellet og klippene lengre unna

Og under oss var det en fantastisk utsikt bratt nedover til strendene.

Giardino Pubblico

Vi rakk også en kjapp tur innom den offentlige botaniske hagen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hagen fører opp til Teatro Antico di Taormina, men her var det trapp, og vi fant ingen fremkommelig vei rundt. Så isteden snudde vi og prøvde å finne en annen vei dit. Men den tilgjengelige veien viste skilt til informasjon om at det så ut som amfiteateret med navnet til Taormina var stengt for inngang.

Chiesa di Santa Caterina d’Allessandria d’Egitto

Isteden fikk vi se et litt mindre amfiteater på vår vei tilbake til bilen.

Restauranten med den spektakulære utsikten

Den spennende dagsturen avsluttet vi med et glass bobler på utekafeen L’oblo’ . Kafeen lå på en klippe og hadde det vi da syntes var verdens beste utsikt. Jada, det var dessverre trapper bort, og da ble det bæring igjen. Men Grybetrotter ville også se utsikt.

Vi brydde oss ikke engang om at det kom noen små regndråper mens vi satt der. Det var bare avkjølende, og sluttet like kjapt som det begynte.

Taormina kan absolutt anbefales for sin spektakulære utsikt. Men med rullestol – dessverre ikke. Ikke med mindre du har gode bærere og faktisk er mulig å bære på.

Livet lekte for oss der vi boblet oss gjennom hver vår drink på en av de mange toppene i Taormina 7. juni. Mens Grybetrotter nøt en prosecco, måtte Jobetrotter nøye seg med en boblende brus, etter som han jo var vår eminente sjåfør.

 

 

 

Nesten på toppen av Etna

/ grybetrotter / 2 Comments
Dette er innlegg 3 av totalt 5 i føljetongen Sicilia 2023

Etna, Sicilia, Italia, tirsdag 6. juni 2023

– Skal, skal ikke? Det var spørsmålet vi stilte oss i det halvgrå været vi våknet til tirsdag morgen i Mascali. Det regnet ikke like mye som dagen før, men været var langt fra bassengvær. Og et av hovedmålene våre på severdighetslista for Siciliaturen var å se Etna. Europas høyeste vulkan. Skulle vi ta sjansen på at tåken ikke la seg over de høye fjellene og ødela utsikten på toppen?

– Altså, jeg vil jo se denne vulkanen, og ut fra værmeldingen ser det ikke ut som det er noen bedre dager å se den på, uttrykte Grybetrotter. – Ja, jeg vil også at vi skal se den i dag, sa Jobetrotter. Så da gjorde vi det. Og resten av reisefølget fulgte lydig med.

VI kjørte gjennom små spennende fjellandsbyer på vei til Etna.

Vi satte GPS-en på «Etna Cable car», og begynte ferden en drøy times tid fra hotellet vårt i Mascali vestover på øya, og oppover i landskapet.

Naturen ble etter hvert mer og mer fascinerende, og vi måtte selvfølgelig stoppe opp og ta noen bilder av det vulkanske landskapet:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Stedet der gondolbanen ligger heter Rifugio Sapienza. Det vil si, Rifugio Sapienza består av en stor bygning som huser både hotell og restaurant i tillegg til gondolbanen. Et stykke før vi kom dit fant vi en stor, men ikke for stor parkeringsplass. Der kapret vi til oss den siste ledige plassen vi fant, og fikk oss dermed en god spasertur bort til hotellet/restauranten/gondolbanen. Rettere sagt – den store turistmagneten.

Vi går fra parkeringsplassen til gondolbanen i Rifugio Sapienza. Turistbussene derimot kjørte nærmere….

Rifugio Sapienza. På høyre side gikk veien opp til gondolbanen.

Og for de som håper at gondolbanen var rullestoltilgjengelig – vel, det kan vi dessverre ikke skryte av at den var. Antakeligvis var det heller ikke mange rullestolbrukere som har tatt gondolbanen tidligere, for mannen i billettluken stirret forvirret på oss da Jobetrotter ba om fire billetter. Han prøvde å advare oss om at det var meget vanskelig, nærmest umulig, med rullestol. Men vi insisterte på at denne gondolbanen skulle vi ta, og endte i det minste opp med å spare 50 Euro for billetten til Grybetrotter. Hun kom inn gratis.

Og det var egentlig helt greit, for mannen i billettluken hadde helt rett. Det var ikke spesielt enkelt  å komme opp til gondolbanen. Men Jobetrotter løftet Grybetrotter, og tante- og onkel Tottistrotter slepte med seg rullestolen bak. Med meget god hjelp, liten kropp og liten rullestol, kom da Grybetrotter seg inn i en av vognene også. Og det var godt at den manuelle rullestolen var sammenleggbar, for heller ikke inni vogna var det mulig å komme inn uten å klappe den sammen.

Men slitet var verdt det, i det vi suste 2 500 meter oppover lavalandskapet. Som forøvrig bestod av svart aske, og var nesten fritt for vegetasjon. Men utsikten var upåklagelig!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi feiret at vi var kommet opp på 2 500 av Etnas 3 000 meter med en gruppeselfie….Og for ordens skyld: Grybetrotter hadde ikke på boblejakke fordi det var så grusomt kaldt. Det var mer for å beskytte de andre klærne sine mot møkk fra hjulene i rullestolen.

Dersom vi skulle reist helt opp på de 3 000 meterne som var mulig å komme til på Etna, måtte vi tatt noen humpete busser med lave seter og høye vinduer som Grybetrotter garantert ikke ville hatt noen glede av. Så vi sa oss fornøyd med å komme på toppen av gondolbanen.

På toppen av gondolbanen var det til og med en liten koselig utekafe, med denne ustikten. Der fikk vi attpåtil et glimt av dagens sjeldne solstråler som viste seg akkurat da vi satt der.

Det hele var, til tross for en noe strabasiøs kaving med rullestol, en meget festlig tur opp på Etna. Det feiret vi med en bedre sen lunsj/tidlig middag i restauranten i Refugio Sapienza. Der bestilte Grybetrotter denne lekre pastaretten med pistasjsaus. Vi oppdaget fort at pistasj er en ingrediens som er meget populær i maten på Sicilia.

 

Fra toppen til bunnen av Taormina

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 2 av totalt 5 i føljetongen Sicilia 2023

Castelmola og Mazzarò i Taormina, Sicilia, Italia, mandag 5. juni 2023

– Men altså, dette gidder vi ikke, erklærte Jobetrotter mens GPS-en i leiebilen fortalte oss at vi var fremme. Utenfor det som så ut som et lite bysentrum plasket regnet ned. Vi hadde bestemt oss for å legge dagsturen vår til Taormina, etter å ha fått anbefalt et besøk hit av andre vi kjenner som har vært her før. I tillegg er navnet på byen kjent for oss fordi deler av sesong 2 av TV-serien White Lotus er spilt inn der. Men nå så det hele ganske grått og vått ut. – Jeg kjører bare videre oppover og ser hvor vi havner jeg, fortsatte han.

Det var et aldri så lite væromslag på Sicilia mandag 5. juni, og nå liknet både været og temperaturene mer på en kjip norsk sommer. Da var det greit å ha leiebil så vi kunne komme oss litt rundt uten å bli værfast på hotellet.

 Og oppover gikk det. Det ble brattere og brattere og mer og mer spektakulært. Veiene var smale og svingene krappe. Innimellom møtte vi en turistbuss eller tre, og ble nødt til å vike inn til siden, så bussene kunne bruke den ene millimeteren som var igjen i bredden på å kjøre forbi. I normal Italia-fart selvfølgelig. Grybetrotter hvinte halvnervøs i forsetet, mens Jobetrotter gliste og koste seg. Han elsker å kjøre i Italia. I baksetet satt resten av reisefølget og beundret Jobetrotters kjøreferdigheter.

Alt er trangt i Italia. Du kommer ikke særlig nærmere kanten med denne parkeringen.

Castelmola – på toppen av Taormina

Helt til vi kom til det som så ut som toppen. Castelmola heter stedet, en bitteliten landsby på toppen av Taormina. I seg selv en turistattraksjon, der det var så mange turister at vi her selvfølgelig også møtte på feriens første og eneste delegasjon av andre nordmenn.

Da vi hadde nådd toppen, parkerte vi på parkeringsplassen med denne utsikten.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Og vi hadde flaks. I det vi satte beina og hjulene våre på bakken utenfor bilen sluttet det å regne. For ordens skyld: Grybetrotter har ikke boblejakka på fordi det var kaldt (det var rundt 21 grader og høy luftfuktighet), men for å beskytte de andre klærne mot skitt fra rullestolen.

Fra parkeringsplassen fortsatte bakkene oppover, men herfra var det ikke lov for biler uten spesiell tillatelse å kjøre. Vi fortsatte derfor oppover til fots, og syntes det var litt synd at denne heisen som førte helt til topps var stengt.

Turen oppover bød på uendelig med spektakulære utsiktspunkter:

Vi gikk fort gjennom landsbyen. Tante Tottistrotter kjøpte seg en solhatt, og vi kjøpte oss vår obligatoriske turistfigur fra øya. Det krydde av turister, og det føltes plutselig litt trangt inni de smale gatene. De populære restaurantene så også fulle ut. Dagens lunsj ble derfor fortært på den veldig koselige og adskillig roligere restauranten La Caverna på tilbaketuren ned mot parkeringsplassen.

Etter lunsjen var dagen bare halvferdig, og nå skulle vi ned til den «ordentlige» Taormina. Hadde vi tenkt.

På veien ned fra toppen ble vi oppholdt av opptil flere trafikkorker. Som her hvor buss og bil skal møte hverandre i en alt for smal sving. Her var det bare å roe helt ned og nyte underholdsningen. Noe også de italienske bestemødrene som bodde i husene langs veien ved siden av gjorde. De spratt ut fra verandaene sine, og samlet seg ute på gata mens de ivrig diskuterte trafikken.

Mazzarò – bunnen av Taormina

Heller ikke denne gangen klarte vi å navigere oss inn til bykjernen av Taormina. Leiebilens GPS ville ha oss til å kjøre inn veier som bare var lovlig for de med spesiell tillatelse, og selv om vi er turister er vi ikke så bak mål at vi ikke ser hvor det er lov å kjøre. Så denne gangen valgte Jobetrotter å følge veien helt ned til sjøen så langt det gikk, mens GPS-en protesterte i bakgrunnen. Da havnet vi altså i Mazzarò. Stranddelen av Taormina.

Her parkerte vi i bunnen av taubanen, som kunne ført oss opp til sentrum. Dersom den hadde vært i drift. Men som heisen på toppen av Taormina, var heller ikke denne taubanen åpen. Det er tydelig at turistsesongen på Sicilia ikke var begynt enda.

Selv om det var bratt og små fortau, var det i hvert fall ikke brostein fra parkeringen.

Det er bratt også nederst i Taormina. Som denne trappa som leder opp til leiligheter. Italienerne vet imidlertid å innrette seg. Midt i trappa var det plassert en plastikkstol. Kjekt for de som vil hvile på halvveien.

Tiden i Mazzarò benyttet vi stort sett til å se på sjøutsikten.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi vurderte å gå ned til stranda, men det var såpass bratt at Grybetrotter rett og slett ikke orket det nå. Og det var ikke akkurat strandvær. Så mens skyene samlet seg over oss igjen, avsluttet vi dagsturen med en is på en fortauskafe rett ved parkeringsplassen.

Igjen hadde vi flaks. Det begynte å regne mens vi satt under denne markisen. Da var vi straks ferdig med dagens utflukt, og hadde bare få meter å gå tilbake til bilen. Timingen hva gjaldt regnet kunne ikke vært bedre denne dagen – når det først var regn.

Vi var godt fornøyd med dagsturen, og trodde egentlig vi hadde sett det meste av Taormina, både topp og bunn. Men hadde vi egentlig det?