Singapore, fredag 15. januar og lørdag 16. januar 2016
– Hm, Jobetrotter, er du sikker på at dette var lurt, undret Grybetrotter mens vannet trengte gjennom hjulene hennes og blåste innunder paraplyen. Egentlig hadde det ikke bekymret oss nevneverdig at det begynte å regne. Det var jo tross alt fortsatt 30 grader og supervarmt, og litt regn ville bare virke avkjølende. Men på de 500 metrene vi hadde gått i regnet, hadde himmelen åpnet seg mer og mer. Vannstanden på bakken steg mistenkelig fort. Og det var fortsatt 500 meter igjen til målet….
Etter en aktiv torsdag i Malaysia, startet vi fredagen rolig ved bassengkanten igjen. Først ved ettermiddagstider følte vi for å gå ut av hotellområdet, mot dagens mål. Vi var nemlig blitt fortalt at det er to ting du må gjøre når du er i Singapore; Gå opp på taket av Marina Bay Sands, og smake på Singapore Sling på det berømte Raffles hotell.
Vi satte målrettet kursen hitover igjen – mot Marina Bay Sands. Denne gangen fikk vi se The Helix Bridge og den ruvende hotellet i dagslys.
På The Helix bridge er det satt opp flere utkikkspunkter hvor turister kan ta masse fine bilder. Dette bildet er fra dagen etter, lørdag 16. januar, da det ikke regnet.
Da vi var godt i gang med gåturen vår, følte himmelen for å åpne seg.
Da vi hadde gått fra hotellet til teateret Esplanade begynte det å regne. Først søkte vi tilflukt under taket utenfor teateret, men etter en stund ble vi utålmodige. Det så jo ut som om det skulle slutte snart. Det gjorde det imidlertid ikke…
Det regnet bare mer og mer, og da vi ti minutter senere (men det føltes lenger) endelig kunne søke tilflukt i Marina Bay Sands kjøpesenter, så det sånn ut utenfor.
Her spruter regndråpene på glasstaket til kjøpesenteret.
Og til tross for at vi hadde paraply og regnkappe, var både Grybetrotters sommerkjole og Jobetrotters bukseben klissvåte da vi ankom Marina Bay Sands. Grybetrotter syns det var riktig så ubehagelig akkurat da, men da det endelig sluttet å regne og vi kunne gå ute igjen, tok det ikke lange tiden før både bakken og Grybetrotter tørket igjen.
Mens vi ventet på at det skulle slutte å regne, utforsket vi det fasjonable kjøpesenteret. Og her har de selvfølgelig, i likhet med i Las Vegas, sin egen kopi av lille Venezia…
For ikke å snakke om et gedigent casino. Vi var ikke inne i selve casino, men forvilla oss med feil heis opp til casino-avdelingen, der vi kunne ta bilde ned på en brøkdel av etablissementet. Også her var likheten til Las Vegas slående.
Å spise inne i mathallene på kjøpesentrene er adskillig billigere enn å spise på restaurant i Singapore. Vi gjorde det innimellom når vi var innom kjøpesentre. På kjøpesentrene Suntec City Mall, Marina Square og Raffles City, som var nærmest hotellet vårt og lå innvevd i hverandre i en liten labyrint under bakken, kunne du få billige og kjempegode retter til 35 kroner. Her på snobbesenteret Marina Bay Sands kosta rettene litt mer, men det var fortsatt akseptable og billigere priser enn i Norge. Og bare det å gå rundt og se på alle maten fra alle ulike hjørner av Asia var en opplevelse for seg selv.
Jobetrotter hadde gledet seg til å spasere rundt i hagen på toppen av Marina Bay Sands. Grybetrotter stilte seg imidlertid tvilende til om de hadde hage på toppen. Hun hadde jo tross alt lest at det kun gikk an å komme opp til observatioriet på toppen, eller spise på restaurant der. Det skulle vise seg at hun hadde rett.
Hagen ligger på baksiden av hotellet, og vi begynte med å følge skiltene dit.
For å komme ut til hagen, fulgte vi skiltene, som blant annet førte oss over en bro over resepsjonen. Her kunne vi se ned i lobbyen på det fasjonable hotellet, og til både høyre og venstre ser vi inngangen til hotellrommene. Skulle vi selv inn i resepsjonen, måtte vi gå ut av hotellet igjen på gangbroen, ned på gateplan, rundt hotellet, og inn igjen på en av dørene på kortsidene.
Utsikt på andre siden av broen, og ned på resepsjonen.
Her trodde Grybetrotter at hun var kommet til den berømte hagen, men dette skulle vise seg å bare være begynnelsen…
Her kunne vi se på balkongene til hotellerommene utenfra. Har du for mye penger, kan du bruke 4000 kroner pr. natt på et hotellrom med balkong og utsikt til hagen.
Det var imponerende størrelse over ting her, og kanskje enda mer imponerende at så mange folk vil betale så mye for luksus.
Denne store bygningen rett fram var aircondition for hotellet.
Og sånn så det ut når vi sto under og så opp på båten.
Men om Jobetrotter ble skuffet over å ikke få spasere i en hage på toppen av byen, la skuffelsen seg fort da han kom ut i hagen bak hotellet. Parken var rett og slett gedigen, og veldig hyggelig for en gåtur.
Her har vi ankommet hagen, med de berømte «supertrærne» i bakgrunnen. Det gikk forresten an å gå på en bro over bakken, mellom de ulike supertrærne. Men da Grybetrotter og Jobetrotter så den lange køen av folk som ventet på å få komme opp med heisen, droppet vi det.
Grybetrotter likte seg også i hagen, og alt var rullestolvennlig.
Gardens by the bay er delt inn i mange ulike paviljonger. Akkurat hvilken paviljong vi er i her, er vi ikke helt sikre på, men det kan ha noe med sopp og natur å gjøre… Det vi vet er at bildet er tatt dagen etter, på lørdag 16. januar. Vi likte nemlig hagen så godt at vi gikk tilbake dagen etter.
I parken finnes også «The flower dome«, det vil si et eget blomsterutstilling inne i en gigantisk glasskuppel med bl.a eget fossefall. For å komme inn der, måtte du kjøpe egne billetter. Bildet er tatt ved siden av flower dome, sammen med en merkelig skulptur.
Lørdag 16. januar: Det var regnfritt og fint vær. Jobetrotter er på vei tilbake til favoritthagen sin. Her med både «The flower Dome» og supertrærne i bakgrunnen.
Vi brukte flere timer i hagen både på fredag og lørdag. Grybetrotter begynte etter hvert å lure på om vi ville rekke å komme oss opp på toppen av the bay, for ikke å snakke om å smake på Singapore Sling. Svaret får du i neste blogginnlegg.