Dag 1 – ankomstdag

Lørdag 22. og søndag 23. november 2014

Etter å ha stappet i oss to flymåltider, som var langt bedre enn det du kan forvente av flymat, sett halvannen film og sovet i totalt et kvarter, gikk vi inn for landing. Landingen inntraff tre kvarter før tiden, og bare ni timer etter at vi tok av fra Gardermoen var vi i Bangkok. – Jøss, dette er jo bare tre timer lenger enn til Gran Canaria, tenkte Grybetrotter. Hvorfor reiser ikke alle bare hit isteden? Her er man jo i hvert fall garantert varme….

For oss var imidlertid Bangkok bare en mellomlanding denne gangen. Etter to timer på flyplassen, var vi i lufta igjen. Målet var Vietnam, og Ho Chi Minh City (forkortet HCMC), som ligger halvannen times flytur unna Bangkok. Byen var tidligere kjent som Saigon, før den klaska seg sammen med provinsen Gia Dinh, og tok klingende navnet til Vietnams store frigjøringshelt Ho Chi Minh, også kalt «onkel Ho». I Vietnam kaller de alle de liker ekstra godt for onkel.

Etter nok et kvarters søvn møtte vi opp i HCMC uthvilt og opplagt, klar for å finne drosje og leiligheten vi hadde bestilt gjennom Airbnb. Airbnb er et konsept der man kan leie leiligheter av privatpersoner over hele verden. Grybetrotter er lei av å bo på hotell, og for første gang skulle vi prøve ut dette. Grybetrotter synes søkermotoren på Airbnb er genial, i og med at man kan søke ut fra veldig mange preferanser. Da vi hadde søkt etter våre preferanser, det vil si handicapleiligheter med svømmebasseng var det kommet opp flere alternativer i Ho Chi Minh City. Alle i nye, moderne skyskrapere. Så mange faktisk, at vi slet med å velge. Valget hadde imidlertid falt på en leilighet litt utenfor sentrum. HCMC er delt inn i ulike distrikter, og vår leilighet ligger i District 2. Leiligheten ligger i et kompleks som på bildene så ut til å ha verdens største basseng, i en liten grønn oase litt i utkanten av bystøyen. I og med at vi må ta drosje rundt i den digre byen uansett, tenkte vi at vi like gjerne kunne bo litt utenfor.

Grybetrotter hadde mailet med eieren vår Bash, flere ganger i forkant. Bash hadde blant annet informert oss om at når vi skulle ta drosje fra flyplassen, måtte vi velge en drosje fra selskapene Vinasun eller Mailinh, og at drosjeturen skulle koste ca 300 000 VND (også kalt donger – vi tok ut ca 8 millioner donger på flyplassen). Dette tilsvarer ca 150 NOK. Vi måtte ikke ta andre drosjer, da disse er useriøse. Drosjeturen skulle ta 30 minutter.

Denne informasjonen skulle vise seg å bli veldig nyttig, for det første vi møtte på utenfor flyplassen var en ivrig «drosjesjåfør» som maste om at vi måtte ta drosjen hans,  Grybetrotter var på hugget og sa at vi så etter Vinasun sine drosjer. Drosjesjåføren dro fram «ID-en» sin, og som bekreftet at han kjørte drosje fra Vinasun. Da han imidlertid forlangte 800 000 VND for drosjeturen, «fordi den tok 1 time», skjønte Grybetrotter at ID-en var falsk, og etter mye mas og forsøk på pruting (fra drosjesjåføren og kompisen hans sin side) avviste vi dem og gikk bort til drosjeskranken utenfor flyplassen. Her fikk vi bestilt en drosje som skulle ta oss til Estella Apartments i District 2 for den nette sum av 270 000 VND. Her lærte vi også at systemet for drosjene i Vietnam er at man betaler hos den man bestiller av, og ikke til drosjessjåføren direkte.

Drosjesjåføren skulle imidlertid vise seg å ha noe problemer med å finne fram til leilighetene, til tross for den detaljerte veibeskrivelsen vi hadde fått fra Bash. Leilighetskomplekset ligger rett utenfor et stort kjøpesenter, så etter å ha kjørt et par runder rundt, inkludert en liten tur ned i et garasjeanlegg, sa vi til sjåføren at han kunne sette oss av utenfor kjøpesenteret og at vi kunne finne frem selv. Og slik ble det.

I en halvtime gikk vi rundt med vår digre bagasje, i vinterklærne våre og svettet i 30 grader sol. Etter  å ha gått rundt kvartalet et par ganger, fant vi til slutt fram, og møtte en blid og trivelig Bash, som til tross for ingen bagasje og sommerklær var like rennende av svette som vi var. Han uttrykte imidlertid mer overraskelse enn vi hadde gjort over at drosjesjåføren ikke hadde funnet frem. Han mente at alle drosjer vet hvor Estella apartments er nemlig.

Leiligheten til Bash skuffet ikke, og var minst like fin som bildene på nettet tilsa. Men sine to soverom og to bad og en balkong som består av både fontene og fisker, bekreftet vi på spørsmål fra Bash at vi helt klart vil trives her i to uker. Bash selv eier to leiligheter i komplekset, der han leier ut den ene og bor i den andre selv. Han er dermed veldig tilgjengelig hvis vi har spørsmål om noe. Han kunne også informere om at Dengue-feberen Grybetrotter var litt bekymret ikke var noe problem i HCMC.

For Grybetrotter var også leiligheten like godt tilrettelagt som hun hadde behov for. Det var heis utenfor, ingen bakker, og fine ramper ved bassengområdet. Det var lett å komme oppi bassenget. Imidlertid var det en helt unødvendig dørstokk på omtrent tre centimeter inn i leiligheten og dørstokk på to centimeter inn til badene. Grybetotter kommer seg helt fint inn på badet, men dørstokken inn i leiligheten gjør at hun ikke kommer seg inn og ut der selv. Det mest irriterende er likevel at det inn til resepsjonen for området er en dørstokk på ca 10 centimeter. Uten rampe ved siden av. Grybetrotter hadde sine tanker om hva som burde skje med det geniet som har funnet på dette.

I ettertid har vi oppdaget at det faktisk går an å komme seg inn i området via bakveien uten og måtte humpe ned den 10 centimeter høye dørstokken inn fra resepsjonen. (redigert 28.11.2014).

 

Etter å endelig ha fått av oss vinterklærne fra Norge og hoppet over i badetøy, gikk ferden ned til restauranten som tilhørte leilighetskomplekset. Her spiste vi en bedre lunsj, bestående av nuddelsuppe med hummer og and.

Etter lunsj kjente vi at mangelen på søvn det siste døgnet for alvor begynte å gjøre seg gjeldende. Planen var å sove på en solstol ved bassenget. Men først måtte vi ta et lenge etterlengtet bad. Grybetrotter og Jobetrotter ble i vannet i nærmere tre kvarter.

 

Da mørket falt på bestemte vi oss for å ta kjøpesenteret ved siden av nærmere i ettersyn:

Vi var inne i kjøpesenteret akkurat lenge nok til at Grybetrotter rakk å kjøpe seg dusjsåpe og shampo fra Body Shop til samme pris som i Norge. Etter det bestemte vi oss for at vi hadde fått nok av snobberiet (selv om vi bor i snobbestrøket). Vi forlot senteret og gikk til et annet supermarked noen hundre meter lenger bort. Dette heter Metro, og var der de lokale vietnameserne kjøper matvarene sine. Senteret hadde absolutt alt, til og med umiddelbar suksess:

 

Det må imidlertid sies at selv om Estella Apartments er bra tilrettelagt for rullestolbrukere, er som ventet ikke resten av Vietnam det. Vi har kun rukket å gå ca 500 meter, men på de 500 meterne, møtte vi på så mange hindringer på fortauene at det var umulig å gå der:

Middagen inntok vi på en fortauskafe midt i trafikken – sammen med de lokale.

Grybetrotter var litt skeptisk til gi magen en så risikabel kick-offstart i ferien, med å prøve ut alle de lokale bakteriene, men Astridtrotter erklærte at det var på sånne steder de serverte best mat. Etter som maten så god ut bestemte vi oss for å prøve. Her ble det servert nuddelsuppe med andekjøtt, og for alle tre betalte vi 20 kroner for middagen. Med leskedrikker ved siden av måtte vi plusse på 12 kroner. Hele hele måltidet kostet med andre ord 32 kroner – for alle tre.

Vi var forsiktige med salaten som ble puttet oppi suppa til slutt, etter som den har stått ute i varmen lenge. Men suppa var glovarm og drepte nok de fleste bakteriene som var i salaten. Suppa smakte helt ok, selv om den kanskje ikke var det mest spennende vi har smakt noen gang. Og vi ble ikke syke.

Deretter gikk vi tilbake til leiligheten, åpnet vinkartongen og stappet i oss donutene vi hadde kjøpt på Metro til dessert. Dagen hadde vært lang (egentlig to dager i ett) og innholdsrik, og da klokken passerte midnatt sloknet vi alle sammen…. Og sov til langt ut i neste dag…….

Series Navigation

Grybetrotter og Jobetrotter i Vietnam – dag 2 >>