- En nøye planlagt, og en ikke fullt så planlagt tur til Korsika
- Da Grybetrotter strandet på en øde øy
Oslo, torsdag 20. november 2014
Årets andre omgang med snøfnugg dalte ned da Grybetrotter var ute for å kjøpe lunsj på jobb i dag (de første kom allerede 16. oktober). Det bekymret Grybetrotter lite. Hjemme venter sommerklærne, klare tll å pakkes ned. Pass skal finnes frem, og leiligheten skal lånes ut til andre. Det er med andre ord snart klart for Grybetrotter og Jobetrotters Vietnam-tur. Men vent litt – vi er jo ikke ferdig med å blogge fra Korsika-turen i oktober enda. Og vi kan ikke dra på en ny tur før vi er ferdig med den forrige. Høsten har vært travel, og bloggingen har uteblitt. Men her kommer resten av historien:
Ajaccio, Korsika, 6 og 7. oktober 2014
Etter en lang byvandring dagen før, var det godt å starte dagen der vi avsluttet ettermiddagen dagen før, det vil si her:
….ved hotellbassenget.
Etter lunsj hadde Grybetrotter planer om en forfriskende, rolig båttur rundt i Korsikas skjærgård for å betrakte den fine naturen på avstand med et glass vin eller to i hånda. Langs båthavna hadde vi sett flere tilbud om båtturer, og da vi var ferdig med dagens to bad i bassenget, gikk vi tilbake til byen og bort til havna.
Dagens lunsj ble inntatt på denne restauranten langs havna (hvis navn nå selvfølgelig er uteglemt). Grybetrotters lunsj besto av salat med varm, innbakt geitost. Det beste måltidet på hele turen.
All informasjon sto på fransk, og ikke snakka de mye engelsk i billettluken heller, så vi gadd ikke å spørre så mye. Vi så frem til en meget avslappende tur. Grybetrotter var overbevist om at siden vi var i Frankrike ville det nok ikke bli problemer med å få tak i vin ombord på båten. Det ble det.
Men først brukte vi litt tid på å skjønne hvem av båtene på havna det var vi skulle reise med.
Grybetrotter har stilt seg foran båten hun trodde vi skulle ta. Det var ikke den båten, viste det seg.
Mens vi lette etter båten vår, kunne vi alltids knipse noen bilder av fiskene som svømte rundt i det krystallklare vannet.
Og til slutt fant vi heldigvis riktig båt – i tide. For de som lurer – det var ikke spesielt rullestolvennlig å komme seg opp i båten. Grybetrotter og rullestol ble løftet inn hver for seg.
Og så satt vi der. På noen litt stive platiskkstoler. Grybetrotter ventet på at baren skulle åpne. Det gjorde den aldri. Isteden begynte høyttaleren og sprake. Noen franske gloser skrek mot oss. Det var guiden som ville fortelle oss hvor vi skulle og hva vi drev med. Ingen av oss skjønte hva vi drev med. Vi kan fortsatt ikke fransk.
Denne høyttaleren lagde (u)lyd – under absolutt hele båtturen. Franskmennene liker å prate – på fransk. Og det stoppet aldri!
Uten verken vin eller ro, men med en skrikende høyttaler rett mot øret, og et hav som hadde blåst opp litt for anledningen, begynte Grybetrotter å lure på hva hun egentlig drev med. Vanligvis pleier det å være veldig vellykket hver gang Grybetrotter og Jobetrotter tar ting på sparket uten å vite hva de går til på forhånd. Men på Korsika så det ut til at planen om å ikke ha planer gikk rett til sjøs.
Etter noen minutter slo hun seg likevel til ro med at sånn var det, og nå kunne vi i hvert fall nyte utsikten. Her er noe av den:
Og så, etter en tre kvarters tid, dukket disse øyene opp.
Saguinaires øyene het de, og vi fikk raskt øye på fyrtårnet Sanguinaires. Grybetrotter husket plutselig ordet fra informasjonen på båthavna. Her skulle vi i land viste det seg. Og være i en times tid.
Øya var alt annet enn rullestolvennlig, og Grybetrotter kom omtrent så langt:
Opp en bratt bakke fra båten, men ikke lenger kom Grybetrotter. Her ble hun stående. Men været var fint, og naturen fantastisk. Så egentlig var det ikke det verste stedet å strande på. Mens de andre gikk tur i det ulendte terrenget satt Grybetrotter og nøt utsikten ned til sjøen.
Jobetrotter har gått tur i høyden. Langt der nede kan han skimte Grybetrotter. Kan du?
Jobetrotter har kommet seg enda høyere.
Turterrenget
Fantastisk natur
Fra Sanguinairesveien kan du i følge tripadvisor gå en ti minutters tur over til vakttårnet.
Etter turen kunne Grybetrotter stirre ned på Jobetrotter som kjente på det klare, varme vannet…..
…mens hun selv dinglet på kanten av en klippe. Det var med andre ord litt for bratt til at Jobetrotter turte å bære Grybetrotter ned for å kjenne på vannet.
Steinartrotter tar en pust i klippen med fyrtårnet Saguinaires i bakgrunnen.
Timen vi hadde til rådighet på øya gikk fort, og vips var vi tilbake på båten igjen.
Denne gangen hadde vi imidlertid skjønt at det faktisk gikk an å spørre mannskapet om å få kjøpe forfriskninger. Overraskende nok hadde de fortsatt ikke vin, men de som likte øl fikk i hvert fall det. Grybetrotter nøyde seg med en iste. Vi var veldig fornøyd med øystoppet, og turen tilbake gikk lekende lett, selv med den franske knitringen fra høyttaleren ved siden av.
Vel tilbake på landjorda spiste vi verdens beste italienske is, på restaurant Capogiro.
Og kveldens middag ble inntatt på Restaurant Paparazzi. I motsetning til dagen før kunne vi konstatere at korikanerne heldigvis kan lage mat, for denne dagen fikk vi faktisk bedre mat enn vin.
Neste dag, det vil si tirsdag 7. oktober var hjemreisedag. Men det føltes ikke sånn. Fordi flyet ikke gikk før kl 21, hadde Grybetrotter bestilt hotellrommet en dag esktra. Og tips: Det er verdt pengene å bestille hotellrom en dag ekstra når flyet ikke går før seint på kvelden. Med det følte vi at vi fikk en hel dag ekstra uten at vi måtte pakke og pese oss ut av rommet innen kl 12.
Dagen ble stort sett tilbrakt her:
På Grybetrotters drømmestrand. Der sanda var myk, mennesker fraværende, vannet krystallklart, og uten bølger. Det var en litt bratt bakke ned til stranda, men det var ingen trapper dit. Stranda lå ca. ti minutters gåtur unna hotellet, i motsatt retning av byen.
Grybetrotter plasker i vannet med Ajaccio i bakgrunnen.
Og slik avsluttet den ferien. Om vi finner like fine strender i Vietnam er ikke hundre prosent sikkert, etter som vi skal bo midt i Ho Chi Minh City. Men fortsettelse følger…………….