Lørdag 31. mai 2014 – på selveste Steinartrotters bursdag
Tre kvarter før oppsatt rutetid, og etter bare litt over sju timer i lufta, gikk SAS sin rute 907 inn for landing på Newark flyplass. Kapteinen hadde meldt om fint vær og 21 grader, men han hadde glemt å melde fra om at det tydeligvis var sterk vind der. Noe som førte til at innflyvningen minnet mer om en berg- og dalbanetur enn en flylanding. Mens Grybetrotter storkoste seg med berg- og dalbanen, gikk hennes tanker gikk til damen vi gikk inn sammen med før avgang på Gardermoen. Hun hadde en flyskrekk så stor at hun skalv som et aspeløv da hun ble geleidet med barnevakt i ensom majestet inn i flyet, fikk prate med kapteinen og ble lovet å få se på cockpiten hans underveis. – Jaja, nå får hun se at dette går finfint, og at det ikke er noe mer å være redd for, tenkte Grybetrotter. Noe som jo viste seg å stemme.
Selv om det hovedsakelig er mammatrotters 60-årsdag vi er her for å feire, er det Steinartrotters bursdag vi reiste på. Sånn går det når mor og sønn og bursdag med to dagers mellomrom. Med en tidsforskjell på seks timer mellom Oslo og New York hadde Steinartrotter fortsatt lenge igjen av bursdagen sin da vi hadde landet. Han fikk på 22 årsdagens sin oppleve den lengste bursdagen han har hatt. SAS spanderte for øvrig en sjampanjeflaske på bursdagsbarnet etter å ha blitt gjort oppmerksom på den store dagen i løpet av flyturen.
Hotellet vi bor på er Best Western President Plus Hotel at Manhattan. Et firestjerners hotell som godt kunne nøyd seg med tre. Hotellet ligger midt i smørøyet, og som det lange navnet tilsier, midt på Manhattan. Det har en fancy lobby og var omtrent det rimeligste vi kunne oppdrive på Manhattan (dog er ingenting her billig).
Men bortsett fra den perfekte beliggenheten og fancy lobbyen er det ikke stort mer å skryte av.
Etter å lagt fra oss bagasjen på mammatrotter og pappatrotters minirom og Grybetrotter, Jobetrotter og Steinartrotters noe større juniorsuite var vi klar for byen. New York ønsket oss velkommen ved å sende ned en kraftig regnskur i det vi gikk ut av hotellet, og Grybetrotter oppdaget hvor vanskelig det faktisk var å manøvrere en paraply langs Times Square. Heldigvis varte regnet bare i et kvarter.
Målet for ettermiddagen var å gå til Meatpacking District og feire bursdagen til Steinartrotter der. Det var imidlertid langt å gå (ca 45 minutter i følge google map), og for pappatrotter ble det så langt at han måtte ha en stopp på McDonalds på veien.
På vår vei fikk vi også til vår store glede et gjensyn med The High Line (en park anlagt over byens tidligere kanskje viktigste transportlinje, en rampe for godstog som gikk i omtrent 3.etg gjennom nedre del av byen).
Parken hadde utvidet seg mye fra forrige gang vi var der for fire år siden. Den var blitt lenger, og dermed fikk vi se nye deler vi ikke hadde sett før.
Da vi hadde gått gjennom The High Line, nærmet vi oss Meatpacking District. Imidlertid var det blitt sent på ettermiddagen, og vi var sultne. Noe som kanskje bidro til at vi bomma med to gater. Isteden ble det bursdagfeiring på en biffrestaurant (hvis navn nå er glemt) utenfor bydelen. Restauranten skrøt av å servere de eldste stekene i verden. Og vi hadde lyst på stek. Med priser som kunne sammeliknes med Tjuvholmen-priser i Oslo, hadde vi forventningene om saftig biff i taket. Forventningene ble ikke innfridd. Selv om restauranten serverte byens dyreste biffer var de definitivt ikke de beste. Lokalet var imidlertid fancy, og vi koste oss likevel.
Vi hadde offisielt inntatt New York, igjen!