Sør-Afrika, 2. juledag 2013

Jobetrotter var pigg igjen etter gårsdagens magesjau. Etter fire dager i Cape Town var det på tide å flytte på seg. Vi skulle ut av byen og se litt mer av landet. Ca halvannen time øst for Cape Town, i Western Cape-området ligger småbyen Robertson. Byen er mest kjent for sine mange vingårder, og det var vingårdene som logget oss til å sette nesene ditover.

Vi hadde forhandlet frem avreisetidspunktet fra kl 9 til 10.30 om morgenen. Warrenguide møtte oss presis.

Deretter ventet bilturen, og Warrenguide kjørte og forklarte.

På veien passerte vi flere ulike småsteder, blant annet småbyen Sommerset, innsjøen Blue Rock, fruktdistriktet Graboul og den lille byen Villersdorf.

Mens vi kjørte forbi ulike småbyer og nye boligområder som var godt inngjerdet bak all verdens piggtrådgjerder, elektriske gjerder og andre sikkerheststiltak, fortalte Warrenguide at han synes alle sikkerhetsiltakene på privathus og boligområder i Sør-Afrika var blitt veldig hysterisk og overdrevet. Warrenguide mener selv at det ikke er så farlig her som alle skal ha det til.

Og så ankom vi Gubas de Hoek – verdens mest idylliske lille bed & breakfast. Gubas de Hoek var familiedrevet, og eierne møtte oss ved ankomst.

Vi kjørte inn i bakhagen og bak gjerder som i likhet med alt annet i Sør-Afrika var lukket og låst. Vi fikk selvfølgelig også forklart hvordan gjerdet skulle lukkes og låses hvis vi forlot området. Men bak gjerdet skjulte det seg noe som i Grybetrotters øyne kan sammenliknes med paradis – en ubeskrivelig idyllisk hage i en oase av palmer og planter, et koselig lite basseng og kun et annet par.

Med temperaturer på 30-tallet og strålende sol bestemte Grybetrotter seg for å parkere her resten av dagen.

Resten av reisefølget var sultne og dro ut for å spise lunsj, men Grybetrotter og Jobetrotter var fulle i magen og prioriterte heller sol og bading fremfor å stappe i seg enda mer mat. En beslutning vi ikke angret på.

Gubas de Hoek serverer ikke bare senger og frokost, men for en billig penge disker de også opp med en fantastisk tre-retters middag. Denne kvelden var det grilling som sto på menyen, og vi var ikke vanseklige å be.

Mellom hovedrett og dessert kom et noe uventet innslag. En av de ansatte på stedet sang for gjestene. Dette var helt uten akkompanjement, og ganske enkelt dritbra! Grybetrotter som var inne på rommet akkurat da, trodde faktisk at dette var et lydopptak. For så bra sang han! Avslutningsnummeret var «the lion sleeps tonight»…

På Gubas de Hoek likte Grybetrotter spesielt:

– At rommet hadde trinnfri utgang rett ut i bassenget

– At hun også her kunne gå med gåstolen overalt på hotellområdet

– Det spesielle badet som ikke hadde dør, men lå nesten rett inn i soverommet

Grybetrotter likte ikke:

– Denne lille firfisla som møtte oss da vi skulle legge oss på kvelden

Series Navigation

<< Robben IslandWining uten (særlig mye) dining >>