– Alle mandager skulle vært som denne, tenkte Grybetrotter mens hun plaska rundt i bassenget.

Mandag 7. januar var det fortsatt 32 grader og fint vær. Grybetrotter og Jobetrotter brukte dermed det meste av dagen til disse aktivitetene:

Også bassengdelen på Hotel Intercity Ibarapuera var gjort handicapvennlig. Det var ingen trinn fra resepsjonen ut til bassenghagen (kun en bitteliten helling nedover), samt at det var rampe opp til bassenget. Selv om rampa opp var full av brostein og vanskelig å gå på med gåstol, var det fullt mulig å trille seg opp med rullestol der.

Fordelen med å være turist i en by som er undervurdert som turistby er at det faktisk ikke er overfylt med turister der. Hotellet vårt er på langt nær fullt, og vi hadde dermed bassenget for oss selv det meste av dagen.

Etter å ha døsa av i skyggen halve dagen (vi klarte likevel å bli solbrent), slo vi opp i guideboka for å finne ut hva vi skulle gjøre den kvelden. Og der sto det at Buena Vista Club var anbefalt på mandager, for da er det et eller annet kjent band som spiller der. – Jøss, så flaks at det er mandag i dag, tenkte vi, og gjorde oss klar for å gjenta suksessen fra dagen før (den kan du lese mer om i «Parque Ibarapuera og Bourbon Street Music Club».

Buena Vista Club ligger i et annet område av The South Central District enn Moema, i Vila Olimpia. Det lå imidlertid ikke lenger unna hotellet enn at det gikk an å gå. Men etter å ha humpet rundt på Moemas ulike fortau i en halvtime, viste det seg at klubben var veldig lukket og låst og ingen band spilte der da. (Mer om São Paulos fortau kan du lese i artikkelen «rullestoltilgjengelighet i São Paulo generelt og fortau spesielt»). Etter å ha tenkt seg om, kom Grybetrotter på at hun også hadde lest at man bør sjekke i avisene om klubbene i dette området faktisk er oppe før man går dit, etter som de har åpent og stengt etter hva som passer dem.

Dermed ble det ikke brasiliansk musikk på oss den kvelden, men kvelden ble avsluttet på nok en japansk restaurant i nærheten (det er mange av dem i São Paulo). Den fant vi ved en ren tilfeldighet mens vi gikk i en gate hvor det så ut som det var absolutt ingenting. Fra gata vi befant oss i, gikk det en sidegate inn til venstre, og 100 meter inn i sidegata kunne vi så vidt skimte et par japanske lykter. Man måtte faktisk åpne døra for å se at det befant seg en kjempestor og populær japansk restaurant innenfor. Restauranten het Gattai sushi, og her fortærte vi deilig temaki og teppanyaki i mengder.

Grybetrotter koser seg med misosuppe på Gattai Sushi