Bangkok. Thailand, 5. og 14-15. februar 2026
– Vi ber alle reise seg i ett minutts stillhet for Dronning Sirikit. Programlederen innledet det som skulle bli en tre timers festforestilling av en konsert med å minnes den gamle Dronningmoren som døde 24. oktober 2025 i en alder av 93 år – altså for over tre måneder siden. Alle reiste seg og bøyde hodet.
Respekten for monarkiet i Thailand er enorm, og i Thailand er det faktisk strengt forbudt å kritisere monarkiet offentlig. Da risikerer man år i fengsel, i sjeldne tilfeller også som utlending. På vår første tur til Thailand i 2011 husker vi at folk hadde enorm respekt for det daværende kongeparet, som da var Kong Bhumibol og den nevnte Dronning Sirikit. Siden den gang har altså begge avgått med døden, og sønnen Vajiralongkorn (Kong Rama X) har overtatt. Han er visstnok ikke like populær som sine foreldre, selv om dette ikke snakkes høyt om. Kong Bhumibol regjerte i over 70 år, og var umåtelig populær. Det blir litt som å hoppe etter Wirkola. Men det kan også ha noe å gjøre med at han er på sin tredje kone. Eller at han faktisk ikke bor i Thailand, men i Bayern i Tyskland. Og i det hele tatt er omgitt av litt skandaler, selv om disse nok diskuteres mer utenfor enn i Thailand. Vajiralongkorn har tidligere oppfordret til åpenhet og kritikk, men samtidig har straffene for majestetsfornærmelser i praksis blitt mye strengere. Det er neppe kongen selv som har sørget for at straffene har økt. Kongen i Thailand har, i likhet med den norske kongen, i hovedsak kun symbolsk makt.
I Lumpiniparken var det satt opp store kunstportretter av Dronning Sirikit til ære for henne, i forbindelse med en festival som varte fra 27. januar til 7. februar. Her fra parken 5. februar 2026.
Torsdag 5. februar 2026
Lumpini-parken er Bangkoks svar på Central Park i New York, og her er det mye som skjer.
– Dette er parken der folk kler på seg treningstøy for å gå sakte bortover mens de ser ned i mobilen, erklærte Jobetrotter. Bortsett fra på søndager da. Da ser det ut som om folk i treningstøy faktisk trener.
Parken var omringet av byens skyskrapere
Vi hadde tre hovedbesøk i parken, i tillegg til de ekstra gangene vi gikk gjennom den på vei til eller fra et eller annet og tenkte det var enklere veier å trille på gjennom parken.
For det var det. Når vi endelig hadde forsert de humpete fortauene utenfor, besto parken av lang, flat og trillbar asfalt. Og roen kunne senke seg.
-
- Grybetrotter og Jobetrotter på tur i parken
-
- Grybetrotter og Jobetrotter på tur i parken
Torsdagen inn i første ferieuke tenkte vi at det var på tide å faktisk se oss ordentlig om i parken. Hittil hadde vi bare sett den ovenfra Dusit Central Park.
Det var ikke bare bare å komme seg til parken før vi kunne veien ordentlig heller. I dette lyskrysset ventet vi intet mindre enn ti minutter på grønt lys. Vi trodde vi hadde valgt en bra vei ved å gå gjennom undergangen i metroen først. Det var det ikke. Klok «av skade» valgte vi andre lyskryss å forsere veien senere.
I parken gikk også kjempeghekkoene fritt rundt, til stor glede for turistene. Grybetrotter valgte å holde seg et stykke unna. Selv om de tilsynelatende er harmløse, er de fortsatt såpass store at hun ikke følte for å plutselig få et kjempebitt av dem. Vi så dem faktisk svelge hele fisk og fugler, men skjæra på bildet under ble kanskje for stor, og kunne nok forsvare seg.
Før vi visste ordet av det dumpet vi over festivalen «The Night Amazing Thailand», som viste seg å være en hyllest til Dronning Sirikit og danseteaterformen Khon. Dronning Sirikit var kongelig beskytter av Khon. 
Det hele ble kronet med en stor tre-timers gratiskonsert hver kveld, der myndighetene hadde samlet det vi tror er alt av Thailands beste musikere i de fleste sjangre.
-
- Parken var pyntet med lys og pynteslør for festivalen
-
- Pent pyntet park
-
- Ikke minst var det satt opp pent pyntede stoler med hvitt slør for publikum. Her var alle velkommen. Meget elegant.
Det vi først trodde var en jazzkonsert, viste seg å også være klassisk, pop og dans. Alt med fantastisk høy kvalitet. Ekstra stas var det selvsagt at en av solistene, Koh mr. Saxman, kom bort og pratet med oss både før og underveis i konserten. Koh mr. Saxman var nok den mest internasjonale av artistene, han var den eneste som hadde valgt seg et engelsk artistnavn, så siden vi hverken kan snakke eller lese Thai, vet vi ikke hva de andre het. Da Koh fikk vite at vi kom fra Norge, nevnte han at Jan Garbarek var en stor inspirasjon for ham. Dette kunne man også høre i stilen hans, selv om showet nok innehold mest populærmusikk. TV-kameraene og profesjonelle kamerafolk snurret rundt oss, og det hele virket å være et offisielt arrangement. Om vi havnet på Thailandsk TV er uvisst :).
Ingen konsert uten dans. Under et av musikknumrene entret plutselig en haug med eldre dansepar scenen. Vi antok at det var planlagt, for disse kunne danse.
Tre timer tok konserten, og selv om det var kjempestas var det nesten i meste laget for for Grybetrotter og beinet hennes denne kvelden.
Vi la merke til at de også solgte nudler i matboder ved siden av konserten. Dette ville vi prøve, men etter som konserten varte og rakk fikk vi ikke gått bort dit før de var i ferd med å stenge. Da var Grybetrotter noe nervøs siden maten hadde stått fremme i flere timer og nudlene var blitt kalde. Vi vet jo at vi bare skal spise varm gjennomstekt mat fra matboder i Asia. Vi prøvde likevel noen biter, maten smakte fantastisk og vi ble ikke syke. Grybetrotter mistenkte at maten må ha vært subsidiert, for her kostet en rett 12 kroner, som er det billigste vi har funnet på ferien. De fleste retter i matbodene vi har spist i koster mellom 22 og 30 kroner. Siden vi alltid deler rettene er 12 kroner på deling mildt sagt til å leve med.
Frokost i parken lørdag 14. februar
Vi skulle egentlig bare gjennom parken på vei til Dusit Central park for å finne frokost. Det var helt til Grybetrotter så alle matbodene som var åpne i et hjørne. Her måtte vi spise. Og til tross for at klokka akkurat passerte 10, og frokostbodene faktisk stengte da (det skjønte jo ikke vi), fikk vi kjøpt nydelige nudler med and og sprø ribbesvor til den nette sum av 22 kroner.
Men før frokosten fant vi også endelig fram til King Rama VI plass, lenger bort i parken. Denne hadde vi nemlig også bare sett ovenfra, men ikke funnet veien til før nå.
-
- Vi fant også den andre undergangen til t-banen som forbinder parken med kjøpesenteret.
-
- Selv om t-banestasjonen er tilgjengelig og har heis, var det egentlig ikke veldig mye lettere å gå gjennom den enn å forsere et par lyskryss over veien slik vi hadde håpet. Til gjengjeld var den vanskelig å finne da…
Ny konsert i parken søndag 15. februar
Denne gangen hadde vi planlagt å se konserten, fordi vi hadde sett plakatene i parken i lang tid. Likevel ble vi også på søndag positivt overrasket. Det vi trodde skulle være en klassisk konsert, viste seg igjen å være en blanding av klassisk og pop med flere ulike artister. Heldigvis varte det i to, og ikke tre timer denne gangen, noe som passet beinet til Grybetrotter bedre. Det var heller ikke satt opp stoler med silketrekk til publikum, så dette var nok en «enklere» versjon enn forrige ukes festival. Likevel et fantastisk tilbud til befolkningen tenker vi.
Grybetrotter i solnedgangen mens vi venter på konsert.
Folk hadde tatt med seg tepper og mat for konsert i parken.
Selv om Grybetrotter tok bilder under konserten, var hun ikke den som tok mest. Vi måtte selvsagt ta bilder av alle som holdt mobilen sin oppe i det meste av konserten.
Søndag var som sagt den dagen da folk i treningstøy faktisk trente. Det var i det hele tatt stor aktivitet, ikke bare med konserter og trening i parken denne dagen.
Etter konserten satte vi igjen kursen mot kjøpesenteret for å finne oss litt mat. Men heller ikke denne gangen kom vi så langt. Nok en gang ble vi distrahert av noen gøyale lokale matboder rett utenfor parken, der de solgte gode nudler til 25 kroner. Som vi delte som vanlig. Dermed ble det billig og god mat på oss denne kvelden også. Nervøsiteten vår for lokale matboder var nå helt forsvunnet.
