– Det er gøy å se shoppingsentre som er beregnet på rike kinesere og ikke bare rike turister, gliste Jobetrotter da vi spaserte bortover en av de mange shoppingdistriktene i Beijing. Jobetrotter hadde et poeng. Etter å ha oppholdt oss mest i turiststrøkene i flere dager, var det befriende å bare kunne vandre rundt uten andre mål og mening enn å se oss om i områdene der både de velstående og mer vanlige kineserne oppholdt seg.
Etter å ha gjort oss ferdig med turistattraksjonene på formiddagen fredag 20. juli, hadde vi en og en halv dag igjen å virre rundt på måfå. Riktignok virret vi ikke helt på måfå da. Begge dager tok vi utgangspunkt i områdene rundt Den himmelske freds plass og gikk i retning av hotellet vårt for å se hvor langt vi ville klare å gå. Etter som hotellet lå over 7 km unna, hadde vi bare små ambisjoner om å gå hele veien dit. Med utallige distraksjoner, og en temperatur og luftfuktighet som gjorde at vi følte vi gikk i en badstue, var det greit at vi ikke hadde satset hele stoltheten vår på det, for vi endte med å ta drosje hjem det siste stykket begge kveldene.
Du vet du går i en badstu når…
Du må kjøpe elektrisk håndvifte for å kjøle deg ned
Slik Grybetrotter gjorde i en bakgate fra Den forbudte by. Håndviften (som selvsagt var «made in China») avkjølte bittelitt mens svetten silte der vi vandret rundt på bytur i Kinas hovedstad. Vifta varte i sånn cirka 2 timer. Den var oppladbar, men med en prislapp på hele 20 kroner, havnet den i nærmeste søppelkasse da batteriet var tomt. Det var jo grenser for hvor mye vi orket å bære på i varmen.
Du går så nær butikkinngangene som mulig for å suge til deg to sekunder med aircondition
Her, i denne gågata et par kilometer fra Den himmelske freds plass, lå fancy kjøpesentre tett i tett. Og ut fra inngangspartiene blåste det kald, forfriskende luft fra airconditon i mengder, slik at Grybetrotter, som sjelden liker å verken shoppe eller fryse av aircondition, ville gå så nærme inngangene som mulig.
Du går veldig nærme fontenene i håp om å få avkjølt deg av noen vanndråper derfra
På vår vei gjennom sentrum, i samme gågate som på bildet over, kom vi også over et spektakulært vannfonteneshow som vi selvfølgelig måtte stoppe opp for å se på.
Du går innom en kiosk og kjøper deg drikke hvert femte minutt
Som her lørdag 21. juli. Den lokale drikkeyoghurten var forøvrig kjempegod.
Sett og hørt i Beijing
Transportmidler
«There are nine million bicycles in Beijing», sang Katie Melua i 2005. Vi har ikke klart å finne ut om hun hadde rett i antallet, men at det er mange sykler i Beijing, var helt korrekt. Her står Grybetrotter foran noen bysykler som står pent parkert langs veien. Det er imidlertid ikke alltid tilfellet at de står like pent oppstilt som på dette bildet. Bysykler uten faste oppstillingsplasser som kan parkeres hvor som helst er et voksende problem, og myndighetene fjerner alle sykler som står i veien og kjører dem på dynga.
Det florerte av andre elektriske kjøretøy i byen, blant annet denne lille elektriske kjøredoningen.
Eller hva med en moped med lasteplan?
Det var ikke uvanlig med store lastplan på syklene. Her sykler bestefar i ca 2 km i timen.
Bussene var også synlige i bybildet, og Grybetrotrotter likte særlig denne klassikeren av en buss fra tidligere tider, som ikke var så vanlig lenger, men innimellom dukket opp.
Det var enkelt for Grybetrotter å komme seg fram med rullestol på veien i Beijing. Det var bare å følge syklene og andre små kjøredoninger på hjul. Ved siden av bilveiene var det avmerket store felt for sykler og mopeder. Og vi trengte ikke å være redd for å bli påkjørt. Det gikk uansett i gangfart både for sykler og mopeder, etter som det ofte var rushtrafikk også i disse feltene.
Dashilandistriktet
Noen distrikter unna Den himmelske freds plass ligger Dashilandistriktet. Dashilan er en kjent handlegate i Beijing, som strekker seg 275 meter.
Det er gøy å gå inn i Kinaby i Kinaby i Kina, erklærte Grybetrotter
I handlegata i Dashilandistriktet fantes det boder på boder som serverte fristende kinamat. Vi motsto imidlertid fristelsene, da vi har blitt advart mot å spise fra boder i Kina grunnet hygieneforholdene.
Folk og shopping
– Se, der er det en som har dekket til ansiktet sitt, men går med en genser med påskriften «Playboy» på. Det er en jente, utbrøt Jobetrotter. Genseren var langermet. Det var 32 grader.
I likhet med i Sør-Korea, ble vi ikke klok på klessmaken og stilen til kineserne. For ikke å snakke om den engelske teksten som vi tviler på er korrekturlest verken når det gjelder grammatikk eller hva det betyr:
Jente i begynnelsen av tenårene går med t-skjorte med teksten «Polyamorist love» og bilde av glamourmodell med store lepper
Mor på + 35 år velger å kle seg i t-skjorten med teksten: «I don’t care anymore»
T-skjorte med teksten: «Creative-cool kids are never die».
Grybetrotter var derimot fornøyd med klærne hun fant på de kinesiske shoppingsentrene. Den 21. juli gikk hun amok i et slikt senter og shoppet 8 kjoler som kostet alt mellom 20 og 99 kroner. Kjolene var kjøpt på øyemål, og kun en av de (den billigste) måtte kastes fordi den ikke passet. – Du vet du er i Kina, når jeg må ha XL i størrelse da, strålte Grybetrotter på sin shoppingrunde. XL var nemlig den minste størrelsen du kan få i Kina.
Grybetrotter fikk også shoppet ny håndveske (ikke falsk merkeveske, men en veske helt uten merke)…
…Og ikke minst golfcaps for å ta unna det sterke lyset (som ikke kom fra sola, for den var jo gjemt under smogen).
Styr unna Silkemarkedet!
Grybetrotter foran silkemarkedet søndag 15. juli 2018.
Selv om Grybetrotter ble bitt av shoppingbasillen på sin shoppingrunde i Beijing på lørdagen, var det ikke takket være besøket vårt i det såkalte silkemarkedet søndag 15. juli. På silkemarkedet kan du blant annet kjøpe falske merkevesker og merkeklær, markedsført som om de skulle vært ekte. Ikke bare er det ulovlig og lureri, men det er ikke engang særlig billig.
Vi hadde fått høre at på Silkemarkedet var det enkelt å få sydd bukser, og etter som Grybetrotter var på jakt etter skreddersydde bukser, avla vi markedet et besøk som første post på Beijing-programmet søndag 15. juli. Men med mindre du elsker å prute for så å bli lurt (nei, silkesengetøyet er ikke ren silke selv om selgeren insisterer på det), er Silkemarkedet kun en overprisa turistfelle som totalt mangler sjarm og ser ut som et hvilket som helst annet shoppingsenter for overklassen. Med andre ord er det et sted vi overhodet ikke vil anbefale.
Grybetrotter fikk sydd bukser hos en skredder på silkemarkedet, men etter som verken hun eller Jobetrotter elsker eller er særlig gode på å prute, ble nok buksene hakket dyrere enn de hadde behøvd å blitt dersom vi hadde valgt en skredder utenfor turistfella. Men likevel var det ikke verre enn at vi har råd til det med våre norske lønninger.
Vi er på vei til Silkemarkedet søndag 15. juli.
Steinartrotter foran en gedigen blomsterklokke på vei til Silkemarkedet
Du føler IKKE at du er i Kina når du på silkemarkedet oppdager «lille Ullared». Dessverre måtte vi tilbake til markedet fredag 20. juli for å hente Grybetrotters bukser. Men buksene var i hvert fall fine, og vi hastet fort ut av markedet da buksene var hentet.
Boligområdet
På vår spasertur gjennom byen lørdag 21. juli gikk vi gjennom dette boligstrøket, som muligens minnet om Grunerløkka før det ble hipt. I bittesmå leiligheter bor familiene.
…og akkurat her oppdaget vi årsaken til at vi var omgitt av så mange offentlige toaletter. Ut av leiligheten kom det plutselig folk som gikk inn i de offentlige badene. Vi konkluderte med at i disse leilighetene var det nok ikke innlagt bad, og at folk heller måtte oppsøke de offentlige toalettene på utsiden. Noe som for øvrig viser at det er store klasseforskjeller mellom folk også i Kina
Formelbrua
Ved siden av denne formelbrua, på engelsk kalt «Mean value theorem» likte Jobetrotter seg. Her holdt han et langt nerdeforedrag for Grybetrotter (som hun ikke husker mye av) om at en av formlene var fra klassisk fysikk, en fra moderne fysikk og en fra matematikken.
Broa sett i mørket mandag 16. juli. Broa ligger i nærheten av både den himmelske freds plass og det nasjonale teateret.
Det kinesiske kjøkken
Både fredag og lørdag svingte Grybetrotter og Jobetrotter tilfeldigvis inn på et par restauranter som serverte fantastisk god mat. Prisnivået var riktignok høyere enn det den kinesiske arbeideren er vant til, men så var det ikke den kinesiske arbeideren som var gjest der heller. Gjestene på begge restaurantene bar preg av å være fra den kinesisk overklassen, og servicen og maten like så.
Grybetrotter og Jobetrotter i romantiske omgivelser til lunsj fredag 20. juli.
Til lunsj bestilte vi hel fisk. Riktignok ikke uten komplikasjoner etter som kelneren forsøkte å formidle noe vi overhodet ikke forsto. Heller ikke oversettelsesappen hans på mobilen fungerte, og ingen av kollegaene som sto og så på var nevneverdige hjelpsomme med å få han ut av floken. Det hele endte med at vi fikk servert verdens største fisk med utrolig godt tilbehør. Det han nok hadde prøvd å fortelle var at fisken var prisa etter kilo, og at de kun hadde kjempedigre fisk igjen. Turisttrotterne med turisthjernene sin hadde ikke skjønt det, etter som vi bare pekte på bildet på menyen og forutsatte at prisen som sto der var den korrekte. Men ingen krise skjedd. Vi spiste til vi nesten sprakk vi, og trengte ikke flere måltider den dagen.
Lørdag 21. juli avsluttet vi Kinaferien med et nydelig hot pot-måltid, der vi selv kokte alle ingrediensene vi ville ha i hotpot-gryta midt på bordet. Med verdens beste dipsaus til, kunne vi erklære også dette måltidet som vellykket, og det hele ble en strålende avslutning på et supert opphold i Kinas hovedstad Beijing.
Du vet du er på en kinesisk flyplass når…
Du faktisk finner telefonbokser med dataskjermer, og minst en av dem er satt ned til rullestolhøyde :-). Sett i Beijing 22. juli 2018.