– Du vet du er i Italia, når du blir forbikjørt i 60 km i timen i 30-sonen, ikke bare av en bil, men gjentatte ganger, gliste Jobetrotter i leiebilen vår mens den ene bilen etter den andre suste forbi oss.
Påsken 2018 er viet Tottistrotterne, i anledning 70-årsfeiringen til Jobetrotters onkeltrotter. Siste gang Tottistrotterne reiste sammen på familieferie var da Jobetrotter ble kidnappet til Island i anledning sin 40-årsdag. Denne gangen skulle vi til Toscana, der været var meldt omtrent like oppløftende som det vi hadde på Island.
Ankomst Pisa
Hver familie har leid hver sin bil på ferien i Toscana.
For Grybetrotter og Jobetrotter sin del var det en utfordring å faktisk finne leiebilselskapet. Vi fulgte iherdig etter de andre, til tross for at vårt selskap ikke sto på skiltene over utleieselskapene på flyplassen.
Utleiefirmaet var da heller ikke på flyplassen. Etter å ha søkt litt på internett og bekreftelsen fra bilutleiefirmaet, fant vi ut at vårt utleieselskap like gjerne lå inni byen.
Heldigvis var det ikke veldig langt å gå inn til byen.
Vi fant etter mye om og men frem til Joyrent, der vi fikk utdelt den siste bilen de hadde. I hvert fall hvis vi forsto mannen i skranken riktig. Han fortalte nemlig ekteparet som kom inn etter oss med sin reservasjon at de ikke hadde flere biler å tilby i dag. Hvordan det gikk for dem aner vi ikke.
Vi var bare glad for å endelig ha fått en bil. Da så vi heller gjennom fingrene med at det ikke var en stasjonsvogn slik vi egentlig hadde bestilt.
Feriehuset Sandra
Siden forrige tur har familien økt. Med 10 voksne og fem barn var det behov for et digert hus. Det hadde vi funnet langt utpå landet i Toscana, nærmere bestemt utenfor landsbyen Segromigno in Monte, ca 40 minutters kjøretur fra flyplassen i Pisa. Det er nesten umulig å finne rullestolvennlige hus for så mange personer i Toscana, men Jobetrotter hadde etter iherdig googling en sommerkveld i fjor funnet frem til feriehuset Sandra. Sandra har ett soverom og bad i første etasje, og fem soverom og tre bad i andre etasje. Oppholdsrommene var nede, slik at alt Grybetrotter trengte var så godt som på ett plan.
Det var en diger villa i toscansk stil som møtte oss da vi kom til huset vi hadde leid i Toscana. Med dertil herskapelige porter inn til hagen.
Det 300 kvm store feriehuset Sandra inneholder seks soverom, fire bad, stue og kjøkken med plass til alle de 15 personene i reisefølget.
Sandra sett fra baksiden.
Sandra ligger i flotte omgivelser i Toscana.
Grybetrotter foran feriehuset i Toscana. Hun har stort sett kun oppholdt seg innendørs etter tilbakekomsten fra Australia for syv uker siden, og hadde dermed egentlig ikke akklimatisert seg ordentlig fra den australske varmen. Hun syns dermed det var kaldt i bare 14 grader, og pakket seg inn med både Mariusgenser og boblejakke.
Grybetrotter og Jobetrotters soverom ligger i første etasje, riktignok med en liten trapp ned fra oppholdsrommene.
Men det er faktisk mulig å komme trinnfritt inn fra utsiden.
Soverommet med tilhørende bad var i likhet med alle soverommene i huset stort og romslig.
Huset har et stort kjøkken som det naturlige samlingspunkt. Her har Jobetrotter og de andre i reisefølget forberedt opptil flere middager.
Utearealene var det heller ikke mye å klage over. Hadde det vært sommer, ville vi hatt dette fine bassenget til rådighet.
Med fin utsikt utover landskapet.
Og egen utegrill….
Dessverre har ikke sommeren kommet hit heller, og det var som ventet ikke akkurat sommervarme inni huset. Da er det godt med peis om kvelden.
Etter litt startproblemer med å få fyr på peisen første kvelden, fikk Einartrotter flammen til å vare med alle de tomme pizzaeskene vi hadde igjen fra middagen.
Og peiskos blir det. Hver kveld.
Dagstur til Lucca onsdag 28. mars
Lucca er byen som ligger nærmest feriehuset vårt. Byen med 390 000 innbyggere besøkte vi dagen etter ankomst. Det tar ca 25 minutter å kjøre fra feriehuset til Lucca.
Byen er blant annet kjent for sin historiske bymur, og etter å ha kløna litt med å finne parkeringsplass, fant vi en ved togstasjonen, på den andre siden av bymuren.
For å komme inn til sentrum fra togsatsjonen, måtte vi gjennom bymuren.
På vei klatret vi oppover trappene ved bymuren.
På vei tilbake til parkeringsplassen senere på dagen oppdaget vi imidlertid at det gikk an å gå en trappefri vei gjennom muren.
Grybetrotter på toppen av bymuren i Lucca
Lunsjen ble inntatt på Piazza Anfiteatro:
Grybetrotter og Jobetrotter koser seg på lunsj i Lucca
Med en bedre spaghetti med vongoleskjell
Og italiensk is til dessert.
Før turen gikk videre til tårnene Guinigi og Torre delle Ore:
Grybetrotter, Thomastrotter og Trinetrotter (to av reisefølget på denne turen) foran Torre Guinigi. Et tårn med trær på taket, som var åpent for publikum, men totalt utilgjengelig for Grybetrotter.
Heller ikke Torre delle Ore var enkelt å komme opp i. Vi nøyde oss derfor med å se tårnene fra bakken.
Torre delle Ore sett uten noen av oss foran…
Før vi tok en drinkpause på Piazza San Michele..
Foran Duomo San Martino.
Duomo San Martino sett fra flere vinkler..
Det var mange spennende trange gater og fine plasser å se i Lucca. Her er Jobetrotter, Thomastrotter og Trinetrotter foran en av dem.
Mens Jobetrotter var opptatt av Iphonen til Trinetrotter tok Grybetrotter bilde av dem alle ved siden av statuen av den for henne ukjente kompnosten Giacomo Puccini, naturlig nok født i Lucca for en evighet siden.
Vi var godt fornøyd med besøket vårt i Lucca. Her er tre trottere på vei tilbake til parkeringsplassen, med bymuren i bakgrunnen.