Jobetrotter ønsket seg pannekaker til frokost, og fikk ønsket sitt oppfylt – med en aldri så liten marshmallowsdrøm ved siden av.

Grybetrotter var heller ikke direkte misfornøyd med pannekakene til Mee. De kom i flere varianter. Her var det en med både mangosalat og marsmallows grillet oppå smeltet sjokolade, og en annen med sjokoladesaus og jordbær.

Jepp, japanske forretningsmenn sover på t-banen. Grybetrotter hadde nemlig hørt mye om sovende japanere på t-banen i Tokyo før hun kom dit. Grunnet ekstremt lange arbeidsdager og lang vei å pendle til og fra jobb for mange, benytter de tiden på t-banen ofte til å sove. Likevel tok det et par dager før vi faktisk så det selv. Til gjengjeld var de ikke vanskelig å få øye på under resten av ferien.

Toget på Rinkai Line var ikke direkte fullt denne tirsdags formiddagen i begynnelsen av juni.

Det nærmeste Grybetrotter kom Nintendo-mimring denne dagen, var å se på noen ungdommer spille Wii på en skjerm. Etter som alt sto på japansk tok det cirka to sekunder før hun var lei av det…

Steinartrotter og Jobetrotter måler lys eller energi eller hva det nå var igjen. I hvert fall noe Grybetrotter verken forstår eller interesserer seg for.

Grybetrotter syntes høydepunktet i Panasonic Center var å se på Steinartrotter og Jobetrotter hver sin gang sette sammen putebrikkene til figurer i det japanske puslespillet tangram.

På Odaiba finner du blant annet konferansesenteret Tokyo Big Sight, som har bar med panoramautsikt i åttende etasje. Vi gikk elegant forbi mens vi knipset våre bilder.

Hovedgata på Odaiba-øya heter Central Promenade og var bygd for de store anledninger så det ut som. Den var i hvert fall en diger, lett trillbar avenue med moderne bygninger klæsja opp her og der. Bak Steinartrotter skimter vi et pariserhjul vi var veldig villig til å prøve ut.

Det var langt å gå på den gedigne, folketomme promenaden. Under mørke skyer som truet med å gjøre spaserturen ubehagelig. Men det ble med truslene, og vi kom tørre og varme frem til pariserhjulet.

Og selvfølelig sto det opptil flere japanere klare med en perfekt tilpasset rampe slik at det ikke var noe problem å komme inn i vogna med rullestol.

Grybetrotter og Jobetrotter kunne sette seg godt til rette for en 16 minutters tur med pariserhjulet.

Der vi kunne nyte utsikten ned mot hovedpromenaden som vi nettopp hadde spasert på, og se på motorveien som forbinder øya med fastlandet.

Vi ble også fascinert av å se ned på «nøkkelostbygningen» (til venstre) som Jobetrotter kalte den. Bygningen er designet av den japanske designeren Kenzö Tange, og er hovedkvarteret til TV-produsentet Fuji.  Bygningen sto ferdig i 1997, og åpnet i 2012 dørene for publikum. Dessverre rakk vi ikke å avlegge Fuji TV et besøk denne gangen. Bak alt dette (dog ser det ikke ut som vi har fått det med på bildet) kunne vi også skimte den kjente regnbue-broa som er forbindelsen fra øya til fastlandet. Broa lyser visst spektakulært opp i mørket.

Pariserhjulet vi nettopp hadde kjørt ligger inne i Palette Town. Palette Town består blant annet av diverse kjøpesentre, pariserhjulet, lekebilpark og spillehall. Etter at vi var ferdige med å kjøre tur i Pariserhjulet var vi ikke ferdige i Palette Town. Det var mye igjen å leke med.

Det japanerne elsker mest i verden bortsett fra å jobbe, er å leke i spillehaller. Det ville vi også, og her er vi inne i en av de digre i Palette Town. Steinartrotter er her på vei inn i spilleboksen til Luigi, hvor han og Jobetrotter lekte i noen minutter.

Før de løp hekkeløp i sommer-OL med Super Mario.

Ingen av de andre trotterne klarte helt å forstå hvorfor, men Steinartrotter ønsket seg tydeligvis en Super-Mario-bamse. Etter x antall forsøk kunne han sikkert kjøpt 3, men vant ingen. Ordentlig lureri!

Grybetrotter på sin side fikk hilse på roboten Pepper. Ved å trykke på ipaden på magen dens kunne du stille inn flere forskjellige funksjoner som roboten sikkert kunne foreta seg. Etter som alt sto på japansk trykket Grybetrotter vilt rundt seg, og roboten satte i gang og både hilse og bukke og nikke. Alt mens skravla gikk på japansk. Det var like før den ble med oss hjem, for når vi først hadde fått den i gang, fulgte den like gjerne etter oss når vi snudde oss bort fra den, og den holdt alltid øyekontakt.

Mega Web var Toyotas store stolthet. Her stilte Toyota fram de nyeste bilmodellene sine, og ikke minst de aller mest fremtidsrettede.

Jobetrotter falt særlig for denne lille enseter el-bilen som var så liten at han kunne stikke begge hender ut gjennom hver sin dør.

I Mega Web kunne vi også prøvekjøre noen små el-biler. Og synes det var kjempestas der vi sneglet oss avgårde på en liten innendørsbane med trafikklys og det hele. Som «belønning» ble Jobetrotter etter kjøreturen den stolte eier av et japansk «førerkort». Førerkortet rakk vi dessverre aldri å ta bilde av før Grybetrotters mammatrotter helga etter vi kom hjem mistet det mellom sprekkene i plattingen på sommerresidensen vår i Norsjø.

På denne sushirestauranten, som vi dessverre ikke husker navnet på, kunne vi bestille alt vi ville av både sushi og andre retter rett fra ipaden som var satt ved hvert bord. Ikke lenge etter at vi hadde foretatt bestillingen kom et tog kjørende på bardisken over oss, tutet, og stanset på «vår stasjon» (dvs bordet vårt). Selv om det kanskje ikke var det beste måltidet vi fikk på ferien, var det definitivt blant de festligste. Vi bestilte mange ganger, bare for å se toget igjen.

Du vet du er i Japan når du kan shoppe vogner til hunden din….