- Hvordan slå i hjel en helg i Praha – fredag kveld
- Hvordan slå i hjel en helg i Praha – lørdag dagtid
- Hvordan slå i hjel en helg i Praha – lørdag ettermiddag/kveld
Praha, Tsjekkia – lørdag 24. oktober 2015
Lørdag 24. oktober var en helt vanlig lørdag – som Grybetrotter og Jobetrotter valgte å tilbringe i kulturbyen Praha. Dette er fortsettelse av forrige innlegg – dagtid lørdag.
Slik kan du tilbringe en lørdag i Praha
7. Besøk gamlebytorget
Mens solen sakte gikk ned denne ettermiddagen, kom vi endelig til Gamlebyen.
Her er Jobetrotter med det berømte klokketårnet til venstre i bildet.
Den astronomiske klokken var populær. Bygget i år 1410, mer enn 50 år før Copernicus ble født. Den har dermed jorda i sentrum når den viser posisjonen til sola, månen, og andre himmellegemer. Den viser også hvor døden og apostlene befinner seg. Alle ville ta bilde av den. Da måtte vi gjøre det også…
8. Spis middag (og drikk mer øl) i gamlebyen
Etter bilturen var Grybetrotter blitt sulten igjen, og i det vi kom til Gamlebyen kikket vi inn i en restaurant som enten kunne være en kul brun bule eller en gedigen turistfelle. – Jeg er litt skeptisk når jeg ser at det er figurer med folkedrakter utenfor. Det er dårlig tegn, erklærte Jobetrotter. Vi tok likevel sjansen og gikk inn.
Hva restauranten heter husker vi ikke. Det vil si, Grybetrotter tok for bloggens skyld bilde av forsiden på menyen, nettopp for å kunne dokumentere navnet på restauranten, men etter å ha sett på bildet i ettertid ser vi at det kan være vanskelig å tyde.
Restauranten heter noe med romacek. Mer enn det klarer vi ikke å tyde gjennom gjenskinnet fra lyset på kameraet.
Og synd var det, for det var her vi spiste helgens beste måltid. Grybetrotter og Jobetrotter holdt seg til hver sin tsjekkiske gryterett. Grybetrotter hadde brødknödel ved siden av, mens Jobetrotter gikk for baconknödel.
Vi er godt fornøyd med gryterettene og knödlene våre.
Måltidets øl var mørk Kozel, som går for å være tsjekkernes favoritt. Den ble også vår favoritt, og Jobetrotter klasket til med en klar 6-er på terningen.
Ekteparet Trotterne koser seg på restaurantbesøk.
Men det som toppet restaurantbesøket var honninglikøren i de ekstremt digre glassene. Likøren som først skulle flamberes både utenpå og inni før den ble servert.
Grybetrotter ser gjennom likørglasset som var på størrelse med hodet hennes.
Kelneren tilbereder likøren med åpen flamme.
Og det skulle visst brenne litt inni glasset også før likøren ble servert.
Og så kunne det drikkes – når vi endelig fikk det til:
Med den nylig flamberte honninglikøren var opplevelsen av å stikke hodet inn i glasset for å drikke, totalt overkjørt av opplevelsen av å stikke hodet inn i glasset for å lukte. Honninglukten ble så sterk at vi måtte vente til likøren hadde kjølt seg ned litt før det ble mulig å ta seg en slurk.
Grybetrotter tar seg også en slurk inne i honningluktekammeret (eller likørglasset som det også kalles). Men godt var det!
Redigert 26. november:
Etter at vi har fått hjelp til å redigere bildet, har vi fått frem navnet på restauranten:
Og redigeringen av bildet viser at restauranten heter Staromacek. Mysetriet ble løst!
9. Gå på klassisk konsert i Galle Palace
Grybetrotter har vært i Praha to ganger før, og første gang hun var her var hun på klassisk konsert. Det kryr av klassiske konserter i Praha.
Også denne gangen ville Grybetrotter benytte lørdag kveld på klassisk konsert. Etter middag gikk vi derfor rundt på jakt etter nettopp det. Og etter cirka 200 meter gikk vi forbi Galle Palace, som annonserte med konsert om en halvtime.
Inne i denne staselige bygningen i Gamlebyen, som kalte seg Galle Palace, ble det holdt konsert lørdag kveld.
Utenfor satt en gammel mann og solgte billetter. Prisen var 19 Euro fortalte han, men dessverre var det ikke heis her. Konserten var i andre etasje, og dette kom nok ikke til å gå. Jobetrotter forklarte at han kunne bære Grybetrotter opp hvis noen kunne hjelpe til med rullestolen. Mannen ristet på hodet. Her stoppet engelskkunnskapene hans, så nå skjønte ikke han mer. Heisen var ikke der. Sånn var det.
Etter hvert kom det flere mennesker til, og alle pratet om heisen som ikke var der. Jobetrotter fikk bli med inn bak dørene for å se hvordan trappene var. Etter en liten omvisning kom han tilbake og forklarte at det faktisk var i tredje og ikke i andre etasje, men at det ville gå greit å bære opp. Trappene var ikke SÅ bratte. Grybetrotter var skeptisk, og tsjekkerne diskuterte.
Men så åpenbarte det seg nok en ny mann. Denne gangen litt yngre og med en passe stor ølmage som sto i stil til Prahas ølkultur. Han hadde også en anelse bedre engelskkunnskaper enn den gamle. Men det aller viktigste – mannen var faktisk i besittelse av evnen til å kunne trylle frem en heis. For nå fantes den visst likevel. Og med det kunne alle hjerter glede seg, og Grybetrotter og Jobetrotter fikk til slutt lov til å bruke euroene sine på billetter. Grybetrotter klarte for øvrig ikke å la være å forundre seg over hvorfor tsjekkerne egentlig gidder å holde på sin lokale valuta. Uansett hva man skal kjøpe i Praha, står nå prisene både på tsjekkiske koruna (CZK) og i Euro. Tsjekkerne virka mest begeistra over å motta Euro.
Heisen som ølmagen tryllet frem var knøttliten, så Jobetrotter fikk ikke være med inn i den. Grybetrotter registrerte på vei inn bakgården til slottet at det faktisk også var ramper der, så det var helt trinnfritt. I sitt stille sinn var hun imponert. Det var så vidt plass til Grybetrotter og mannen hans inni den knøttlille heisen, og når ølmagen i tillegg skulle med ble det direkte trangt. Men det hele gikk på et underlig vis, og da vi kom ut av heisen, var det tid for å spasere gjennom lange korridorer og digre, mørke rom i slottet. Grybetrotter registrerte så vidt i mørket at rommene sikkert var staselige, men etter som noen hadde bestemt at de ikke skulle lyse opp hele slottet var det umulig å se noe. Heldigvis var ikke rommene overmøblert, så vi slapp å snuble i de der vi gikk i bekmørket.
Hele slottet virket øde og forlatt, og tankene gikk til diverse skrekkfilmer. Grybetrotter så for seg at hun plutselig kunne få en øks i hodet hvis hun fortsatte med årets ulykkesflaks. Men denne gangen ble det med fantasien. Til slutt kom vi ut i hovedhallen, og Grybetrotter ble trillet inn i konsertrommet. Der var det lyst og trivelig – og ikke en sjel.
Grybetrotter har ankommet konsertrommet i palasset før alle andre….. Heldigvis kom både Jobetrotter og flere andre til etter hvert, og konserten med Praha kammerorkester kunne begynne.
Vi fikk dessverre ikke tatt bildet av kammerorkesteret, men til gjengjeld fikk vi foreviget konsertprogrammet. Konserten varte en time og var verdt et besøk.
10. Avslutt kvelden med rosa drinker på baren Jo’s og en ekstra øl på vei hjem
Da Jobetrotter oppdaget baren som (helt sikkert) var oppkalt etter han på Malá Strana («det lille torget») tidligere på dagen, måtte vi selvfølgelig gå innom den på vei tilbake til hotellet på kvelden.
På Jo’s hadde de gode rosa drinker, og Grybetrotter koste seg med sin Pornpolitan (en versjon av Cosmopolitan). Utover dette var Jobetrotter skuffet over at det ikke var mer liv på puben med hans navn. Puben hadde for øvrig også en bratt trapp ned til en nattklubb med samme navn. Mulig det var mer liv der. Det vet vi ikke, for de trappene gadd vi ikke å forsere.
Jobetrotter avsluttet helgens ølrunde med Bernard16-Bohmeian Ale på Malostransky hostinec. Flaska kosta 33 kroner. Han var imidlertid ikke like fornøyd med denne ølen, som han hadde vært med ølen på samme sted tidligere på dagen. Bohemian Ale fikk terningkast 4.
Og snipp, snapp, snute, så var helgeeventyret ute. Etter at Jobetrotter hadde fortært sin siste øl, var det tilbake til hotellet. Og neste morgen gikk flyet hjem til Norge allerede kl 11.30. Grybetrotter hadde selvfølgelig planlagt med at vi denne helgen skulle stille klokka en time tilbake, og etter å ha dobbeltsjekket at dette også gjaldt i Tsjekkia kunne vi i hvert fall sove en time lenger om morgenen. Helga gikk som vanlig fort, men det er mulig å få mye ut av Praha selv med bare en lørdag!