Etter to dagers avslapning og et tapt kamera var vi på landeveien igjen. Denne gangen med kurs mot en strutsefarm. Vi skulle bo på Skeiding Ostrich Guest Farm. Skeiding Ostrich Farm ligger i Heidelberg-området i Western Cape, ca 1 time og 40 minutters kjøretur fra Arniston. Og ca 3 timer unna Cape Town.
Alle veier fører til Heidelberg. Dette skiltet var jo opplysende, tenkte vi. Warrenguide ser derimot ut som han helst trenger å vite veien til do…..
Strutsefarmen nærmer seg i det fjerne
Strutsefarmen fra nærmere synsvinkel.
Det var Warrenguide som kjente til strutsefarmen fra tidligere, og han hadde vært på tur der med 9 rullestolbrukere før. Det skulle med andre ord være tilgjengelig for rullestolbrukere. Noe det også var. I hvert fall så godt det lot seg gjøre. Litt humpete heller og ulent terreng var det, men vi var da tross alt langt ute på landsbygda.
Folk driver med sitt i «svalgangen» til rommene våre
Grybetrotter likte spesielt:
– At strutsefarmen var en idyllisk liten gård som midt på landsbygda der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Landskapsbilde rundt Skeiding Ostrich Farm. Rundt oss så vi bare åker og eng, og noen struts og sauer in between. Gården ble eid av et ektepar, som levde av både utleie av bed & breakfast og gårdsdrift. Gårdsdriften besto hovedsakelig av strutseoppdrett og gjeting av sauer.
– At det var så øde at vi anså det som totalt unødvendig å låse rommet vårt når vi gikk ut av det.
Døra til rommet vårt sto stort sett åpent hele tiden – i hvert fall frem til det begynte å regne. Her utsikt ut fra rommet vårt
– At vi var de eneste gjestene på gården den første dagen.
Grybetrotter tipper Ingunntrotter var fornøyd med himmelsengen på rommet sitt. Både Grybetrotter og Jobetrotter og Ingunntrotter fikk rom i tilknytning til hovedhuset, og det var ingen trinn inn til rommet. Ingunntrotter hadde en noe bratt rampe inn til sitt rom, men problemet ble løst da Grybetrotter oppdaget en diger bærbar rampe opp til dusjen i badet sitt. Denne kunne vi uansett ikke bruke, og den ville bare være i veien, så den ble donert til utgangsdøren til Ingunntrotter.
– Det fantastiske strutsekjøttet vi fikk til middag. Selvfølgelig med en like god butterdeig-sak til forrett.
Forretten første dagen
…etterfulgt av en strutsebiff, medium rare (vertskapets anbefaling) – god nok til å gjøre skam på det aller meste som finnes av ku og kalv…
og som vanlig god vin og fin dekorasjon til
Reisetrotterne er samlet til den aller siste middagen sammen – Ingunntrotter denne gangen bak kamera. Dette var siste kvelden av ferien til Ingridtrotter og Oliviertrotter. Dagen etter skulle de sette nesa tilbake til Norge.
– At vi fikk være med på strutsesafari og gjeting av sauer tidlig neste morgen.
Gårdsarbeiderne gjør bilen klar til å gjete sauer kl 7.30 om morgenen
Gårdsarbeiderne matet strutsene
En albinostruts
Grybetrotter har fått strutsefjær. Gårdsarbeiderne plukket av fjær på strutsen og ga til oss.
Og hunden gjetet sauene.
– At det ikke begynte å regne ordentlig før vi var ferdig med gårdsrunden.
Det var noen drypp innimellom på gårdsrunden vår… Men det verste regnet lot heldigvis vente på seg til etter at turen var over…
– Å komme tilbake til dekket frokostbord da vi var ferdig med den timelange omvisningen på gården:
Også frokosten var et kunstverk
Frokosten hadde omtrent alt. Også ekstremt mange typer syltetøy, og ost. Jobetrotter prøvde de fleste. Selvfølgelig ved å kutte opp en brødskive i bittesmå terninger med hvert sitt syltetøy på. Osten er ved siden av.
– At regnskapsføreren vår Ingridtrotter gjorde opp regnskapet før hun reiste hjem. Regnskapet viste at vi skyldte Ingunntrotter ca 1800 kroner. Vi bestemte oss for å betale ned gjelden i løpet av resten av vår ferie sammen med henne, og startet med å betale for hele oppholdet på Skeiding (inkludert alle måltider og drinker). Uten at det monnet stort. Det er med andre ord så billig i Sør-Afrika at vi ikke klarte å betale ned gjelden vår før helt på slutten av ferien.
Grybetrotter likte ikke:
– Å høre mystiske freselyder inne på rommet kl 12 om natta. Ingunntrotter og Grybetrotter ventet å finne en slange i senga. Etter nærmere undersøkelser viste det seg at lyden kom fra et helt ufarlig apparat oppe på skapet. Apparatet sprutet automatisk «frisk luft» ut i rommet sånn ca hvert kvarter – akkurat sjelden nok til at vi ikke merket det før det var gått en stund.
Her er appratet som ga fra seg den mistenkelige lyden. Også omdømt til «romparfymør» av Jobetrotter. Hvor godt det egentlig luktet kan nok diskuteres…
– At Oliviertrotter og Ingridtrotter var ferdig med ferien sin 6. januar. Kl 11.30 satte de kursen tilbake mot Cape Town, og tre flyvninger tilbake til Norge. Til gjengjeld fikk Grybetrotter låne kamera og paraplyen til Olivier resten av ferien.
– At det begynte å høljregne på slaget kl 11 den 6. januar 2014.
Det meste av 5. januar 2013 gikk med til å slappe av ved bassenget. Det var imidlertid væromslag i gjære, og temperaturen hadde dalt noe. Grybetrotter, som nå var vant til over 30 grader hver dag syntes det ble litt for kjølig å bade med bare 22 grader og overskyet.
Det var meldt væromslag. Og som gode nordmenn vi er, har (les: Ingunntrotter) selvsagt tatt bilde av værmeldingen de nærmeste dagene.
Og så kom regnet……….. Likevel, når det først skulle begynne å regne så startet det på slaget det tidspunktet Oliviertrotter og Ingridtrotter hadde planer om å reise. Planen var at de skulle forlate strutsefarmen kl 11. De ble imidlertid litt forsinket. Regnet lot seg ikke forsinke.. Det hadde antakeligvis programmert seg inn.
Grybetrotter likte:
– At det til tross for regnet faktisk var ganske koselig å ligge inn i den innglasserte terrassen og sove mens regnet silte ned resten av dagen……..
Både mennesker og dyr likte seg best innendørs i regnværet. Skjønt Jobetrotter var på tur da regnet inntraff. Han hadde gått tur i oppholdsvær kl 10.45. Han returnerte søkkvåt kl 11.30 (med mobilen godt pakket inn i plast), og innså at det ikke var lurt å gå mer den dagen….
– Hm – lurer på om motoren på bilen egentlig tåler dette, mumlet Jobetrotter da bilen svømte gjennom vannmassene på vei fra strutsefarmen 7. januar. Vannet kunne ikke vært stort høyere før det hadde gått dårlig. Men det gikk bra.
Det er vanlig at Grybetrotter og Jobetrotter opplever flom når de er på ferie. Verst var det i Australia i jule- og nyttårsuka 2010/2011. I oktober 2011 sørget vi for flom i Thailand, og i 2013 rant det over i Brasil. 2014 ble intet unntak, og denne gangen var det Western Cape-området i Sør-Afrika som fikk unngjelde. Heldigvis ikke så ille som i Australia og Thailand i årene før da…. Ingunntrotter var akkurat da overlykkelig for at hun hadde bestemt seg for å være på ferie en uke ekstra sammen med Grybetrotter og Jobetrotter – i flom og høljregn.