Det spraket i peisen. Jobetrotter og Grybetrotter lente seg avslappet tilbake i godstolen og nøt stemningen  i herskapsrommet sitt. Lyset i rommet var slått av, ute var det mørkt, og kun flammene fra peisen ga litt lys i rommet. Plutselig hørtes et dunk. Noe hardt landet en cm fra armen til Grybetrotter. Jobetrotter skrudde på lyset. Grybetrotter skrek opp. Ved siden av henne i stolen lå det en halvdød kakerlakk og sprellet. Den hadde falt ned fra taket. Kakerlakken led en rask død, først most av en sko, deretter kastet i peisen..

Vårt andre møte med en kakerlakk på fem uker var dessverre et faktum..

Marrakesh, tirsdag 26. mars 2013:

Det var tirsdag og vi skulle på skolen. Det vil si koranskolen. Som på arabisk heter Madrasa eller Medersa. Dette er det nærmeste man kommer en moske i Marrakesh, etter som alle moskeer er stengt for turister.

Utskjæringer på madrasaen

Koranskolen vi satte kursen mot heter Ben Youssef Madrasa, og ligger i medinaen. Og igjen fikk vi stiftet bekjentskap med labyrintgatene i gamlebyen. Selv om gatene var bilfrie, er de ikke mopedfrie. Og plutselig kan det komme en sykkel eller hest og kjerre i full fart forbi. Eller esler som drar kjerrer med varer på. Noen ganger hender det også kjøpmennene selv drar på kjerra si og roper ut at folk må flytte seg fordi han skal forbi. Uansett, det yret med liv, og vi forsøkte å unngå ivrige arabere som ville vise oss veien. Dersom du godtar at noen viser dem veien, skylder du dem nemlig en tjeneste etterpå. Enten i form av penger eller tjenester som å gå og spise på restauranten onkelen har i nærheten eller sjekke ut krydderbutikken til fetteren hans.

Hvordan man skal unngå dette er jammen ikke lett. En fyr kommer bort og snakker med deg, plutselig har du en «guide» som leder deg et sted du ikke skal. Å bli kvitt dem uten å bli ufin er vanskelig, og det er ikke spesielt hyggelig å avvise alle som vil snakke til deg heller. En god tommelfingerregel fikk vi vite av verten på Riad Zehar, var å heller spørre menn som hadde ting i hendene om veien. Folk som har ting i hendene er nemlig på stedet for en annen grunn enn å be om penger fra turistene.

På vår vei gjennom labyrinten kom vi også til noen bakgater der vi fikk se skreddere som sydde klær, skomakere som faktisk lagde sko og snekkere som snekret på møbler og rammer til bilder eller speil. Ganske så interessant med andre ord.

Ben Youssef Medersa ligger i tilknytning til Marrakesh museum, og vi kjøpte billetter til begge deler. Koranskolen stengte i 1962, og er nå altså mest en turistattraksjon. Med sine fantastiske utskjæringer, mønstre, krinkler og kroker gikk vi fascinert rundt og så.

Jobetrotter på Ben Youssef Medersa

Grybetrotter i et av kammerne

I bakhagen på Ali Ben Youssef Medersa

I Marrakesh museum var vi mest opptatt av å se på Juniortrotter løpe rundt og kommentere de geometriske figurene i den store hallen, fremfor å se på all kunsten og maleriene som hang rundt omkring. Særlig også fordi alle forklaringer sto på fransk. Et språk ingen av oss har peiling på.

Utenfor Marrakesh muesum

Da det var tid for lunsj fant vi som vanlig en takterrasse. Også denne med fantastisk marrokansk mat til hyggelige priser. Grybetrotter spiste Tajine med lammekjøtt og aprikos i kanel. Tajine er en tradisjonell måte å tilberede maten på i Marokko, og den stekes i timesvis i en spesiell kjele og serveres med en «topplue» på.

En del av takterrassen vi spiste lunsj på…

Etter lunsj var det tid for Cyberpark. Cyberpark var en nyanlagt park, og antakeligvis det eneste stedet i Marrakesh som var noenlunde tilrettelagt for rullestoler. Det var nedsenket fortauskant inn til parken, rampe ned og noenlunde greie veier å trille på i parken. Om det var HC-toalett der sjekket imidlertid ikke Grybetrotter, men vi vil bli overrasket om det ikke fantes.

Parken hadde antakeligvis fått navnet sitt fordi det var trådløst nett der, og flere gratis PC-stasjoner som tilbød tilgang til internett. Trær og gress var kunstnerisk plantet rundt omkring, men dessverre ikke lov å gå på. Dermed fikk ikke Jobetrotter og Grybetrotter sin vanlige parksøvn slik vi pleier på ferie.

Grybetrotter er klar for Cyberpark

Avslapningsseansen ble forsøkt tatt foran peisen på Dar Doukkala isteden – selv om den ble noe amputert av møtet med kakerlakken som beskrevet over.

Kvelden endte heldigvis hyggeligere – på Cafe Arabe sammen med Oletrotter og Daneltrotter. Der inntok vi nok et fantastisk måltid. Grybetrotter bestilte tajine med kjøtt surret i nydelig krydder….